Jeg tar ansvar for barnet hver natt…

[AnonymBruker]

Å pappaen tilbyr ikke en hånd.. Barnet blir lagt i egen seng på kvelden, når barnet våkner så hjelper det ikke gi smokken, for h»n vil ligge sammen med meg/oss. Pappaen vil ikke ha barnet i sengen når han skal legge seg, men kan ha barnet i sengen på morgenen. Jeg sover med barnet hver natt, han tilbyr aldri at jeg skal få sove å at han kan ta ansvaret. Når han skal på jobb forventer han nesten at jeg tar ansvar, men sist gang jeg skulle på tidligvakt (jeg jobber turnus) så lå han å drøla på sofaen å sov, jeg kan ikke snakke med han etter at han har sovna på sofaen, for da klikker han å brøler til meg. Den kvelden jeg skulle legge meg sier jeg «du tar ansvaret for barnet i natt når h»n våkner» «jada» sier han. Jeg går å legger meg, barnet våkner, men det et jeg som må hente h»n. Neste dag sier jeg «du tar barnet?» da svarer han «jeg skal på jobb». 
 

Anonymkode: 4121d...40e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å pappaen tilbyr ikke en hånd.. Barnet blir lagt i egen seng på kvelden, når barnet våkner så hjelper det ikke gi smokken, for h»n vil ligge sammen med meg/oss. Pappaen vil ikke ha barnet i sengen når han skal legge seg, men kan ha barnet i sengen på morgenen. Jeg sover med barnet hver natt, han tilbyr aldri at jeg skal få sove å at han kan ta ansvaret. Når han skal på jobb forventer han nesten at jeg tar ansvar, men sist gang jeg skulle på tidligvakt (jeg jobber turnus) så lå han å drøla på sofaen å sov, jeg kan ikke snakke med han etter at han har sovna på sofaen, for da klikker han å brøler til meg. Den kvelden jeg skulle legge meg sier jeg «du tar ansvaret for barnet i natt når h»n våkner» «jada» sier han. Jeg går å legger meg, barnet våkner, men det et jeg som må hente h»n. Neste dag sier jeg «du tar barnet?» da svarer han «jeg skal på jobb». 
 

Anonymkode: 4121d...40e

Må sitere at jeg har en mellomstor dobbeltseng på barnerommet, som jeg ligger på om barnet våkner, noe h»n gjør hvær natt. Samboer enses nesten ikke at barnet våkner fordi jeg tar ansvar. Jeg ønsker ikke ligge sammen med samboer, for jeg tørr ikke be han ta barnet for da kjefter han. 

Anonymkode: 4121d...40e

[AnonymBruker]

Ja vel

Anonymkode: 74ab4...f00

[Tanuki]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

jeg kan ikke snakke med han etter at han har sovna på sofaen, for da klikker han å brøler til meg.

Han har null respekt eller omtanke for deg og barnet. Gjør deg selv en tjeneste og kom deg bort fra ham.

[Silva Pluvialis]

Urimelig at han legger alt på deg, men det er ofte slik (dessverre) at mye faller på mor. Det er mange mødre som føler at de omtrent oppdrar barn alene. Jeg ville satt han skikkelig på plass og sagt at han også må bidra. Dere er to om barnet. Da må han også samarbeide.

Endret 7. desember 2021 av Gjenferdet

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (21 minutter siden):

Urimelig at han legger alt på deg, men det er ofte slik (dessverre) at mye faller på mor. Det er mange mødre som føler at de omtrent oppdrar barn alene. Jeg ville satt han skikkelig på plass og sagt at han også må bidra. Dere er to om barnet. Da må han også samarbeide.

Hjelper ikke. Da kjefter han å manipulerer til at han føler han ikke gjør noe bra. Iste hadde jeg kommet hjem kl 7 på kvelden, vasken var ikke hengt opp, så den måtte jeg henge opp, selv om det lukta av det. Jeg sier til han «hadde vært fint om du hadde sett om det var klær i vaskemaskinen» så sier han «gir du kritikk nå? Da går jeg»

Anonymkode: 4121d...40e

[Tanuki]

55 minutter siden, AnonymBruker said:

Hjelper ikke. Da kjefter han å manipulerer til at han føler han ikke gjør noe bra. Iste hadde jeg kommet hjem kl 7 på kvelden, vasken var ikke hengt opp, så den måtte jeg henge opp, selv om det lukta av det. Jeg sier til han «hadde vært fint om du hadde sett om det var klær i vaskemaskinen» så sier han «gir du kritikk nå? Da går jeg»

Anonymkode: 4121d...40e

hvorfor blir du hos en som behandler deg så dårlig? Forlat ham, du gjør jo alt alene uansett. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hjelper ikke. Da kjefter han å manipulerer til at han føler han ikke gjør noe bra. Iste hadde jeg kommet hjem kl 7 på kvelden, vasken var ikke hengt opp, så den måtte jeg henge opp, selv om det lukta av det. Jeg sier til han «hadde vært fint om du hadde sett om det var klær i vaskemaskinen» så sier han «gir du kritikk nå? Da går jeg»

Anonymkode: 4121d...40e

Han behandler deg jo ikke noe fint. Er det et slikt forbilde barnet skal vokse opp med? 

Anonymkode: c4c36...556

[~white lady~]

Ut i fra det du skriver trådstarter, så høres det ut som et forhold i krise. Ikke uvanlig det, når man har små barn og begge foreldrene jobber fullt. 
Det høres også ut som om samboeren din kunne hatt godt av et sinnemestringskurs, ikke godt for et barn å vokse opp med en forelder som ikke klarer å beherske seg. Å reagere med å bli sint hver gang man kanskje er sliten, trøtt eller ensom er lite hensiktsmessig, og det ødelegger relasjoner.

Det lureste dere kan gjøre er å bli enige om å dra på familievernkontoret og få veiledning derfra. Si til samboeren din at du ikke er fornøyd med hvordan dere har det nå, men at du ønsker at dere skal få det bedre.

Nekter han å bidra med forbedring av forholdet og å ta seg av felles barn, så har du og barnet det kanskje best uten han.

[AnonymBruker]

Sånn var det her og. Jeg tok alt, og om jeg prøvde å ta det opp ble han aggressiv og slo i veggen, ropte osv. Jeg kastet ham ut, det er ikke bra å bo med en aggressiv person når man har barn. 

Anonymkode: e500e...edd

[AnonymBruker]

Gåååååå

Anonymkode: 8ce06...1fc

[AnonymBruker]

Dette er mye mer enn bare en kjip mann som ikke gidder å hjelpe, du blir jo behandlet skikkelig dårlig, ser du det ikke selv? Er det vanskelig å gå? 

Hvorfor blir du? 

Tenker at du og barnet ville levd bedre uten denne mannen. 

Ingenting av det du skriver er OK,  tviler på at det kan løses med terapi. 

Mannen burde ta egen initiativ til å søke hjelp selv, uavhengig av deg og det tviler jeg på denne mannen har innsikt nok til 

Anonymkode: 6cab3...413

[AnonymBruker]

Så har du to valg da, enten setter du kraftig ned foten og forklarer mannen at denne oppførselen er ekstremt lite tiltalende og fører til at forholdet dør, eller så lar du det fortsette og lar være å klage.. 

Sutring hjelper ikke, kommentarer som "da tar du han i natt da" har tydeligvis ingen effekt heller - så kommuniser problemet ditt på en måte som når frem. Barnet ditt kommer til å vokse opp uten deg, foreldrene dine kommer ikke til å se barnebarnet sitt noe særlig og alle venner og bekjente vil få vite at du er en respektløs egoist som driter i barnet ditt og partneren din hvis du ikke tar deg sammen! 

Anonymkode: 85d81...a6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Så har du to valg da, enten setter du kraftig ned foten og forklarer mannen at denne oppførselen er ekstremt lite tiltalende og fører til at forholdet dør, eller så lar du det fortsette og lar være å klage.. 

Sutring hjelper ikke, kommentarer som "da tar du han i natt da" har tydeligvis ingen effekt heller - så kommuniser problemet ditt på en måte som når frem. Barnet ditt kommer til å vokse opp uten deg, foreldrene dine kommer ikke til å se barnebarnet sitt noe særlig og alle venner og bekjente vil få vite at du er en respektløs egoist som driter i barnet ditt og partneren din hvis du ikke tar deg sammen! 

Anonymkode: 85d81...a6b

Hva mener du med dette? 

Anonymkode: 4121d...40e

[AnonymBruker]

Ikke at det hjelper deg nå, men i håp om å at en annen som leser denne tråden kanskje innser realitetene; 

Hvorfor får man barn med slike???

Jeg hadde jo ikke sett mannen min som pappa før jeg tok valget. Men jeg så jo en mann som kjørte byen rundt etter det jeg ønsket å spise om jeg var syk, som stod opp og hentet paracett og vann om jeg trengte det midt på natta, som alltid ryddet oppvaskmaskin og satt på en klesvask om han var først oppe av senga... Jeg var ikke et sekund i tvil om han var villig til å ofre egen lykke og komfort for at jeg (og etterhvert vi) skulle ha det best mulig. 

Ellers ville jeg aldri valgt han som familiefar. 

Anonymkode: 6f0bc...fbe

[Cole]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Å pappaen tilbyr ikke en hånd.. Barnet blir lagt i egen seng på kvelden, når barnet våkner så hjelper det ikke gi smokken, for h»n vil ligge sammen med meg/oss. Pappaen vil ikke ha barnet i sengen når han skal legge seg, men kan ha barnet i sengen på morgenen. Jeg sover med barnet hver natt, han tilbyr aldri at jeg skal få sove å at han kan ta ansvaret. Når han skal på jobb forventer han nesten at jeg tar ansvar, men sist gang jeg skulle på tidligvakt (jeg jobber turnus) så lå han å drøla på sofaen å sov, jeg kan ikke snakke med han etter at han har sovna på sofaen, for da klikker han å brøler til meg. Den kvelden jeg skulle legge meg sier jeg «du tar ansvaret for barnet i natt når h»n våkner» «jada» sier han. Jeg går å legger meg, barnet våkner, men det et jeg som må hente h»n. Neste dag sier jeg «du tar barnet?» da svarer han «jeg skal på jobb». 
 

Anonymkode: 4121d...40e

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Må sitere at jeg har en mellomstor dobbeltseng på barnerommet, som jeg ligger på om barnet våkner, noe h»n gjør hvær natt. Samboer enses nesten ikke at barnet våkner fordi jeg tar ansvar. Jeg ønsker ikke ligge sammen med samboer, for jeg tørr ikke be han ta barnet for da kjefter han. 

Anonymkode: 4121d...40e

Forsøk å ta to skritt tilbake og les disse to innleggene som om de var fra en annen person.

Synes du denne oppførselen er akseptabel fra barnefar?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke at det hjelper deg nå, men i håp om å at en annen som leser denne tråden kanskje innser realitetene; 

Hvorfor får man barn med slike???

Jeg hadde jo ikke sett mannen min som pappa før jeg tok valget. Men jeg så jo en mann som kjørte byen rundt etter det jeg ønsket å spise om jeg var syk, som stod opp og hentet paracett og vann om jeg trengte det midt på natta, som alltid ryddet oppvaskmaskin og satt på en klesvask om han var først oppe av senga... Jeg var ikke et sekund i tvil om han var villig til å ofre egen lykke og komfort for at jeg (og etterhvert vi) skulle ha det best mulig. 

Ellers ville jeg aldri valgt han som familiefar. 

Anonymkode: 6f0bc...fbe

Min var sånn. Han gjorde alt for meg og bar meg på hendene i seks år før vi bestemte oss for å få barn. Da jeg ble gravid slo hans uoppdagede PTSD inn (grov omsorgssvikt som barn). Han ble et monster. Heldigvis en sjelden historie, men jeg vil tro det er flere tilfeller hvor folk har forandret seg etter at det har kommet barn inn i bildet. 

Anonymkode: e500e...edd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Min var sånn. Han gjorde alt for meg og bar meg på hendene i seks år før vi bestemte oss for å få barn. Da jeg ble gravid slo hans uoppdagede PTSD inn (grov omsorgssvikt som barn). Han ble et monster. Heldigvis en sjelden historie, men jeg vil tro det er flere tilfeller hvor folk har forandret seg etter at det har kommet barn inn i bildet. 

Anonymkode: e500e...edd

Du kan ikke sammenligne manglende, grunnlegende omsorgsegenskaper, med plutselig psykisk lidelse.

Jeg må forresten være så ærlig å si at stabile familieforhold også var et viktig kriterium da jeg datet i 20-årene. Unntakene finnes selvfølgelig. Men om man har hatt en trøblete barndom, selv om det kun er en skilsmisse med litt grums, så øker sannsynligheten for at eget forhold blir problematisk enormt. 

Anonymkode: 6f0bc...fbe

[AnonymBruker]

Brøler?😳😳😳😳😳

Anonymkode: 53ae1...bc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du kan ikke sammenligne manglende, grunnlegende omsorgsegenskaper, med plutselig psykisk lidelse.

Jeg må forresten være så ærlig å si at stabile familieforhold også var et viktig kriterium da jeg datet i 20-årene. Unntakene finnes selvfølgelig. Men om man har hatt en trøblete barndom, selv om det kun er en skilsmisse med litt grums, så øker sannsynligheten for at eget forhold blir problematisk enormt. 

Anonymkode: 6f0bc...fbe

Jeg gjorde ikke det, jeg sa bare at min mann var veldig snill før vi fikk barn. Men man vet aldri hvordan fremtiden blir. Hvis det framsto sånn så ordla jeg meg dårlig. 

Jeg forstår godt hvorfor du satte et stabilt familieforhold som kriterium, jeg kommer ikke til å gå inn i et forhold med noen med vanskelig barndom igjen. Da får jeg heller være alene. 

Anonymkode: e500e...edd