Igangsetting ved at vannet blir tatt?

[AnonymBruker]

Er det noen som har erfaring med å bli igangsatt ved at de kun tar vannet ved moden livmorhals uten at rier har startet? Hva ville moden si, antall cm åpning? Hvor mange cm åpning hadde du og hvor lang tid tok det før de tok vannet til barnet var født? Var det å ta vannet nok eller trengte du drypp eller lignende etterhvert? Hvordan var fødselen?

Anonymkode: a2730...30c

[AnonymBruker]

Mener de sa at de kunne tøye livmorhalsen til 5 cm i mitt tilfelle. Jeg var 12 dager over termin. 
De tok vannet kl 10.30. Baby var ute kl 15. Riene kom 20 min etter at de tok vannet og trengte ikke noe mer stimulering etter det. Var en ganske intens fødsel, men gikk helt greit. Umulig å si om det hadde føltes lettere ved en «naturlig start». 

Anonymkode: 067c2...aca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det noen som har erfaring med å bli igangsatt ved at de kun tar vannet ved moden livmorhals uten at rier har startet? Hva ville moden si, antall cm åpning? Hvor mange cm åpning hadde du og hvor lang tid tok det før de tok vannet til barnet var født? Var det å ta vannet nok eller trengte du drypp eller lignende etterhvert? Hvordan var fødselen?

Anonymkode: a2730...30c

Moden er vel 10 cm, men akkurat det husker jeg ikke. De tok vannet, men det hjalp ikke. Så de brukte gel for å sette i gang, men skjedde ikke noe. Så ble det drypp, skrudd opp et hakk etter hvert, og pang! Da startet riene, og det tok ca fire timer med rier nesten i ett.

Var «fast» i senga med riemåler, etterhvert føler på barnets hode, osv, kunne ikke gå rundt, men hadde vel neppe klart det. Fikk epidural, men den hadde dessverre ikke noen effekt, så fikk lystgass. Føltes ikke som om det hjalp så veldig, var helt jævlig vondt. Og det å puste og jobbe ble veldig vanskelig. for riene ga ingen pause nesten, ekstremt intenst. 

Den siste timen strevde de med å få barnet ut, endte med sugekopp. Kjenner meg ikke igjen i historier om «fødearbeid», her var det helt ute av kontroll. Ble kastet rett inn i det, ingen gradvis start.

Har lest senere at igangsetting kan gi mer smertefull fødsel, og det er jo logisk, for det er jo unaturlig. Men jeg var nådd termin, og de vurderte at barnet måtte ut for å leve.

Anonymkode: 26c10...821

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Er det noen som har erfaring med å bli igangsatt ved at de kun tar vannet ved moden livmorhals uten at rier har startet? Hva ville moden si, antall cm åpning? Hvor mange cm åpning hadde du og hvor lang tid tok det før de tok vannet til barnet var født? Var det å ta vannet nok eller trengte du drypp eller lignende etterhvert? Hvordan var fødselen?

Anonymkode: a2730...30c

Dette blir kanskje ikke akkurat det du spør om, men kanskje litt relevant allikevel. Jeg ble igangsatt pga. svangerskapsforgiftning 35+2 med ballong, så neste dag piller. Min opplevelse var at ingen av delene gjorde noe særlig med kroppen min. Jeg kjente hvertfall ikke noe til noen rier. Bare noen stikk rett etter én av gangene de satt inn pille.

35+5 koste jeg meg med frokost. Hun på kjøkkenet sa hun skulle lage vafler etterpå, og jeg husker at jeg gledet meg sånn til å spise vaffel! Jeg merket ingen ting på kroppen - der og da handlet alt om vaffelen jeg skulle få! Det er vel noe med at når man er innlagt så blir de små lyspunktene så store.

Så ble det besluttet at vannet skulle tas om en time. Jeg fikk ringt mannen min så han akkurat rakk å komme før de tok vannet. Da vannet var tatt begynte riene ganske raskt. Jeg ble kvalm og lukten fra vaffelsteking var helt plutselig uutholdelig.

Jeg trodde at det ville ta lang tid, siden kroppen min ikke var klar. Og det tror jeg at legene og jordmor tenkte også. Jeg fikk riefremmende drypp, og jeg husker at den unge vikarjordmoren skrudde opp dryppet på et tidspunkt. Jeg kan ikke huske at åpningen ble sjekket særlig ofte, og det tror jeg egentlig stemmer med lærebøkene når kroppen min var så lite klar som den var.

Da det var vaktskifte sjekket ny jordmor åpningen, og da ble det travelt. Planen var at jeg skulle få epidural (på grunn av svangerskapsforgiftning og seteleie), men det rakk jeg ikke. Jeg fikk spinal istedet.

Det gikk ca. 6 timer fra de tok vannet til babyen var ute. Men som sagt så hadde jeg fått satt inn ballong noen dager før, og så piller for igangsettelse. Allikevel tror jeg ikke at leger/jordmor trodde det skulle gå så fort.

Det var veldig intenst, men gikk fort over. Og kunne jeg velge hadde jeg ønsket samme forløp igjen.

Masse lykke til til deg! ❤️

 

Anonymkode: f02e2...f2c

[AnonymBruker]

Jeg skulle egentlig bli igangsatt med ballong, men den morgenen de skulle sette den inn var jeg for moden til at det var vits. ble da strippet/tøyd litt. Etter noen timer tok de vannet, og babyen var ute 2 timer senere. Rask og enkel fødsel. 

Må sies at jeg den natta begynte å få noen veldig svake og sporadisk rier, tror nok babyen hadde kommet av seg selv enten senere samme dag eller dagen etter om jeg ikke hadde blitt satt i gang. 

Anonymkode: 47e2a...c4d

[AprilLudgate]

Jepp, var 5 cm - maks over termin. Vannet ble tatt 9.30, og barnet var ute kl 18. 

Hadde ineffektive rier hele veien, særlig midtveis og utover merket jeg det ved at jeg måtte presse alt for egenhånd (følte ikke at kroppen hjalp til), og kjente at barnet liksom bare skled opp igjen i forrige posisjon. Veldig frustrerende!

Rundt 13tiden ba jeg skjelvende om epidural. Det var ingen annen smertestillende å få 🤷‍♀️Sånne risposer var helt ubrukelig. 

Da kjente jeg at jeg ikke hørte hva noen sa, og smertene gikk fra «veldig vondt men kan puste og ta imot beskjed» til fullstendig apekatt. Riene haglet på, lårene og bekken stod i flammer samtidig som hele meg skalv som et aspeløv i orkan.

Hele kroppen bare vred seg som en omvendt banan - akkurat som når man skal prøve å få en totalt krakilsk 2 åring oppi ei vogn 🙈

Iom at riene var så ineffektive og ting ikke gikk så raskt som vi trodde, så skjønte jeg at det ble hastesnitt om jeg ikke fikk noe lindring for å kunne jobbe mer med kroppen.

Hadde da epidural i 2 timer og drypp, fikk rolig men klar beskjed da om at jeg fikk 2 timer på å presse barnet helt ut før de måtte gå for løsning B (altså hastesnitt). Dette fordi barnet begynte å bli stresset. 

Gjorde alt jeg fikk beskjed om, det ble lettere å samarbeide med epidural. 

Presset i 75 min med sugekopp, ble klippet og revnet ikke noe særlig voldsomt. 

Synes opplevelsen var helt vill og awesome. 

Det å få barnet opp på brystet var bare helt sykt ALT - alt var så intenst og rolig samtidig. Husker jeg tenkte sånn «herregud, nå er det største øyeblikket i mitt liv», var helt outer space rent eksistensielt. 

Endret 7. desember 2021 av Fløff