Å være ferdig med studiene "sent", erfaringer?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg begynner etter planen på drømmestudiet når jeg er i midten av tjueårene, og er ferdig utdannet når jeg er rundt 30. Ønsker å høre fra dere som er/har vært i samme situasjon. Vet at det er mennesker i alle aldre på universitetet, men vil gjerne høre konkrete erfaringer. Var det noe problem å få jobb etter endt utdannelse - foretrekker arbeidsgiver de som er enda yngre og nyutdannet? Og ellers erfaringer med å være student som ikke kommer rett fra vgs, både gode og dårlige? Fikk noen av dere barn mens dere studerte?
Takk! 😄

Anonymkode: 30072...a79

[Entern]

Tror ikke jobb vil være noe problem. Jeg var ikke ferdigstudert før jeg nærmet meg 30 og det var ikke noe problem😅

Man føler seg lett litt gammel når man nærmer seg 30 og befinner seg på et sted der det kryr av 20-åringer men, æh. Det er ikke noe digert problem da.

[AnonymBruker]

Dette er et ikke-problem. Om ikke annet, så er det en fordel. Nyutdannet 30-åring med livserfaring eller nyutdannet 22-åring som knapt er tørr bak ørene? Hmmm.

Anonymkode: b35c1...0a8

[AnonymBruker]

Jeg begynte i min første faste stilling etter studiene da jeg var 28. Det syntes ikke jeg var noe problem iallfall Nå hadde jeg en ganske attraktiv utdannelse men følte ikke at alder var noe hindring for å få intervjuer eller jobbtilbud. Selv som barnløs 28årig kvinne som sikkert mange tenker vil få barn snart (jeg ville ikke det men det var ikke noe jeg hadde tenkt til å snakke om på intervju)

Nå begynte ikke jeg sent på studiene jeg brukte bare lang tid, så vet ikke helt noe om å være "gammel student" når man starter, men de siste 2-3 årene var jeg jo over 25 men da gikk jeg på mastergrad og veldig mange andre var samme alder og en del var eldre også. De aller fleste vennene mine fra de siste 4-5 årene på studiene (som er da jeg fikk mest kontakt med folk) var samme alder som meg eller 1-4 år eldre eller maks 1 år yngre faktisk selv om jeg var litt forsinket. Mange av guttene hadde både hatt friår og vært i militæret før de startet på utdannelsen feks. 

Jeg har en venninne som startet på en bachelorgrad som 30åring og hun sier det har gått fint men at det er mange unge der, at de fleste er 19-23, så hun har ikke klart å komme sosialt inn så bra, men hun sier gruppearbeid osv går fint selv om hun ofte er "gammel" sammenliknet med de hun jobber med. 

Når man kommer ut i arbeidslivet betyr jo alder veldig lite, i min bransje jobber jeg iallfall med folk som er fra 23 til pensjonistalder. 

Anonymkode: bfecd...eab

[AnonymBruker]

Jeg er ferdig utdannet til våren (bachelor). Har snakket med andre som har samme tittel som jeg vil få, å akkurat her skal det ikke være noe problem for meg å få jobb, har i tillegg noen kontakter jeg kan benytte meg av. 

Anonymkode: 5abf5...34f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er ferdig utdannet til våren (bachelor). Har snakket med andre som har samme tittel som jeg vil få, å akkurat her skal det ikke være noe problem for meg å få jobb, har i tillegg noen kontakter jeg kan benytte meg av. 

Anonymkode: 5abf5...34f

Er 31 da foresten 

Anonymkode: 5abf5...34f

[AnonymBruker]

Der var flere som var eldre da jeg gikk på universitet. Jeg var selv 29 år da graden var fullført. De hadde ingen problemer med å få seg jobb. 
At man har erfaring fra arbeidslivet (antar du har noe på cv’en din), er nok i de aller fleste tilfeller kun positivt. 
 

Jeg såg en statistikk, den sa at ‘kun’ halvparten av studentene kom rett fra vgs. 
 

Jeg hadde jobb før utdannelsen var fullført, har også annen relevant arbeidserfaring/kvalifikasjoner innen feltet mitt. 

Anonymkode: 6e378...4f9

[AnonymBruker]

Jeg er 31, blir ferdig når jeg er 32, men har allerede landet relevant deltidsjobb, som forhåptenligvis blir heltidsjobb etter studiene. Du er fortsatt ung når du er i trettiårene, jeg tviler på at alder kommer til å være et tema når du søker jobb.

Anonymkode: 55e1e...443

[AnonymBruker]

Dytter

Anonymkode: bf13d...0ef

[AnonymBruker]

Eneste jeg ser som potensiell utfordring for det sosiale er om du har barn eller har tenkt å få barn raskt. Da minsker jo kjapt tiden du har på det sosiale ut over studiet, og det er jo for mange aktivitetene utenfor forelesningene som skaper et tettere samhold. Evnt kan du havne et år bak de du startet med om du tar perm, som gjør at du må legge en større innsats i å bli kjent med en annen klasse som allerede har et samhold.

Ellers er det jo folk av alle aldre på studiene. I midten av tyveårene er langt nærmere snittalderen på studiet enn om du startet mye eldre. Bør ikke være et problem med å få et fint nettverk og god jobb senere. 

Anonymkode: c2d87...079

[AnonymBruker]

Var ferdig utdannet adjunkt som 40-åring. Utdannet meg desentralisert, så jobbet ved siden av å vere mor til 3, mann og hjem. Gikk egentlig fint, men måtte selvsagt velge bort mye gøyt til fordel for å lese på ettermiddager, helger og ferier. Angrer ikke et sekund på det i dag. Fikk jobb med en gang jeg var ferdig utdannet. 

Anonymkode: 7dac5...b3a

[AnonymBruker]

Jeg kommer til å være nesten 28 år når jeg er ferdig utdannet jurist (ferdig når jeg er 27, men blir 28 år bare to måneder senere). Har jobbet fulltid i to år etter vgs + fulltid i alle ferier og hele forrige semester i en jobb som er relevant til det jeg studerer (jus). Var tungt å jobbe fullt samtidig som studier, så nå jobber jeg kun i ferier og litt ekstra utover det innimellom. Men jeg tror at så lenge man har jobberfaring relevant til det man studerer at det ikke skal være noe problem å få seg jobb selv om man er ferdig sent. Karakterer har jo også noe å si på de fleste studier (spesielt på jussen). Selv er jeg villig til å flytte så å si hvor som helst i landet for å få meg jobb når jeg er ferdig - kan til og med vurdere Svalbard  Tenker generelt at man bør være villig til å flytte på seg og søke over hele landet.

Kjenner en psykolog som var ferdig utdannet da han var 35-36. Han hadde tidligere jobbet mange år i et annet yrke ikke direkte relevant til psykologi, men antar at han hadde deltidsjobb relevant til psykologi ved siden av studiene. Han fikk jobb uten problemer og er nå ferdig spesialist.  I mange yrker som f.eks. psykolog så er det egentlig en fordel å ikke ha startet rett fra vgs. 

Jeg startet på jussen som 23-åring. Selv om det er en del som er eldre enn meg, er de fleste yngre (føles i hvert fall sånn ut). Men jeg syns det går greit og trives veldig med å være student. Jeg startet først å studere rett etter vgs, men var ikke klar og moden nok til å studere da jeg var 19 år. Visste ikke hva jeg ville jobbe med den gangen for jeg hadde kun erfaring fra butikk, renhold etc. Føltes veldig riktig å starte som 23-åring. Jeg hadde nok vært mer bekymret om jeg ikke hadde så mye relevant erfaring som jeg har.

Anonymkode: 93c81...d5e

[AnonymBruker]

Kjenner flere som har blitt ferdige med studier i midten av 30-årene, gått bra med de i alle fall. Er vel ikke uvanlig å skifte retning i løpet av livet.

Anonymkode: ecf2d...d11

[AnonymBruker]

Ferdig utdannet da jeg var 38. Fast jobb som rådgiver noen måneder etter.

Anonymkode: 2c629...cf5

[AnonymBruker]

Jeg har studert og jobbet samtidig, og fått barn oppi alt sammen også. Siden jeg har jobbet innenfor samme fagområde jeg har tatt utdannelse i, så jeg ble ferdig i midten av tredveårene. Har nå drømmejobben synes jeg selv og tjener veldig bra. Ingen studielån. Føler jeg har bygget «stein for stein» i min karriere, siden jeg har jobbet mye samtidig som jeg har studert.  ikke bare gått rett fra skolebenken til en «toppjobb» uten noen form for praksis. 

Anonymkode: 1e9af...2d6

[AnonymBruker]

Jeg begynte på medisinutdanningen som 27 og er ferdig året jeg fyller 33. Har ikke hørt et negativt ord om det. 

Anonymkode: a4ec2...a23

[AnonymBruker]

Jeg blir skikkelig trist av å lese denne tråden. For et stort press vi lever under... 

For gammel når man nærmer seg 30...

Og alle nyutdannede 23-åringene føler seg for gamle fordi de burde vært nyutdannet da de var 22, men er lei seg for at de rota rundt 1 år... 

Er noe galt med samfunnet vårt. 

Husker jeg var 28 år da jeg begynte på utdannelse, hadde slitt mye i begynnelsen av 20-årene. Var så glad for å bli "frisk" og endelig kunne jeg følge drømmen å begynne på studiet mitt. 

Jeg ble møtt med DEN grusomme holdningen blant de yngre som var mellom 19-23 år. De var helg forferdelige mot meg. "Burde ikke du være ferdig studert nå og gift og ha hus og barn?" 

Mange var sjokkert over at jeg ikke var kommet lenger i livet og lurte på hva jeg hadde gjort de siste 10 årene. 

Jeg følte meg mindre verdt og at jeg kunne legge meg ned å dø. 

Hvilket samfunn er vi som lærer unge folk slike holdninger? Og som virker å ikke evne å forstå hvordan livet egentlig er? 

Husker jeg god venninne med en 20-åring som hadde opplevd mye vondt og visste hvordan det var å slite.

Anonymkode: 055a8...89e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg begynte på medisinutdanningen som 27 og er ferdig året jeg fyller 33. Har ikke hørt et negativt ord om det. 

Anonymkode: a4ec2...a23

Nesten som meg, bare at jeg var ferdig da jeg var et par år yngre. Jeg har aldri angret på at jeg forlot en bra jobb/karriere til fordel for noe jeg virkelig brant for.

Anonymkode: 09b14...0c3

[AnonymBruker]

Moren til venninnen min var ferdig utdannet lege da hun var 45. Før det så hadde hun en utdannelse hun aldri hadde trivdes med. Det er aldri for sent å bli lykkelig. 

 

Anonymkode: 9b534...30f

[AnonymBruker]

Mange som bytter retning i løpet av livet. Jeg skilte meg, solgte huset og sluttet i jobben nesten samtidig. Gikk altså fra å være veldig etablert til å begynne «på nytt» som voksen student. 
Man merker jo at opplegget er tilpasset barnløse studenter i begynnelsen av tjueårene, og ikke erfarne voksne som har vært i arbeidslivet tidligere. Uansett, ønsket å jobbe med noe helt annet, så da må jo det formelle på plass.

Anonymkode: 47bb7...fcc