Har noen mistet partneren sin til selvmord/overdose?

[AnonymBruker]

Kun seriøse svar da dette er et traumatisk tema. 

Andre i min situasjon? Hvordan ble dere kvitt skyldfølelsen? Jeg lever hver dag med følelsen av at det var min skyld for vi kranglet stygt før det skjedde. Jeg klarer ikke tilgi meg selv og tenker hver dag at jeg fortjener å dø. Hvordan hjelp fikk dere? Har noen vært i kontakt med foreningen LEVE og kan fortelle litt om hvordan gruppene deres var? 

Anonymkode: 1f0e8...5fe

[AnonymBruker]

Det er IKKE din skyld! Uansett hva som skjedde i forkant! 

Jeg har ikke svar på spørsmålene dine, men ta imot/søk all hjelp du kan finne.❤

Anonymkode: 54f83...a0f

[AnonymBruker]

Det er ikke din feil. Når noen gjør sånt så er de allerde veldig langt nede. Og det er jo ikke din feil. Jeg tenker at det er viktig at du tar en tur til lege, og ber om hjelp til å bearbeide dette, før det spiser deg opp innvendig. 

Men tøft å både miste noen man er glad i og samtidig føle det er sin egen feil. Det er nok også en lett tanke å få. 

En venn av meg som jeg ikke hadde sett på en stund, kom innom meg på jobben og han ville snakke. Jeg var travel og tilbød å ta en prat etter jobb, men han skulle reise hjem (4timer unna) jeg fikk en uggen følse, og dagen etter tok han livet sitt. Jeg sitter jo igjen med at hadde jeg kunne tatt den samtalen akkurat da, så kunne jeg ha redda han. Siden jeg var en av de få han hørte på. Også tenker jeg på om det var noe annet jeg kunne ha gjort. Men han sa egentlig ikke noe som gjorde at jeg tok en tlf til noen. Men kjenner han såpass godt, at jeg bare fikk en sterk følse av at noe var skikkelig ille. Selv om han prøvde å skjule det bak smil. 

Men jeg vet jo at det ikke er min feil. Men følsen av at jeg kanskje kunne ha redda han, slipper nok aldri 100% taket, selv om jeg tenker at før eller siden så hadde han klart det. 

Anonymkode: 9de83...193

[Voksenmann]

Tror du bør oppsøke profesjonell hjelp. Det du har opplevd er noe av det verste på traumeskalaen som brukes innen psykiatrien så mitt råd er at du begynner med fastlegen og hører hvilken hjelp du kan få.

[AnonymBruker]

Ja, jeg opplevde å miste partneren min. Fant henne hengt på gjesterommet.  

Jeg snakket endel med mental helse og har gått til psykolog uten at det hjelper, så nå prøver jeg bare å ta en dag om gangen. Men klart, ofte så kjenner jeg på skyldsfølelsen av at jeg burde gjort mer. Vært mer hjemme, bidratt mer i huset og med barna osv.

Anonymkode: f51ea...b05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er IKKE din skyld! Uansett hva som skjedde i forkant! 

Jeg har ikke svar på spørsmålene dine, men ta imot/søk all hjelp du kan finne.❤

Anonymkode: 54f83...a0f

Så enkelt er det faktisk ikke. I mange tilfeller så viser det seg (se tidligere rettsaker) hvor noen har tatt selvmord etter oppfordring fra partneren sin. I andre saker så har de som har tatt livet av seg blitt psyket så ned av sin partner at de har valgt å ta livet sitt. 

Vi vet ikke hva TS har sagt til partneren sin under krangelen de hadde før vedkommende tok livet av seg. 

Min umiddelbare tanke er at TS ikke bør utlevere hva som ble sagt under den krangelen her på KG, oppsøke profesjonell hjelp(lege, psykolog, psykiater) for å snakke om dette. 

Anonymkode: e8596...736

[Christina82]

Måtte rydde bort en innlegg med selvmordstanker. 

Minner om regelen: 

* Selvmordstanker, selvmords- og selvskadingsmetoder, samt tanker om spiseforstyrrelser. Slike tråder vil kunne bli stengt, og vi henviser til steder der man kan prate med noen som har kompetanse til å håndtere slike situasjoner. Se dette innlegget for utfyllende forklaring. Vi anbefaler dere som ønsker å diskutere disse temaene å ta kontakt med Mental helse på 116 123 benytte nettsiden deres Sidetmedord.no, eller kontakte Rådgivning om spiseforstyrrelser. Er du under 18 år kan du også kontakte Kors På Halsen.

Christina82, mod

[Slut]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ja, jeg opplevde å miste partneren min. Fant henne hengt på gjesterommet.  

Jeg snakket endel med mental helse og har gått til psykolog uten at det hjelper, så nå prøver jeg bare å ta en dag om gangen. Men klart, ofte så kjenner jeg på skyldsfølelsen av at jeg burde gjort mer. Vært mer hjemme, bidratt mer i huset og med barna osv.

Anonymkode: f51ea...b05

Håper skyldfølelsen aldri kommer tilbake. Mest sannsynlig så hadde ikke det hjulpet om du hadde gjort noe annerledes. Stor klem til deg❤

[AnonymBruker]

Jeg har ikke opplevd det, men jeg har opplevd å prøve å ta mitt eget liv mens jeg var i et seriøst forhold. Og jeg vil bare få sagt at uansett hva, med mindre dere var svært voldelige (psykisk/fysisk/emosjonelt) så er det aldeles ikke deres feil. Ikke pga en krangel. Ikke fordi dere bidro for lite. 

På den tiden var jeg i et forhold med en mann som var psykisk voldelig mot meg, som ikke orket å bidra mer i huset, og som avviste meg en del. Fordi han selv sleit. Og det er klart at dette ikke bidro positivt til min psykiske helse. Men det er fremdeles ikke hans feil at jeg forsøkte. Og jeg er takknemlig i dag, om ikke annet, for at han skal slippe den følelsen dere beskriver. Og det er jeg sikker på at deres kjære også ville tenke, om de hadde hatt overskudd i situasjonen til å forstå hvilken følelse dere sitter igjen med nå. 

Grunnen til at jeg prøvde å ta mitt eget liv var fordi jeg var alvorlig psykisk syk. Fordi jeg var traumatisert fra barndommen. Og hvis jeg hadde tatt mitt eget liv så hadde det absolutt ikke vært mannen som elsket meg sin feil. Ikke en gang mine foreldre som sviktet. Det hadde ikke en gang vært min egen feil. Det hadde vært at jeg var syk. At jeg var i en psykisk krise. 

Jeg forstår ikke hvordan det er å miste en partner til selvmord. Men jeg ønsker dere livet deres tilbake, uten skyld. Ikke uten savn, men med gode hverdager og et fremtidshåp. Selvmordet har allerede tatt det livet som ble borte, jeg synes ikke det skal få ta deres også. ❤️ 

Anonymkode: 43abc...e2a

[AnonymBruker]

Jeg mistet min kjære i 2020. Vi kranglet også stygt før han gjorde det. Da jeg kom tilbake fant jeg han i stua.  Tenker på det hver dag. Jeg går til psykolog. Føler også mye skyld. Livet blir aldri det samme. Føler med deg Ts 💖

Anonymkode: 9d4ad...567

[AnonymBruker]

Jeg mistet min for 20 år siden. Han var voldelig og jeg klarte til slutt gå fra han. Han hang seg dagen etterpå. Jeg fikk all skyld fra vennene hans. 
Jeg sliter ennå med det, gjør vondt langt inn i sjelen ennå, og tenker på han nesten hver dag.

Stor klem til deg❤️

Anonymkode: f14ba...0b6