Hva tenker du egentlig om. Begravelse har foregått i stillhet.

[AnonymBruker]

Trist synes jeg ikke det er. Det kan være at avdøde ønsket det sånn. 
 

 

Anonymkode: 16892...98e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Trist synes jeg ikke det er. Det kan være at avdøde ønsket det sånn. 
 

 

Anonymkode: 16892...98e

Ja det må man respektere. Men hva føler du om å ikke få en avskjed selv? Feks hvis det var en god veninde som døde brått i en bilulykke. Også får du ikke vite noe før i ettertid? 

Anonymkode: a5d30...565

[AnonymBruker]

Det er mange flere slike "i stillhet" begravelser nå pga korona. Utenom korona så tenker jeg det er ok. Jeg ønsker å ha egen begravelse i stillhet den dagen jeg dør da jeg ikke har så mange rundt meg og mange skuffelser i livet å gjøre.

Anonymkode: 260fc...5a8

[tangent]

Jeg synes det er helt i orden og tenker ikke at det er feil. Men så er jeg kynisk på at jeg synes seremonier i sin helhet ofte er veldig falske og preformative. 

Jeg skjønner at noen mener begravelser er en måte å prossesere tap på, men for meg er sorg og tap noe jeg går igjennom inni meg, og ytre handlinger hjelper ikke på det. 

Du får se om du finner en annen måte å gjøre det på. Skriv et brev til henne og få ordene du skulle ønske du hadde kunnet si ned på papiret. 

[AnonymBruker]

Carrot skrev (23 minutter siden):

ikke helt det samme fordi? Hvis målet ditt er å si farvel er det en personlig sak, ikke en du trenger en sermoni for å gjøre? 

Veldig mange trenger en seremoni for å si farvel jo. Det er svært vanlig, og det er derfor vi faktisk har begravelser. 

Anonymkode: 6274c...d63

[Zooey]

For noen er en begravelse en verdig anledning til å si farvel, andre trenger det ikke eller synes begravelser er det vanskeligste i verden. Selv har jeg vokst opp med å gå i begravelser og det er viktig for meg å ha den sjansen til å "ta farvel" og være med de andre nærmeste. Samboeren min har helt motsatt syn på begravelser og gravsteder. Han synes det er ubehagelig og har ikke behov for å hverken være i en begravelse eller gå til en gravstein. Jeg synes jo det er rart, men folk sørger forskjellig og det mener jeg man må respektere.

Endret 6. desember 2021 av Zooey

[Carrot]

miss summers skrev (23 minutter siden):

Jeg ønsker det for min person, men jeg vet ikke hvilken gravplass hun er begravet på. 

Det er mulig å finne ut, for eksempel ved å ta kontakt med kirkekontoret om man ikke kan spørre familien.

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Unnskyld men nå syntes jeg mulig du gjør deg litt dum. I en begravelse så snakkes det bla om den døde og har en fin seremoni rundt den det gjelder. Og det er jo en viktig del av sorg prosessen. Har da vært på gravstener til avdøde og det er ikke det samme. Også takler jeg ikke det like bra 

Sorg er jo forskjellig for alle. Noen har behov for å gå i kirken, andre ikke. Noen har behov for å besøke et gravsted, og andre ikke. Og alle måter å sørge på er ok. Uten at man skal bli beskyldt for å være ego eller annet. Som jeg også skrev. Jeg respekterer valget. Men det jeg egentlig føler, er jeg blir fratatt å ta farvel inni meg. Sånn sett er jeg ikke viktig i settingen. Det er nermeste familie, og deres ønsker som er viktig. Så det jeg spør om hva andre også egentlig føler om det. Så du kan jo heller svare på det

Anonymkode: a5d30...565

Du trenger ikke beklage for din oppfatning, men nei, det er ikke for å være "dum" men for å få frem at man som nermeste familie har lov å velge bort andre i sorgen sin og holde en minnestund / begravelse for de som man ansser som de nørmeste. Om det ikke inkluderer noen som føler seg som en som burde fått være med er det synd, men det er faktisk slik verden fungerer. Sorgen din er reel for deg, men det betyr ikke at familien må ta stilling til deg eller den, de har sin egen sorg å bearbeide. Dersom man føler man har et så sterkt behov for å ta farvel påpeker jeg bare at det kan man gjøre selv om den nermeste familie som er igjen ikke ønsker en slik "åpen sorg for alle begravelse" - spesielt siden mange ikke har noen med personen å gjøre mens de lever like fullt kan finne på å dukke opp i kirken og gjerne også felle noen tårer.. 

Jeg har selv stått å måtte ta imot kondolanser fra tårevåte som jeg visste den døde avskydde for eksempel, det er ikke noe greit det heller.. 

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Veldig mange trenger en seremoni for å si farvel jo. Det er svært vanlig, og det er derfor vi faktisk har begravelser. 

Anonymkode: 6274c...d63

Men det bør jo ikke handle om hva en selv trenger men respekt for den døde og deres nærmeste familie? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg ser flere og flere skriver det. Man får da ikke vite om dødsfallet før etter begravelsen. 

For all del det er ingen grunn til ikke å respektere evnt familie og den avdøde på det. 

Men samtidig så får man heller ikke sagt farvel. Nylig døde en gammel dame som jeg har vokst opp sammen med. Riktignok ikke hatt så mye kontakt i voksen alder, men kjenner litt på meg at jeg ikke får sagt adjø inni meg. Da begravelsen allerde er overstått. Vi ble jo oppdratt av nabo kjærringer alle sammen i gata jeg bodde. Og hun var jo en av disse damene. Som har vært en trygghet for oss nabo barna. 

Trist 😢

Forrige gang var det en tante jeg var veldig glad i. Og det var litt vondt å ikke få beskjed om at hun plutselig hadde blitt syk, og døde ganske fort, før etter hun var begravd. Tenker mye på henne og tenker det er litt trist å ikke få muligheten til å sende i det minste en liten hilsen.  Selv om jeg forstår at de bare var barn, barnebarn og ektemann tilstede. 

Så selv om du respekterer ønsket, så lurer jeg litt på hva du egentlig tenker og føler rundt det

Anonymkode: a5d30...565

Jeg føler ikke noe særlig rundt det. Vi har hatt det selv, etter avdødes eget ønske. Det er grunner bak slike avgjørelser, og sorgprosessen er ikke avhengig av at jeg deltar i begravelse, for mer perifere mennesker i mitt liv. Slik er bare livet, og døden. Mine minner om mennesker har jeg uansett.

Anonymkode: 2fe88...f2d

[Gjest Skogsalv]

Hei TS. Du vet,,,din kjærlighet og avdødes kjærlighet forsvinner ikke eller minskes selv om de etterlatte ikke visste at du skulle ønske du var der . ❤ 

Den avdøde har gjort et spor i et menneske ,- deg . Det er en fin livsavslutning.  Bær det mennesket med deg videre som om hun eller han fortsatt lever 🌷  For det gjør vedkommende, - i din tanke og sjel. Det er nok det ❤

 

 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver ts selv om situasjonen ikke er helt lik.. For mange år siden hadde jeg en venninne som jeg møtte under et rehabiliteringsopphold. Vi var mye sammen og hun ble en av mine nærmeste. En dag mistet jeg kontakten med henne. Jeg tenkte at hun sikkert var i en dårlig periode, og fortsatte med å sende meldinger av og til for å fortelle at jeg var glad i henne, men jeg fikk aldri svar. 

Det var først et par mnd etter begravelsen at jeg ved en tilfeldighet fikk vite at hun hadde tatt selvmord. Hun var fra en annen by,  og jeg kjente ikke  familien hennes, så det var ikke naturlig for meg å kontakte dem. De som visste om meg har i ettertid fortalt meg at de ikke visste hvordan de skulle få tak i meg siden de ikke visste etternavnet mitt. Det var en ufattelig tung beskjed å få, og jeg har siden slitt med skyldfølelse for at jeg ikke gjorde mer for å ta kontakt. Har reist til hjemstedet hennes og besøkt graven hennes hvert år siden, men det at jeg gikk glipp av begravelsen hennes har vært veldig tungt. 

 

Anonymkode: 8764b...5e0

[Gjest Skogsalv]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver ts selv om situasjonen ikke er helt lik.. For mange år siden hadde jeg en venninne som jeg møtte under et rehabiliteringsopphold. Vi var mye sammen og hun ble en av mine nærmeste. En dag mistet jeg kontakten med henne. Jeg tenkte at hun sikkert var i en dårlig periode, og fortsatte med å sende meldinger av og til for å fortelle at jeg var glad i henne, men jeg fikk aldri svar. 

Det var først et par mnd etter begravelsen at jeg ved en tilfeldighet fikk vite at hun hadde tatt selvmord. Hun var fra en annen by,  og jeg kjente ikke  familien hennes, så det var ikke naturlig for meg å kontakte dem. De som visste om meg har i ettertid fortalt meg at de ikke visste hvordan de skulle få tak i meg siden de ikke visste etternavnet mitt. Det var en ufattelig tung beskjed å få, og jeg har siden slitt med skyldfølelse for at jeg ikke gjorde mer for å ta kontakt. Har reist til hjemstedet hennes og besøkt graven hennes hvert år siden, men det at jeg gikk glipp av begravelsen hennes har vært veldig tungt. 

 

Anonymkode: 8764b...5e0

En begravelse er kun en begravelse . Jeg har begravet 4 søstre.  Mye rundt deres siste livsdager jeg har mange tanker om ...og wishfull thinking.  Det er ikke realiteten.  Så mange andre faktorer som spiller ifht familie ,situasjon, helse, tid , mangel på tid etc.. 

De ville aldri ønsket sorg utover normalen for sine nærmeste 😊 Så vi som står igjen må dra huet ut av egen ræv ( Else Kåss Furuseth) og gi de den gleden og kjærligheten de VAR ❤ gjennom oss og i seg selv !  Bruk tid! Men ikke livsglede ,- for da begraves man med de . 

Hvilket er imot deres ønske 🌷 og gnist ! 

 

 

 

Endret 6. desember 2021 av Skogsalv

[AnonymBruker]

Som oftest, er det avdøde selv som har ytret ønske om dette. Det er nok vanligst, der den døde er godt voksen. 

Når det gjelder gravsted, så vil vel en telefon til menigheten i kirken til vedkommende, gi svar. 

 

Anonymkode: 3da93...5a2

[AnonymBruker]

Da jeg og pappa skulle begrave mamma som plutselig falt om, og ordne alt på 6 dager, var det såvidt vi hadde overskudd til å gi beskjed til de aller nærmeste. Jeg sendte også en DM til en venninne av henne, og ba henne dele det med de hun trudde ville vite. 

Utover det tenkte jeg det fikk være. Enten jungeltelegraf, eller avisen.

Og du som driver og ringer - slutt. Enkelte holdt på slik her og. Hadde jeg følt for å snakke med deg hadde jeg ringt. Det kommer kanskje etterhvert. Men i begynnelsen er det ingen som klarer å si noe riktig, folk plumper ut i det med alt mulig rart. Så da ønsker man kun å forholde seg til sine egne nærmeste. 

 

Anonymkode: 3a8fa...3db

[AnonymBruker]

Carrot skrev (3 timer siden):

Det er mulig å finne ut, for eksempel ved å ta kontakt med kirkekontoret om man ikke kan spørre familien.

Du trenger ikke beklage for din oppfatning, men nei, det er ikke for å være "dum" men for å få frem at man som nermeste familie har lov å velge bort andre i sorgen sin og holde en minnestund / begravelse for de som man ansser som de nørmeste. Om det ikke inkluderer noen som føler seg som en som burde fått være med er det synd, men det er faktisk slik verden fungerer. Sorgen din er reel for deg, men det betyr ikke at familien må ta stilling til deg eller den, de har sin egen sorg å bearbeide. Dersom man føler man har et så sterkt behov for å ta farvel påpeker jeg bare at det kan man gjøre selv om den nermeste familie som er igjen ikke ønsker en slik "åpen sorg for alle begravelse" - spesielt siden mange ikke har noen med personen å gjøre mens de lever like fullt kan finne på å dukke opp i kirken og gjerne også felle noen tårer.. 

Jeg har selv stått å måtte ta imot kondolanser fra tårevåte som jeg visste den døde avskydde for eksempel, det er ikke noe greit det heller.. 

 

Men det bør jo ikke handle om hva en selv trenger men respekt for den døde og deres nærmeste familie? 

Du har jo ikke lest det jeg skriver. Ja man respekterer valget. Det betyr jo ikke at man ikke føler på det å ikke få tatt farvel. Og syntes det er trist. Har ikke skrevet et ord om at familien må ta hensyn til alle andre. Det er heller ikke det dette handler om. Men hvordan man føler det, når muligheten blir borte. 

Mulig du selv aldrj har mistet en nær og kjær du ikke har fått sagt farvel til. Da forstår du muligens ikke helt den følsen heller. 

Anonymkode: a5d30...565

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du har jo ikke lest det jeg skriver. Ja man respekterer valget. Det betyr jo ikke at man ikke føler på det å ikke få tatt farvel. Og syntes det er trist. Har ikke skrevet et ord om at familien må ta hensyn til alle andre. Det er heller ikke det dette handler om. Men hvordan man føler det, når muligheten blir borte. 

Mulig du selv aldrj har mistet en nær og kjær du ikke har fått sagt farvel til. Da forstår du muligens ikke helt den følsen heller. 

Anonymkode: a5d30...565

Poenget er at det er nermeste familie som teller, ikke "gud og hvermann ellers" - kan ikke skjønne det er så vanskelig å forstå for enkelte? Som ab over skriver - ta hensyn, slutt å mase. 

Anonymkode: b8356...04c

[Hareena]

Jeg tenker at det er den døende som selv har ytret dette ønsket og som derved respekteres av de etterlatte. Noen døende tenker kanskje at de ikke vil ha «noe styr» rundt sin bortgang, mens andre kan bekymre seg for lite oppmøte i et stort kirkerom hvis alderen er høy og omgangskretsen har skrumpet inn eller man har hatt et begrenset nettverk.                    
    Ved selvdrap hender det også at nærmeste familie har nok med selve tragedien uten å i tillegg måtte forholde seg til mange i begravelsen/bisettelsen.

 Kanskje litt umusikalsk å bringe det inn, men en begravelse er en ganske kostbar affære og jo større arrangement jo høyere kost. 
Grunnene kan være mange og alle bør kunne gjøre det slik de mener er rett for dem.

Endret 6. desember 2021 av Hareena

[AnonymBruker]

Tenker det er avdødes ønske, eller at familien ønsker kun å invitere de nærmeste. 
altså at det ikke er for alle. 
 

Anonymkode: 57d08...898

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.12.2021 den 10.16):

Jeg ser flere og flere skriver det. Man får da ikke vite om dødsfallet før etter begravelsen. 

For all del det er ingen grunn til ikke å respektere evnt familie og den avdøde på det. 

Men samtidig så får man heller ikke sagt farvel. Nylig døde en gammel dame som jeg har vokst opp sammen med. Riktignok ikke hatt så mye kontakt i voksen alder, men kjenner litt på meg at jeg ikke får sagt adjø inni meg. Da begravelsen allerde er overstått. Vi ble jo oppdratt av nabo kjærringer alle sammen i gata jeg bodde. Og hun var jo en av disse damene. Som har vært en trygghet for oss nabo barna. 

Trist 😢

Forrige gang var det en tante jeg var veldig glad i. Og det var litt vondt å ikke få beskjed om at hun plutselig hadde blitt syk, og døde ganske fort, før etter hun var begravd. Tenker mye på henne og tenker det er litt trist å ikke få muligheten til å sende i det minste en liten hilsen.  Selv om jeg forstår at de bare var barn, barnebarn og ektemann tilstede. 

Så selv om du respekterer ønsket, så lurer jeg litt på hva du egentlig tenker og føler rundt det

Anonymkode: a5d30...565

Jeg hadde blitt veldig lei meg om en av tantene mine eller onkelene mine hadde dødd og jeg ikke fikk vite om det før i ettertid. 

Jeg vet at mine tanter og onkler har vært opptatt med sine barn og barnebarn, på samme måte som mine foreldre har vært opptatt av meg og mine søsken og være barn igjen. 

Om ikke alle kan dra hadde det vært fint å sende blomster. 

Viktig å huske på at alle familier har konflikter. 

Anonymkode: 19986...b2c