Gravid- kjæresten føler seg ikke klar.

[AnonymBruker]

Jeg har blitt gravid uten å planlegge det. For å gjøre en historie kort. Kjæresten og jeg har vært sammen i under et år. Vi bor i hver vår leilighet. Men vi er jo veldig mye sammen.  Jeg har jobbet i flere år og men leier min egen leiligheten. Han har planer om å bygge tomanns bolig neste vår.han er ferdig utdannet, og har jobb. Men ikke funnet drømmejobben enda.  Poenget er at jeg føler meg klar og vil ikke gå igjennom en abort som en 27 åring.  Jeg fyller 28 neste år og det gjør han også. Jeg spør ikke hva jeg skal gjøre, Men hvordan kan jeg få snakket med han sånn at han forstår hvor vanskelig det er for meg å gå igjennom en abort? Jeg tenker jo værste scenarioet og det er jo at jeg ikke får barn igjen.men vil ikke pushe han til å bli far... men kanskje noen har noe tips? Siden er jo mange gutter som får sjokk med engang og det er forståelig.  

Anonymkode: 9a6b9...5e1

[AnonymBruker]

Var i samme situasjon (men jeg tok abort). Ang. graviditet senere så ville jeg egentlig ikke bekymret meg - du vet jo nå at du kan bli gravid.

Ang. prat med kjæresten, så må du jo egentlig lytte til ham også. Du kan informere ham om at du vil beholde, men jeg ville ikke anbefalt å "snakke ham rundt". Han skal ha lov til å ha sine egne meninger uten å bli stilt til veggs. Ønsker han ikke å delta så må du være forberedt på at han går. Det er på noen måte bedre enn å bli i et forhold han føler seg tvunget inn i pga. dette.

Anonymkode: 0ced1...b1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Var i samme situasjon (men jeg tok abort). Ang. graviditet senere så ville jeg egentlig ikke bekymret meg - du vet jo nå at du kan bli gravid.

Ang. prat med kjæresten, så må du jo egentlig lytte til ham også. Du kan informere ham om at du vil beholde, men jeg ville ikke anbefalt å "snakke ham rundt". Han skal ha lov til å ha sine egne meninger uten å bli stilt til veggs. Ønsker han ikke å delta så må du være forberedt på at han går. Det er på noen måte bedre enn å bli i et forhold han føler seg tvunget inn i pga. dette.

Anonymkode: 0ced1...b1a

Ja. Vi har snakket mye om dette nå. Og han er sikker på meg og jeg er jo sikker på han. Eneste poenget er at jeg tror ikke jeg klarer å gå igjennom en abort. Jeg kjenner allerede nå at jeg tror jeg kommer til å angre meg hvis jeg går igjennom det. 

Anonymkode: 9a6b9...5e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Var i samme situasjon (men jeg tok abort). Ang. graviditet senere så ville jeg egentlig ikke bekymret meg - du vet jo nå at du kan bli gravid.

Ang. prat med kjæresten, så må du jo egentlig lytte til ham også. Du kan informere ham om at du vil beholde, men jeg ville ikke anbefalt å "snakke ham rundt". Han skal ha lov til å ha sine egne meninger uten å bli stilt til veggs. Ønsker han ikke å delta så må du være forberedt på at han går. Det er på noen måte bedre enn å bli i et forhold han føler seg tvunget inn i pga. dette.

Anonymkode: 0ced1...b1a

Siden du var i samme situasjon? Hvor gammel var du? Og hvor er dere nå? Hvis du vil svare 

Anonymkode: 9a6b9...5e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja. Vi har snakket mye om dette nå. Og han er sikker på meg og jeg er jo sikker på han. Eneste poenget er at jeg tror ikke jeg klarer å gå igjennom en abort. Jeg kjenner allerede nå at jeg tror jeg kommer til å angre meg hvis jeg går igjennom det. 

Anonymkode: 9a6b9...5e1

Hvis du ikke klarer å gå gjennom en abort så ikke gå gjennom en abort. 
Det er ingenting i veien for at dere skal få denne ungen og det med at han ikke har funnet drømmejobben enda betyr lite. 
Fortell han at du heller hadde ikke planlagt dette men når babyen først er der så ønsker du ikke å abortere babyen bare fordi det ikke føles som et perfekt tidspunkt. At dette er noe du er sikker på at du ikke klarer å gjøre og så leve med deg selv etterpå og så ber du han tenke på det noen dager og si at du håper at han vil være med på veien sammen med deg.

Anonymkode: b9a78...27d

[AnonymBruker]

Tror det er veldig få som egentlig er 100% klar for å få barn. Det er liksom alltid noe man "bør ha i boks" etc. 

Jeg ville fortalt mine tanker rundt graviditeten og hva jeg ønsker samtidig som han også får fortelle hva han tenker, føler og synes. 
 

Jeg leide bolig og jobbet deltid da jeg ble gravid mens samboer ikke jobbet. Vi fikk positiv test (etter å ha blitt enige om å droppe prevensjon) etter første mens og det kom ganske brått på. Jeg forventet at vi måtte prøve i minst et halvt år. Uansett så ordnet det seg med jobb. Jeg fikk fast vikariat i en høyere stilling for å sikre meg økonomisk (arbeidsgivers initiativ). Pappa ønsket å stille som kausjonist så vi fikk kjøpt bolig og i permisjonen fikk jeg ny jobb. Jeg var super usikker på økonomien, Men det gikk seg til. 

Anonymkode: 89ce2...ce4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Siden du var i samme situasjon? Hvor gammel var du? Og hvor er dere nå? Hvis du vil svare 

Anonymkode: 9a6b9...5e1

Jeg var 28 da, vi hadde da vært sammen i litt over et halvt år. Vi er fortsatt sammen tre år senere, nå er vi forlovet og jeg har akkurat sluttet på prevensjon. Vi begynte å snakke om det for et år siden, men har ventet til jeg fikk to vaksinedoser.

Vi var økonomisk trygge og alt slikt på det tidspunktet også, dog jeg var ganske ny i jobben. Det handlet mest om at vi ikke var mentalt klare. 

Anonymkode: 0ced1...b1a

[AnonymBruker]

Det er ikke en reell frykt det at du tror du ikke skal få barn igjen, med mindre du har noen sykdommer som gjør det vanskelig å bli gravid. Sykdom er hovedårsaken til at man ikke blir gravid, og ikke aldring. Du har minst ti gode år igjen med nesten like stor risiko for p bli gravid som nå, det er først fra 40 års alderen at det reduseres til 50% sjanse og 50% er jo ganske god odds det også. 

Jeg hadde ventet til begge var klare og huset ferdigbygd og dere hadde fått prøve å være samboere et par år først. Forholdet endrer seg veldig når man flytter sammen og det er da mane slår opp etter noen år, og da er det kjipt å være stuck i et forhold bare pga barnet. Typisk her mange menn er utro også og holder sammen mer pga samvittighet for familien og ikke pga kjærlighet eller ønske. Det kan også være du som ser helt andre sider av kjæresten din etter dere flytter sammen som gjør det umulig å holde sammen. Min eks ble voldelig mot meg etter vi ble samboere og hadde aldri vært det før. 

Tror ikke du kan få kjæresten din til å forstå noe, men er han en god kjæreste så setter han seg inn i dette selv. Hvis han ikke forstår deg når du forklarer han hvordan du føler det rundt å skulle ta abort så respekterer han deg ikke. Og da er er han strengt talt ikke noe å samle på uansett 

Anonymkode: 2842a...465

[AnonymBruker]

«Men vil ikke pushe han til å bli far...»

Det er jo det du gjør! Er han ikke klar, hvorfor bli gravid? Noen kvinner blir gravide akkurat sånn, med vilje, i håp om at mannen «blir klar» og sånn. Det er lureri, synes jeg. 

Anonymkode: 90ae9...11e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg var 28 da, vi hadde da vært sammen i litt over et halvt år. Vi er fortsatt sammen tre år senere, nå er vi forlovet og jeg har akkurat sluttet på prevensjon. Vi begynte å snakke om det for et år siden, men har ventet til jeg fikk to vaksinedoser.

Vi var økonomisk trygge og alt slikt på det tidspunktet også, dog jeg var ganske ny i jobben. Det handlet mest om at vi ikke var mentalt klare. 

Anonymkode: 0ced1...b1a

Har dere blitt gravid igjen? Hvor mange prøveperioder (sykluser) har dere prøvd nå?

Anonymkode: b9a78...27d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

«Men vil ikke pushe han til å bli far...»

Det er jo det du gjør! Er han ikke klar, hvorfor bli gravid? Noen kvinner blir gravide akkurat sånn, med vilje, i håp om at mannen «blir klar» og sånn. Det er lureri, synes jeg. 

Anonymkode: 90ae9...11e

Fy så slemt snakk.
Her har TS og partneren hatt et uhell og da uhellet først var ute så er dette en handling hun har problemer med å utføre.
Så det har ingenting med lureri og falske folk å gjøre
men den måten du snakker til fremmede derimot den er ganske frekk.

Anonymkode: b9a78...27d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

«Men vil ikke pushe han til å bli far...»

Det er jo det du gjør! Er han ikke klar, hvorfor bli gravid? Noen kvinner blir gravide akkurat sånn, med vilje, i håp om at mannen «blir klar» og sånn. Det er lureri, synes jeg. 

Anonymkode: 90ae9...11e

Forstår ikke hvorfor du skriver sånt. Jeg går ikke på prevensjon fordi jeg får humørsvingninger osv. og det har han visst og vi har brukt kondom.  Så har ikke lurt han. Når vi da «glemte» å bruke det. Han tok sitt valg samme som jeg tok mitt valg.  Poenget her er at jeg ikke ønsker å gå igjennom en abort. Handler ikke om å lure noen. 

Anonymkode: 9a6b9...5e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fy så slemt snakk.
Her har TS og partneren hatt et uhell og da uhellet først var ute så er dette en handling hun har problemer med å utføre.
Så det har ingenting med lureri og falske folk å gjøre
men den måten du snakker til fremmede derimot den er ganske frekk.

Anonymkode: b9a78...27d

Takk. 

Anonymkode: 9a6b9...5e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er ikke en reell frykt det at du tror du ikke skal få barn igjen, med mindre du har noen sykdommer som gjør det vanskelig å bli gravid. Sykdom er hovedårsaken til at man ikke blir gravid, og ikke aldring. Du har minst ti gode år igjen med nesten like stor risiko for p bli gravid som nå, det er først fra 40 års alderen at det reduseres til 50% sjanse og 50% er jo ganske god odds det også. 

Jeg hadde ventet til begge var klare og huset ferdigbygd og dere hadde fått prøve å være samboere et par år først. Forholdet endrer seg veldig når man flytter sammen og det er da mane slår opp etter noen år, og da er det kjipt å være stuck i et forhold bare pga barnet. Typisk her mange menn er utro også og holder sammen mer pga samvittighet for familien og ikke pga kjærlighet eller ønske. Det kan også være du som ser helt andre sider av kjæresten din etter dere flytter sammen som gjør det umulig å holde sammen. Min eks ble voldelig mot meg etter vi ble samboere og hadde aldri vært det før. 

Tror ikke du kan få kjæresten din til å forstå noe, men er han en god kjæreste så setter han seg inn i dette selv. Hvis han ikke forstår deg når du forklarer han hvordan du føler det rundt å skulle ta abort så respekterer han deg ikke. Og da er er han strengt talt ikke noe å samle på uansett 

Anonymkode: 2842a...465

Herremin, dette er grunnen til at vi bør stramme inn på abortgrensene. Ta abort (les:drepe et barn) fordi man ikke har fått drømmejobben eller har bygget hus? 

Anonymkode: 22089...ba6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er ikke en reell frykt det at du tror du ikke skal få barn igjen, med mindre du har noen sykdommer som gjør det vanskelig å bli gravid. Sykdom er hovedårsaken til at man ikke blir gravid, og ikke aldring. Du har minst ti gode år igjen med nesten like stor risiko for p bli gravid som nå, det er først fra 40 års alderen at det reduseres til 50% sjanse og 50% er jo ganske god odds det også. 

Jeg hadde ventet til begge var klare og huset ferdigbygd og dere hadde fått prøve å være samboere et par år først. Forholdet endrer seg veldig når man flytter sammen og det er da mane slår opp etter noen år, og da er det kjipt å være stuck i et forhold bare pga barnet. Typisk her mange menn er utro også og holder sammen mer pga samvittighet for familien og ikke pga kjærlighet eller ønske. Det kan også være du som ser helt andre sider av kjæresten din etter dere flytter sammen som gjør det umulig å holde sammen. Min eks ble voldelig mot meg etter vi ble samboere og hadde aldri vært det før. 

Tror ikke du kan få kjæresten din til å forstå noe, men er han en god kjæreste så setter han seg inn i dette selv. Hvis han ikke forstår deg når du forklarer han hvordan du føler det rundt å skulle ta abort så respekterer han deg ikke. Og da er er han strengt talt ikke noe å samle på uansett 

Anonymkode: 2842a...465

Nei. Poenget er jo at jeg ikke klarer å gjennomgå en abort. Føler dette er vår feil. Og ingenting som sier at vi ikke kan klare dette.  

Anonymkode: 9a6b9...5e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Herremin, dette er grunnen til at vi bør stramme inn på abortgrensene. Ta abort (les:drepe et barn) fordi man ikke har fått drømmejobben eller har bygget hus? 

Anonymkode: 22089...ba6

Jeg ønsker ikke å ta abort. Forstår at noen mennesker gjør det. Men jeg vet hvordan jeg er som person og kommer til å angre meg

Anonymkode: 9a6b9...5e1

[AnonymBruker]

Vet at jeg psykisk klarer å ta vare på et barn. Økonomien ordner seg alltid. 

Anonymkode: 9a6b9...5e1

[AnonymBruker]

Men er min vakre kjæreste. Som jeg ikke vil ødelegge hvis han ikke ønsker barn akkurat nå

Anonymkode: 9a6b9...5e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har dere blitt gravid igjen? Hvor mange prøveperioder (sykluser) har dere prøvd nå?

Anonymkode: b9a78...27d

Sluttet på spiral i september, syklusen er nylig igang igjen nå. Vi har hatt ubeskyttet sex et par måneder. "Prøver" ikke aktivt på den måten at jeg tester eggløsning eller noe slikt. 

Både mor og søster fikk barn i tredveårene veldig lett, og mannen min har også barn fra før. Jeg ble gravid på spiral mot alle odds, så jeg har ingen grunn til å tro at jeg plutselig ikke skulle kunne bli gravid.

Anonymkode: 0ced1...b1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei. Poenget er jo at jeg ikke klarer å gjennomgå en abort. Føler dette er vår feil. Og ingenting som sier at vi ikke kan klare dette.  

Anonymkode: 9a6b9...5e1

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ønsker ikke å ta abort. Forstår at noen mennesker gjør det. Men jeg vet hvordan jeg er som person og kommer til å angre meg

Anonymkode: 9a6b9...5e1

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vet at jeg psykisk klarer å ta vare på et barn. Økonomien ordner seg alltid. 

Anonymkode: 9a6b9...5e1

Bare si dette til partneren din at du ikke orker tanken på å ta abort og spør om han vil støtte deg i dette.

Anonymkode: b9a78...27d