Hva er det jeg holder på med??

[AnonymBruker]

Det var mye usikkerhet i starten av forholdet jeg har vært i i 6 år. Det var mulig at han måtte flytte ut av landet, jeg var ikke interessert i å flytte eller ha avstandsforhold. Så jeg tenkte "jaja, gøy så lenge det varer/bare prøve å la være å åpne seg opp helt for han/ikke la han komme innpå meg". Men når han faktisk flytta, så forble vi sammen. Besøkte hverandre i ny og ne, men jeg tenkte fortsatt at det ikke var vits i å bli ordentlig kjent med han.

Helt fra starten var det små ting som viste hans sjalusi og veldige temperament. Jeg følte at jeg ikke kunne være meg selv, måtte la være å snakke om ulike ting, ble veldig forsiktig og medgjørlig. Hadde det oftest bra såklart, og vi giftet oss nokså tidlig.

Fortsatte å se at han var veldig eiesyk, jeg måtte droppe mannlige venner, han krevde/krever sex, ville tvinge meg til å si at jeg elsket han, jeg gikk på eggeskall rundt han. Han slo med flat hånd noen ganger, holdt meg fast noen ganger, truer med at en dag skal han slå/banke meg, at det bare er et spm om tid.

Jeg gjorde det slutt etter noen år. Noen av de jeg snakket med om det, ville ikke høre noe om hvorfor. Har ingen nær familie som lever, bare kusiner, fettere, tanter. De har blitt kjent med han, sier at jeg er heldig som har han. Han fremstår veldig bra blant folk.

De få som visste at han har slått, har temperament, er sjalu osv. var delte. En venninne som har vært borti lignende mente jeg burde stikke. Noen andre mente at det er kulturen hans som gjør det, "de er jo så varmblodige", jeg begynte å tenke at jeg kanskje overreagerte. Ble sammen igjen etter en uke. Sikkert samme kveld ble jeg gravid, ikke usannsylig at han gjorde meg gravid med vilje og viten. Vi hadde begynt å snakke om å få barn, jeg ville bare vente til jeg så at ting var stabile og bedre over tid.

Han har ikke slått igjen etter dette. Han fremstår ikke mer sjalu enn normalt, jeg kan sette ned foten til han og føler mer likevekt.

Men han truer fortsatt. Sier at det er et spm om tid før han banker meg, i sinne. Så kan han si at han såklart ikke mener det og aldri ville gjort det når han har roa seg.

Jeg er altså gift med en mann jeg aldri har elsket. Vi har et barn på 2 år. Jeg har lurt på om jeg har bipolar/borderline lidelse eller noe.. Noe stemmer jo ikke!

Jeg har gått til psykolog, men har ikke fått til å være ærlig om hvor kjipt forholdet tidvis er, at han truer. Nå kan jeg gå med på å ha sex hvis jeg ikke har lyst. Men en gang lå jeg og gråt stille, mens barnet var baby og lå ved brystet og diet/sov. Mens han kjørte på, "forsiktig". Jeg sa nei, dytta han unna, men ble bare liggende for å ikke vekke babyen tilslutt.

Jeg tenker fortsatt på all dritten som foregikk for lenge siden. På noen måter har vi det bedre nå, men jeg har mista mye respekt for han. Kjenner at jeg en stund har oppført meg dårlig mot han, kalt han ting. Gjort noe av det han gjorde/gjør mot meg.

Hvis jeg sier at jeg følte meg voldtatt, kan han le og si jeg må slutte å tulle. Eller hvis han er sint/irritert sier han at det er jo for helvete min plikt/jobb å ha sex med han. Eller at da skal han pule det første ludderet han ser når anledningen byr seg. Eller hvis han er i ok humør sier han at vi skal ikke ha sex om ikke begge vil, og at han ikke voldtar, jeg overdriver...

En stund tenkte jeg "vil ikke ha barnet bare 50% av tiden, og jeg vil ha noenlunde kontroll på at barnet behandles bra" så jeg prøvde å bare holde ut. Senere har jeg tenkt at vi må prøve å få det bedre. Kanskje snakke med parterapeut, psykolog..

Og så har jeg plutselig blitt betatt, nærmere besatt, av en fyr som er forholdsvis ny stamkunde der jeg jobber. Stemmen hans, latteren, glimtet i øynene.. Jeg blir litt forfjamset når jeg ser han kommer inn døra. Jeg vil ikke stirre på han, så jeg noen ganger unaturlig lite på han. Han føles lett å snakke med, så jeg vil gjerne prate mye med han, må legge litt bånd på meg selv. Sier ikke alt jeg vil si. Ofte blir det hei og hadet bare. Men han er laidback, småprater litt. Vi er flere medarbeidere her, han kommer oftest bort til meg hvis alle er ledige. Lurer litt på hvordan han oppfatter meg. Jeg ser på han som dagens lyspunkt. Han er som en engel sendt fra oven, føles som at han gir styrke og glede. Folk mener jeg ser avslappa, rolig og avbalansert ut, så kaoset er mer på innsida en utenpå meg. Mulig han ser at jeg smiler litt ekstra bredt til han, men tror egentlig ikke det engang.

Men han er altså litt for mye i hodet mitt. Har drømt om han 3 netter.. Jeg ser på facebook profilbildet hans ofte.. jeg har googla han uten å finne annet enn det..

Og jeg tenker igjen hva er det jeg driver med?? Har ikke nevnt det for noen. For hva er det å nevne? Jeg føler meg mer energisk og blid, pga. en fantasi om denne fyren jeg ikke vet noe om. Bortsett fra at han leser bra bøker og hører bra musikk når han er i kafeen hvor jeg jobber, og drikker sin vante kaffe.

Det gjør meg godt å ha han som et lyspunkt. Men føler jeg tenker for mye på han, ser bildet osv. Det er jo noe ufriskt over det hele...

Hva tenker dere? Jeg er 32 år, føler meg fjortisbetatt, mer besatt, og hele greia med mannen min føles som en skikkelig smørje jeg får migrene av å gruble på.

Har blitt utreda av psykolog. Situasjonsbetinget depresjon og angst var det eneste av diagnoser jeg fikk, men det er noen år siden.

Men dette er jo ikke vanlig. Hva er det som gjør at jeg befinner meg i min situasjon?

Er egentlig ikke dum, men virker jo ganske blåst når jeg tenker på det hele.

Anonymkode: dc114...d22

[AnonymBruker]

Kjære deg.... føler med deg. 

Lær deg alt du kan om narsissisme, det er det han som mishandlet deg er. Kom deg bort fra han mens du kan. 

Å finne en ny er den beste medisin. 

Følg clusterbmilkshake på tiktok og narcissistic and emotional abuse på Facebook. 

Anonymkode: 9112e...424

[AnonymBruker]

Hei. Du har ikke angst. Du blir mishandlet. Du lever i et voldelig forhold. Du er ikke ærlig med psykologen din, og da kan hun/han heller ikke stille riktig diagnose. Jeg vil at du går tilbake til psykologen din, og så viser du dette du har skrevet her. Det er farlig for deg og barnet å bo hos han. Du skal heller ikke bo med han for å unngå at barnet er 50% hos han. Prøv å få mest mulig skriftlig bevis på oppførselen hans. Meldinger og mail. Ikke bry deg om at andre synes at du er heldig som har han. Han er voldelig, og han voldtar deg. Han er et grusomt stygt menneske. Han skulle vært innestengt og de skulle kastet nøkkelen i sjøen 😡😡😡

Anonymkode: 6110e...404

[AnonymBruker]

Du må komme deg ut av forholdet. Du er med en mann du ikke elsker, en som er voldelig mot deg, truer og trakasserer og begår overgrep mot deg. Det er først når du kommer deg ut av forholdet og kan legge alle kortene på bordet hos psykologen at du får utbytte av terapien også. Jeg har vært gjennom det samme som deg. 

Den andre mannen kan du ikke prioritere inntil videre, du må prioritere deg selv og det å komme deg ut av forholdet nå, men bruk følelsen du får fra den andre mannen på cafeen som en huskelapp på at det er sånn det skal føles, og at du fortsatt kan få igjen denne følelsen for en ordentlig og snill mann når du er singel. 

Du kan ringe VO linjen på 116006 Anonymt for råd om det voldelige forholdet du er i. 

Anonymkode: 119db...230

[AnonymBruker]

Mer sannsynligvis med ptsd etter mishandling 

Anonymkode: 9112e...424

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Lær deg alt du kan om narsissisme, det er det han som mishandlet deg er. Kom deg bort fra han mens du kan. 

Å finne en ny er den beste medisin. 

Følg clusterbmilkshake på tiktok og narcissistic and emotional abuse på Facebook. 

Anonymkode: 9112e...424

Jeg er ikke på noen sosiale medier, bortsett fra instagram. For jeg var redd for at alle mennene jeg kjenner måtte blitt sletta som venner/skapt trøbbel i mannens hode.

Vi har et barn. Ellers hadde det forhåpentligvis vært lett å gå nå.. Men det kan ikke bedres mellom oss tror du? For det har jo jeg tro på egentlig..

Men han fyren på kafeen representerer jo noe normalt for meg. Får meg til å huske at det finnes oppegående menn. Aner jo ikke hvordan akkurat han er, men jeg har jo vært i bra forhold før. Han får meg til å huske hvordan jeg var før, mer glede og senkede skuldre. Føler jeg ser på han at han er en god fyr. Har lyst til å være nær, drømmer om å kysse han..🙈

Anonymkode: dc114...d22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Prøv å få mest mulig skriftlig bevis på oppførselen hans. Meldinger og mail.

Han skriver aldri noe galt. Tror han er bevisst på det. Og fremstår bra blant folk. Han tjener mye mer enn meg, jeg har ikke fast jobb. Har følt meg veldig sliten/utbrent..

Hvordan ville det blitt med omsorgen for barnet om vi skiltes? 50/50? Han har større nettverk enn meg, og mer familie (bor langt vekk, men uansett). Litt redd for at folk ville sett på han som mer skikket enn meg til å ta vare på barnet og.

Anonymkode: dc114...d22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men han fyren på kafeen representerer jo noe normalt for meg. Han får meg til å huske hvordan jeg var før, mer glede og senkede skuldre.

Anonymkode: dc114...d22

Nettopp. Bruk dette som en katalysator til å komme deg ut av forholdet ditt! Det blir desverre ikke bedre. Han kommer ikke til å endre seg. Du er fanget i voldssirkelen av fysisk og psykisk vold og overlever traumene ved å håpe på bedring. Det vil desverre ikke skje samme hvor sterkt du føler det kan skje, det er en overlevelsesmekanisme for hjernen og hjertet ditt bare. 

Anonymkode: 119db...230

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han skriver aldri noe galt. Tror han er bevisst på det. Og fremstår bra blant folk.

Jeg derimot. Begge sier stygge ting til hverandre, men jeg skriver også. Og jeg føler meg tøffere blant folk, til å si ting til han. Som bare får meg til å virke bitchy sikkert.. I starten ville jeg ofte henge med han, og andre. For da behandla meg han veldig bra. Når vi er alene er han mindre oppmerksom og god.

Helt rart å tenke på at jeg har blitt sånn som kaller han ting. Er så sykt å tenke på at jeg er i et sånt forhold nå.

Anonymkode: dc114...d22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan ville det blitt med omsorgen for barnet om vi skiltes? 50/50? Han har større nettverk enn meg, og mer familie (bor langt vekk, men uansett). Litt redd for at folk ville sett på han som mer skikket enn meg til å ta vare på barnet og.

Anonymkode: dc114...d22

Snakk med krisesenter eller de på VO linjen om dette. Tlf 116006. 

En far som truer og slår bør ikke ha samværsrett. 

Anonymkode: 119db...230

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

En far som truer og slår bør ikke ha samværsrett.

Det blir ord mot ord. Han er flink til å snakke. Sjarmerende type. Sånn som det er nå, har jo han litt skriftlig bevis på at jeg kaller han ting.

Det kan vel hende han har narsissistiske trekk bare? At det kan endres? Han truer meg ikke ofte nå. Er noen mnd siden sist, bortsett fra da det skjedde for et par dager siden. Føler det er lite som skal til for at vi skal ha det bedre, og etterhvert bra. Ser ikke helt for meg at jeg kan elske han, men jeg har bare hatt så sterke følelser for én, og da tok det over ett år sammen før jeg begynte å føle det. Og tenker at det kommer jeg ikke til å føle igjen for noen. Tror bare man virkelig elsker én i løpet av livet, men om det ikke funker med vedkommende, så kan man bli veldig glad i andre senere.

Anonymkode: dc114...d22

[AnonymBruker]

Hvis du hadde blitt voldtatt i en bakgate. Hadde du blitt sammen med han, og håpet at han hadde blitt snill?

Nei!! Han kan ikke bli snill! Denne mannen har gjort grusomme ting mot deg. Dette er ikke normalt. Folk som gjør slike ting er syke i hodet. De er grusomme. Når de er snille, så bare later de som, bare for å lure deg. Fange deg. De er monstre uansett. Monstre som voldtar og sier at én dag skal de slå, de blir ikke snille. De er syke i hodet. De er farlige.

Anonymkode: 6110e...404

[Gjest supernova_87]

Du er en intelligent dame. Denne mannen er voldelig mot deg, og har vært voldelig mot deg. Du fortjener bedre, og vil ha det bedre alene. Tenk på hvilke verdier denne mannen vil lære videre til barnet ditt. 

Snakk med psykologen om det, få hjelp. Dette er IKKE greit. Heier på deg! ❤️ 

[AnonymBruker]

Tråden stenges snart pga manglende overskrift.

Anonymkode: e64d3...e15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tråden stenges snart pga manglende overskrift.

Anonymkode: e64d3...e15

Nå må de gi seg!

Anonymkode: 9112e...424

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det blir ord mot ord. Han er flink til å snakke. Sjarmerende type. Sånn som det er nå, har jo han litt skriftlig bevis på at jeg kaller han ting.

Det kan vel hende han har narsissistiske trekk bare? At det kan endres? Han truer meg ikke ofte nå. Er noen mnd siden sist, bortsett fra da det skjedde for et par dager siden. Føler det er lite som skal til for at vi skal ha det bedre, og etterhvert bra. Ser ikke helt for meg at jeg kan elske han, men jeg har bare hatt så sterke følelser for én, og da tok det over ett år sammen før jeg begynte å føle det. Og tenker at det kommer jeg ikke til å føle igjen for noen. Tror bare man virkelig elsker én i løpet av livet, men om det ikke funker med vedkommende, så kan man bli veldig glad i andre senere.

Anonymkode: dc114...d22

 

Narsissitiske trekk er ikke "bare". Og nei det kan ikke endres, det er en del av personligheten hans og hvordan hjernen hans er skrudd sammen. 

Anonymkode: 119db...230

[AnonymBruker]

Har dere som svarer erfaring med dette? Virker som at dere svarer litt utifra deres situasjon. Jeg har masse å vurdere før jeg evt. avslutter forholdet. Mye skal være prøvd før det skjer. Ønsker ikke tips om å forlate han, og da blir det kanskje stille i tråden..?

Jeg har ikke veldig peil, men har hørt mange historier om damer som har levd med alvorlig fysisk vold, samt psykisk, trusler osv. som har delt foreldrerett med faren. For de som er med å vurdere, tenker at en mann kan være en god far, selv om han banker og terroriserer mora deres. I noen tilfeller kan mannen sverte dama, han kan virke mest troverdig og få hovedomsorgen. Osv osv.

Det er såklart flere ting i denne smørja enn det jeg skriver her.

Det negative skrev jeg for å beskrive noe av det jeg har funnet meg i. Og tenker det må være traumer, diverse fra barndommen osv. som gjør at jeg ikke droppa han ved de første faresignalene. Og det må være noe, som gjør at jeg er såå opphengt i han på jobben.

(Må nok prøve igjen hos psykolog, å være ærlig om det som har skjedd før.)

Hva er det som nærmest gir meg stalkertendenser når det gjelder han på kafeen? Har som nevnt googlet han, fant bortsett fra profilbildet han har på facebook, adressa hans. Søker etter navnet hans på instagram i tilfelle han har skaffet dét siden sist. Og tar meg i å gå en omvei forbi huset en sjelden gang. Sjelden for å ikke vekke "mistanke", har jo flere ganger hatt ærender bortover forbi huset hans og.

Mannen min har reisejobb, er borte alt fra 4 dager til 3 uker om gangen. Dermed har jeg tid til å drømme meg vekk

Anonymkode: dc114...d22

[AnonymBruker]

Tenker at han på jobben er en flukt du trenger fra dette marerittet. Men du er ikke klar for noe nytt forhold nå. Og jeg kan love deg at hvis mannen din finner ut at du har en flørt på gang, så vil han prøve å bruke det for alt det er verdt for å sverte deg i en barnefordelingssak! Nå må du leve som en engel fremover! Tenk at dommeren i rettssaken leser alt du skriver og vet alt du gjør. Betro
deg til psykologen og be om hjelp!

Og du må tenke sikkerhet når du forlater han. Siden du har lite nettverk rundt deg, tenker jeg at psykologen kan være en god start.

Anonymkode: 6110e...404

[AnonymBruker]

Ta lydopptak av det han sier når han truer deg m.m.

Anonymkode: 2fcd9...e3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har dere som svarer erfaring med dette? Virker som at dere svarer litt utifra deres situasjon. Jeg har masse å vurdere før jeg evt. avslutter forholdet. Mye skal være prøvd før det skjer. Ønsker ikke tips om å forlate han, og da blir det kanskje stille i tråden..?

Jeg har ikke veldig peil, men har hørt mange historier om damer som har levd med alvorlig fysisk vold, samt psykisk, trusler osv. som har delt foreldrerett med faren. For de som er med å vurdere, tenker at en mann kan være en god far, selv om han banker og terroriserer mora deres. I noen tilfeller kan mannen sverte dama, han kan virke mest troverdig og få hovedomsorgen. Osv osv.

Det er såklart flere ting i denne smørja enn det jeg skriver her.

Det negative skrev jeg for å beskrive noe av det jeg har funnet meg i. Og tenker det må være traumer, diverse fra barndommen osv. som gjør at jeg ikke droppa han ved de første faresignalene. Og det må være noe, som gjør at jeg er såå opphengt i han på jobben.

(Må nok prøve igjen hos psykolog, å være ærlig om det som har skjedd før.)

Hva er det som nærmest gir meg stalkertendenser når det gjelder han på kafeen? Har som nevnt googlet han, fant bortsett fra profilbildet han har på facebook, adressa hans. Søker etter navnet hans på instagram i tilfelle han har skaffet dét siden sist. Og tar meg i å gå en omvei forbi huset en sjelden gang. Sjelden for å ikke vekke "mistanke", har jo flere ganger hatt ærender bortover forbi huset hans og.

Mannen min har reisejobb, er borte alt fra 4 dager til 3 uker om gangen. Dermed har jeg tid til å drømme meg vekk

Anonymkode: dc114...d22

Hvis du ikke ønsker råd vedrørende din voldelige og truende kjæreste som skader deg og barna, men bare om mannen du har blitt betatt av på cafe så burde du utelatt detaljene om forholdet ditt. Det er veldig stygt gjort å sitte her å ikke si at du vil ha råd om å gå fra han når du får andre voldsofre til å engasjere seg og aktiverer traumene våres men vi allikevel anstrenger oss for ditt beste. 

Bare så du vet det så tar barn skade av å ikke bare være vitne til vold, men også å høre krangling og aggressive trusler og passiv aggressiv oppførsel. Barn som er vokst opp i hjem der en forelder er psykisk eller fysisk voldelig mot partner har større risiko for å utvikle fysiske autoimmune kroniske sykdommer, psykiske lidelser, adferdsproblemer, kriminalitet, prostitusjon, problemer med skole og jobb og verst av alt selvfølelseproblemer og intimitetsproblemer så de mye lettere selv havner i destruktive relasjoner og får livet sitt ødelagt. 

Lykke til med cafemannen, du vil tydeligvis ikke ha hjelp med noe annet og jeg har ikke mer råd å bidra med i tråden da. 

Anonymkode: 119db...230