AnonymBruker Skrevet 6. desember 2021 #1 Skrevet 6. desember 2021 Jeg trodde aldri jeg skulle komme til dette punktet. Det var for ca 2 år siden hvor forholdet vårt tok slutt og det skjedde som følge av utroskap fra hennes side. Det har vært 4-5 ganger etter det ble slutt at hun har prøvd å få meg tilbake, men jeg har/hadde nulltoleranse for utroskap. Jeg savner tiden vi hadde som en familie. Vi har to nydelige barn (en gutt på 4 og ei jente på 7). Som familie var vi aktiv og fant på mye og dro ofte på fjellet hvor teltet var med. Hun har fått seg ny type og de virker å ha det bra, noe jeg unner henne for alt i verden (til tross for det hun gjorde). Har hun det bra, har barna det bra. Jeg sitter med ei slags skyldfølelse når jeg skriver dette, for jeg har fått meg kjæreste og vi har det utrolig bra sammen. Jeg vet ikke om jeg savner livet med eksdama, eller om jeg faktisk savner å være med barna 100%. Det er som sagt gått to år siden hun flyttet ut, og det er fortsatt like vanskelig å sende fra seg barna. Hvordan skal jeg overkomme denne følelsen? Hva må jeg gjøre? Det river meg opp innvendig å ha det slik. Anonymkode: 7b952...ba3 7
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2021 #2 Skrevet 6. desember 2021 Det er veldig viktig at du fr bearbeidet tapet ditt. Familien gikk i oppløsning pga hennes valg, det er veldig trist og fælt, og jeg HÅPER du får orden i det. Jeg tenker at det skyller innover deg nå som du har kjæreste, følelser du ikke har bearbeidet. Viktig at du skiller savnet mellom barna 100% og HENNE. savner du henne og det dere hadde så vil jeg foreslå at du blir singel og holder deg singel til du har fått bearbeidet det. Jeg har vært kjæresten til en som "trodde" han var over eksen. Desto lenger inn i forholdet vi kom, desto verre ble han fordi jeg ikke var henne og behandlet meg dårlig mens han bare snakka om henne. Han ble dumpa og satt der bare i flere år uten å prøve å komme over det, ikke vær en sånn taper. Anonymkode: 441cc...b96 17
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2021 #3 Skrevet 6. desember 2021 Jeg skjønner at du savner familielivet du hadde med henne, men du vil neppe ha henne som partner igjen. Å kjenne savn, spesielt nå i juletider, er helt vanlig og forståelig. Man husker og savner de gode tidene sammen. Anonymkode: 6cff7...cc2 8
Engel Skrevet 6. desember 2021 #4 Skrevet 6. desember 2021 Kjenner igjen de følelsene der. Jeg vil aldri i verden bli sammen med min eksmann igjen, men tapet av kjernefamilien gjør fortsatt vondt innimellom, og her er det over 6 år siden bruddet. Jeg kan trøste deg med at det blir mindre og mindre man kjenner på det etter hvert som årene går, men jeg tror kanskje ikke det vil bli helt borte noen gang. For man mister så mye hele tiden i og med at man mister så mye tid med barna, og konstant må dele de med noen andre. Den stadige påminnelsen er der hele tiden. men man blir mer vant til følelsen etter hvert. og sorgen blir litt mindre. 8
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2021 #5 Skrevet 6. desember 2021 Skjønner jeg godt, har ikke de fleste skilte foreldre det sånn? Men nå tok du valget om å ha nulltoleranse for utroskap, og du sier ikke så mye som retter seg mot henne som partner? Savner du henne? Anonymkode: bc117...51a 5
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2021 #6 Skrevet 6. desember 2021 Jeg har lest en bok som heter livssorg, og anbefaler den. Det som du kanskje beskriver er at ikke sikkert du savner henne, men savner det livet du hadde før alt dette skjedde. Dette er en form for livssorg. Og det kan kanskje gjøre ekstra vondt av å se henne klare å gå videre i livet, mens du sitter igjen litt bitter (og faktisk kanskje sørger over noe som tapt ❤️). Anonymkode: ac5fc...4a7 3
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2021 #7 Skrevet 6. desember 2021 For å se det fra en annen vinkling - jeg savner også til tider min eks som var kontrollerende og drev med psykisk terror. Jeg savner de gode sidene hans, minnene med ham. I svake øyeblikk ønsker jeg det tilbake, men det som får meg til å la være er tanken på at da får jeg jo også tilbake psykisk terror og manipulering. Prøv å se på det på den måten. Vil du ha tilbake en kjæreste som du vet er i stand til å bedra deg? Se på de positive tingene. Du har fremdeles barna dine. Jeg vet om tilfeller hvor dama er så sint på eksen sin at hun nekter han å være med barna sine. Anonymkode: e3436...569 7
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2021 #8 Skrevet 6. desember 2021 Hvis dere ellers hadde det bra sammen så synes jeg ikke at utroskapen skal få ødelegge forholdet. Ville strukket ut en hånd og forsøkt igjen. Anonymkode: 4053f...b24 5
Doktor Dyregod Skrevet 6. desember 2021 #9 Skrevet 6. desember 2021 Men det å gå fra 100% til 50% med barna, er ikke gøy. Livet på topp en uke. Bare gull og grønne skoger. Og bare ha 100% savn uka etter😢😢 8
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2021 #10 Skrevet 6. desember 2021 Når barna er levert hos mor, så er det minst en gang pr dag hvor jeg blir helt «ferdig». Spesielt når jeg er alene på kontoret, eller alene i hjemmet. Fra at det alltid var lyd av barn som lekte rundt i huset til at det er helt stille er en greie jeg tror aldri jeg kan venne meg helt til. jeg og eksdama hadde et utrolig godt forhold, og jeg skulle jo ønske at jeg for en tid tilbake evnet å se at folk faktisk kan gjøre feil. Jeg tror jeg skriver dette med litt for mye følelser nå. jeg savner virkelig kjernefamilien, og dette er følelser jeg ikke klarer å skru av 😔 Anonymkode: 8b9ea...c74 11 1
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2021 #11 Skrevet 6. desember 2021 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Når barna er levert hos mor, så er det minst en gang pr dag hvor jeg blir helt «ferdig». Spesielt når jeg er alene på kontoret, eller alene i hjemmet. Fra at det alltid var lyd av barn som lekte rundt i huset til at det er helt stille er en greie jeg tror aldri jeg kan venne meg helt til. jeg og eksdama hadde et utrolig godt forhold, og jeg skulle jo ønske at jeg for en tid tilbake evnet å se at folk faktisk kan gjøre feil. Jeg tror jeg skriver dette med litt for mye følelser nå. jeg savner virkelig kjernefamilien, og dette er følelser jeg ikke klarer å skru av 😔 Anonymkode: 8b9ea...c74 Kan ikke tenke meg hvor smertefullt det må være. Sender deg en stor klem! Anonymkode: 441cc...b96 5
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2021 #12 Skrevet 6. desember 2021 AnonymBruker skrev (40 minutter siden): Når barna er levert hos mor, så er det minst en gang pr dag hvor jeg blir helt «ferdig». Spesielt når jeg er alene på kontoret, eller alene i hjemmet. Fra at det alltid var lyd av barn som lekte rundt i huset til at det er helt stille er en greie jeg tror aldri jeg kan venne meg helt til. jeg og eksdama hadde et utrolig godt forhold, og jeg skulle jo ønske at jeg for en tid tilbake evnet å se at folk faktisk kan gjøre feil. Jeg tror jeg skriver dette med litt for mye følelser nå. jeg savner virkelig kjernefamilien, og dette er følelser jeg ikke klarer å skru av 😔 Anonymkode: 8b9ea...c74 Gav hun deg en grunn for at hun var utro? Anonymkode: 23410...d75
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2021 #13 Skrevet 6. desember 2021 Har det på samme måte. Jeg må av og til minne meg selv på det kjipe med eksmannen for å huske hvorfor vi gikk fra hverandre. Prøv å slå bort tankene dine med å tenke på hvordan det føltes når hun var utro. Man husker gjerne bare de bra tingene, også glemmer man hvorfor det ikke funket. Anonymkode: 31fec...624 5
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2021 #14 Skrevet 6. desember 2021 Det er ikke for sent å foreslå å prøve på nytt. Anonymkode: 3e6f7...e65 5
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2021 #15 Skrevet 6. desember 2021 1 hour ago, AnonymBruker said: Hvis dere ellers hadde det bra sammen så synes jeg ikke at utroskapen skal få ødelegge forholdet. Ville strukket ut en hånd og forsøkt igjen. Anonymkode: 4053f...b24 Tøv! Eksen er i nytt forhold og har det bra. Man river ikke i stykker forhold, som utelukket savnes av ren nostalgi. Så ego er det umulig å være! Anonymkode: bef53...39b 2
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2021 #16 Skrevet 6. desember 2021 Jeg tror dette er mer vanlig enn mange vil innrømme for seg selv. Selv om det er over 20 år siden jeg ble skilt fra barnas far, og at det var jeg som brøt ut, kjenner jeg på triste følelser for at vi ikke fikk det til, og at kjernefamilien ble ødelagt. Det blir faktisk aldri det samme med en ny partner når man har barn fra før, for de får selvfølgelig ikke de samme følelsene for barna som den biologiske forelderen har. Man har heller ikke historikken sammen. Den du har barn sammen med er faktisk den eneste i verden som føler det samme for barna som det du selv gjør (med hederlige unntak), så sant man har et normalt følelsesliv, og er engasjert i barna sine. En ny partner har ikke planlagt familie sammen med deg, ikke gått gjennom graviditet, fødsel og småbarnsliv sammen med deg, ei heller delt alle opplevelser. Jeg tror det er viktig å erkjenne at man kanskje ikke savner eksen som sådan, men heller at man har en sorg over det som aldri ble. Anonymkode: a7da4...876 17
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2021 #17 Skrevet 6. desember 2021 Kjenner meg igjen. Jeg savner kjernen og hele enheten min på «ett sted». Familiefølelsen og tryggheten. Mor far og barn. Ingenting vil noen gang gi meg helt samme type følelse, og det forventet jeg ikke. Trodde en annen mann ville gi meg det samme, men det er ikke far til mine barn. Jeg skulle ønske jeg klarte å se for meg ett liv med barnefar men det gjør jeg dessverre ikke. Vi vokste fra hverandre og følelsene ble borte. Vil alltid være en slags sorg, over det som ikke ble. Anonymkode: d130c...1a6 6
AprilLudgate Skrevet 6. desember 2021 #18 Skrevet 6. desember 2021 (endret) AnonymBruker skrev (2 timer siden): Når barna er levert hos mor, så er det minst en gang pr dag hvor jeg blir helt «ferdig». Spesielt når jeg er alene på kontoret, eller alene i hjemmet. Fra at det alltid var lyd av barn som lekte rundt i huset til at det er helt stille er en greie jeg tror aldri jeg kan venne meg helt til. jeg og eksdama hadde et utrolig godt forhold, og jeg skulle jo ønske at jeg for en tid tilbake evnet å se at folk faktisk kan gjøre feil. Jeg tror jeg skriver dette med litt for mye følelser nå. jeg savner virkelig kjernefamilien, og dette er følelser jeg ikke klarer å skru av 😔 Anonymkode: 8b9ea...c74 Snakket dere noe ut om hvorfor hun var utro og hva hun tenker rundt det? Ønsket hun å fortsette familielivet sammen med deg? Jeg tenker man bør prøve å unngå nulltoleranse for noe som faktisk er menneskelig. Men det kommer jo an på hva som lå bak det hele og hva hun ønsker/ønsket. Endret 6. desember 2021 av Fløff
Gjest Rooosa Skrevet 6. desember 2021 #19 Skrevet 6. desember 2021 Hva med å snakke med noen? En venn, en time hos psykolog, en prest, fastlegen eller hvem som helst som kan lytte til deg. Da kan det hende du får klarhet i hva du bør gjøre fremover og hvordan du bør tenke.
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2021 #20 Skrevet 6. desember 2021 Gjør det slutt med kjæresten din med en gsng, HUN ER IKKE TIDSFORSRIV!!!! HUN ER ETT MENNESKE MED TANKER OG FØLELSER!!! DITT SVIN! Anonymkode: 6e415...dc5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå