Han gjør ingenting, og jeg miste tenninga.

[AnonymBruker]

Nå har han ikke vært i jobb på to år. Snart skal han ta oppkjøring, og jeg vet han håper på at det vil bli lettere å få jobb når han har lappen, så han er på sett og vis på vei, men likevel.

Han står alltid opp etter klokken 11, også blir han sittende i sofaen å se på tv og fikle med mobilen hele dagen. Jeg skjønner at dette sikkert er enda kjipere for han enn for meg, selvfølgelig, men jeg merker at jeg også synes det er ekstremt usexy. Der sitter han dag ut og dag inn, klager over at han kjeder seg, at han er sliten i ryggen, at han er sulten, men gidder ikke å finne på noe, orker ikke ut å trene eller bli med å gå en tur, gidder ikke lage mat til seg selv, og bestiller heller fra foodora eller venter til jeg skal ha lunsj slik at han kan spise det jeg spiser.

Jeg har for ordens skyld mye hjemmekontor, så det er derfor jeg kan observere han hele dagen.

Han er helt ok på husarbeid, og ikke vond å be sånn sett, men selv når han kjeder seg så er det ikke snakk om at han kommer på av seg selv at han kan bruke noe av denne evige fritiden på å støvsuge. For et års tid siden prøvde han seg i det minste på en del hobbyer, alt fra matlaging til fotografering, men engasjementet synker raskt, og det virker som om det egentlig bare er sofaen som frister. Jeg mistenker at det gjør at han blir latere også, siden han presterer å klage over at han er sliten bare han har vært en tur på butikken.

Jeg har alltid sett på latskap som en lite tiltrekkende egenskap, og det pleide han å være helt enig i... Tror også han kjenner litt på det, for han sier alltid hvor "flink" jeg er (fra sofaen) når jeg styrer på med alt mulig her hjemme, men det gjør meg bare sint også, for jeg gjør bare helt normale ting som de fleste voksne mennesker gjør i løpet av en dag. Det blir for dumt å si at jeg er "åh, så flink!" bare fordi jeg tømmer oppvaskemaskinen og skriver en handleliste samtidig som middagen koker..

Er det smålig av meg å bli litt lei og irritert? Vet ikke om det er han jeg er lei av, eller om det er situasjonen. Også er han en voksen mann, så jeg føler ikke at det er min jobb å fortelle han at han må skjerpe seg, det burde han klare å pusle sammen selv.

Anonymkode: 5b5d7...2be

[AnonymBruker]

Dessverre er det slik at man må skape energi - man kan ikke vente på at den skal dukke opp av seg selv. Når folk havner i en slik "lat" periode, eller kanskje jeg kan kalle det en nedfor periode heller, så oppleves det ofte veldig vanskelig å komme seg ut av den onde sirkelen. Han må rett og slett få en skikkelig oppvekker tror jeg. 

Kan du vurdere å sette deg ned med han en dag hvor dere begge er i et greit humør, og si at det er noe dere må snakke om, og være så ærlig og sårbar som mulig? Jeg vet at da jeg var på vei ned i samme hullet, så fikk jeg motivasjon med det samme samboeren min påpekte det. Jeg hadde ikke innsett hvordan det påvirket han. Forsøk gjerne å være så omtenksom som mulig mens du leverer de kjipe tankene, si at du elsker han uansett, men at hans manglende entusiasme for livet setter en demper for din lyst og ditt begjær. Si at du savner hvordan han var tidligere, gi gjerne eksempler på ganger hvor du har sett ham være energisk og glad og entusiastisk. 

Det burde ikke være nødvendig å fortelle et voksent menneske at en slik hverdag ikke fungerer i et samliv, nei.. Men noen ganger er det dessverre slik. Her tror jeg virkelig det er du som blir nødt til å ta initiativ til en dyp og ærlig samtale, for å gi ham et slags slap in the face, figurativt altså

Anonymkode: 93f71...ef8

[AnonymBruker]

når jeg var sykemeldt i svangerskapet i fjor høst ble jeg dødslat. INGEN har godt av å gå hjemme slik. Skjønner godt du blir irritert. 

Anonymkode: df0b0...bf8

[AnonymBruker]

Ville sendt ham til lege, sånn i tilfelle depresjon, lav d-vitamin eller testosteron, eller noe. Sånn for sikkerhets skyld.

Så ville jeg krevd at han melder seg som frivillig hos røde kors besøkstjeneste, frivillighets sentralen, søker om å bli støttekontakt. Eller liknende. Det er et stort pluss om en kan vise til at en har gjort noe, når en har huller i cv’en å forklare.

Å frivillig ta på seg småoppdrag for gamle og syke gjennom frivillighetssentralen f.eks viser både initiativ og engasjement. Dessuten hjelper det å ha et sted å gå til og et fellesskap. Gjerne åpen kaffekrok og alltids noen som trenger å skravle litt.

Noen ganger kan en trenge en liten dytt i rumpa for å komme igang igjen  

 

Anonymkode: 8a7fd...dc9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ville sendt ham til lege, sånn i tilfelle depresjon, lav d-vitamin eller testosteron, eller noe. Sånn for sikkerhets skyld.

Så ville jeg krevd at han melder seg som frivillig hos røde kors besøkstjeneste, frivillighets sentralen, søker om å bli støttekontakt. Eller liknende. Det er et stort pluss om en kan vise til at en har gjort noe, når en har huller i cv’en å forklare.

Å frivillig ta på seg småoppdrag for gamle og syke gjennom frivillighetssentralen f.eks viser både initiativ og engasjement. Dessuten hjelper det å ha et sted å gå til og et fellesskap. Gjerne åpen kaffekrok og alltids noen som trenger å skravle litt.

Noen ganger kan en trenge en liten dytt i rumpa for å komme igang igjen  

 

Anonymkode: 8a7fd...dc9

ikke glem lavt stoffskifte, det og lavt testosteron eller lavt jernnivå er usynlige sykdommer som virkelig tar all kraften ut av deg

Anonymkode: 804da...1eb