Å være ferdig med studiene "sent", erfaringer?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg var ferdig utdannet da jeg var 28 år, og var den soleklart yngste på arbeidsplassen jeg begynte på. Fikk inntrykk av at min alder for arbeidsgiver sin del var meget positivt, mens personlig følte jeg meg nok litt for ung for kollegaene. Kunne ikke tenkt meg å begynt i "voksenjobb" som 23 åring f.eks.

Så fremt du ikke har kastet bort årene på å gå arbeidsledig e.l. men faktisk brukt tiden på deltidsjobb og/eller utdanning så tenker jeg det er fint å være ferdig utdannet rundt 30.

Anonymkode: 568a9...396

24 åringer sliter også sosialt på jobb når snittalder er 45-50 som jeg opplevde…..endte med at leder trodde jeg var asosial og vanskelig. Hadde rett og slett ingenting å snakke med folk om. Har du sett squid game ? «Hæææææ» skal på snoop dogg konsert hvem? Skal se venom «hvaaa» i give up…forblir introvert på jobb selvom jeg er veldig sosial på privaten. Men snart tror folk at jeg har kommunikasjonsproblemer på jobben og. Heldigvis har jeg en introvert analytiker.

ferdig utdannet som 30 er null problem som du også påpeker. Jeg vurderer faktisk ny retning selv nå. Drømmer om IT hehe

Anonymkode: 2319d...e92

[AnonymBruker]

Jeg jobbet noe som vikar og studerte av og på. Men jeg var 30 det året jeg var helt ferdig med å studere. Fikk fast jobb, men måtte flytte på meg. Hadde nok ikke noe med alder å gjøre, men at de trengte folk. Også hadde jeg erfaring fra vikarjobbing. 

Anonymkode: 6c9b2...3bb

[AnonymBruker]

Jeg blir 31 år i 2022, da er jeg også ferdig med bachelor. Har jeg jobbtilbud? Nei 🥲🔫 

Det tror jeg ikke skyldes alder. Jeg føler sklir inn i studentmiljøet, og jeg trives. Økonomisk ikke en så stor overgang fra tidligere jobb, der lønna var bæsj 

Anonymkode: 456f5...1a0

[Nøytraleliten]

Hei! Så spennende! Jeg befinner meg selv i en lignende situasjon! Jeg er godt i tjueårene. Har bachelor utdanning fra universitet og studerer nå et annet fag for å skifte yrke. Prognosene for jobb, skal være gode sies det, men min erfaring er at det som regel er en god kombinasjon av egnethet, kompetanse, karakterer/portfolio, og eventuelt ansiennitet. I enkelte yrker har ansiennitet mindre betydning, og kreativitet og motivasjon større betydning. 

Viktig å huske at man skal jobbe mange år. Å være i tjueårene, eller trettiårene, så skal du statistisk sett stå i jobb i 30 år til eller lenger. Da er det viktig å trives med yrket man har valgt. Hvorfor bruke 30 år til å angre, eller undre seg over hva som kunne blitt.. jeg har aldri hørt om en person som har angret på en ekstra utdannelse. Det er klart det handler om balanse i ditt liv og hva som betyr mest for deg. Tenker du på barn? Kanskje du er av den typen som kan kombinere familieliv med barn og studie samtidig. Kanskje du har lyst på barn, og heller vil vente til du er ferdig med din nye utdanning. En utdanning varer stort sett noen år og man kan alltid velge å avslutte dersom man ikke ønsker det lenger, et barn varer for livet og kan ikke angres. Selv er jeg usikker på om jeg ønsker barn, jeg fokuserer på livet og hva som gir meg lykke og trivsel. Kombinerer studier med fulltidsjobb, samboer, hund og annet. Man kan få til det man vil, det er aldri for seint.

PS. Min samboer fullførte sin FØRSTE utdanning som 28 åring. Han er nå igang med sin andre utdanning i et nytt felt, og har både fått ny og oppgradert jobb. Spørsmålet er heller, hvorfor ikke? 😉

 

Endret 11. desember 2021 av Nøytraleliten
Kortigering skrivefeil

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn før og under studier. Jeg var noen år eldre enn noen av mine medstudenter, men det har vært folk i alle aldre på alle fag jeg har tatt. Jeg har gått på universitet og høyskole. Tok litt tid før jeg fikk relevant jobb, så beholdt jobben jeg hadde under studiene til jeg fikk ny jobb.  

Anonymkode: 9faf0...46b

[AnonymBruker]

Jeg vil være 28 år når jeg er ferdigutdannet lege. Jeg tenkte mye på dette her, mest fordi jeg er forsinket i studiene grunnet sykdom. Jeg har altså brukt ganske mye lenger tid på studiene mine. Hvordan skal man forklare det? Heldigvis er det ingen som har spurt i jobbrelevante sammenhenger. Alderen min eller hva som har gjort at jeg er forsinket har ikke vært et tema. Jeg har fått tilbakemelding etter intervju om at jeg er innstilt som nummer 1 etter at flere andre dyktige medstudenter som har en mer strømlinjeformet tidslinje har vært inne på intervju. Det er vel kanskje det jeg kjenner mest på, at jeg ligger litt etter i forhold til de andre jeg studerer med. Men samtidig er det mange i min alder på mitt kull, og flere har fått barn under studiene. Noen har tatt permisjon, mens andre har ikke gjort det. Noen er litt taktiske og får barn mens de skriver oppgave under studiene. 

Heldigvis er bekymringene stort sett bekymringer, så man må jo passe på at det ikke begrenser valgene du tar.  Lykke til. 

Anonymkode: 9bd56...42e