Var jeg slem som sa dette til min mann?

[AnonymBruker]

Min mann er en supersosial type som elsker å enten dra på besøk eller ha besøk. Jeg vil også beskrive meg som sosial, men trenger litt mer alenetid enn min mann. Over lengre tid har jeg følt at dette ikke blir helt forstått av han. I ferier drar vi alltid til hans hjemsted og det er besøk hver eneste dag, ingen tid med bare oss to og ingen dager der vi bare slapper av sammen . Om vi drar andre steder vil han alltid til områder der han har kjente i nærheten slik at han kan arrangere å treffes med de. Vi har sjelden alenetid han og jeg. Vi har nå to barn, men slik var det også før vi fikk barn. Om vi dro på en weekendtur et sted  måtte han alltid treffe andre selv om turen var ment som en kjærestetur. 

Nå har det seg sånn at jeg i år hadde håpet på en rolig nyttårsaften med våre to barn på 3 år og en baby på 4 uker. Det viser seg imidlertid at han har invitert et vennepar uten å lufte det med meg, og de har takket ja til å komne hit. Jeg ble ganske irritert over at han ikke spurte meg først, da jeg er sliten etter mye nattevåk med babyen.
Til slutt glapp det ut av meg at det ikke virker som han vil være alene med meg i det hele tatt. Det må jo alltid arrangeres avtaler med andre enten det er ferier eller merkedager. Han reagerte med å si det er noe av det styggeste han har hørt.,,Jeg har bedt om unnskyldning, men stusser litt på dette..Har jeg virkelig overreagert her? Hadde dere tenkt det samme?

Anonymkode: 87f87...62d

[AnonymBruker]

Han høres litt hårsår ut..

Anonymkode: e4a6f...238

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager sa du unnskyld? Det irriterte meg faktisk litt at du gjorde. 😮 Man burde jo spørre hverandre om det er greit å invitere til fest, og jeg skjønner veldig godt at du føler for en rolig nyttårsaften med så små barn i hus som krever sitt. Dette burde han forstå og akseptere. Det er han som burde bedt om unnskyldning og sittet med dårlig samvittighet, helt feil at du skal kjenne på det, stå på ditt, ts! 

Anonymkode: 64adb...bb0

[SoWhat?]

"Vet du. Når jeg tenker meg om, så skjønner jeg at du kan tro det. Jeg vil gjerne at det bare skal være oss to og barna for en gangs skyld. Jeg forstår at det blir mye med minste også." 

Der har du svaret han burde gitt deg. Du sa ikke noe stygt. Hvorfor vil han at du skal ha dårlig samvittighet?  Helt greit at han er supersosial, men han er jo superegoist i tillegg. Han turer jo fram som han vil. Han bør skjerpe seg. 

[Skalperud]

Ja, eg forstår litt at han reagerer, men forstår deg veldig godt også. Ikke ok av han å invitere folk uten å spørre deg. 
 

Han er nok en ekstrovert type som får masse energi av å være rundt folk. Ganske sikker på at det har med hans behov å glørne, og ikke med deg. 
 

 

[AnonymBruker]

Tja du pålegger han meninger som han sikkert ikke har. Du føler det sikkert sånn, men det er sikkert ikke sånn ment. Men ja, han burde selvfølgelig inkludert deg i den avgjørelsen. 

Anonymkode: df66f...247

[AnonymBruker]

Jeg hadde også blitt irritert om mannen min inviterte uten å høre med meg først, og spesielt om vi hadde liten baby. Har han i det minste tenkt å gjøre alt arbeidet knyttet til besøket? For om han forventer at du skal diske opp med nyttårsmiddag så er han i alle fall urimelig.

Synes ikke det du sa var spesielt stygt. Han burde reflektere over hvorfor du føler det sånn.

Anonymkode: 95218...c90

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Tja du pålegger han meninger som han sikkert ikke har. Du føler det sikkert sånn, men det er sikkert ikke sånn ment. Men ja, han burde selvfølgelig inkludert deg i den avgjørelsen. 

Anonymkode: df66f...247

Hun påla han ikke noen meninger. Hun sa ikke : du vil ikke være alene med meg.

Hun sa at det ikke virket som han ville. 

[AnonymBruker]

Jeg synes du oppførte deg svært kritikkverdig. 

Du kunne fint ha kritisert han for å ikke ta hensyn til deg, men uten å legge til at han ikke vil være alene med deg. Det er følelsesmessig manipulasjon, og skikkelig nedrig.

Anonymkode: b6427...b5a

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (3 minutter siden):

Hun påla han ikke noen meninger. Hun sa ikke : du vil ikke være alene med meg.

Hun sa at det ikke virket som han ville. 

Ja men da tolker hun ting i verst mulig mening. 

Anonymkode: df66f...247

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja men da tolker hun ting i verst mulig mening. 

Anonymkode: df66f...247

  Han ber jo alltid andre, tilmed uten å spørre henne. Hvordan kan hun tolke det feil? 

[MorTil2]

Jeg forstår deg. Å invitere til besøk, er en felles avgjørelse. 

Men, om dere aldri har tatt denne diskusjonen på en rolig måte, så lever han kanskje i den troen at du trives like godt med andre mennesker som han. Det som mangler her, er en rolig partnerprat om hva dere ønsker, og hvordan dere kan finne frem til en løsning som føles ok ut for begge.

Men at det rant over for deg akkurat i denne situasjonen, det er forståelig. Men bruk det som inngangsport til en god prat. Ikke la det stå hengende som noe uggent mellom dere.

Endret 6. desember 2021 av MorTil2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja men da tolker hun ting i verst mulig mening. 

Anonymkode: df66f...247

Jepp.

Dette er nyansen som skiller mellom selvsikker dame som setter grenser, og manipulativt hespetre som tillegger negativ verdi.

Anonymkode: b6427...b5a

[Gjest Skogsalv]

Om DET var det styggeste han har hørt, så har han ikke hørt mye 🤪 

Hvorfor skal han behandles med silkehansker, - mens han ikke engang bryr seg om dine behov ? 

Det er ikke vanlig å invitere uten å snakke med partner først. Skjønner godt du blir lei av sololøpet hans. ( særlig det med feriene også ) 

Vel,siden der er han som har invitert,så får han stå for det meste av forberedelsene da . Du har nok med babyen i tillegg til andre barn. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt. Mannen min var også sånn i flere år. Aldri en ferie eller barnefri alene, skulle alltid be andre. Telefon ble besvart i tide og utide, uansett om vi var opptatt, eller det overhodet ikke passet. Aldri en dagstur på stranda eller i skogen uten å prate i tlf ect ect. Jeg var så frustrert til tider, mannen min brukte lang tid på å virkelig forstå det (lite selvinnsikt). Men han har blitt bedre nå. Han setter vel mer pris på alenetid med oss enn han gjorde før.

Han er ekstrovert og veldig sosial, han bruker fortsatt store deler av kvelden i tlf. Jeg er introvert og trenger mye tid alene, så når kvelden kommer er vi ofte hver for oss, noe som fungerer fint.

Men å be andre hjem, det skal avklares først, uansett.

Anonymkode: 06668...21d

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (3 minutter siden):

  Han ber jo alltid andre, tilmed uten å spørre henne. Hvordan kan hun tolke det feil? 

Det handler ikke om å tolke feil, det handler om å tolke i det hele tatt.

Det er hennes ansvar å sette grenser.

Å skjelle han ut for at han ikke er tankeleser, hinte om diverse negative følelser hos han, bare fordi hun selv ikke setter grenser, kalles sjakalspråk, voldelig språk.

Svært få orker å bli utsatt for slike mistanker og beskyldninger i lengden og det kan også være derfor han inviterer mange hele tiden. 

Anonymkode: b6427...b5a

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det handler ikke om å tolke feil, det handler om å tolke i det hele tatt.

Det er hennes ansvar å sette grenser.

Å skjelle han ut for at han ikke er tankeleser, hinte om diverse negative følelser hos han, bare fordi hun selv ikke setter grenser, kalles sjakalspråk, voldelig språk.

Svært få orker å bli utsatt for slike mistanker og beskyldninger i lengden og det kan også være derfor han inviterer mange hele tiden. 

Anonymkode: b6427...b5a

Du overtolker ihvertfall. Snakk om å dramatisere. 

[Mooza]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Til slutt glapp det ut av meg at det ikke virker som han vil være alene med meg i det hele tatt. Det må jo alltid arrangeres avtaler med andre enten det er ferier eller merkedager. Han reagerte med å si det er noe av det styggeste han har hørt.,,Jeg har bedt om unnskyldning, men stusser litt på dette..Har jeg virkelig overreagert her? Hadde dere tenkt det samme?

Litt dramaqueen? Da kan han ikke ha hørt mye stygt i sitt liv....   ...så er det jo fint at han vil være med deg. 

Det virker jo ikke som om du har tatt en ordentlig samtale om hva DU trenger og hva du vil. Det virker bare som ting skjer og du har ingenting å si i det hele? Så glipper noe ut av deg- som sitter langt inne. Hvorfor glipper det ut? Du har tydeligvis gått og tenkt på dette så lenge, og det skulle bare mangle at den personen du har tenkt å dele livet med vet hvordan du føler det, og vet hvordan du har det, og HVA du vil. Du vil ha mer alenetid med han og ungene i ferier og høytider. 

Så kan det se ut som han ikke takler å vite hva folk går og tenker inni seg? Er det bedre at du går med en slik rungende mistanke om han i flere år, enn at dere snakker om dette? Det er veldig nødvendig at dere har en samtale. 

Han bør komme og unnskylde seg. Du prøvde å fortelle noe som har plaget deg i år, og du åpnet deg så mye at du sa at det føltes ut som om han ikke vil være sammen med deg...noe som er sårt og leit. Han bør være voksen nok til å skjønne at her er det noe dere må snakke om. Det er ikke greit at du føler det slik, og det er ikke greit at han ikke tar hensyn til dine ønsker. 

Så ta den lett-krenkede mannen din til en ny samtale. Dette holder faan ikke. 

 

 

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (2 minutter siden):

Du overtolker ihvertfall. Snakk om å dramatisere. 

Det får du bare mene.

Jeg på min side begynner å forstå hva menn må slite med når så mange her i tråden ikke ser den viktige nyansen mellom grensesetting og manipulasjon. Vil man ha et godt og solid forhold så må man jo kunne det. Ingen liker å bo sammen med noen som tolker alt i verste mening.

Anonymkode: b6427...b5a

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Min mann er en supersosial type som elsker å enten dra på besøk eller ha besøk. Jeg vil også beskrive meg som sosial, men trenger litt mer alenetid enn min mann. Over lengre tid har jeg følt at dette ikke blir helt forstått av han. I ferier drar vi alltid til hans hjemsted og det er besøk hver eneste dag, ingen tid med bare oss to og ingen dager der vi bare slapper av sammen . Om vi drar andre steder vil han alltid til områder der han har kjente i nærheten slik at han kan arrangere å treffes med de. Vi har sjelden alenetid han og jeg. Vi har nå to barn, men slik var det også før vi fikk barn. Om vi dro på en weekendtur et sted  måtte han alltid treffe andre selv om turen var ment som en kjærestetur. 

Nå har det seg sånn at jeg i år hadde håpet på en rolig nyttårsaften med våre to barn på 3 år og en baby på 4 uker. Det viser seg imidlertid at han har invitert et vennepar uten å lufte det med meg, og de har takket ja til å komne hit. Jeg ble ganske irritert over at han ikke spurte meg først, da jeg er sliten etter mye nattevåk med babyen.
Til slutt glapp det ut av meg at det ikke virker som han vil være alene med meg i det hele tatt. Det må jo alltid arrangeres avtaler med andre enten det er ferier eller merkedager. Han reagerte med å si det er noe av det styggeste han har hørt.,,Jeg har bedt om unnskyldning, men stusser litt på dette..Har jeg virkelig overreagert her? Hadde dere tenkt det samme?

Anonymkode: 87f87...62d

Det er ikke stygt sagt. Du påpekte bare fakta.