Å ikke føle seg bra nok

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en kjempeflott mann i et halvt år. Fra vi begynte å date, tenkte jeg at det var nesten ikke vits å møtes videre, følte han var for bra for meg. Selvsikker og trygg på seg selv, masse utstråling. Mens jeg alltid har vært ganske stille og skenert. Men vi møttes videre, og det ble forhold ut av det. Han er alt jeg noen gang har ønsket meg, men jeg snalyser og overtolkervmye. Er så redd for at han en dag gjør det slutt, at han ikke synes jeg er interressant lenger. Tør ikke å si det til han, vil ikke virke svak og usikker på meg selv. Men kan bare ikke skjønne at han vil være med meg. Tenker at jeg må prøve å være den beste utgaven av meg som jeg klarer, men likevel er jeg så redd..

Anonymkode: 3421c...2d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har vært sammen med en kjempeflott mann i et halvt år. Fra vi begynte å date, tenkte jeg at det var nesten ikke vits å møtes videre, følte han var for bra for meg. Selvsikker og trygg på seg selv, masse utstråling. Mens jeg alltid har vært ganske stille og skenert. Men vi møttes videre, og det ble forhold ut av det. Han er alt jeg noen gang har ønsket meg, men jeg snalyser og overtolkervmye. Er så redd for at han en dag gjør det slutt, at han ikke synes jeg er interressant lenger. Tør ikke å si det til han, vil ikke virke svak og usikker på meg selv. Men kan bare ikke skjønne at han vil være med meg. Tenker at jeg må prøve å være den beste utgaven av meg som jeg klarer, men likevel er jeg så redd..

Anonymkode: 3421c...2d8

Jeg er i 30-årene.

Anonymkode: 3421c...2d8

[AnonymBruker]

Les boken "uelskbar" og jobb med deg selv. Selvfølgelig  fortjener du han ❤

Anonymkode: 9d6f8...430

[AnonymBruker]

Ikke ødelegg forholdet med slike tanker, Ts. Endrer du deg ikke, vil han gå ifra deg. 

Anonymkode: cc449...f44

[Gjest supernova_87]

Denne frykten kan dessverre være det som til slutt gjør at du faktisk ikke er god nok. Det er slitsom å være rundt mennesker som overtenker og ikke tar i mot kompliment og glede. 

Det viktige er at du tar tak i det, at du definerer det som DITT problem, og tar ansvar for det selv. Du kan jo godt dele det med din partner, han er jo ment å være din nærmeste. Og kanskje en del av deg holder det skjult for ham fordi du nettopp tenker at han da vil finne ut at du er svak og "ikke god nok". 

Sannheten er at parteneren din når tid som helst kan slå opp. Han kan gjøre det når han kommer hjem fra jobb i dag, han kan gjøre det på julaften. Han kan gjøre det når dere har 3 barn, du nettopp har mistet jobben og han har funnet en annen dame som han er blitt forelsket i. Han kan gjøre det når dere har levd et langt liv sammen og finner ut at han er homofil som 90-åring. Ingen vet hva som kan skje. Men vil du leve dagen i dag i frykt, eller i glede? Tenk på alt du har her og nå, så langt du vet, som du ikke gleder deg over fordi du er redd for å miste det? Er ikke det paradoksalt? Ved å frykte å miste det, har du allerede mistet det, for du tar det ikke i mot. 

Han sier "Jeg elsker deg", det føles litt godt for deg, men du blir også redd "hva om det ikke er sant? hva om han mister følelsene? hva om jeg ikke er god nok". Det vakre blir omgjort til frykt og usikkerhet. Kjærligheten han gir forsvinner mellom dere. Og den dagen det blir slutt tenker du "det var det jeg visste, jeg var ikke god nok". Men hvis du hadde trodd på ham hele veien, så var det ikke det du visste, du var god nok hele veien, dere bare passet ikke sammen. 

Ta i mot den kjærligheten som ligger foran deg. Jobb med deg selv, slik at energien din kan brukes på å gi kjærlighet, på å bygge et liv. Det fortjener du! Det fortjener alle. Jobb med å bli glad i deg selv. Jeg er sikker på at du har masse å komme med. 

Jeg skriver dette fra et sted av omsorg. Jeg har selv hatt det sånn, og jeg har ødelagt mange fine stunder med å tvile på min verdi heller enn å gledes av at noen synes jeg er den beste i verden. Og det fortjente jeg ikke. Og jeg angrer. Jeg skulle ønske jeg kunne gå tilbake og sole meg i glansen av kjærligheten fra eksen min, en mann som elsket meg høyere enn noe. Men nå er det for sent. 

Ikke gå glipp av kjærligheten kjære deg! Identifiser hva som må til for at du skal bli glad i deg selv og gjør det. Ikke la dette mistes. Heia deg! 

[AnonymBruker]

Tusen takk for fine og støttende svar fra dere. Jeg har alltid vært ganske usikker på meg selv. Men sier ikke noe til han om det, og viser ikke at jeg ikke synes jeg er god nok, for skjønner at det kan ødelegge.

Anonymkode: 3421c...2d8

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tusen takk for fine og støttende svar fra dere. Jeg har alltid vært ganske usikker på meg selv. Men sier ikke noe til han om det, og viser ikke at jeg ikke synes jeg er god nok, for skjønner at det kan ødelegge.

Anonymkode: 3421c...2d8

Synes du skal si det til ham jeg. Ikke som overtenking eller spør opp igjen, men del med din kjære hva som plager deg. Skap en relasjon med åpenhet om svakheter. Vi er alle svake. Det er fint å kunne dele det med noen, få støtte av noen, uten at man overlater ansvaret til noen annen. 

Dette fikser du. Tenk så godt å ha funnet en mann som er alt du ønsker deg! ❤️ 

[intexus40]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vært sammen med en kjempeflott mann i et halvt år. Fra vi begynte å date, tenkte jeg at det var nesten ikke vits å møtes videre, følte han var for bra for meg. Selvsikker og trygg på seg selv, masse utstråling. Mens jeg alltid har vært ganske stille og skenert. Men vi møttes videre, og det ble forhold ut av det. Han er alt jeg noen gang har ønsket meg, men jeg snalyser og overtolkervmye. Er så redd for at han en dag gjør det slutt, at han ikke synes jeg er interressant lenger. Tør ikke å si det til han, vil ikke virke svak og usikker på meg selv. Men kan bare ikke skjønne at han vil være med meg. Tenker at jeg må prøve å være den beste utgaven av meg som jeg klarer, men likevel er jeg så redd..

Anonymkode: 3421c...2d8

Hvis han er så fin og flott som du føler, så vil jeg anbefale deg å våge å være helt ærlig med han. Å vise sårbarhet er ikke en svakhet, det er en styrke og tro meg, ærlighet varer lengst. Tenker han betrygger slik du tror han vil og med det sakte men sikkert bil følge deg tryggere og da også få bedre selvtillit.