jeg er så lei av blåmann

[blå]

Må bare få luftet tankene og frustrasjonen litt. Er så lei av blåmann at jeg holder på å bli gal.

- han gjør nesten ingenting i huset, jeg må be han om alt. og når jeg først ber han så sier han "skal gjøre det i morra" også blir det glemt og aldri gjort, eller jeg gjør det selv.

- Jeg tar opp at han får ta i et tak han også, og at selv om han har en krevende jobb og har det travelt så betyr ikke det at jeg skal gjøre ALT.

- Jeg sier at jeg er litt lei av å måtte rydde opp etter han, at han ikke behøver å slenge alt rundt (det tar 2 sek å putte sokkene i skittentøyet eller å sette koppen i oppvasken) Da unnskylder han seg med at det er hans peronlighet å være rotete, så det er det ikke noe å gjøre med.

-Han kan ikke planlegge, og alt blir gjort i hu og hast rett før. F. eks når vi skulle på tur og ha med mat, skulle han planlegge middag den ene dagen.............men det gjorde han 2 min før avreise, så det ble bare noe tull med hele middagen.

-Han utsetter alt hele tiden (tror han håper på å slippe fra det). f. eks når han skal vaske opp, det blir gjort langt utpå kvelden rett før han skal legge seg i 01 tiden, eller 10 min før han skal på jobb om morningen. (ja, akkurat det er jo hans problem da)

-Men det er ikke sånn at han jobber hele tiden, når han ikke jobber så sitter han å sløver i en stol med fjernkontrollen i den ene hånda og en halv pils i den andre. Og sier: "jada, jeg skal gjøre det i morra"

Men så er jeg jo så glad i han også da. Men jeg tror jeg er inne i en vanskelig periode, for akkurat nå syns jeg det er deilig når vi ikke er sammen hele tiden. Han irriterer vettet av meg akkurat nå. Vi har jo planlagt å få barn sammen, men vil jeg det????

(ps. akkurat nå sitter han i stolen sin foran tv og sløver og roper: "kom å se, det er en kjempepenis på tv")

hva gjør jeg???? er dette normalt???

[Siam]

Jeg tror nok jeg hadde irritert meg litt selv!

Du bør nok ta en alvorsprat med han, og fortelle han hvordan du føler det. Kanskje han skjerper seg litt da.

[blå]

Joda, vi har snakka om det. Men jeg tror ikke det glir helt inn. Vi er jo to motpoler også da som skal bo sammen. Jeg er ekstremt ryddig, og han er ekstremt rotete.

Men jeg prøver virkelig å sjerpe meg litt, prøver å tåle litt rot liksom uten å klikke. Men det finnes jo en grense

[Gjest gjesta]

ta det opp når han er i godt humør, og rolig.

at "jeg hadde satt sånn pris på om du kunne hjulpet meg litt av og til..

jeg mener ikke å mase, men jeg blir bare litt sliten av å gjøre det selv"

må være litt forsiktig hvordan man sier ting til mannfolk..

[Gjest Gjest]

Hva er det som gjør at folk gidder å bo sammen med sånne egoister?

Jeg fatter ikke,,,

[Gjest Violetta]

Hva er det som gjør at folk gidder å bo sammen med sånne egoister?

Jeg fatter ikke,,,

←

Jeg tror grunnen er at man blir glad i mennesket og at vedkommende har både positive og negative sider. Noen ganger merker man best de positive, andre ganger de negative.

Men det er bare noe jeg tror.

[Arkana]

Som de andre sier, dette må du bare snakke med ham om. Jeg hadde litt av samme problem med min samboer i begynnelsen. Jeg foretrekker å ha leiligheten ryddigere og renere enn det han synes er nok. Han kunne ikke se når ting måtte gjøres, kunne gå rett fordi ting på gulvet, rot og skitt flere ganger uten å tenke på at han kunne gjøre noe med det. Han ble lei av å bli mast på, og jeg ble lei av at den "skitneste" av oss skulle sette standarden. Men, en liten alvorsprat og det har ordnet seg bra. Vi har en fast vaskedag i uka (søndag) hvor han swifrer og vasker alle gulv. I tillegg har han det daglige ansvaret for å dekke av/på bordet, oppvask (sette i maskinen og vaske for hånd det som evt ikke går i oppvaskmaskinen) og tømming av kattedo. Det fungerer supert. Jeg vet at ting blir gjort og han slipper mas. Du må bare gjøre det helt klart at du ikke aksepterer å skulle gjøre alt husarbeidet (så fremt du ikke er hjemmeværende, da synes i allefall jeg det er rimelig at du gjør det meste). Han skitner da til like mye som deg, og du er ikke hushjelpen hans. Det hjelper ikke å si det forsiktig og snillt hvis han tydeligvis ikke hører på deg, da må du bare sette foten ned. En gyllen middelvei finnes sikkert.

[Gjest lumina]

Min var også litt sånn før. Han synes det er trivelig å ha det greit og ryddig rundt seg, men hans oppfatting av hva som er ryddig samsvarer ikke med min.

Løsningen hos oss var å snakke sammen om det. Jeg løsna litt på krava, og han hjelper mer til. Han ser fremdeles ikke når det trengs å ta i et tak, men når jeg ber ham om det så tar han det. Ikke med en gang - men gjerne innen en time .

Det er veldig sant at man må tilpasse ordene sine når det gjelder menn. Å kommandere han hjalp aldri, han sa bare jajaogja, og ingenting ble gjort.

Nå ber jeg om ting på en rolig måte, spør om ikke han kan være en engel å hjelpe litt med en konkret oppgave (å si rydde litt hjelper ikke) for jeg er litt stresset/sliten så det hadde hjulpet meg veldig mye. Og etterpå takk og ros og kos. Er jo litt som å oppdra en liten unge, men hjelper det så hjelper det

[Ciara]

Jeg skjønner godt at du er irritert! Kan du ikke bare si at du ikke vet om du orker å stifte familie med en mann som ikke tar noe ansvar for hjemmet? Jeg regner med at du har forklart ham mange nok ganger hvor landet ligger, slik at han skjønner hvor en slik kommentar kommer av. Det er jo respektløst av ham å ikke høre på deg og å synes det er greit at det er du som får all jobben.

[blå]

Jeg syns vi har snakka om dette hundre ganger jeg, men jeg syns liksom ikke det hjelper. Noen ganger er han jo flink også, han skal ha det. Men det er stort sett jeg som setter det hele i gang. Når det er noe han må få gjort uten min innblanding. så ender det stort sett med at han tar den enkleste løsningen som finnes, også ender det hele med at det blir dobbelt så mye jobb senere.

Jeg føler at jeg har et stort barn i huset.............og jeg vet ikke om jeg er interessert i å oppdra en stort barn.

Når det gjelder jobbing, så er fordelingen slik. Han jobber 100% jeg jobber 75%. Jeg gjør 99% i huset og han gjør kanskje 1 %.

[Gjest gjesta]

Si det til ham en gang til.

La oppvasken stå, ikke gjør noe..

Så får du se om han merker det ..

[Gjest gjest1]

For det første: Jeg tror det bare er at du er i en "slik periode" som gjør at du irriterer deg spesielt mye for tiden.

Slik at det i alle fall for meg, det går i bølgedaler. Her i huset er det også mye slik, han er flink å hjelpe til - MEN må mases lenge på for å gjøre noe.

Hvis dere er inne i en periode med mye snakk om framtiden(Feks barn) så er det ganske normalt tror jeg å begynne å se på helheten i forholdet og da finne alle ting man irriterer seg over og så gjøre de kjempe store.

Ta dere en koselig alvorsprat. Fortell hverandre hva dere ønsker ut av livet både som par og i hjemmet. Fortell han at dette får deg til å tvile. Jeg er sikker på at hvis dere elsker hverandre - så finner dere løsningen også! Kjærligheten er inn i mellom vanskelig, men nesten alltid finner man enkle og gode løsninger!

Lykke til!

[Gjest Violetta]

Har du spurt ham direkte om hvorfor han mener at det er du som skal ha ansvaret for ryddingen? Det er ikke sikkert han er bevisst på at det er slik det er.

Har dere ansvar for hver deres oppgaver, kanskje det hjelper?

[Gjest Kjell Mangle]

Hva er det som gjør at folk gidder å bo sammen med sånne egoister?

Jeg fatter ikke,,,

←

Greit å se at noen sitter med fasiten og at alle andre er egoister. Hvem har sagt at en ryddig og steril leilighet er det riktige? Hvorfor er det slik at en "ryddig" leilighet er det som er riktig, mens en litt rotete leiliget er teh shit? Jo, det er kvinnen det, kvinnen som ikke takler at det finnes en motpol i forholdet som har andre oppfatninger av ting. Irriterende at kvinnens oppfatning av ryddighet er den politisk korrekte. "OOooooo...hhh.... hva vil folk tro" tenker kvinnen når hun ser et støvkorn under sofaen...

[blå]

For det første: Jeg tror det bare er at du er i en "slik periode" som gjør at du irriterer deg spesielt mye for tiden.

Slik at det i alle fall for meg, det går i bølgedaler. Her i huset er det også mye slik, han er flink å hjelpe til - MEN må mases lenge på for å gjøre noe.

Hvis dere er inne i en periode med mye snakk om framtiden(Feks barn) så er det ganske normalt tror jeg å begynne å se på helheten i forholdet og da finne alle ting man irriterer seg over og så gjøre de kjempe store.

Ta dere en koselig alvorsprat. Fortell hverandre hva dere ønsker ut av livet både som par og i hjemmet. Fortell han at dette får deg til å tvile. Jeg er sikker på at hvis dere elsker hverandre - så finner dere løsningen også! Kjærligheten er inn i mellom vanskelig, men nesten alltid finner man enkle og gode løsninger!

Lykke til!

←

Den varmet litt ja.

Takk Niko

Du har nok kanskje rett i det. Jeg er nok inne i en litt vanskelig periode. Merker kanskje det litt selv også når jeg tenker etter. Plutselig var ALT galt liksom. Men det er jo helt feil. Han er jo verdens beste også

[Gjest gjest1]

Du har nok kanskje rett i det. Jeg er nok inne i en litt vanskelig periode. Merker kanskje det litt selv også når jeg tenker etter. Plutselig var ALT galt liksom. Men det er jo helt feil. Han er jo verdens beste også 

←

Ja ikke sant??? Vet godt hvordan du har det! Jeg er sikker på at etter en koselig alvorsprat så føler du deg mye bedre

Alle har opp og nedturer. Og når store ting skjer eller diskuteres er de ofte hyppige. Believe me - I know

Hilsen hormon bærta med 2 1/2 uke til termin

[Gjest Gjest]

Det er alltid to sider av en sak og du tar utgangspunkt i at du sitter på den 'rette' siden, og at han skal endre seg til å bli slik du vil. Dette er ikke rettferdig. Her må begge gi for at det skal kunne fungere. Du må snakke med ham på en slik måte at du forteller hva du synes han skal bli flinkere til, men samtidig må du la han fortelle hva han synes DU skal bli flinkere til, og dersom det skal fungere må begge to gjøre det. For at et forhold skal fungere må begge parter gjøre sin del, og det viktigste er at man snakker sammen og ikke minst lytter til hverandre.

Det at du lufter dine frustrasjoner så ensidig her, betyr kanskje at det er nettopp kommunikasjon dere sliter med, så finn en dag dere begge har fri og energi, skru av tv'n og sett dere ned og PRAT sammen, men husk, du må være åpen for kritikk du også.

Arieren

[Paradokset]

Så vidt jeg kan lese ut av innlegget ditt er det ikke slik at han IKKE gjør det, men han gjør det til SIN tid, og på SIN måte. Det er ganske stor forskjell på de to.

Hvis han generelt gir faen i alt som heter husarbeid overhodet skjønner jeg frustrasjonen din.

Men er det slik at han slenger fra seg sokkene på gulvet - og de på et eller annet tidspunkt blir plukket opp av han og vasket er det annerledes.

Tror det er ganske mange kvinner som ser på det som sin oppgave å "oppdra" mannen til å bli huslige på deres måte - altså at de sitter på fasiten i forhold til hvordan og når ting i hjemmet skal gjøres.

Det er faktisk ikke slik at oppvasken MÅ tas etter middag - den kan like gjerne tas 10 minutter før jobb om morgenen.

Om DU irriterer deg over det så er det i stor grad DITT PROBLEM.

Når det er sagt så er det som mange andre har påpekt en god idee å forsøke å snakke om dette. Finne ut hva slags forventninger dere har og på en måte inngå et kompromiss om hva slags kjøreregler dere skal ha hjemme.

Men ikke gå inn i den samtalen med en forståelse av at alle dine løsninger er "de rette".

[Fakse]

Jeg syns vi har snakka om dette hundre ganger jeg, men jeg syns liksom ikke det hjelper. Noen ganger er han jo flink også, han skal ha det. Men det er stort sett jeg som setter det hele i gang. Når det er noe han må få gjort uten min innblanding. så ender det stort sett med at han tar den enkleste løsningen som finnes, også ender det hele med at det blir dobbelt så mye jobb senere.

Jeg føler at jeg har et stort barn i huset.............og jeg vet ikke om jeg er interessert i å oppdra en stort barn.

Når det gjelder jobbing, så er fordelingen slik. Han jobber 100% jeg jobber 75%. Jeg gjør 99% i huset og han gjør kanskje 1 %.

←

Du har prata med han, men kanskje du ikke har fått han til å forstå at det kan ha konsekvenser om ingenting skjer? Han skjønner at det iriterer deg når det er rotete, og det iriterer han sikkert at du "maser"? Men skjønner han at det er så ille at du tenker at du kanskje har det bedre uten han? Det er det som er er viktig at han forstår, og det er det du må si til han.

[Paradokset]

Du har prata med han, men kanskje du ikke har fått han til å forstå at det kan ha konsekvenser om ingenting skjer? Han skjønner at det iriterer deg når det er rotete, og det iriterer han sikkert at du "maser"? Men skjønner han at det er så ille at du tenker at du kanskje har det bedre uten han?  Det er det som er er viktig at han forstår, og det er det du må si til han.

←

Det hun kanskje også bør tenke på er at han faktisk tenker det samme - at han faktisk kan ha det bedre uten det evinnelige maset...

Det som går igjen i det meste av denne tråden er at man mener å ha rett til å "oppdra" mannen til å gjøre ting på den måten man mener er riktig.