Funnet mannen i mitt liv , men han har fortsatt navlestrengen festet til sin mor

[AnonymBruker]

Hei, 

dette skrives i frustrasjon men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har virkelig funnet den mannen jeg ønsker å dele livet mitt med. Vi har det / hadde det utrulig bra. Så kommer de store samtalene. Som å Flytte sammen. ( dette var han som tok intiativ til). Jeg er noen år eldre enn han og har 1 barn. Sa tidlig når vi møttes at pga barnet og nærmiljøet hennes ønsker jeg ikkje pr nå og flytte langt og helst bli boende. Dette var ingen problem og han ville gjerne kjøpe seg inn her. 
 

heeelt til han fortalte det til foreldrene sine. Dei hadde all verdens skrekk historier om forhold osv og han blir så påvirket. Nå står forholdet på bristepunktet fordi jeg vil det skal være meg og han som snakker om ting, finner utav ting og blir enige. Og forholder oss til det. Men med han er mor og far så utrulig involvert og har så mange sære meninger. Hva gjør jeg?

Anonymkode: 3a2df...6d8

[AnonymBruker]

Løp.

Du har et barn. Du trenger en stødig kar.

Anonymkode: c450d...581

[AnonymBruker]

Det der vil ikke bli bedre. En mann som er så avhengig av foreldrenes anerkjennelse vil du ikke komme langt med, dette vil bli en diskusjon uansett. Om dere skal gifte dere så blir det diskusjoner rundt bryllupet, skal dere døpe noen unger (eller ikke) så blir det diskusjoner rundt det. Trust me, har vært der.  

Anonymkode: fb713...937

[AnonymBruker]

Mannen din er bare barnet, utfra hva du forteller

Anonymkode: 7041f...758

[AnonymBruker]

Når tid ble det negativt å konferere med sine foreldre om viktige valg i livet?

Gjelder det kun når man finner en alenemor som sønnen skal betale for i all sin tid? 

Anonymkode: 55a34...8fe

[kar90]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Når tid ble det negativt å konferere med sine foreldre om viktige valg i livet?

Gjelder det kun når man finner en alenemor som sønnen skal betale for i all sin tid? 

Anonymkode: 55a34...8fe

 

Det er nok slik.

Typen din er heldig som har ressurspersoner i livet sitt. Hvor mange menn har ikke brent seg på å etablere seg som den nye pappaen til barna til alenemødre. Er vel egentlig han som skal løpe, om dama har et problem med at han faktisk har folk i livet sitt som bryr seg om han. Har er det vel ei frøken som har seat klørne i en fyr som gjør det ganske så bra i livet, og ser for seg å legge om livsstilen etter det, og foreldrene lukter lunta.

[AnonymBruker]

kar90 skrev (6 minutter siden):

 

Det er nok slik.

Typen din er heldig som har ressurspersoner i livet sitt. Hvor mange menn har ikke brent seg på å etablere seg som den nye pappaen til barna til alenemødre. Er vel egentlig han som skal løpe, om dama har et problem med at han faktisk har folk i livet sitt som bryr seg om han. Har er det vel ei frøken som har seat klørne i en fyr som gjør det ganske så bra i livet, og ser for seg å legge om livsstilen etter det, og foreldrene lukter lunta.

Ts her. Slik er det absolutt ikke. Jeg tjener det dobbelte av han, sitter på mye verdier både i leiligheter , hytte og biler. Han eier så vidt nåla i veggen. Har en ok jobb med en ok- lønn. Så nei, jeg prøver ikke å få han til å forsørge meg eller mitt barn på noe måte. 

Anonymkode: 3a2df...6d8

[AnonymBruker]

Det rareste her er ikke nødvendigvis at han snakker med sine foreldre om dette, men at han forteller om det: «Pappa og mamma sa at….»

Anonymkode: e982a...3e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts her. Slik er det absolutt ikke. Jeg tjener det dobbelte av han, sitter på mye verdier både i leiligheter , hytte og biler. Han eier så vidt nåla i veggen. Har en ok jobb med en ok- lønn. Så nei, jeg prøver ikke å få han til å forsørge meg eller mitt barn på noe måte. 

Anonymkode: 3a2df...6d8

Så den emosjonelle og fysiske investeringen han må gjøre med barnet ditt betyr ingenting? 

Forsikrer du han samtidig at han ikke er den personen som må stille opp hvis 

- du blir syk

- du må på jobbreise

- hvis du skal på private ærender

- hvis barnet blir syk og du ikke har barnevakt

- du skjønner tegninga?

 

Anonymkode: 55a34...8fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så den emosjonelle og fysiske investeringen han må gjøre med barnet ditt betyr ingenting? 

Forsikrer du han samtidig at han ikke er den personen som må stille opp hvis 

- du blir syk

- du må på jobbreise

- hvis du skal på private ærender

- hvis barnet blir syk og du ikke har barnevakt

- du skjønner tegninga?

 

Anonymkode: 55a34...8fe

Haha jo men dette var jeg klar på når vi ble kjent. Har ett barn, det er krevende. Ups and downs, sånn er livet. Han vil ha 4 barn til. Og var veldig innefrostått med situasjonen, og veldig klar på at dette ville han. Men så når det kom til å flytte sammen noe som på sikt er logisk da han er her 98% av tiden uansett. Jeg handler inn alt av mat, han passer ikke mitt barn. Men tilbringer tid sammen med oss som en familie. Noe HAN selv ville. Men er vel det at jeg og han snakker om noe og blir enige, også kommer det «snakket med mamma, hun mener at…» også har alt alltid snudd. 

Anonymkode: 3a2df...6d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det rareste her er ikke nødvendigvis at han snakker med sine foreldre om dette, men at han forteller om det: «Pappa og mamma sa at….»

Anonymkode: e982a...3e5

Takk! Nettopp mitt poeng. Setter evig pris på å ha folk rundt som kan støtte osv. snakker med mine foreldre daglig, men, lar ikke de styre mitt og min kjæreste sitt liv

Anonymkode: 3a2df...6d8

[AnonymBruker]

Ville avsluttet dette, før båndet hans til barnet blir for sterkt. Han høres ut som en tenåring, du må oppdra!

Anonymkode: b772d...113

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Haha jo men dette var jeg klar på når vi ble kjent. Har ett barn, det er krevende. Ups and downs, sånn er livet. Han vil ha 4 barn til. Og var veldig innefrostått med situasjonen, og veldig klar på at dette ville han. Men så når det kom til å flytte sammen noe som på sikt er logisk da han er her 98% av tiden uansett. Jeg handler inn alt av mat, han passer ikke mitt barn. Men tilbringer tid sammen med oss som en familie. Noe HAN selv ville. Men er vel det at jeg og han snakker om noe og blir enige, også kommer det «snakket med mamma, hun mener at…» også har alt alltid snudd. 

Anonymkode: 3a2df...6d8

Hvor mange tråder opprettes på KvinneGuiden ukentlig av kvinner med barn som er søker sympati fordi bonusfar ikke stiller opp? 

De forventningene har vel du også når du ikke får kabalen til å gå opp en gang i fremtiden. 

En annen utfordring er selvfølgelig at du har en eks og barnet har en far. En kvinne uten barn og uten en eks skaper atskillig mer frihet og harmoni. Selv har jeg to kompiser som bare rister på hodet hva de har rotet seg inn i. Det rosebildet de nye flammene skapte under dating og kjærestetiden stemte over hodet ikke. Månedlig er det noe tull med denne eksen. 

Han er nok ikke første person som får kalde føtter når det blir alvorlig, og han kommer ikke til å bli den siste. 

Anonymkode: 55a34...8fe

[Brunello]

Etter å ha lest en del på kvinneguiden, opplever jeg det som ganske vanlig at kvinner får råd fra mødrene sine. Hvorfor er det galt at en mann gjør det samme? Fordi han hører på henne? Eller fordi han forteller at han får råd?

Personlig mener jeg det er ganske mye man kan brenne seg på ved å flytte sammen med en som har barn. Den største faren er å bli sterkt knyttet til barnet dersom det blir slutt. Det burde vært regler om samvær for steforeldre i visse tilfeller.

[Lykke Li]

Jeg syns det at han har snakket med sine foreldre om det viser at han mener alvor. Det er ingenting galt i å rådføre seg med familien før man gjør store livsvalg. 

Så kommer det an på hva som skjer videre. Hvis han kommer og sier at mamma og pappa mener at vi går litt fort fram, eller at vi burde vente til jeg har mulighet til å kjøpe meg inn osv., så må dere jo bare snakke om hva som er mulig  hva slags avtaler dere kan få sånn at han ikke ender opp med å gå i "kvinnefella". Jeg skjønner godt skepsisen hvis det er sånn at du eier og betaler for alt, og at han etterhvert bare skal betale for det det koster å bo, uten å få noe igjen for det. 

Hvis mamma og pappa mener at han ikke skal flytte sammen med deg, fordi de syns han blir så langt borte fra dem - så må han ta en samtale med foreldrene sine om hva han faktisk ønsker og at det ikke betyr at de mister han selv om han velger å flytte. Og uansett så må du støtte han i det, uten å bestemme hva han skal føle og tenke. Bare støtt han og fortell hva du ønsker, sånn at dine forventinger og ønsker er helt tydelige. 

[AnonymBruker]

Har han ikke hatt seriøse forhold tidligere? Hvis det er det at du er alenemor og han må flytte et stykke unna, så er det en ting. Men om han alltid har bodd for seg selv og aldri vært i et seriøst forhold fordi mamma og pappa fraråder det så er det ganske ille. 

Anonymkode: f335b...893

[Jr.Garcon]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, 

dette skrives i frustrasjon men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har virkelig funnet den mannen jeg ønsker å dele livet mitt med. Vi har det / hadde det utrulig bra. Så kommer de store samtalene. Som å Flytte sammen. ( dette var han som tok intiativ til). Jeg er noen år eldre enn han og har 1 barn. Sa tidlig når vi møttes at pga barnet og nærmiljøet hennes ønsker jeg ikkje pr nå og flytte langt og helst bli boende. Dette var ingen problem og han ville gjerne kjøpe seg inn her. 
 

heeelt til han fortalte det til foreldrene sine. Dei hadde all verdens skrekk historier om forhold osv og han blir så påvirket. Nå står forholdet på bristepunktet fordi jeg vil det skal være meg og han som snakker om ting, finner utav ting og blir enige. Og forholder oss til det. Men med han er mor og far så utrulig involvert og har så mange sære meninger. Hva gjør jeg?

Anonymkode: 3a2df...6d8

Så det at han diskuterer store avgjørelser - flytte og kjøpe seg inn i en annen sin bolig - med sine foreldre er = ikke kuttet navlestrengen 🤔.

Det at de ga han argumenterer/ råd som det er viktig å tenke over - så man ikke driter seg ut når man kjøper seg inn i en annen sin bolig, er vel helt normalt. Å tydeligvis så ga de han noe å tenke på, noe du bare må respektere.

De syns vel det ble litt enveis - iallfall såpass enveis at han bør tenke seg om to ganger - å flytte inn til en dame - som selv ikke kan flytte noe sted, bli stefar og også kjøpe seg inn i dama sin leilighet/hus.  

Du overdriver veldig spør du meg - det inntrykket jeg får av det du skriver. Å jeg kan nesten garantere at det ikke er et smart trekk å komme imellom han og foreldrene hans - lage drama og splid der fra dag 1 hvis du er interessert i en varig relasjon. 

Fyf så mange gærne tips du har fått i denne tråden 😂 Hadde jeg fått " du har ikke kuttet navlestrengen" fordi jeg hadde diskutert noe sånt med mine foreldre så hadde jeg virkelig dumpet hun dama på 1 sekund.

Endret 7. desember 2021 av Jr.Garcon

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har han ikke hatt seriøse forhold tidligere? Hvis det er det at du er alenemor og han må flytte et stykke unna, så er det en ting. Men om han alltid har bodd for seg selv og aldri vært i et seriøst forhold fordi mamma og pappa fraråder det så er det ganske ille. 

Anonymkode: f335b...893

Jeg bor 15 minutter unna foreldrene. Så er ikke langt unna. Ikke vært I ett seriøst forhold tidligere. Det skal siest at vi har vært eit par i 2 år. 

Anonymkode: 3a2df...6d8

[AnonymBruker]

Jr.Garcon skrev (6 minutter siden):

Så det at han diskuterer store avgjørelser - flytte og kjøpe seg inn i en annen sin bolig - med sine foreldre er = ikke kuttet navlestrengen 🤔.

Det at de ga han argumenterer/ råd som det er viktig å tenke over - så man ikke driter seg ut når man kjøper seg inn i en annen sin bolig, er vel helt normalt. Å tydeligvis så ga de han noe å tenke på, noe du bare må respektere.

De syns vel det ble litt enveis - iallfall såpass enveis at han bør tenke seg om to ganger - å flytte inn til en dame - som selv ikke kan flytte noe sted, bli stefar og også kjøpe seg inn i dama sin leilighet/hus.  

Du overdriver veldig spør du meg - det inntrykket jeg får av det du skriver. Å jeg kan nesten garantere at det ikke er et smart trekk å komme imellom han og foreldrene hans - lage drama og splid der fra dag 1 hvis du er interessert i en varig relasjon. 

Fyf så mange gærne tips du har fått i denne tråden 😂 Hadde jeg fått " du har ikke kuttet navlestrengen" fordi jeg hadde diskutert noe sånt med mine foreldre så hadde jeg virkelig dumpet hun dama på 1 sekund.

Nei, ikke det at han diskuterer som er problemet. Er at alt hele veien endrer seg fordi mamma mener. Mamma sier, mamma vil. Osv… bare ang julegave til mitt barn som jeg kjøpte. Så var det « mamma syns det var en litt unødvendig at hun skal få en vinterjakke til… skjønner?

Anonymkode: 3a2df...6d8

[kar90]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, ikke det at han diskuterer som er problemet. Er at alt hele veien endrer seg fordi mamma mener. Mamma sier, mamma vil. Osv… bare ang julegave til mitt barn som jeg kjøpte. Så var det « mamma syns det var en litt unødvendig at hun skal få en vinterjakke til… skjønner?

Anonymkode: 3a2df...6d8

Hvor mange vinterjakker har hun?