Samboer med add og jeg holder på å bli koko

[AnonymBruker]

Har man ADHD så må man ta ANSVAR for det, ikke SKYLDE på det.

F.eks, glemmer man å gi ungen mat fordi man er opptatt av å game, så skylder man ikke på ADHD, da lar man være å få unger. skjeller man ut dama og driter i å bidra i hjemmet på én eller annen måte, så skylder man ikke på ADHD, da forblir man singel. Sånn er det å være voksen. Med mindre man har psykisk utviklingshemming i tillegg i tillegg, så må man oppføre seg, og kompensere for sine vansker, og sammen med sin partner finne gode løsninger for å få familien AS til å fungere for ALLE! Den med ADHD har ingen rett til å sette seg på gulvet i gangen og hylskrike og si at "Mamma sier at jeg har ADHD og ikke greier husarbeid og kontrollere sinnet mitt og sånn, så da må alle dere andre bare tåle dritten miiiiiiiiiiin!!!"

Anonymkode: 1b5ee...1af

[lillevill]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Har man ADHD så må man ta ANSVAR for det, ikke SKYLDE på det.

F.eks, glemmer man å gi ungen mat fordi man er opptatt av å game, så skylder man ikke på ADHD, da lar man være å få unger. skjeller man ut dama og driter i å bidra i hjemmet på én eller annen måte, så skylder man ikke på ADHD, da forblir man singel. Sånn er det å være voksen. Med mindre man har psykisk utviklingshemming i tillegg i tillegg, så må man oppføre seg, og kompensere for sine vansker, og sammen med sin partner finne gode løsninger for å få familien AS til å fungere for ALLE! Den med ADHD har ingen rett til å sette seg på gulvet i gangen og hylskrike og si at "Mamma sier at jeg har ADHD og ikke greier husarbeid og kontrollere sinnet mitt og sånn, så da må alle dere andre bare tåle dritten miiiiiiiiiiin!!!"

Anonymkode: 1b5ee...1af

👌enig. livet kan ikke være kaos bare fordi man har adhd. Da må man lage orden.

[AnonymBruker]

Veldig enig selv! Fellesnevneren er ansvar, det er så mange menn (mannebarn) i dag som mangler dette.

Anonymkode: 086f4...cb0

[AnonymBruker]

Hvordan går det, TS? 

Anonymkode: ee882...3fb

[AnonymBruker]

Jeg har ADD selv, og dette høres bare ut som latskap og "weaponized incompetence", men nå kan han skylde på diagnosen sin i stedet for "jeg vet ikke", så det er jo supert for han. Dagligdagse gjøremål er ikke noe problem med ADD hvis man gjør det til en del av rutinen sin, noe han åpenbart ikke gidder. 

Anonymkode: 24894...1c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.12.2021 den 9.45):

Det er fordi han har ADD, det er jo de med ADHD som sliter med sinne, impulskonroll og regulering av følelser. ADD er en miiiiild form for ADHD og det går bare på konsentrasjon. ADHD går på hyperaktivitet og alt det innebærer. Så jeg tenker at mannen til TS bruker diagnosen for å oppføre seg som en dritt, noe MANGE gjør. 

Anonymkode: 709dc...342

Mannen min har adhd, men har aldri hatt sinneproblemer. Har nesten aldri sett ham sint.. han skyr konflikter og er veldig medgjørlig. Hans utfordringer går mer på uro/rastløshet, angst, vanskelig for å huske ting, ufokusert osv.

Mennesker med adhd er like forskjellige som mennesker uten. 

Anonymkode: 983e6...f85

[lillevill]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mannen min har adhd, men har aldri hatt sinneproblemer. Har nesten aldri sett ham sint.. han skyr konflikter og er veldig medgjørlig. Hans utfordringer går mer på uro/rastløshet, angst, vanskelig for å huske ting, ufokusert osv.

Mennesker med adhd er like forskjellige som mennesker uten. 

Anonymkode: 983e6...f85

høres ut som han har adhd uten hyperaktivitet. Som meg. Jeg er helt lik.

[ops2]

Kan alle nye i tråden lese oppdatering fra trådstarter før dere starter å skrive: "Jeg har ikke lest hele tråden, men..."

On 12/8/2021 at 11:31 AM, AnonymBruker said:

Oppdatering for alle som er interessert: 

 

Jeg og samboer hadde en nettopp en veldig fin samtale. Vi har hjemmekontor grunnet covid - og tok lunsjen sammen og da snakket vi litt om forholdet og samarbeidet vårt. 

Jeg sa at jeg er lei meg. Jeg er lei meg for at jeg føler meg alene, for at jeg ikke klarer å holde i alt alene og for at jeg blir angrepet når jeg prøver å si noe. Jeg er også lei meg for at jeg blir så sint, for ting som egentlig er bagateller men som føles ut som det er verdens undergang fordi det er så mye annet. Jeg viste han denne tråden, og han leste litt. Først sa han at jeg overdriver og at jeg lyver om hvordan ting skjer. Men så begynte han å innse at selv om jeg ikke har skrevet ordrett hva som har skjedd så er handlingene sanne. Han ble veldig lei seg nå han så dette om at jeg fortsatt er i forholdet pga huset og økonomi. 

Jeg spurte om han kunne undersøke om sinnemestringskurs - fordi jeg synes ikke det er greit at han angriper meg når jeg er oppgitt og irritert over en situasjon. Jeg sa også at jeg synes ikke det er greit at han hever stemmen og snakker med "sint tone" mens han holder sønnen vår. Jeg synes ikke det er greit at han ikke klarer å roe seg ned bare fordi jeg "spør på feil måte". Han sa seg enig. Han synes ikke det er greit å oppføre seg sånn. Han har ikke lyst å være sånn. 

Han har allerede meldt seg på kurs i "ADHD og mestring" og skal til fastlegen for å prøve andre medisiner. Jeg føler han tar samlivet seriøst. Denne gangen foreslo han også parterapi, som han har vært så i mot. 

Men vi får se. Jeg har fått lovnader tidligere og ting har ikke endret seg, likevel fortjener han jo en sjanse. 

 

Sender en god klem til alle som har sendt svar, som har kommet med gode og støttende ord og som har foreslått ting vi kan prøve. Vil også si at et innlegg her på KG inneholder bare en side, og en opplevelse. Totalbilde av et samliv er kanskje mer nyansert enn her inne. ADHD er ingen unnskyldning,  men det kan være en stor bidragsyter (og kanskje eneste i noen tilfeller) til hvordan en person reagerer og er. Det betyr ikke at alle med ADHD er sånn. 

Anonymkode: 34f93...033

Når jeg har fått sagt det, hvordan går det, trådstarter? Hvordan var jula for dere?

[Jadzia]

Helt ærlig… dette er ikke add/adhd sin skyld men hans egen. Jeg har lest nedover, så ikke bare basert på første innlegg. Han bruker det som en unnskyldning for å slippe å ta ansvar. Adhd er aldri en unnskyldning, men det kan være en forklaring. 
 

jeg har selv adhd og er medisinert. Men før jeg fikk medisiner og, så er det jeg som har gjort alt det du gjør her hjemme. Fra mathandling til å planlegge innkjøp, levering og henting, alt av innkjøp til ungene osv osv. dette er en typisk kvinnefelle å havne i. Uavhengig av om mannen har diagnoser eller ikke. Og de evner faktisk ikke å se hva vi gjør. Sett deg ned, snakk med han, og si rett ut at hvis han ikke enten blir med i parterapi, eller begynner å hjelpe til som han burde, så orker du ikke mer og går fra han. Jeg gjorde det her med mannen, og det hjalp faktisk. Han må minnes på det en gang i året cirka enda. For det sklir alltid ut. Men det funker

[ops2]

I oppdateringen fra trådstarter, så skriver hun at han vil begynne med parterapi nå. Men om det blir fulgt opp, vet vi ikke. Gjør han ikke det, må det få konsekvenser.

Det er ikke så mange som har snakket om arbeidet hans. Han tjener mindre, men brukte fire timer mer på arbeid daglig enn trådstarter.

Det sier meg at det er en av to:

1. Hans ADHD påvirker han så mye på jobb, at han må arbeide 4 timer mer for å få unna oppgavene. Han kan være ukonsentrert på jobb, jobbe sakte, være jobbens midtpunkt som prater hele tiden, surre med sosiale media og glemme at tiden går, og så har han ikke gjort det han skulle før arbeidstiden er over.

2: Eller at han elsker jobben, det er noe han mestrer. ADHD- tilfeller har gjerne en eller flere ting de stråler i. Og siden han mislykkes i alt annet, så vil han jobbe ekstra for å få ros og tro at han er uunnværlig i jobben. For han er det å bli sett opp til og rost noe som oppveier dårlig lønn. Og trådstarter tjener jo nok for at han kan slippe unna med lavere lønn.

Uansett så vil han ikke innrømme det. Er løsningen 1, så burde han prøve å få en enklere jobb, som han kan håndtere. Eller hvis det er 2, blir det ikke så lett, siden det er lystbetont og noe han vil selv. Utfordringen der er å få han til å slutte med gratis arbeid. Det vil ikke bli mer ros fra sjefen, som i verste fall blir sur fordi han trodde det skulle fortsette slik for alltid.

Og det vil alltid føles som et nederlag, uansett om han må innrømme at han ikke mestrer jobben, eller om han må slutte med gratisarbeidet, som han mestrer og heller vil gjøre enn å vaske opp. Samtaleterapi og utredning/medisinering kan kanskje hjelpe han med å se at det han gjør nå skader samlivet.

 

Endret 6. januar 2022 av ops2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2021 den 12.25):

Jeg spør deg hvorfor du instruerer TS og andre kvinner i å ofre seg etter at de åpenbart har gjort alt menneskelig mulig, så det er relevant å vite hvor mange år du har ofret for en mann med ADHD, hvor mange barn du har født og tar deg av i tillegg til full jobb og hushold og å være servicestasjon for en hjelpeløs og gjennom-egoistisk mann?

Så hvorfor svarer du ikke?

Kan det være fordi det er du som har ADHD eller er forelder til et barn med ADHD?

Anonymkode: c3a0b...db5

Hvor ba jeg egentlig noen om å ofre seg? 

Jeg ga TS råd om hvordan hun kunne forsøke å håndtere dette hvis hun uansett ønsket å bli. (Siden det var det hun ga mest inntrykk av at hun ville.) Og selv da inkluderte jeg rådet om at hun må kreve at han tar minst like mye ansvar som henne, og at hun skal ha det bra i forholdet. 
Det er ingen som ofrer seg for noen som har det bra i forholdet. De som ofrer seg ender gjerne med å bli bitre, slik som du fremstår.
TS skal derfor ikke ofre seg. Hun skal ikke fikse mannens problemer, hun skal ikke la han bruke ADHD som unnskyldning for dårlig oppførsel. Derimot skal hun kreve at han tar tak og jobber for at hun skal ha det bra. (Og selvfølgelig for at barnet skal ha det bra.) 

Nå har heldigvis TS fått åpnet en dialog med mannen, som fikk han til å innse at hun ikke har det bra i forholdet. Så da håper vi de grepene HAN tar, gjør at forholdet blir bra også for TS. 

 

Håper det går bra med deg, TS.

Hvis du trenger en mann som også husker å handle bleier (og annet viktig) i butikken når det trengs, så anbefaler jeg en felles handle-app på telefonen, der dere begge skriver inn hva  som trenger å handles. (Med en gang dere oppdager det!) Og som synkroniseres mellom begges telefoner, slik at dere alltid har felles oppdatert handleliste. 
Det er forresten fint uansett, diagnose eller ikke, for da handler man gjerne bare det man trenger i butikken og. Ikke den vanlige "hva trenger vi i dag da?"  For så å komme hjem og oppdage at "Nei, Ketchup glemte vi, den gikk jo tom i går. Men vi kjøpte kokkosboller, siden de så så gode ut."

Anonymkode: 4ebfc...f58