Hva tenker du egentlig om. Begravelse har foregått i stillhet.

[AnonymBruker]

Jeg ser flere og flere skriver det. Man får da ikke vite om dødsfallet før etter begravelsen. 

For all del det er ingen grunn til ikke å respektere evnt familie og den avdøde på det. 

Men samtidig så får man heller ikke sagt farvel. Nylig døde en gammel dame som jeg har vokst opp sammen med. Riktignok ikke hatt så mye kontakt i voksen alder, men kjenner litt på meg at jeg ikke får sagt adjø inni meg. Da begravelsen allerde er overstått. Vi ble jo oppdratt av nabo kjærringer alle sammen i gata jeg bodde. Og hun var jo en av disse damene. Som har vært en trygghet for oss nabo barna. 

Trist 😢

Forrige gang var det en tante jeg var veldig glad i. Og det var litt vondt å ikke få beskjed om at hun plutselig hadde blitt syk, og døde ganske fort, før etter hun var begravd. Tenker mye på henne og tenker det er litt trist å ikke få muligheten til å sende i det minste en liten hilsen.  Selv om jeg forstår at de bare var barn, barnebarn og ektemann tilstede. 

Så selv om du respekterer ønsket, så lurer jeg litt på hva du egentlig tenker og føler rundt det

Anonymkode: a5d30...565

[AnonymBruker]

Begravelser kan da oppfattes som falske. De som klager over at begravelsen har foregått i stillhet har ofte uansett ikke brydd seg en dritt om å besøke den døde personen når de var i live. Men når de først er døde så skal de plutselig bry seg? Feil innstilling! Bry deg om folk når de er i live…

Anonymkode: 69f66...4e5

[AnonymBruker]

En kanskje litt egoistisk tankegang, men jeg forstår hva du mener. På en annen kynisk side, en begravelse gir deg like lite mulighet til å sende en siste hilsen som å gå på graven i ettertid, det er ingen der lengre. Har du en grav å gå til er det et alternativ. 

Anonymkode: ba1e1...5e6

[AnonymBruker]

Tja, jeg fikk ikke vite det da en bestemor døde og ble begravet. Da onkelen min døde, fikk jeg vite det dagen før begravelsen, og da ble det vanskelig for meg å få fri fra jobb for å gå i begravelsen.
 

Det er vel kanskje ikke så rart at man ikke får vite at gamle naboer som man ikke har hatt særlig kontakt med i voksen alder dør, men jeg stusser over at familie og slekt ikke informerer om det.  Var det tanten din som selv ønsket det sånn? 
 

 

Anonymkode: 3fcc0...390

[AnonymBruker]

De som har vært involvert i avdødes liv får uansett stort sett vite. Jeg tenker at begravelse i stillhet er en fin ting som samler avdødes nærmeste og de han/hun brydde seg om og som brydde seg om han/henne 🌹

Anonymkode: 1a64d...eab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

En kanskje litt egoistisk tankegang, men jeg forstår hva du mener. På en annen kynisk side, en begravelse gir deg like lite mulighet til å sende en siste hilsen som å gå på graven i ettertid, det er ingen der lengre. Har du en grav å gå til er det et alternativ. 

Anonymkode: ba1e1...5e6

Jeg tenkte sånn ca det samme, en avskjed i begravelsen er i bunn og grunn symbolsk, hvorfor ikke ta denne symbolske avskjeden på annet vis? Det er jo man selv som setter denne symbolverdien. Eller hvis man tror den avdøde er til stede i ånden på noe vis, hvorfor i all verden skulle det være avgrenset til selve begravelsen?

Anonymkode: ebbef...959

[Carrot]

Du kan jo besøke graven og ta farvel? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

En kanskje litt egoistisk tankegang, men jeg forstår hva du mener. På en annen kynisk side, en begravelse gir deg like lite mulighet til å sende en siste hilsen som å gå på graven i ettertid, det er ingen der lengre. Har du en grav å gå til er det et alternativ. 

Anonymkode: ba1e1...5e6

En siste hilsen før hun døde. Dessuten så er det noe med å gå i begravelsen å få lov til å minnes sammen med andre som kjente personen. Det kan være viktig iht sorg prosess. 

Anonymkode: a5d30...565

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenkte sånn ca det samme, en avskjed i begravelsen er i bunn og grunn symbolsk, hvorfor ikke ta denne symbolske avskjeden på annet vis? Det er jo man selv som setter denne symbolverdien. Eller hvis man tror den avdøde er til stede i ånden på noe vis, hvorfor i all verden skulle det være avgrenset til selve begravelsen?

Anonymkode: ebbef...959

Tull. En begravelse til noen du virkelig bryr deg om vekker mange følelser. De som ikke var nær personen…bryr seg ikke. Så de kan grunn bare holde seg unna og besøke graven i ettertid. 

Anonymkode: 69f66...4e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Begravelser kan da oppfattes som falske. De som klager over at begravelsen har foregått i stillhet har ofte uansett ikke brydd seg en dritt om å besøke den døde personen når de var i live. Men når de først er døde så skal de plutselig bry seg? Feil innstilling! Bry deg om folk når de er i live…

Anonymkode: 69f66...4e5

Det er jo sånn at mange er man fortsatt glad i. Men lever såpass forskjellige liv, at man ikke treffes like mye som før. Det betyr jo ikke at de ikke betyr noe lengre. Dessuten så var denne naboen på endel rehabilitering ol, der det ville ha vært litt unaturlig å troppe inn. Det betyr jo ikke at jeg ikke var glad i henne eller ikke brydde meg. Vi møttes av og til og hadde gode samtaler hver gang. Og vi var gjensidig glad for å se hverandre. Har selv vært syk og utilgjengelig i flere år. Så når jeg har vært litt på beina, så er det ikke å besøke gamle gode naboer som har vært første prioritet 

Anonymkode: a5d30...565

[AnonymBruker]

Carrot skrev (6 minutter siden):

Du kan jo besøke graven og ta farvel? 

Blir ikke helt det samme 

Anonymkode: a5d30...565

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Tja, jeg fikk ikke vite det da en bestemor døde og ble begravet. Da onkelen min døde, fikk jeg vite det dagen før begravelsen, og da ble det vanskelig for meg å få fri fra jobb for å gå i begravelsen.
 

Det er vel kanskje ikke så rart at man ikke får vite at gamle naboer som man ikke har hatt særlig kontakt med i voksen alder dør, men jeg stusser over at familie og slekt ikke informerer om det.  Var det tanten din som selv ønsket det sånn? 
 

 

Anonymkode: 3fcc0...390

Ja hun og familien. Jeg tror det var fordi de syntes det var så vanskelig, at de ville ha det privat. Så jeg respekterer jo det. Men allikevel føles litt kjipt da, for hennes bortgang får liksom ingen avslutning for meg og henger fortsatt i løse lufta 10 år etter. Nå er jeg ikke så glad i å gå i begravelser akkurat. Men det er liksom noen i livet som betyr eller har betydd det lille ekstra. Hvor det hadde vært litt godt å komme alikevel. 

Anonymkode: a5d30...565

[Carrot]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Blir ikke helt det samme 

Anonymkode: a5d30...565

ikke helt det samme fordi? Hvis målet ditt er å si farvel er det en personlig sak, ikke en du trenger en sermoni for å gjøre? 

[AnonymBruker]

Nær familie syns jeg bør vite det før en begravelse i stillhet. Men at en nabo begravelses i stillhet er ikke noe man får gjort noe med.

Anonymkode: 52f4a...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

En siste hilsen før hun døde. Dessuten så er det noe med å gå i begravelsen å få lov til å minnes sammen med andre som kjente personen. Det kan være viktig iht sorg prosess.

Anonymkode: a5d30...565

Hvis du tenker på tanten din som hadde et så kort sykeleie før hun gikk bort har jeg også vært der, men da som datter. Mange som var glad i moren min og sikkert ville likt å sagt farvel, men slikt ble forbeholdt nærmeste familie. Sånn er det gjerne generelt, med mindre det er lang sykeleie. 

Jeg er enig med deg ang begravelser og sorgprosess, men i mange tilfeller ønsker den avdøde selv å ikke ha noe seremoni, evt en svært liten en. Også i forbindelse med kremering, noe som blir mer og mer vanlig nå, Så det er ikke alltid de pårørendes kalde hjerter og tankeløshet som står bak.  

Anonymkode: ba1e1...5e6

[Gjest laPistola]

Jeg opplevde noe veldig likt. Bortsett fra at jeg fikk høre via en bekjent at hun var død, så jeg satt liksom og ventet på noen oppdatering om begravelse og « offentliggjøring « . Offtentliggjøringen kom i form av et bilde av kisten på Facebook etter begravelsen, og det var veldig rart. Mannen tar ikke telefonen så jeg får heller ikke kondolert. 
det er kjempe vanskelig , men en må jo bare respektere familien ønske. Jeg husker når min bestemor døde så var både pappa og bestefar helt knust og orket ikke mange mennesker, så vi var 7 stk i kirken. 

[miss summers]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

De som har vært involvert i avdødes liv får uansett stort sett vite. Jeg tenker at begravelse i stillhet er en fin ting som samler avdødes nærmeste og de han/hun brydde seg om og som brydde seg om han/henne 🌹

Anonymkode: 1a64d...eab

Ikke alltid. Jeg har gått gjennom (eller går gjennom fortsatt) dette selv nå. Oppdaget det etter å ha forsøkt å få tak i vedkommende lenge uten hell. Det var når jeg ringte for xx gang "dette nummeret er ikke lenger i bruk" at jeg skjønte det. Og søkte på våre minnesider. Da fant jeg det ut. Det var helt grusomt faktisk. 

Carrot skrev (13 minutter siden):

Du kan jo besøke graven og ta farvel? 

Jeg ønsker det for min person, men jeg vet ikke hvilken gravplass hun er begravet på. 

 

Generelt; noen mennesker kan ha sterke bånd og relasjoner, uten at man står som kontaktperson for øvrig familie osv. 

[AnonymBruker]

Carrot skrev (1 minutt siden):

ikke helt det samme fordi? Hvis målet ditt er å si farvel er det en personlig sak, ikke en du trenger en sermoni for å gjøre? 

Unnskyld men nå syntes jeg mulig du gjør deg litt dum. I en begravelse så snakkes det bla om den døde og har en fin seremoni rundt den det gjelder. Og det er jo en viktig del av sorg prosessen. Har da vært på gravstener til avdøde og det er ikke det samme. Også takler jeg ikke det like bra 

Sorg er jo forskjellig for alle. Noen har behov for å gå i kirken, andre ikke. Noen har behov for å besøke et gravsted, og andre ikke. Og alle måter å sørge på er ok. Uten at man skal bli beskyldt for å være ego eller annet. Som jeg også skrev. Jeg respekterer valget. Men det jeg egentlig føler, er jeg blir fratatt å ta farvel inni meg. Sånn sett er jeg ikke viktig i settingen. Det er nermeste familie, og deres ønsker som er viktig. Så det jeg spør om hva andre også egentlig føler om det. Så du kan jo heller svare på det

Anonymkode: a5d30...565

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis du tenker på tanten din som hadde et så kort sykeleie før hun gikk bort har jeg også vært der, men da som datter. Mange som var glad i moren min og sikkert ville likt å sagt farvel, men slikt ble forbeholdt nærmeste familie. Sånn er det gjerne generelt, med mindre det er lang sykeleie. 

Jeg er enig med deg ang begravelser og sorgprosess, men i mange tilfeller ønsker den avdøde selv å ikke ha noe seremoni, evt en svært liten en. Også i forbindelse med kremering, noe som blir mer og mer vanlig nå, Så det er ikke alltid de pårørendes kalde hjerter og tankeløshet som står bak.  

Anonymkode: ba1e1...5e6

Sa ikke ikke at de har kalde hjerter. Og påpeker at jeg respekterer valget. Jeg bare etterspør om hva andre føler rundt det å ikke få sagt farvel til en god venn eller familie som har betydd mye 

Anonymkode: a5d30...565

[AnonymBruker]

laPistola skrev (6 minutter siden):

Jeg opplevde noe veldig likt. Bortsett fra at jeg fikk høre via en bekjent at hun var død, så jeg satt liksom og ventet på noen oppdatering om begravelse og « offentliggjøring « . Offtentliggjøringen kom i form av et bilde av kisten på Facebook etter begravelsen, og det var veldig rart. Mannen tar ikke telefonen så jeg får heller ikke kondolert. 
det er kjempe vanskelig , men en må jo bare respektere familien ønske. Jeg husker når min bestemor døde så var både pappa og bestefar helt knust og orket ikke mange mennesker, så vi var 7 stk i kirken. 

Ja det er jo derfor man må respektere det. Men ja litt kjipt også. 

Anonymkode: a5d30...565