Gravid og fortvilet over bo og jobbsituasjonen

[AnonymBruker]

Nå sitter jeg bare hjemme og griner.. ingenting ble som det skulle bli. De siste månedene har vært helt grusomme for meg. Nå er jeg gravid, men huset vårt på Vestlandet står ikke ferdig før i april.. i mellomtiden bor jeg i en knøttliten leilighet på andre siden av landet.. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i april heller, flytte inn i det nye huset, eller så må jeg jo jobbe ut svangerskapet og fortsette å bo i denne knøttlille leiligheten.. leser bare om alle som koser seg og pla legger i svangerskapet, jeg gjør bare alt for å holde ut hver dag men vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.. var ingenting jeg hadde mer lyst på enn et barn, men jeg hadde ikke trodd at alt skulle bli så vanskelig.. 

Anonymkode: d74c5...9f6

[AnonymBruker]

Ting er på gang, du hadde hatt problemer om du ikke visste hvor du skal bo- men det vet du jo? 

Anonymkode: e377d...e31

[AnonymBruker]

Er du alene om barnet? Har du noen støttepersoner rundt deg?

Husk at det er mye hormoner i sving nå, mange gravide har stort behov for å "bygge rede" og ordne klart til babyen kommer. Det er ikke så rart st du stresser med det, mulig du ville følt deg bedre om du fikk lagt litt planer for flytting og jobb?

Anonymkode: 51a97...43a

[AnonymBruker]

Ser ikke helt hvordan det er en trøst, men siden du skriver at du bare leser at andre koser seg i svangerskapet vil jeg bare si at virkeligheten ikke er sånn. Selv var jeg sengeliggende i 7 mnd og kastet opp i 9, 20-30 ganger om dagen med hypermesis. Har også skjønt i prøveforumet hvor mange som sliter med dette, bekkenløsning og andre utfordringer. Det blir bedre ❤️ 

Anonymkode: 125f3...d35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ting er på gang, du hadde hatt problemer om du ikke visste hvor du skal bo- men det vet du jo? 

Anonymkode: e377d...e31

Huff ja, det bare topper seg litt for meg iblant. Vet ikke hvordan jeg skal gjøre det med jobben jeg har heller, men det løser seg nok. 

Anonymkode: d74c5...9f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Er du alene om barnet? Har du noen støttepersoner rundt deg?

Husk at det er mye hormoner i sving nå, mange gravide har stort behov for å "bygge rede" og ordne klart til babyen kommer. Det er ikke så rart st du stresser med det, mulig du ville følt deg bedre om du fikk lagt litt planer for flytting og jobb?

Anonymkode: 51a97...43a

Nei jeg har en kjærlig og flink partner som jeg vet kommer til å støtte veldig om alt. 

Det er nok det jeg kjenner litt på nå ja. Har aldri hatt så mye kaos i mitt liv, så lite orden på tingene mine som nå, og det var denne perioden jeg alltid har sett for meg at jeg bare skulle kose med med "nesting" perioden - planlegge babyrommet osv. 

Men du har rett, jeg skal forsøke å fokusere mer på flyttingen som jo kommer til å skje, og jeg skal prøve å få lagd en plan med jobben min. 

Anonymkode: d74c5...9f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Ser ikke helt hvordan det er en trøst, men siden du skriver at du bare leser at andre koser seg i svangerskapet vil jeg bare si at virkeligheten ikke er sånn. Selv var jeg sengeliggende i 7 mnd og kastet opp i 9, 20-30 ganger om dagen med hypermesis. Har også skjønt i prøveforumet hvor mange som sliter med dette, bekkenløsning og andre utfordringer. Det blir bedre ❤️ 

Anonymkode: 125f3...d35

Det er faktisk en veldig trøst, selv om jeg ikke unner deg så voldsom kvalme Takk ❤️ 

Anonymkode: d74c5...9f6

[kri.star]

Pust med magen. 

 

Jeg forstår at er det mange hormoner nå. For det du sier er at dere snart har nybygd hus på en annen kant av landet. Altså har du både ett sted å bo, og siden dette er på en annen kant av landet tipper jeg at du snart også er ferdig i jobben du har nå. 

Mitt råd: ta en sted bakover, og prøv å se på hvor bra du egentlig har det. Og slutt å sammenligne deg med folk i some. 

[AnonymBruker]

Når er terminen? Vi bodde i en liten leilighet hele første året. Det gikk helt fint.  Babyer tar ikke stor plass, og hele første året er det jo anbefalt å sove på samme rom som babyen.

Anonymkode: 1ec59...6d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nei jeg har en kjærlig og flink partner som jeg vet kommer til å støtte veldig om alt. 

Det er nok det jeg kjenner litt på nå ja. Har aldri hatt så mye kaos i mitt liv, så lite orden på tingene mine som nå, og det var denne perioden jeg alltid har sett for meg at jeg bare skulle kose med med "nesting" perioden - planlegge babyrommet osv. 

Men du har rett, jeg skal forsøke å fokusere mer på flyttingen som jo kommer til å skje, og jeg skal prøve å få lagd en plan med jobben min. 

Anonymkode: d74c5...9f6

Det er bra, det hjelper veldig å ha en god mann ved sin side! Jeg var selv nyutdannet og arbeidsledig da jeg ble gravid, fikk meg jobb men ikke i tide til å få rett på foreldrepenger så det ble engangsstønad. Stressa en del med det og hadde jo absolutt ikke alt på stell slik jeg hadde tenkt, men det gikk greit lell.

Anonymkode: 51a97...43a

[AnonymBruker]

Jeg leser et innlegg fra en som virkelig er heldig i livet. Du har en fantastisk mann, du har et hus som er klart om få måneder du har en trygg jobb, og du er gravid.

Det er ikke mange jeg kjenner som tikker alle de boksene på en gang  (for min del kunne jeg ikke få egne barn)

Anonymkode: 74998...fd9

[AnonymBruker]

Dette går helt fint TS, du skal jo flytte til et nytt hus om en stund, det må jo bare bli fint? 

Jeg skjønte ikke helt det med jobb men tenker da må du bare gå inn for å fikse det, om det feks er å søke nye jobber dit du flytter til eller hva som er behovet. Om dere uannsett ikke flytter før etter baby er født er det jo bare å ha jobben du har nå til termin og så gå ut i perm og SÅ tenke hva du skal gjøre videre med jobb. 

Jeg koser meg forøvrig ikke i svangerskapet, har bekkenløsning og anemi og selv om kvalmen fra første trimester har gått over er det vondt å bevege seg + er kjempetrøtt hele tiden. Har ikke overskudd til å ordne noe særlig, har såvidt kjøpt noe utstyr og baby kommer om 2-3 mnd.. 

Vi bor også i leilighet og vi kommer ikke til å få ordnet noe babyrom før iallfall 3-5 mnd etter at baby er født pga det kommende barnerommet må ordnes ut over det vi rekker før termin. Så eneste vi må gjøre er å prøve å sette opp stelleplass på badet (som føles mer stress enn koslig siden badet har en rar layout og det er umulig å få det veldig praktisk) + en bed side crib på vårt soverom. 

Anonymkode: 7a574...081

[AnonymBruker]

Du har jo ett hus dere er på vei inn i, på andre siden av landet. Hvilken jobbsituasjon skulle du inn i ved flytting, da? 

Hvis flyttingen skulle foreskje først senere, så er ikke det heller noe problem. En baby tar fryktelig liten plass, den håndterer fint den lille leiligheten deres i noen mnd. 

Hva jobbsituasjon gjelder så går du i permisjon uansett, ser ikke problemet der. Er det den nye jobben som er risikofylt, kan du søke svangerskapspenger. Jeg ser ikke hva som er problemet, helt ærlig? Når du tross alt ønsker et barn, og har mann, jobb, hus? 

Anonymkode: 0d7dd...00c

[AnonymBruker]

Det ordner seg! Jeg hadde selv en mann som plutselig begynte å utøve psykisk vold mens jeg gikk gravid. Jeg hadde hus og jobb jeg likte, men hadde glatt byttet bort det for en god mann. Nå var ikke dette ment som en "andre har det mye verre enn deg, slutt å syt"-post, for jeg skjønner absolutt at du synes situasjonen er kjip! Men dette ordner seg altså, håper du får til å kose deg litt likevel. En baby trenger ikke hus med en gang, de trenger bare mamma og pappa 😊❤

Anonymkode: ef922...f26

[AnonymBruker]

Svangerskap er ikke kos! Det er noe du må holde ut for å få et barn. Lykke til ❤

Anonymkode: 0c5fa...539

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Dette går helt fint TS, du skal jo flytte til et nytt hus om en stund, det må jo bare bli fint? 

Jeg skjønte ikke helt det med jobb men tenker da må du bare gå inn for å fikse det, om det feks er å søke nye jobber dit du flytter til eller hva som er behovet. Om dere uannsett ikke flytter før etter baby er født er det jo bare å ha jobben du har nå til termin og så gå ut i perm og SÅ tenke hva du skal gjøre videre med jobb. 

Jeg koser meg forøvrig ikke i svangerskapet, har bekkenløsning og anemi og selv om kvalmen fra første trimester har gått over er det vondt å bevege seg + er kjempetrøtt hele tiden. Har ikke overskudd til å ordne noe særlig, har såvidt kjøpt noe utstyr og baby kommer om 2-3 mnd.. 

Vi bor også i leilighet og vi kommer ikke til å få ordnet noe babyrom før iallfall 3-5 mnd etter at baby er født pga det kommende barnerommet må ordnes ut over det vi rekker før termin. Så eneste vi må gjøre er å prøve å sette opp stelleplass på badet (som føles mer stress enn koslig siden badet har en rar layout og det er umulig å få det veldig praktisk) + en bed side crib på vårt soverom. 

Anonymkode: 7a574...081

TS her. Jeg forstår at det ikke var så lett å skjønne, men jeg har ikke en ny jobb dit jeg skal flytte, jeg får sikkert det etter permisjonen, men jeg er ganske ny i den jobben jeg har nå. Føler jeg trenger en god referanse, og har ikke lyst å sykemelde meg fra jobben jeg har nå i 4. måned pga flytting, så derfor føler jeg at jeg må holde ut her jeg bor nå helt fram til fødsel, og de ni månedene virker uendelig lange  vet ikke om det kan kalles leilighet engang, det er 20 kvadratmeter, hvor ingenting er i orden, og har egentlig ikke plass til å henge opp tøy vi vasker, så det virker litt håpløst. 

men når det er sagt, så var det veldig mange oppmuntrende kommentarer i den tråden her, jeg må huske på at jeg tross alt er heldig oppi alt. tusen takk for påminnelsene ❤️ 

Anonymkode: d74c5...9f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Du har jo ett hus dere er på vei inn i, på andre siden av landet. Hvilken jobbsituasjon skulle du inn i ved flytting, da? 

Hvis flyttingen skulle foreskje først senere, så er ikke det heller noe problem. En baby tar fryktelig liten plass, den håndterer fint den lille leiligheten deres i noen mnd. 

Hva jobbsituasjon gjelder så går du i permisjon uansett, ser ikke problemet der. Er det den nye jobben som er risikofylt, kan du søke svangerskapspenger. Jeg ser ikke hva som er problemet, helt ærlig? Når du tross alt ønsker et barn, og har mann, jobb, hus? 

Anonymkode: 0d7dd...00c

svarte på det litt tidligere og, men problemet er vel at jeg ikk ehar en ny jobb dit jeg skal, så vet bare ikke helt hvordan jeg skal løse det 

Anonymkode: d74c5...9f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg leser et innlegg fra en som virkelig er heldig i livet. Du har en fantastisk mann, du har et hus som er klart om få måneder du har en trygg jobb, og du er gravid.

Det er ikke mange jeg kjenner som tikker alle de boksene på en gang  (for min del kunne jeg ikke få egne barn)

Anonymkode: 74998...fd9

tusen takk for oppmuntrende ord ❤️ 

Anonymkode: d74c5...9f6

[AnonymBruker]

Du må bare kose deg med å planlegge hvor fint alt skal bli i det nye huset. Lykke til med resten av svangerskapet og ny jobb etter permisjonen. Det ordner seg! 

Det å gå gravid er mer slitsomt enn koselig. 

Anonymkode: 06a2f...238