Samboer med add og jeg holder på å bli koko

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Han sier han prøver å endre seg og at han har endret seg. Men at for han er det mye mer jobb å endre seg enn meg.

Han sier at etter vi flyttet sammen så måtte han endre på alt han var vandt til. Plutselig måtte han kjøpe lambi dopapir og kunne ikke begynne på jobb kl 10 og kunne ikke jobbe til kl 22 på kvelden og måtte plutselig betale strømregning og tv og internett og ukeshandle og alt sånn.

Anonymkode: 34f93...033

Ja, det er nok litt mer jobb for han å endre seg. Men han kan jo ikke for alvor mene at dette er innafor av en voksen mann? Å ikke bidra med noe i eget hjem og i tillegg plutselig komme med raseriutbrudd? Det er veldig langt fra normal oppførsel. Hvis han synes det er bare noe «du må akseptere og tilpasse deg etter», da er han enten en drittsekk eller bare ikke spesielt glup. Har du spurt ham om det? Altså uten å legge noe i mellom, om han virkelig mener at dette er normal oppførsel av et voksent menneske som du må akseptere?

Han må lære seg å oppføre seg - og få er minimum av normal boevne. Man må kunne forvente at et voksent menneske klarer å lære seg å vaske klær uten å ødelegge dem, eller betale regningene sine uten påminnelser eller se når noe er skittent. Det er jo nummeret før han er på nivå med psykisk utviklingshemmede som bor på døgnbemannet bolig, for å sette det litt på spissen. Kanskje jeg er stygg nå, altså, men seriøst.

Ting endrer seg jo når man får samboer og barn. At man ikke lenger kan jobbe tolvtimers dager ligger jo i kortene når man velger å få familie og barn. Det måtte han jo skjønne. Det er et VALG han har tatt, dette med å få barn og samboer og hus. Nei, jeg har null sympati for denne mannen… 

Anonymkode: e61be...53c

[AnonymBruker]

Tvist skrev (Akkurat nå):

Kanskje du bare må forklare tydelig at du kommer til å gå, om ikke noe forandrer seg? 

Ville vurdert om det kanskje er verd det å selge huset og flytte

Jeg har prøvd. Han skjønner ikke alvoret. 
 

Tror vi taper en del å selge nå.. desverre

Anonymkode: 34f93...033

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg føler også han har 0 selvinnsikt! Jeg føler også han er veldig egoistisk, og tenker bare på seg selv når det gjelder. Ja han gir meg fine gaver til jul og bursdag og steller i stand noen hyggelige middager i ny og ne, men i bunn og grunn opplever jeg han som egoistisk og kanskje litt dum/uintelligent?

Foreldrene mine er «rakafanter». Jeg har spurt de før når jeg prøve kjøpe egen leilighet før jeg og kjæresten ble sammen, og de vil gjerne men bankene godtar ikke dem da de har for mye lån på huset. 

Anonymkode: 34f93...033

Jepp, akkurat samme her. Jeg begynte også å lure på om eksen min rett og slett var/er dum? Og i ettertid er han også så egoistisk at jeg blir kjempefrustrert. Da jeg foreslo at vi kunne ha barnet vårt annenhver helg, gikk han helt i fistel fordi det var urettferdig at jeg skulle få fri annenhver lørdag. Fordi det er veldig rettferdig at han har fri hver lørdag? Han er jo komplett idiot. 

 

Synd med huset altså, det er for ille når det er praktiske utfordringer som gjør at man blir i dårlige forhold 😕 Jeg ble så desperat til slutt at jeg hadde bodd i et kott, bare jeg kom meg unna.

Anonymkode: 4aaf5...abf

[17.11]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Det virker som det er så mange som er i lignende situasjon eller har vært! Hva er det som er med disse mannfolka? 🤯 er det mødrene deres igjen som har «ødelagt» dem?

Anonymkode: 34f93...033

Gudene vet. Jeg elsker moren hans jeg, hun er en intelligent, oppegående og fantastisk dame. Men jeg vet også at faren hans var voldelig mot henne, og at samboeren min har barndomstraumer relatert til dette og annet som han ikke har jobbet seg gjennom. Holdningen hans til adhd-medisin har han nok også fra moren sin.

Bildet vil uansett være sammensatt, og det er vanskelig å forholde seg til når jeg vet at han på mange måter ikke kan noe for det. Selv om han er umoden er han også veldig empatisk og moden på andre områder, og det gjør det vanskelig å bare avslutte det basert på noe som han selv ser på nærmest som bagateller. 

Ja, jeg vet ikke, jeg skjønner frustrasjonen din veldig godt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, det er nok litt mer jobb for han å endre seg. Men han kan jo ikke for alvor mene at dette er innafor av en voksen mann? Å ikke bidra med noe i eget hjem og i tillegg plutselig komme med raseriutbrudd? Det er veldig langt fra normal oppførsel. Hvis han synes det er bare noe «du må akseptere og tilpasse deg etter», da er han enten en drittsekk eller bare ikke spesielt glup. Har du spurt ham om det? Altså uten å legge noe i mellom, om han virkelig mener at dette er normal oppførsel av et voksent menneske som du må akseptere?

Han må lære seg å oppføre seg - og få er minimum av normal boevne. Man må kunne forvente at et voksent menneske klarer å lære seg å vaske klær uten å ødelegge dem, eller betale regningene sine uten påminnelser eller se når noe er skittent. Det er jo nummeret før han er på nivå med psykisk utviklingshemmede som bor på døgnbemannet bolig, for å sette det litt på spissen. Kanskje jeg er stygg nå, altså, men seriøst.

Ting endrer seg jo når man får samboer og barn. At man ikke lenger kan jobbe tolvtimers dager ligger jo i kortene når man velger å få familie og barn. Det måtte han jo skjønne. Det er et VALG han har tatt, dette med å få barn og samboer og hus. Nei, jeg har null sympati for denne mannen… 

Anonymkode: e61be...53c

Ja jeg er helt enig med deg.

 

Vi hadde en ærlig prat om dette for en stund siden og da kom det frem at han føler seg «under» meg. Jeg er smart, flink i alt og får til alt mens han er ubrukelig. På grunn av dette så kvier jeg meg skikkelig for å si ting som du nevner

Anonymkode: 34f93...033

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon (mann med add) og kjenner igjen den vanvittige frustrasjonen som medfølger. Men den store forskjellen er at mannen min er fullstendig klar over handikappet sitt og prøver virkelig å gjøre sitt beste. Jeg ser at det krever svært mye av han, noe som gjør det lettere å tåle. Det er et hav av forskjell fra det og slik mannen din oppfører seg.

Jeg har godtatt etter mange år med frustrasjon at en del ting må jeg bare ta meg av (alt av økonomi bla), og jeg irriterer meg dermed ikke over det lenger. 

Forøvrig hjalp antidepressiva og psykolog veldig godt på aggressivitet her. Han hadde hodet fullt av kaos før som gjorde han aggressiv. Også fikk han alltid sterk skyldfølelse etter utbruddene sine for han skjønte selv at det var feil og ønsket virkelig  ikke å oppføre seg sånn. Jeg var meget tydelig på at dette fant jeg ikke meg i, og om han ikke søkte hjelp så ville han miste oss.

Føler med deg. Du får ikke endret noe hvis han ikke innser egne mangler selv. Håper du eksplisitt har fortalt at du vurderer å gå fra han så han forstår hva han risikerer å tape ved å feks nekte parterapi.

 

Anonymkode: 9d1cb...2e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jepp, akkurat samme her. Jeg begynte også å lure på om eksen min rett og slett var/er dum? Og i ettertid er han også så egoistisk at jeg blir kjempefrustrert. Da jeg foreslo at vi kunne ha barnet vårt annenhver helg, gikk han helt i fistel fordi det var urettferdig at jeg skulle få fri annenhver lørdag. Fordi det er veldig rettferdig at han har fri hver lørdag? Han er jo komplett idiot. 

 

Synd med huset altså, det er for ille når det er praktiske utfordringer som gjør at man blir i dårlige forhold 😕 Jeg ble så desperat til slutt at jeg hadde bodd i et kott, bare jeg kom meg unna.

Anonymkode: 4aaf5...abf

Ja ikke sant. Dette kan jeg kjenne meg igjen i også! Han snakker hele tiden om «meg, meg og meg» og hvor mye han trenger fri, egentid og diverse.. han blir garantert ikke lett å samarbeide med…
Han bruker å si til venner og kompiser at «jeg er barnevakt i dag» hvis jeg er borte. Det syns jeg er så forkastelig! Du er ikke barnevakt for ditt eget barn…

Sender deg en stor klem som turte å komme deg ut❤️ Du er modig og burde være veldig stolt av deg selv!

Anonymkode: 34f93...033

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja jeg er helt enig med deg.

 

Vi hadde en ærlig prat om dette for en stund siden og da kom det frem at han føler seg «under» meg. Jeg er smart, flink i alt og får til alt mens han er ubrukelig. På grunn av dette så kvier jeg meg skikkelig for å si ting som du nevner

Anonymkode: 34f93...033

Skjønner at det er vanskelig ja. Men det kan bli en hersketeknikk fra hans side også, husk det. At hver gang du prøver å ta opp noe - så kontrer han med hvor synd det er på han, hvor mye vanskeligere alt er for han og at han føler seg så ubrukelig. Putt på noen krokodilletårer også, bare for sikkerhets skyld. Så har han på en måte satt deg i sjakk matt da - og diskusjonen er over fordi du er «slem» om du fortsetter.

Høres jo ut som han bare har bestemt seg for at «jeg er bare sånn og det må alle andre akseptere». Men sånn er det jo ikke - og det må han forstå. 
 

Anonymkode: e61be...53c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja ikke sant. Dette kan jeg kjenne meg igjen i også! Han snakker hele tiden om «meg, meg og meg» og hvor mye han trenger fri, egentid og diverse.. han blir garantert ikke lett å samarbeide med…
Han bruker å si til venner og kompiser at «jeg er barnevakt i dag» hvis jeg er borte. Det syns jeg er så forkastelig! Du er ikke barnevakt for ditt eget barn…

Sender deg en stor klem som turte å komme deg ut❤️ Du er modig og burde være veldig stolt av deg selv!

Anonymkode: 34f93...033

Samme her! Han kaller seg også barnevakt. Er så rart han ikke selv skjønner hvor dumt det er. 

Jeg brukte lang tid på å ta steget altså, mitt barn var som sagt 2 da jeg dro. Jeg burde ha dratt lenge før. Jeg gikk faktisk til psykolog en god stund før bruddet for å håndtere alt kaoset jeg opplevde med daværende mann, og han lærte meg litt om å sette grenser for meg selv. For jeg lot meg jo overkjøre hele tida av denne mannen. Det var også nyttig å ha en utenforstående som kunne fortelle meg hva som var normal oppførsel og ikke, for etter hvert ble jeg i hvert fall litt blind for hva som var normalt og hva som var irrasjonelt. Kanskje du trenger noen å prate med du og? 

Anonymkode: 4aaf5...abf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skjønner at det er vanskelig ja. Men det kan bli en hersketeknikk fra hans side også, husk det. At hver gang du prøver å ta opp noe - så kontrer han med hvor synd det er på han, hvor mye vanskeligere alt er for han og at han føler seg så ubrukelig. Putt på noen krokodilletårer også, bare for sikkerhets skyld. Så har han på en måte satt deg i sjakk matt da - og diskusjonen er over fordi du er «slem» om du fortsetter.

Høres jo ut som han bare har bestemt seg for at «jeg er bare sånn og det må alle andre akseptere». Men sånn er det jo ikke - og det må han forstå. 
 

Anonymkode: e61be...53c

Faen jeg vet ikke lengre. Jeg begynner jo å tvile litt på om det bare er jeg som er problemet?

Han klarte å lirke «det er ikke rart ingen er glad i deg og alle bare har forlatt deg. Det er ingen som liker å være rundt dette tyranniet!!» en gang vi kranglet her. (Foreldrene mine ønsket meg ikke men var for sen med abort - jeg måtte bo hos min papps til jeg ble 16 og han levde sitt liv, derav kommentaren fra sambo)

Anonymkode: 34f93...033

[AnonymBruker]

Meg litt over her. 

Jeg er nødt til å påpeke en ting ang add. Det har ingenting med intelligens å gjøre, mannen min er langt over gjennomsnittet intelligent (fastsatt via tester under utredning), men scorte dessverre langt under gjennomsnittet på konsentrasjon. Det er en viktig forskjell, men det er kamp lett å tolke manglende konsentrasjon som lav intelligens.

Det vil selvfølgelig ikke si at noen med add også kan være uintelligente.. Men det hadde de vært uavhengige av add'en.

Jeg tror de med add lett kan føle seg dumme/mindreverdige uten grunn etter at de har fått utallige "bevis" på det gjennom oppveksten - som skaper mye krøll for dem i tillegg til add'en. Og at psykolog/medisinering kunne hjulpet mange. Lav selvfølelse er snarvei til andre problemer som angst/depresjon/sinne.

Anonymkode: 9d1cb...2e6

[kar90]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Faen jeg vet ikke lengre. Jeg begynner jo å tvile litt på om det bare er jeg som er problemet?

Han klarte å lirke «det er ikke rart ingen er glad i deg og alle bare har forlatt deg. Det er ingen som liker å være rundt dette tyranniet!!» en gang vi kranglet her. (Foreldrene mine ønsket meg ikke men var for sen med abort - jeg måtte bo hos min papps til jeg ble 16 og han levde sitt liv, derav kommentaren fra sambo)

Anonymkode: 34f93...033

Du høres rimelig kynisk ut så du skal ikke se bort fra at du og er en del av problemet.

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

 sHan vil ikke. Han mener det ikke er behov og at jeg må endre meg i måten jeg er på fordi jeg ikke forstår han

ts

Anonymkode: 34f93...033

Da flytter du. 

Huset trenger man ikke beholde, man kan selge.

Han er medisinert - det er bra, men han evner åpenbart ikke familiekabalen og er ikke villig til å snakke om dette med en tredjepart heller.

Da er det jo dødsdømt 🤷‍♀️

Du bestiller time, og så sier du:

»4. mars kl 10 skal vi på FVK. Utgangspunktet mitt er å gjøre et siste forsøk på å få til denne relasjonen og familien. Alternativet om du ikke vil er at det er meklingstime du uansett må på ved brudd. Du får tenke på det. Frem til den timen vil jeg du skal ha noen planer for:

- Hvilket system for praktiske ting kan fungere

- Hvordan få regulert sinne, særlig ovenfor barnet

- Hvordan skal vi forholde oss til det økonomiske, er det en annen løsning som kan fungere

Jeg vil du skal være klar over at jeg tar ut skilsmisse om vi ikke kommer mer i mål enn vi er i dag. Det er ikke ment som en krangel eller trussel, men jeg klarer ikke mer og har brukt opp all energi jeg har. 

Møtet skal være for løsninger. Jeg vil du skal være proaktiv her om enden på visa skal være at vi fortsetter.».

Om han vil krangle på dette sier du «dette må du ta opp med en tredjepart, jeg vil ikke mer av denne dynamikken». 

Når det er sagt:

Stod med et par hvor jeg mistenker den ene har ADHD. Mistanken ble ikke mindre når partneren bare «Hilde - husk at du skal prioritere X oppgave i dag». Det ble ikke sagt sånn i forbifarta «husk å hente i bhg kl 15 fordi tannlegetime», men mer slik man snakker til en surrete tenåring som ikke klarer organisere selv - eller: organiserer ting så intenst og komplekst at det ble mer et uhåndterlig tårn. Så partneren liksom hjalp til med dette.

Tror ikke jeg hadde orket den rollen i stor utstrekning- men med felles barn ville jeg gitt en sjanse. Særlig siden dere har det fint sammen ellers.

Men ikke lang tid. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Faen jeg vet ikke lengre. Jeg begynner jo å tvile litt på om det bare er jeg som er problemet?

Han klarte å lirke «det er ikke rart ingen er glad i deg og alle bare har forlatt deg. Det er ingen som liker å være rundt dette tyranniet!!» en gang vi kranglet her. (Foreldrene mine ønsket meg ikke men var for sen med abort - jeg måtte bo hos min papps til jeg ble 16 og han levde sitt liv, derav kommentaren fra sambo)

Anonymkode: 34f93...033

For en grusomt stygg ting å si til kjæresten sin! 

Anonymkode: 4aaf5...abf

[17.11]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Faen jeg vet ikke lengre. Jeg begynner jo å tvile litt på om det bare er jeg som er problemet?

Han klarte å lirke «det er ikke rart ingen er glad i deg og alle bare har forlatt deg. Det er ingen som liker å være rundt dette tyranniet!!» en gang vi kranglet her. (Foreldrene mine ønsket meg ikke men var for sen med abort - jeg måtte bo hos min papps til jeg ble 16 og han levde sitt liv, derav kommentaren fra sambo)

Anonymkode: 34f93...033

Det er ikke greit at han snakker slik til deg, helt uavhengig av diagnoser. At han klarer å slenge slike ting i ansiktet ditt forteller meg at det ikke er du som er problemet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Samme her! Han kaller seg også barnevakt. Er så rart han ikke selv skjønner hvor dumt det er. 

Jeg brukte lang tid på å ta steget altså, mitt barn var som sagt 2 da jeg dro. Jeg burde ha dratt lenge før. Jeg gikk faktisk til psykolog en god stund før bruddet for å håndtere alt kaoset jeg opplevde med daværende mann, og han lærte meg litt om å sette grenser for meg selv. For jeg lot meg jo overkjøre hele tida av denne mannen. Det var også nyttig å ha en utenforstående som kunne fortelle meg hva som var normal oppførsel og ikke, for etter hvert ble jeg i hvert fall litt blind for hva som var normalt og hva som var irrasjonelt. Kanskje du trenger noen å prate med du og? 

Anonymkode: 4aaf5...abf

jeg syns hele situasjonen er så uendelig kjip. Jeg skulle virkelig ønske jeg aldri satt meg i dette. 
Jeg elsker sønnen min, og jeg er så glad for at han er han. Men hvis han får sin fars dårlige gener vet jeg ikke hva jeg gjør 😅

Jeg har vært hos fastlegen min 2 ganger fordi jeg er helt utkjørt. Skal tilbake i dag, kanskje blir det snakk om ting i hjemmet og henvisninger videre..

Anonymkode: 34f93...033

[AnonymBruker]

Det heter ikke add lengre, det er blitt slått sammen med adhd. Og husk at ikke alle med adhd er sånn som dette. Er veldig mye svartmalt på adhd.

Anonymkode: ec74f...41b

[AnonymBruker]

17.11 skrev (2 minutter siden):

Det er ikke greit at han snakker slik til deg, helt uavhengig av diagnoser. At han klarer å slenge slike ting i ansiktet ditt forteller meg at det ikke er du som er problemet.

Det skal sies at jeg var stygg jeg også. Jeg sa noe sånn som «jeg klarer ikke at du ikke gjør noe! Hvorfor kan du ikke bare se deg en ekstra gang på kjøkkenet før du forlater det? Hvem er det som må betale for alle disse tabbene? Sist ødela du speilet på bilen fordi du rygga rett i en stolpe og jeg måtte betale 3000kr av det og du har ødelagt taket på soverommet og du mistet mine AirPods fordi du faen ikke klarer å lade dine egne!»

Så jeg er jo ikke uskyldig jeg heller. Jeg kan også være stygg, og noen ganger mister jeg bare besinnelsen. Men aldri så lenge ungen er tilstede.

Anonymkode: 34f93...033

[AnonymBruker]

Dette var trist lesning.

Skulle gjerne sagt at jeg er sjokkert, men jeg har lest dette før på x antall tråder hvor kvinner forteller om sine liv med menn med utviklingsforstyrrelser som ADHD og autisme og det er side opp og side ned med det samme.

Dere giftet dere med menn som ellers er ufrivillig single/incels.

Jeg ville heller ha levd alene i tusen år, enn å måtte leve med det dere her blir utsatt for av disse mennene.

De har trent dere veldig godt, dere snakker perfekt "stakkars, han kan ikke noe for det".

Nei det er mulig han ikke kan noe for det, men skal dere tilbringe livet som hjelpepleiere og psykologer?

Anonymkode: c3a0b...db5

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker said:

(...) I tillegg har jeg bedt han om sikkert 100 ganger at han må sette opp faste trekk til kontonene der vi har regninger som forfaller, jeg harlaget oversikt til han med alle kontonummer beløp og trekkdato men det glemmer han. Og når jeg minner han på det etter 3-7 uker etter han har fått lønn - ja da er han tom for penger og må ta det neste måned også skjer det igjen. Så i praksis betaler jge ennå mer enn 70%.

Anonymkode: 34f93...033

Hvis det aldri har fått konsekvenser for ham at han "glemmer" å betale, og du bare fortsetter med å vaske huset, lage middag, kjøpe julegaver, osv., så skjønner jeg ikke hvorfor du tror han skulle endre adferd? Det er tomme trusler du kommer med, deretter fortsetter oppvartningen, og han slipper å betale. 

 

Anonymkode: 496e3...a6a