Er det greit av meg å si nei til besøk?

[Mariekjeksa]

Jeg har en dysfunksjonell familie. Veldig dysfunksjonell. Ingen av søskene har kontakt med hverandre, bare jeg som holder en god tone med de mens de er uvenner med hverandre. Jeg bor med min mor (jeg er 19år), og min storesøster på 27 år bor i Ålesund. 

Hun har ved flere anledninger kommet til Oslo, her vi bor, i skjul for å møte vennene sine fordi hun ikke orker å møte verken meg eller min mor, selv om vi ikke har gjort henne noe. Vi maser ikke, har aldri gjort henne noe, og eneste grunnen til at hun ikke ønsker å møte oss er fordi hun alltid har vært litt egoistisk og sier "jeg blir sliten". Jeg tenker det er greit nok det, jeg skjønner henne. Det ER slitsomt å være med familie som du ikke har møtt på flere år.

Det jeg derimot syns er litt trist er at min mor har vært deprimert fordi min søster aldri tar telefon eller orker ikke å gjøre noe innsats for å snakke med henne. Vi er utlendinger (muslimer) så vi feirer ikke jul, men nå vil hun komme hjem hos oss i jula fordi hun syns det er flaut å være alene siden alle vennene hennes har en familie å dra til. Hun har sagt at hvis jeg ikke er hjemme gidder hun ikke å komme, for hun orker ikke å være alene med min mor. Og jeg ønsker ikke å ha henne her da jeg er svært deprimert for tiden, og å ha henne på besøk er utrolig slitsomt. Det kjennes ut som at det er en fremmed som er i huset, og jeg blir stiv i kroppen og helt matt. Så jeg måtte si at det ikke passet. 

Syns dere det er greit av meg å si nei når hun kun ønsker å komme på besøk fordi hun syns det er flaut å være alene på julaften, og ellers besøker byen vår i skjul fordi hun ikke orker oss? Hun kommer kun når hun absolutt må, men ikke av fri vilje. Jeg tar absolutt ikke tilbake med samme mynt, men sannheten er desverre at jeg også blir sliten, og jeg er deprimert og klarer ikke tanken på å ha henne på besøk. Hun hadde tross alt ikke kommet hjem dersom det ikke hadde vært for meg, og aldri i verden at hun kommer hjem for å møte min mor.

[Mariekjeksa]

Mariekjeksa skrev (15 timer siden):

Jeg har en dysfunksjonell familie. Veldig dysfunksjonell. Ingen av søskene har kontakt med hverandre, bare jeg som holder en god tone med de mens de er uvenner med hverandre. Jeg bor med min mor (jeg er 19år), og min storesøster på 27 år bor i Ålesund. 

Hun har ved flere anledninger kommet til Oslo, her vi bor, i skjul for å møte vennene sine fordi hun ikke orker å møte verken meg eller min mor, selv om vi ikke har gjort henne noe. Vi maser ikke, har aldri gjort henne noe, og eneste grunnen til at hun ikke ønsker å møte oss er fordi hun alltid har vært litt egoistisk og sier "jeg blir sliten". Jeg tenker det er greit nok det, jeg skjønner henne. Det ER slitsomt å være med familie som du ikke har møtt på flere år.

Det jeg derimot syns er litt trist er at min mor har vært deprimert fordi min søster aldri tar telefon eller orker ikke å gjøre noe innsats for å snakke med henne. Vi er utlendinger (muslimer) så vi feirer ikke jul, men nå vil hun komme hjem hos oss i jula fordi hun syns det er flaut å være alene siden alle vennene hennes har en familie å dra til. Hun har sagt at hvis jeg ikke er hjemme gidder hun ikke å komme, for hun orker ikke å være alene med min mor. Og jeg ønsker ikke å ha henne her da jeg er svært deprimert for tiden, og å ha henne på besøk er utrolig slitsomt. Det kjennes ut som at det er en fremmed som er i huset, og jeg blir stiv i kroppen og helt matt. Så jeg måtte si at det ikke passet. 

Syns dere det er greit av meg å si nei når hun kun ønsker å komme på besøk fordi hun syns det er flaut å være alene på julaften, og ellers besøker byen vår i skjul fordi hun ikke orker oss? Hun kommer kun når hun absolutt må, men ikke av fri vilje. Jeg tar absolutt ikke tilbake med samme mynt, men sannheten er desverre at jeg også blir sliten, og jeg er deprimert og klarer ikke tanken på å ha henne på besøk. Hun hadde tross alt ikke kommet hjem dersom det ikke hadde vært for meg, og aldri i verden at hun kommer hjem for å møte min mor.

Noen her inne som kan komme med litt innspill?

[Gjest supernova_87]

Din søster forsøker å ta vare på seg selv. Og du er i din fulle rett til å ta vare på deg. Hva trenger du for din helse nå? Du beskriver at du trenger ro, da synes jeg du skal gi det til deg selv. Kanskje ta noen telefonsamtaler til din søster, eller send henne en gave, eller noe som kan gjøre at hun er mindre ensom? Men så gi slipp på den dårlige samvittigheten og bruk mesteparten av energien din på å selv bli frisk, og gjøre gode ting for deg selv. 

Det høres ut som en slitsom og belastende familiesituasjon du er i. Har du noe støtte rundt deg i denne depresjonen? Noen å snakke med? 

Sender deg masse varme tanker ❤️ 

[Cole]

Jeg tenker du er i din fulle rett til å ikke ønske besøk, men til syvende og sist er det din mor som bestemmer over sitt hjem.

[Mariekjeksa]

Cole skrev (18 minutter siden):

Jeg tenker du er i din fulle rett til å ikke ønske besøk, men til syvende og sist er det din mor som bestemmer over sitt hjem.

Helt enig, min mor bestemmer. Men min mor vet at min søster ikke kommer på besøk pga henne, så hun hører på hva jeg ønsker. Og jeg klarer ikke å ha besøk eller underholde noen. 

[Mariekjeksa]

Rainstorm skrev (33 minutter siden):

Din søster forsøker å ta vare på seg selv. Og du er i din fulle rett til å ta vare på deg. Hva trenger du for din helse nå? Du beskriver at du trenger ro, da synes jeg du skal gi det til deg selv. Kanskje ta noen telefonsamtaler til din søster, eller send henne en gave, eller noe som kan gjøre at hun er mindre ensom? Men så gi slipp på den dårlige samvittigheten og bruk mesteparten av energien din på å selv bli frisk, og gjøre gode ting for deg selv. 

Det høres ut som en slitsom og belastende familiesituasjon du er i. Har du noe støtte rundt deg i denne depresjonen? Noen å snakke med? 

Sender deg masse varme tanker ❤️ 

Hun har ingenting å beskytte seg mot, hun har bare samme problem som meg - vi blir slitne av å være med hverandre, så derfor unngår vi hverandre fordi det er så slitsomt. Men jeg skal gi slipp på min dårlige samvittighet, du har helt rett.

[Cole]

Mariekjeksa skrev (5 minutter siden):

Helt enig, min mor bestemmer. Men min mor vet at min søster ikke kommer på besøk pga henne, så hun hører på hva jeg ønsker. Og jeg klarer ikke å ha besøk eller underholde noen. 

Da tenker jeg du skal være helt ærlig med dine følelser. Din søster har tross alt annet sted å bo, det har ikke du per nå.

[Mariekjeksa]

Cole skrev (Akkurat nå):

Da tenker jeg du skal være helt ærlig med dine følelser. Din søster har tross alt annet sted å bo, det har ikke du per nå.

Jeg var ærlig og sa at jeg ikke har det så bra for tiden, og å ha besøk kommer til å gjøre meg helt utslitt og at jeg ikke har noen plass der jeg kan være alene eller hente meg inn om jeg blir sliten, og at hun har det. Hun sa det var greit først, men hun begynte å mase etterhvert. Måtte derfor si nei en gang til, og det er derfor jeg har så dårlig samvittighet.

[Cole]

Mariekjeksa skrev (3 minutter siden):

Jeg var ærlig og sa at jeg ikke har det så bra for tiden, og å ha besøk kommer til å gjøre meg helt utslitt og at jeg ikke har noen plass der jeg kan være alene eller hente meg inn om jeg blir sliten, og at hun har det. Hun sa det var greit først, men hun begynte å mase etterhvert. Måtte derfor si nei en gang til, og det er derfor jeg har så dårlig samvittighet.

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet, dersom man legger historien din fra HI til grunn.

[Mooza]

Kanskje hun kan komme på besøk en kort periode? Vet ikke hvor langt unna hun er, og om hun må overnatte? Det hadde jo kanskje vært greit å finne en mellomting? Prøve å ha det litt koselig, lage litt god mat sammen og så heller gjøre det til et kortere besøk? Det er jo dumt at det skal være sånn mellom dere. Samtidig er det jo fint om hun har lyst å se deg? Selv om din mor kanskje vet at din søster ikke kommer for hennes skyld, så hadde det gjerne vært fint for henne å få barnet sitt hjem. 

Men hvis dette ikke er mulig å få til på en ok måte der alle kan få det fint, så er det bedre at dere lar være. 

[Cole]

Mooza skrev (1 minutt siden):

Kanskje hun kan komme på besøk en kort periode? Vet ikke hvor langt unna hun er, og om hun må overnatte? Det hadde jo kanskje vært greit å finne en mellomting? Prøve å ha det litt koselig, lage litt god mat sammen og så heller gjøre det til et kortere besøk? Det er jo dumt at det skal være sånn mellom dere. Samtidig er det jo fint om hun har lyst å se deg? Selv om din mor kanskje vet at din søster ikke kommer for hennes skyld, så hadde det gjerne vært fint for henne å få barnet sitt hjem. 

Men hvis dette ikke er mulig å få til på en ok måte der alle kan få det fint, så er det bedre at dere lar være. 

Kanskje du skal lese HI?

Mariekjeksa skrev (16 timer siden):

min storesøster på 27 år bor i Ålesund. 

Hun har ved flere anledninger kommet til Oslo, her vi bor,

 

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt greit at du sa det ikke passet. Din søster er såpass voksen at hun burde både svare når deres mor ringer, og hilse på når hun er på besøk hos sine venner i Oslo. Hun tenker jo ikke på dere, bare når det passer henne ser det ut for, så om hun synes det er flaut når alle andre drar hjem til sine familier i jula så får hun bare synes det.

En høster som en sår.

Anonymkode: 54271...134

[Mariekjeksa]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg synes det er helt greit at du sa det ikke passet. Din søster er såpass voksen at hun burde både svare når deres mor ringer, og hilse på når hun er på besøk hos sine venner i Oslo. Hun tenker jo ikke på dere, bare når det passer henne ser det ut for, så om hun synes det er flaut når alle andre drar hjem til sine familier i jula så får hun bare synes det.

En høster som en sår.

Anonymkode: 54271...134

Akkurat! Jeg har prøvd å snakke om dette til henne om at hun må svare når min mor ringer og bare vise henne at hun bryr seg, fordi min mor blir skikkelig såret av at dattera nesten avskyr henne som pesten, men hun sier bare at hun er sliten. Det er ikke god nok unnskyldning. Vi alle blir slitne av hverandre, men det minste vi kan gjøre for hverandre er å vise at vi bryr oss. 

Jeg syns også det er skikkelig dårlig gjort at hun kommer på besøk i skjul til sine venninner for å slippe å se oss, men plutselig er julen her og da får hun plutselig lyst til å komme. Sist gang hun var her i jula virket det ikke som at hun egentlig ville det, men hun måtte bare komme seg vekk fra leiligheten sin fordi hun syns det var for flaut å være alene. Hun snakket så vidt med min mor da hun var her. Det var skikkelig unaturlig og jeg ventet egentlig bare på at hun skulle dra hjem, så slemt som det høres ut. (sa det aldri til henne da)

[Mariekjeksa]

Mariekjeksa skrev (4 timer siden):

Akkurat! Jeg har prøvd å snakke om dette til henne om at hun må svare når min mor ringer og bare vise henne at hun bryr seg, fordi min mor blir skikkelig såret av at dattera nesten avskyr henne som pesten, men hun sier bare at hun er sliten. Det er ikke god nok unnskyldning. Vi alle blir slitne av hverandre, men det minste vi kan gjøre for hverandre er å vise at vi bryr oss. 

Jeg syns også det er skikkelig dårlig gjort at hun kommer på besøk i skjul til sine venninner for å slippe å se oss, men plutselig er julen her og da får hun plutselig lyst til å komme. Sist gang hun var her i jula virket det ikke som at hun egentlig ville det, men hun måtte bare komme seg vekk fra leiligheten sin fordi hun syns det var for flaut å være alene. Hun snakket så vidt med min mor da hun var her. Det var skikkelig unaturlig og jeg ventet egentlig bare på at hun skulle dra hjem, så slemt som det høres ut. (sa det aldri til henne da)

Hva tenker dere andre om dette? Sorry om jeg maser, men sliter med at jeg får så dårlig samvittighet hele tiden

[AnonymBruker]

Mariekjeksa skrev (2 timer siden):

Hva tenker dere andre om dette? Sorry om jeg maser, men sliter med at jeg får så dårlig samvittighet hele tiden

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for dette. Din søster må selv ta ansvar for at det har blitt som det har blitt. Du er ikke ansvarlig for din søster oppførsel. 
Men neste gang du snakker med henne, så si til henne at hun får være voksen nok til å svare telefonen, eller ringe til deres mor. Bare fortell henne hvordan du føler det. Hun er voksen, så da får en oppføre seg deretter.

Anonymkode: 54271...134

[Mariekjeksa]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2021 den 21.21):

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for dette. Din søster må selv ta ansvar for at det har blitt som det har blitt. Du er ikke ansvarlig for din søster oppførsel. 
Men neste gang du snakker med henne, så si til henne at hun får være voksen nok til å svare telefonen, eller ringe til deres mor. Bare fortell henne hvordan du føler det. Hun er voksen, så da får en oppføre seg deretter.

Anonymkode: 54271...134

Nå har jeg snakket med min søster og hun insisterer på å komme. Jeg bestilte fly til slekta mi som bor i et annet land slik at jeg er hos de i jula, så får min søster komme å besøke min mor.

Jeg var ærlig med henne og sa det var kjemperart at hun kommer på besøk i skjul men ikke orker å møte min mor, men skal plutselig komme i jula. Jeg sa rett ut at det virker falskt og at det var akikkelig dårlig gjort overfor min mor som maser om å ha kontakt med henne. Hennes svar til dette var at hun var deprimert.

men hvordan kan en deprimert person ha kjæreste, energi til å fly til andre venner, møte venner via venneapp etc, men ikke ha energi til å møte sin egen moR? Trenger ikke å være lenge med moren vår, men hun kunne i det minste brukt 30 min på henne? 
 

hva tenker dere om hennes unnskyldning?

jeg sa også at hun var såpass voksen at hun burde skjønt bedre, men hun ble kald og svarte kort som «jupp» «idk» osv

[Mariekjeksa]

Mariekjeksa skrev (9 minutter siden):

Nå har jeg snakket med min søster og hun insisterer på å komme. Jeg bestilte fly til slekta mi som bor i et annet land slik at jeg er hos de i jula, så får min søster komme å besøke min mor.

Jeg var ærlig med henne og sa det var kjemperart at hun kommer på besøk i skjul men ikke orker å møte min mor, men skal plutselig komme i jula. Jeg sa rett ut at det virker falskt og at det var akikkelig dårlig gjort overfor min mor som maser om å ha kontakt med henne. Hennes svar til dette var at hun var deprimert.

men hvordan kan en deprimert person ha kjæreste, energi til å fly til andre venner, møte venner via venneapp etc, men ikke ha energi til å møte sin egen moR? Trenger ikke å være lenge med moren vår, men hun kunne i det minste brukt 30 min på henne? 
 

hva tenker dere om hennes unnskyldning?

jeg sa også at hun var såpass voksen at hun burde skjønt bedre, men hun ble kald og svarte kort som «jupp» «idk» osv

Hva tenker dere om dette? 

[Mariekjeksa]

Mariekjeksa skrev (1 time siden):

Hva tenker dere om dette? 

Noen innspill?

[Mariekjeksa]

Mariekjeksa skrev (3 timer siden):

Noen innspill?

Hallo?

[Mariekjeksa]

Mariekjeksa skrev (7 minutter siden):

Hallo?

Er det ingen som leser innlegget mitt?