Flere som føler "hvis han bare hadde sett hvem jeg er"

[AnonymBruker]

Lurer på om dette er innbilsk, vanlig eller i værste fall narsissitisk 😱

Jeg har dårlig selvtillit og tenker at ingen vil like meg. Men innerst inne så synes jeg at jeg er unik og spesiell, og at jeg er et skikkelig bra catch for den som bare tar seg tid til å rive ned murene mine og se hvor stort hjerte jeg har. På utsiden føler jeg at alle er bedre enn meg, jeg føler meg stygg og at jeg ikke har noe å stille opp med men på innsiden føler jeg meg til tider unik og iblandt til og med smartere og dypere enn andre. Til og med hvis jeg syns en kjendis er kjekk kan jeg tenke at jeg hadde hatt en god sjans om han bare ble kjent med den indre meg, men jeg har aldri skrevet til noen kjendiser eller noe altså bare for å ha det sagt hehe. Jeg føler jeg har så mye bra inni meg som ingen ser fordi jeg ikke slipper de inn, men samtidig at jeg ikke er verdt noen ting fordi jeg ikke passer i denne verden. 

Er det vanlig å tenke sånn eller tror dere noe er galt med meg? 

 

Anonymkode: bc1dc...c20

[Glufseguri]

Den eneste som kan rive ned de veggene er DEG! Ikke sitt å vent på at noen skal «redde deg».

Gjør ting som øker selvtilliten din, om det er et frisørbesøk, lytt til podcaster som gir deg inspirasjon til å være deg!

 

[Gjest irkan90]

Jeg tenker du først og fremst er ensom og føler deg misforstått. Er ingenting narsissistisk med det du beskriver i det hele tatt, bare et sundt behov for å bli verdsatt for den du er 😊 

[AnonymBruker]

Jeg tror det du føler er ganske vanlig, TS. Jeg kan selv kjenne meg litt igjen i det, jeg har følt liknende ting i perioder jeg har vært ensom eller følt at jeg ikke har «passet inn» i verden. Jeg synes ikke det er noe galt med deg selv om du tenker at du er en catch, det tenker jeg egentlig er bare bra. Du er sikkert en super person - kanskje ikke bedre, smartere og dypere enn andre - men helt bra nok som du er! De fleste av oss er nok ganske alminnelige - men spesielle og fine på hver våre måter.  

Men jeg tror den tankegangen om «hvis de bare hadde tatt seg til og blitt kjent med meg» er litt destruktiv, om du skjønner? For jeg tror ikke man kan forvente at ukjente skal bruke så mye tid på en. Hvor flink er du selv til å «grave» og rive ned murene for en person du ikke kjenner? Det er litt enten eller for de fleste av oss, tror jeg. Enten ser man noe interessant i en annen person, og da vil man bli kjent med vedkommende. Jo mer interessert man er, jo mer er man kanskje villig til å gå dypere, rive ned murer og så videre. Ellers så ser man ikke noe som man finner spesielt interessant, og da bruker man neppe mye tid på dem. Livet er jo litt for kort til å bruke masse tid på potensielle venner og kjærester man ikke ser for seg å ha noe til felles med. 

Jeg tror jeg ville grepet an problemet litt annerledes, om jeg var deg. Hvordan kan du få (litt mer) av din flotte personlighet ut? Som skrevet over, det er bare DU som kan rive ned de murene. Det blir litt som å sitte innelåst i et bomberom fjorten etasjer under bakken - du kan ikke forvente at folk skal komme ned dit av seg selv. Det er du som må komme ut dit andre er! Du vet jo innerst inne at du har masse å by på, og det vil jo andre se om du klarer å vise det fram. 

 

 

Anonymkode: 05ad3...65a

[Okapi]

Nei, er du sprø, da blir hun jo vettskremt. 

[Gjest supernova_87]

Dessuten er jo narsissisme bare en forsvarsmekanisme mot lavt selvbilde. Det er ikke uvanlig at mennesker som føler seg utenfor og misforstått regulerer dette med storslagne ideer om egne evner og trekk. 

Det viktige er vel egentlig ikke om det er noe galt med deg i objektiv forstand, men hvordan dette påvirker ditt ve og vel. Hvis du føler livskvaliteten din forringes av det så ville jeg gjort noe med det. Jobbe med å være glad i seg selv, og å by på seg selv til mennesker rundt. 

[AnonymBruker]

Ja er vanlig. Er litt som når menn tenker «Jeg er jo så snill». 

Anonymkode: 3861b...4e3

[AnonymBruker]

Hvorfor mener du at andre skal "rive ned veggene dine"? Om du vil bli en mer attraktivt person, så må du stå for det selv. 

Anonymkode: f830d...13c

[AnonymBruker]

Ja har alltid tenkt at dersom jeg traff kronprins Haakon så hadde han falt for meg. Men Mette Marit kom meg i forkjøpet 😩

Anonymkode: 04044...c8a

[AnonymBruker]

Er det ikke som skjer når man finner sin "sjelevenn"? Den gjensidige følelsen av å se hverandre, slik man ønsker å bli sett?

Anonymkode: f9b4c...d9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er det ikke som skjer når man finner sin "sjelevenn"? Den gjensidige følelsen av å se hverandre, slik man ønsker å bli sett?

Anonymkode: f9b4c...d9d

Jeg tror det er litt mye å håpe på at man bare skal møte den rette også skal alt stemme automatisk. Hvis man ikke klarer å vise noe av sin personlighet til folk man møter, hvordan skal man da få kjemi med noen? Nå sier jeg ikke at TS ikke klarer å vise noe av sin personlighet altså, men satt på spissen. 

Anonymkode: 05ad3...65a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg tror det er litt mye å håpe på at man bare skal møte den rette også skal alt stemme automatisk. Hvis man ikke klarer å vise noe av sin personlighet til folk man møter, hvordan skal man da få kjemi med noen? Nå sier jeg ikke at TS ikke klarer å vise noe av sin personlighet altså, men satt på spissen. 

Anonymkode: 05ad3...65a

Nå forventet vel ingen at det skulle skje automagisk,  men at det kommer når noen tar seg tid til å skrelle løken. 

Anonymkode: f9b4c...d9d

[AnonymBruker]

Mhm, kjenner meg veldig godt igjen. Jeg er en typisk sånn en som drukner og blir helt usynlig i en gruppe. 

Men jeg opplever også at hvis jeg havner i en situasjon hvor jeg er alene med den jeg liker, eller hvertfall at det er mindre folk rundt sånn at det faktisk går an å komme til orde, så blomstrer jeg. 

Hørte forresten på RR engang hvor en av de brødrene sa at han som regel aldri likte de som prata mest og høyest, eller hun som tok helt av på dansegulvet. Han likte bedre hun litt sjenerte stille jenta som satt for seg selv i baren. Og det var egentlig litt oppløftende å høre 🥰 

Anonymkode: f78ad...ebc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nå forventet vel ingen at det skulle skje automagisk,  men at det kommer når noen tar seg tid til å skrelle løken. 

Anonymkode: f9b4c...d9d

Da misforsto jeg deg, tolket det du skrev som at det skjer «av seg selv» når man treffer den rette. Beklager det! 

For at noen - helst den rette - skal ta seg tid til å «skrelle løken» må man jo klare å vise noe av sin personlighet tenker jeg. Nok til at den andre personen blir interessert og gidder grave videre, Hvis man har en super personlighet men ikke klarer å vise den til noen blir det jo vanskelig for noen å vise interesse også.

Anonymkode: 05ad3...65a

[Gjest AprilRyan]

Jeg tenkte nok litt sånn før. At jeg ønsket at noen skulle se meg for den jeg var og rive ned veggene mine, men det er ikke sånn det fungerer. Jeg tenkte nok mye mer før at jeg var unik og passet ikke inn sammen med andre, men nå føler jeg meg egentlig ikke spesielt unik lenger. 

Men jeg kan fortsatt føle meg utenfor og usynlig. Det har nok lite med at jeg er bedre enn andre eller annerledes enn andre, men heller det at jeg er såpass stille som jeg er og er altfor tilbaketrukket. 

De fleste opplever meg som kjedelig og det synes jeg egentlig stemmer bra. Lurer på om det å føle seg så unik er en greie mange har for seg når de er unge? Det virker litt sånn og så erfarer man at det ikke nødvendigvis stemmer særlig godt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Da misforsto jeg deg, tolket det du skrev som at det skjer «av seg selv» når man treffer den rette. Beklager det! 

For at noen - helst den rette - skal ta seg tid til å «skrelle løken» må man jo klare å vise noe av sin personlighet tenker jeg. Nok til at den andre personen blir interessert og gidder grave videre, Hvis man har en super personlighet men ikke klarer å vise den til noen blir det jo vanskelig for noen å vise interesse også.

Anonymkode: 05ad3...65a

Nå er vi helt enige.  Det må liksom være noe der,  som gjør at den andre har lyst til å begynne å grave.  Det kan veldig gjerne være at f.eks ts utstråler mer enn hen tenker om seg selv. Selvbildet virker ikke å være så veldig stort. 

Anonymkode: f9b4c...d9d

[AnonymBruker]

Tenker du dette om menn? At du får lyst til å rive murene til sjenerte menn med lav selvtillit, fordi de kan være en diamant?

Anonymkode: 71506...1e9

[AnonymBruker]

AprilRyan skrev (9 minutter siden):

Jeg tenkte nok litt sånn før. At jeg ønsket at noen skulle se meg for den jeg var og rive ned veggene mine, men det er ikke sånn det fungerer. Jeg tenkte nok mye mer før at jeg var unik og passet ikke inn sammen med andre, men nå føler jeg meg egentlig ikke spesielt unik lenger. 

Men jeg kan fortsatt føle meg utenfor og usynlig. Det har nok lite med at jeg er bedre enn andre eller annerledes enn andre, men heller det at jeg er såpass stille som jeg er og er altfor tilbaketrukket. 

De fleste opplever meg som kjedelig og det synes jeg egentlig stemmer bra. Lurer på om det å føle seg så unik er en greie mange har for seg når de er unge? Det virker litt sånn og så erfarer man at det ikke nødvendigvis stemmer særlig godt. 

Jeg tenker ofte at det er en grunn til at feks Harry Potter-serien er så populær - den gir næring til den fantasien om at en dag skal noen plutselig oppdage at du er unik og spesiell og helst litt bedre enn alle andre. Å bli dratt ut av din vante kjipe verden, og inn i en verden der du er flink og populær og kul. Hvem har ikke ønsker det i perioder man føler seg utilpass i verden? Jeg vet jeg har det!!! Det er jo også en drøss andre ungdomsbøker som bygger litt på det samme - den følelsen av å være unik.

Tror det er en veldig naturlig følelse når man er usikker og føler seg utenfor. Det er jo helt sikkert en forsvarsmekanisme? Man kan enten tenke «jeg er ubrukelig og derfor liker ingen meg», eller man kan tenke at man er unik, ingen forstår meg fordi jeg er på et annet nivå, jeg er smartere/bedre enn andre osv. Ofte blir det vel en kombinasjon at de to. 

Anonymkode: 05ad3...65a

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han likte bedre hun litt sjenerte stille jenta som satt for seg selv i baren. Og det var egentlig litt oppløftende å høre 🥰 

Sist gang jeg var på byen så ble alle damene overfalt av menn om de stod mer en 2 sekunder alene   Så ut som et galehus  Det var riktig nok rett etter at Norge ble gjenåpnet og alt tok av. Uansett utrolig sjeldent å se en jente sitte i baren alene, hadde jeg sett det og var ute på sjekkeren hadde jeg stilt meg ved siden av henne og bestilt en øl, og prøvd å få kontakt   Men har som sagt til gode å observere det. Enten henger 10 menn rundt de og er desperate for en ONS, eller damene holder seg sammen med venninner eller venner som er bortimot en umulig å trenge inn i. Sikkert for å unngå alle de desperate mannfolkene som fyker rundt som idioter og skal elge seg inn på alt som er der.

[Gjest AprilRyan]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker ofte at det er en grunn til at feks Harry Potter-serien er så populær - den gir næring til den fantasien om at en dag skal noen plutselig oppdage at du er unik og spesiell og helst litt bedre enn alle andre. Å bli dratt ut av din vante kjipe verden, og inn i en verden der du er flink og populær og kul. Hvem har ikke ønsker det i perioder man føler seg utilpass i verden? Jeg vet jeg har det!!! Det er jo også en drøss andre ungdomsbøker som bygger litt på det samme - den følelsen av å være unik.

Tror det er en veldig naturlig følelse når man er usikker og føler seg utenfor. Det er jo helt sikkert en forsvarsmekanisme? Man kan enten tenke «jeg er ubrukelig og derfor liker ingen meg», eller man kan tenke at man er unik, ingen forstår meg fordi jeg er på et annet nivå, jeg er smartere/bedre enn andre osv. Ofte blir det vel en kombinasjon at de to. 

Anonymkode: 05ad3...65a

Ja, og i tillegg til slagord som "be yourself, everyone else is taken" osv. Veldig mange tenåringsserier baserer seg på den personen som alltid har vært litt utenfor, kanskje misforstått og gjerne litt kjedelig, men som egentlig skal redde verden og har egenskaper og krefter som ingen andre har. Så ja, det er ikke rart at man har lyst til å være sånn. 

Ja, det tror jeg også. Det er jo lettere å tenke at man er annerledes og spesiell så derfor er man utenfor. Noen få er det kanskje, men stort sett er man ikke så annerledes fra andre som man kan tro.