Å være ferdig med studiene "sent", erfaringer?

[AnonymBruker]

Var på en del intervjuer i høst som nyutdannet i slutten av 20 årene, altså nærmere 30 enn 25. Kun en arbeidsgiver som "kom inn på" at jeg begynte å bli "gammel". Det var riktignok en av de mest elitepregede arbeidsgiverne innenfor min bransje. 

Anonymkode: 1c7d1...db4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg blir skikkelig trist av å lese denne tråden. For et stort press vi lever under... 

For gammel når man nærmer seg 30...

Og alle nyutdannede 23-åringene føler seg for gamle fordi de burde vært nyutdannet da de var 22, men er lei seg for at de rota rundt 1 år... 

Er noe galt med samfunnet vårt. 

Husker jeg var 28 år da jeg begynte på utdannelse, hadde slitt mye i begynnelsen av 20-årene. Var så glad for å bli "frisk" og endelig kunne jeg følge drømmen å begynne på studiet mitt. 

Jeg ble møtt med DEN grusomme holdningen blant de yngre som var mellom 19-23 år. De var helg forferdelige mot meg. "Burde ikke du være ferdig studert nå og gift og ha hus og barn?" 

Mange var sjokkert over at jeg ikke var kommet lenger i livet og lurte på hva jeg hadde gjort de siste 10 årene. 

Jeg følte meg mindre verdt og at jeg kunne legge meg ned å dø. 

Hvilket samfunn er vi som lærer unge folk slike holdninger? Og som virker å ikke evne å forstå hvordan livet egentlig er? 

Husker jeg god venninne med en 20-åring som hadde opplevd mye vondt og visste hvordan det var å slite.

Anonymkode: 055a8...89e

Enig. Mange tror det finnes én oppskrift på hvordan livet skal leves og se ut, og de som ikke følger oppskriften har feilet. Hva med å faktisk leve i stedet for å jage oppkonstruerte mål som om det skulle være lykken i livet.

Anonymkode: 2c629...cf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Enig. Mange tror det finnes én oppskrift på hvordan livet skal leves og se ut, og de som ikke følger oppskriften har feilet. Hva med å faktisk leve i stedet for å jage oppkonstruerte mål som om det skulle være lykken i livet.

Anonymkode: 2c629...cf5

Veldig enig! 

Jeg begynte på en master på fulltid denne høsten, og jeg er over 50. Sikkert «hønngammal» i mine medstudenters øyne, men jeg velger å følge drømmen min. Har ikke hatt økonomisk mulighet til det tidligere, som alenemor til tre. Så at man er «gammel» som 30-åring er en litt rar tanke for meg☺️

Hilsen Gamla

Anonymkode: e2502...eec

[AnonymBruker]

Det er mange veier til Rom, og alle trenger ikke følge samme løype. Det er jo så mange muligheter nå i dag, at å studere har ingen aldersgrense. Og hvem bryr seg om hva andre mener? Det er ditt liv, dine valg, din lykke.

Jeg fikk barn tidlig, begynte å studere da jeg var 29, og var ferdig da jeg var 32. Fikk jobb med en gang, og har jobbet i samme yrke i 22 år nå. Om jeg hadde hatt ork, skulle jeg gjerne tatt videreutdanning, men kjenner at jeg ikke fikser det ved siden av 100% stilling i en krevende jobb. 

Anonymkode: 78f7d...513

[AnonymBruker]

Jeg var selv ferdig når jeg var 35 år gammel. I 20 årene studerte jeg mye forskjellig og visste ikke hva jeg ville bli. Det løste seg mer når jeg kom i 30 årene. 

TS, så lenge det du studerer gir jobb så er det ikke problem å få jobb som nyutdannet ☺

Anonymkode: 5a3f0...244

[Knirke]

Jeg begynte på ny bachelor da jeg var 32. Det var to stykker på studiet som var 45, og han ene tok et dobbelt studieløp. Begge er i full jobb i dag.

Det går 13 på dusinet av "er jeg for gammel til å studere?" tråder her på KG, og i alle som én er svaret "Nei, du er ikke for gammel!" (pluss en og annen moroklump som påstår TS på 23 er hønngammal). Det du må gjøre er å snu på det og se på alternativet. Du har minst 30 år igjen i arbeidslivet. Hva gjør du?:

Alternativ 1: Studere og bli ferdig utdannet når du er 30. Konsekvens: Bedre jobb, høyere lønn og sannsynligvis orker man å stå lengre i jobb. Argumentet mot er at man muligens vil komme sent inn på boligmarkedet, men lønnsveksten vil jevne det ut på sikt.

Alternativ 2: Droppe å studere, og fortsette å jobbe i lavtlønnsyrke, eller i en jobb man vantrives i.  Konsekvens: Du fortsetter å vantrives i 30 år, du har liten eller ingen (i verste fall negativ) lønnsutvikling. Kroppen sier stopp i 50-åra og du ender opp som minstepensjonist.

Nå har jo du bestemt deg for å studere uansett, TS, men tenk på at det er mange andre som står ovenfor dette valget, og de kommer til å være på studiet sammen med deg. Før i tiden var det sett på som en umulighet å utdanne seg sent eller ta en ny utdannelse etter 30, men flere og flere velger alternativ 2 over, av åpenbare årsaker.

[AnonymBruker]

Er 27 og har tenkt å begynne på utdanning med integrert master. Hører ting som ''Du er snart 30'', ''Skal ikke du tenke på fastjobb?'' osv osv

Anonymkode: bf13d...0ef

[AnonymBruker]

Var ferdig utdannet da jeg var 32. Hadde fått jobb før jeg var helt ferdig utdannet. 
 

Det jeg komme på i farten som var utfordrende, var at det var tøft å bli student igjen etter å ha jobbet noen år. Både det å skulle sitte på forelesninger, skrive oppgaver osv., men også økonomisk. Det tar litt tid å venne seg til den nye tilværelsen. Det positive er jo at man har jobbet litt, levd litt mer og har en mer forståelse over ulike sammenhenger, enn de som kommer rett fra vgs. 
 

Jeg hadde ingen problemer å få venner, og gled inn i miljøet. Det var også andre rundt min alder, og eldre i de studiene jeg har tatt.

Anonymkode: c3e2a...504

[AnonymBruker]

Jeg tar en master hvor snitt alderen er rundt 45 år. 

Anonymkode: bbd28...dc9

[AnonymBruker]

Klarer ikke å velge mellom grunnskolelærer (er 34 gammel når jeg er ferdig) eller administrasjon og organisasjonsvitenskap (31 år gammel når ferdig). Et dilemma her. 

Anonymkode: bf13d...0ef

[AnonymBruker]

Jeg var 29, og var en av få som fikk fast jobb.

Mamma var 56, og hadde mange jobbtilbud, men valgte ta en ny bachelor først. 

Bror var 27, og hadde store problemer med å få fast jobb. 

Alle tre ferdig ganske likt, med tre ganske ulike utdanninger.

Det er ikke alderen som avgjør om det er lett få jobb som nyutdannet, det er fag og arbeidsmarked.

Anonymkode: b5983...aef

[Peanut]

Vel, jeg har sett folk på 25 til et sted oppi 70-årene som har begynt å studere. Hvem bryr seg om alder da?  Tenk det man kan lære av dem med litt livserfaring  

Det er jo ikke lenge siden det var i media: https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/k6KxyB/89-aaring-tok-doktorgrad-og-ble-fysiker 

Drømmer er det aldri for sent å gjøre noe med  ^^, 

[AnonymBruker]

Jeg ble ferdig utdannet jurist i en alder av 32. Hadde bachelor i sykepleie fra før, så det ble nå sånn at jeg var litt eldre enn de andre da jeg var ferdig. Men det har ikke vært noe problem. Var litt vanskelig å få jobb, men det hadde nok ingenting med alderen å gjøre, mer med at det var vanskelig å få jobb som jurist. 

Anonymkode: c6f61...b02

[Gjest Anonymus Notarius]

Tror det er veldig få (om noen) bransjer der man er gammel om man er nyutdanna som 30-åring. Kan heller tenke meg flere felt hvor det er en fordel.

[AnonymBruker]

Jeg var ferdig utdannet da jeg var 28 år, og var den soleklart yngste på arbeidsplassen jeg begynte på. Fikk inntrykk av at min alder for arbeidsgiver sin del var meget positivt, mens personlig følte jeg meg nok litt for ung for kollegaene. Kunne ikke tenkt meg å begynt i "voksenjobb" som 23 åring f.eks.

Så fremt du ikke har kastet bort årene på å gå arbeidsledig e.l. men faktisk brukt tiden på deltidsjobb og/eller utdanning så tenker jeg det er fint å være ferdig utdannet rundt 30.

Anonymkode: 568a9...396

[AnonymBruker]

Knirke skrev (På 5.12.2021 den 20.21):

Jeg begynte på ny bachelor da jeg var 32. Det var to stykker på studiet som var 45, og han ene tok et dobbelt studieløp. Begge er i full jobb i dag.

Det går 13 på dusinet av "er jeg for gammel til å studere?" tråder her på KG, og i alle som én er svaret "Nei, du er ikke for gammel!" (pluss en og annen moroklump som påstår TS på 23 er hønngammal). Det du må gjøre er å snu på det og se på alternativet. Du har minst 30 år igjen i arbeidslivet. Hva gjør du?:

Alternativ 1: Studere og bli ferdig utdannet når du er 30. Konsekvens: Bedre jobb, høyere lønn og sannsynligvis orker man å stå lengre i jobb. Argumentet mot er at man muligens vil komme sent inn på boligmarkedet, men lønnsveksten vil jevne det ut på sikt.

Alternativ 2: Droppe å studere, og fortsette å jobbe i lavtlønnsyrke, eller i en jobb man vantrives i.  Konsekvens: Du fortsetter å vantrives i 30 år, du har liten eller ingen (i verste fall negativ) lønnsutvikling. Kroppen sier stopp i 50-åra og du ender opp som minstepensjonist.

Nå har jo du bestemt deg for å studere uansett, TS, men tenk på at det er mange andre som står ovenfor dette valget, og de kommer til å være på studiet sammen med deg. Før i tiden var det sett på som en umulighet å utdanne seg sent eller ta en ny utdannelse etter 30, men flere og flere velger alternativ 2 over, av åpenbare årsaker.

Utdanning er ingen garanti for å få en jobb man ikke trives i, så det kommder helt an på hvor man er i dag om man går for alternativ 2 (Altså å bli ved sin lest i samme jobb/samme type jobb). Det er heller ikke sikkert at det lønner seg å velge alternativ 1, for de fleste har boligprisveksten overgått lønnsveksten historisk sett. 

Anonymkode: 20537...740

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.12.2021 den 14.56):

Hei! Jeg begynner etter planen på drømmestudiet når jeg er i midten av tjueårene, og er ferdig utdannet når jeg er rundt 30. Ønsker å høre fra dere som er/har vært i samme situasjon. Vet at det er mennesker i alle aldre på universitetet, men vil gjerne høre konkrete erfaringer. Var det noe problem å få jobb etter endt utdannelse - foretrekker arbeidsgiver de som er enda yngre og nyutdannet? Og ellers erfaringer med å være student som ikke kommer rett fra vgs, både gode og dårlige? Fikk noen av dere barn mens dere studerte?
Takk! 😄

Anonymkode: 30072...a79

Jeg var ferdig på studiene som 30-åring, skulle vært ferdig som 24-åring om livet hadde gått som planlagt.

Arbeidsgiveren som tok sjansen på meg likte at jeg hadde litt livserfaring.

Unngikk bevisst å få barn frem til jeg hadde fast jobb.

Anonymkode: 2e7ed...a98

[Knirke]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Utdanning er ingen garanti for å få en jobb man ikke trives i, så det kommder helt an på hvor man er i dag om man går for alternativ 2 (Altså å bli ved sin lest i samme jobb/samme type jobb). Det er heller ikke sikkert at det lønner seg å velge alternativ 1, for de fleste har boligprisveksten overgått lønnsveksten historisk sett. 

Anonymkode: 20537...740

Mja...  Det jeg skrev var en generalisering som legger til grunn at man tjener minst 2-300.000 mer i året med utdannelsen enn man ville hatt uten. Om man har kjøpt et bøttekott når man var 20 og jobber som servitør vil man ikke sitte igjen med mer gevinst når man er 60 enn om man hadde tatt en ingienørgrad og kjøper bolig i 30-åra. Boligprisveksten i fortiden sier heller ingenting om boligprisene i fremtiden, så det sikreste kortet er å gå for høyere lønn.

TS skriver jo ikke hva slags utdannelse det er snakk om, eller hva hun jobber med fra før. Er det f.eks medisinstudiet hun skal begynne på kommer det nok til å lønne seg. Er det barnehagelærerutdannelse vil gevinsten være mye mindre.

Jeg antar hun ikke har utdannelse fra før iom at hun lurer på hvordan det er å være student.

[AnonymBruker]

Jeg er i slutten av 20-årene og er midt i en bachelor nå. Er riktignok min andre bachelor, men jeg kjenner ikke på at jeg er for gammel. Snarere tvert i mot.

Får mye bedre karakterer nå enn forrige gang jeg studerte og jeg føler jeg tar det mye mer seriøst nå.

Jeg er halvveis i utdanningen min og har allerede fått jobbtilbud 😅 Så det blir slettes ikke sett på som negativt å ha livserfaring! 

Anonymkode: 5c79c...bc5

[Gjest AprilRyan]

Jeg tar master nå og er ferdig med den når jeg er 41. Vil ikke si hva jeg studerer, men det er egentlig ikke et typisk ungt yrke selv om mange av de gamle begynner å pensjonere seg nå. Jeg er egentlig ikke redd på grunn av alder, men kanskje heller fordi yrket har forandret seg mye over til at det er en fordel å være utadvendt. Det kommer selvfølgelig an på hvor man jobber og det er ulike muligheter så håper jeg finner noe som ikke blir altfor mye for meg. 

Jeg har også tenkt litt på om jeg kommer til å møte fordommer i forhold til system og det tekniske i yrket. Altså at de tror at noen på min alder ikke henger med i den digitale verdenen og dermed velger noen som er yngre, men det får tiden vise.