Jeg har C i snitt fra indøk NTNU - vil jeg slite med å få jobb?

[AnonymBruker]

Inspirert av den andre tråden under her der folk skriver at man kommer langt med toppkarakterer fra indøk, bør jeg bekymre meg for arbeidsmarkedet når jeg kun har C i snitt? 

Anonymkode: a0951...626

[AnonymBruker]

Du blir ikke arbeidsledig nei, men kan heller ikke velge fra øverste hylle. Kommer jo også litt an på hva du har i tillegg, deltidsjobb, internship, sommerjobb, fullført på normert tid etc. 

Anonymkode: 8f46c...825

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Inspirert av den andre tråden under her der folk skriver at man kommer langt med toppkarakterer fra indøk, bør jeg bekymre meg for arbeidsmarkedet når jeg kun har C i snitt? 

Anonymkode: a0951...626

Du fikser B i snitt, vel?

Du trenger bare det de fleste på indøk har:

1) Foreldrene som sender de penger hver måned

2) Topp helse og ingenting å bekymre seg for i hverdagen bortsett fra å runke til enda lengre CV

3) Behagelig (relevant) deltidsjobb servert på et sølvfat der timelønna er betydelig høyere enn det studenter flest må finne seg i her i Norge

Eller i stedet for punkt 3, gå for punkt 4) Du har forskudd på arv eller andre investeringer som bringer inn cash hver måned, blant annet BitCoin eller aksjer / fond.

Ikke noe stress det? 

Anonymkode: 1c38d...905

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du fikser B i snitt, vel?

Du trenger bare det de fleste på indøk har:

1) Foreldrene som sender de penger hver måned

2) Topp helse og ingenting å bekymre seg for i hverdagen bortsett fra å runke til enda lengre CV

3) Behagelig (relevant) deltidsjobb servert på et sølvfat der timelønna er betydelig høyere enn det studenter flest må finne seg i her i Norge

Eller i stedet for punkt 3, gå for punkt 4) Du har forskudd på arv eller andre investeringer som bringer inn cash hver måned, blant annet BitCoin eller aksjer / fond.

Ikke noe stress det? 

Anonymkode: 1c38d...905

Dessverre har jeg ingen av delene men det er surt at folk som har det fikk bedre karakterer og ble ferdig på normert tid.

Anonymkode: a0951...626

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du fikser B i snitt, vel?

Du trenger bare det de fleste på indøk har:

1) Foreldrene som sender de penger hver måned

2) Topp helse og ingenting å bekymre seg for i hverdagen bortsett fra å runke til enda lengre CV

3) Behagelig (relevant) deltidsjobb servert på et sølvfat der timelønna er betydelig høyere enn det studenter flest må finne seg i her i Norge

Eller i stedet for punkt 3, gå for punkt 4) Du har forskudd på arv eller andre investeringer som bringer inn cash hver måned, blant annet BitCoin eller aksjer / fond.

Ikke noe stress det? 

Anonymkode: 1c38d...905

Det viktigste man trenger for å lykkes i arbeidslivet er at folk liker å jobbe sammen med deg. Med sånne holdninger kommer du nok dessverre til å slite.

Anonymkode: 8d963...cdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Du blir ikke arbeidsledig nei, men kan heller ikke velge fra øverste hylle. Kommer jo også litt an på hva du har i tillegg, deltidsjobb, internship, sommerjobb, fullført på normert tid etc. 

Anonymkode: 8f46c...825

Vil også bruke 1.5 år lengre enn normert tid. Men vet om flere som har brukt 2-4 år lengre pga andre ting og manglende motivasjon/latskap. Jeg har en del relevante deltidsjobber og internships. Fikk dessverre ikke tatt utveksling pga jobbene så det trekker vel også ned siden de fleste har hatt det.

Anonymkode: a0951...626

[AnonymBruker]

Kanskje kan du ikke velge første jobb på øverste hylle, men med en gang du er i jobb er det sjeldent at karakterer betyr noe for videre jobber. Uansett er det også viktig hvilke personlige egenskaper du har! Ikke overtenk, det ordner seg.

Anonymkode: faf03...eb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

men med en gang du er i jobb er det sjeldent at karakterer betyr noe for videre jobber

Ikke helt riktig. Karakterer har i enkelte tilfeller mye å si for den første jobben. Den første jobben har en del å si for videre karriere. Det er ikke sånn at hvis man med nød og neppe karrer til seg en jobb etter endt studie, at man kan jobbe seg inn hos en arbeidsgiver som ser etter utelukkende A-kandidater.  

Anonymkode: 8f46c...825

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vil også bruke 1.5 år lengre enn normert tid. Men vet om flere som har brukt 2-4 år lengre pga andre ting og manglende motivasjon/latskap. Jeg har en del relevante deltidsjobber og internships. Fikk dessverre ikke tatt utveksling pga jobbene så det trekker vel også ned siden de fleste har hatt det.

Anonymkode: a0951...626

Har du prøvd å få fast jobb hos dem? 

Anonymkode: 250ec...87b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vil også bruke 1.5 år lengre enn normert tid. Men vet om flere som har brukt 2-4 år lengre pga andre ting og manglende motivasjon/latskap. Jeg har en del relevante deltidsjobber og internships. Fikk dessverre ikke tatt utveksling pga jobbene så det trekker vel også ned siden de fleste har hatt det.

 

Utveksling har faktisk svært lite å si, så fremt du ikke har ambisjoner om å jobbe et sted hvor arbeidsspråket er utelukkende engelsk. Tror nesten ingen arbeidsgivere vil reagere på det, med mindre de vet at sånn 70%-80% fra Indøk drar på utveksling. Viktigste vil jeg si er karakterer, relevant erfaring, øvrige kvalifikasjoner til stillingene du søker på, og sist men ikke minst, PERSONLIGHET. Når du har kommet inn på intervju så er det i stor grad sistnevnte som avgjør om du får jobben. 

Anonymkode: 8f46c...825

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Inspirert av den andre tråden under her der folk skriver at man kommer langt med toppkarakterer fra indøk, bør jeg bekymre meg for arbeidsmarkedet når jeg kun har C i snitt? 

Anonymkode: a0951...626

Det kunne vært verre. Du kunne hatt A i snitt på et fluffy studie der ingen får jobb🤣

Anonymkode: ee1fb...b85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du fikser B i snitt, vel?

Du trenger bare det de fleste på indøk har:

1) Foreldrene som sender de penger hver måned

2) Topp helse og ingenting å bekymre seg for i hverdagen bortsett fra å runke til enda lengre CV

3) Behagelig (relevant) deltidsjobb servert på et sølvfat der timelønna er betydelig høyere enn det studenter flest må finne seg i her i Norge

Eller i stedet for punkt 3, gå for punkt 4) Du har forskudd på arv eller andre investeringer som bringer inn cash hver måned, blant annet BitCoin eller aksjer / fond.

Ikke noe stress det? 

Anonymkode: 1c38d...905

For noe tøys.

Jeg har studert ind.øk. Fikk ikke noe penger hjemmefra, ingen hjalp meg til verken sommerjobb mens jeg studerte eller jobb etter endt utdannelse. Levde sparsommelig og tjente nok på somrene til at jeg slapp deltidsjobb i studieårene.

Jobbet ekstremt mye rett etter studiene  og jobber fortsatt mye mer enn gjennomsnittet (men sikkert mindre enn heltene rundt omkring på Norges intensivavdelinger).

Jeg skjønner at du har noen greit blomstrende fordommer mot ind.økere, men jeg som kjenner haugevis av ind.økere kjenner meg ikke igjen i noe av det du uttrykker her.

Til HI, du har vel skrevet her inne før tror jeg. C i snitt og manglende motivasjon. Da svarte jeg at C ikke er et problem, men manglende driv og stå-på-vilje er et problem. Vil man ha en god jobb må man også legge mye arbeid i jobben. Ingen for superlønninger for en enkel 8-16 jobb, heller ikke ind.økere.

Anonymkode: a9f59...0a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Til HI, du har vel skrevet her inne før tror jeg. C i snitt og manglende motivasjon. Da svarte jeg at C ikke er et problem, men manglende driv og stå-på-vilje er et problem. Vil man ha en god jobb må man også legge mye arbeid i jobben. Ingen for superlønninger for en enkel 8-16 jobb, heller ikke ind.økere.

Anonymkode: a9f59...0a5

Trådstarter ønsker mest sannsynlig ikke de mest ambisiøse jobbene. Det trådstarter ønsker er en relevant jobb og det får hun jo med C i snitt. 

Anonymkode: 7145e...fcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

For noe tøys.

Jeg har studert ind.øk. Fikk ikke noe penger hjemmefra, ingen hjalp meg til verken sommerjobb mens jeg studerte eller jobb etter endt utdannelse. Levde sparsommelig og tjente nok på somrene til at jeg slapp deltidsjobb i studieårene.

Jobbet ekstremt mye rett etter studiene  og jobber fortsatt mye mer enn gjennomsnittet (men sikkert mindre enn heltene rundt omkring på Norges intensivavdelinger).

Jeg skjønner at du har noen greit blomstrende fordommer mot ind.økere, men jeg som kjenner haugevis av ind.økere kjenner meg ikke igjen i noe av det du uttrykker her.

 

Anonymkode: a9f59...0a5

Jeg har overhodet ingen fordommer, tvert imot, Facts Over Feelings for min del. Skal vi snakke om Hardcore fakta og statistikk - noe du burde være kjent med - så er det litt morsomt hvordan du lar hele innlegget være følelsespreget. 

Jeg har aldri sagt at ALLE på Indøk får penger hjemmefra, men veldig mange GJØR det. Det er bare et faktum.

Vi har ingen bevis på her i tråden at du "jobbet hardt rett etter studiene" ei heller har vi her i tråden bevis på at du "ikke fikk penger hjemmefra".

Så la oss forholde oss til fakta. Over 20% av studentene i Norge må dra kredittkortet eller leve av forbrukslån. Det er de aller fattigste og mest desperate.

Så har du de som er i bedre posisjon, de får penger hjemmefra. Ved UiO - regner med at du har hørt om noe som heter Universitetet i Oslo? Der er det hele 50% som får penger hjemmefra. Da snakker vi hele FØKKings universitetet og absolutt ALLE retninger ved UiO. Snittet er altså 50% for HELE universitetet. Det er veldig mange studenter som mottar hjelp hjemmefra.

https://universitas.no/sak/65592/37-prosent-av-norske-studenter-far-pengehjelp-fra-/

Ved BI er det snakk om 31%. Dette er for øvrig tall fra 2018 / 2019, og det er før studentene ble truffet brutalt av Korona-pandemien, slik at denne prosenten som får penger hjemmefra er enda høyere enn linken nå viser.

I tillegg så vet vi - av denne ferske linken fra 2021 - at studenter som har foreldre med høyere utdanning, fullfører oftere enn studenter som har foreldre med lav utdanning.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/WOnLoa/foreldrenes-utdanning-paavirker-studenter

Gjett hva som gjerne kommer med høy utdanning og fast jobb? Joda, en god jobb. Spesielt for foreldre som er 40++ år. Dette er den generasjonen som fikk både utdanning og leiligheter omtrent gratis, servert på et sølvfat og selvsagt hjelper disse foreldre, barna sine med penger og mye mer.

Det ble publisert allerede i 2014, at bortimot 50% allerede på daværende tidspunkt fikk penger hjemmefra. 

Og så er det noen som også heller ikke vil innrømme at de får penger hjemmefra, selv ikke i anonyme undersøkelser. 

Dette var fra 2014:

https://e24.no/karriere-og-ledelse/i/K3reMG/unge-faar-20000-kroner-av-foreldrene-hvert-aar

Du skjønner, i motsetning til deg og sånne som svarer som du gjør, så har jeg fakta på min side og jeg vet hva jeg prater om når jeg først skal diskutere. Det er et godt tips til deg også fremover, at du helst diskuterer det du har peiling på. 

En ting til: All studiestøtte er ikke jevnt fordelt ca 40 - 50% på alle studiene. Det har vært undersøkelser som viser at typiske studier som SivØk ved NHH / BI og ellers jus, medisin ++, mottar enten mer penger enn gjennomsnittet eller har generelt sett enda flere studenter som mottar penger hjemmefra i prosent.

Med andre ord, prosenten av de som mottar f eks penger hjemmefra for å studere historie, er nok lavere enn gjennomsnittet.

Indøk er intet unntak. Indøk tiltrekker de fra høyere / øvre middelklasse og oppover. Det er det som er fakta. Så finnes det noen blant Indøkere som er fra "arbeiderklassen", men de er få, og de er definitivt IKKE i flertall.

De som går ved Indøk - og det vet jeg - har stort sett foreldrene som har høyere utdanning, god lønn og fast jobb.

 

Anonymkode: b5b84...e41

[AnonymBruker]

Hvordan finner man ut hvilket bokstavsnitt man har?

Anonymkode: b8200...432

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Inspirert av den andre tråden under her der folk skriver at man kommer langt med toppkarakterer fra indøk, bør jeg bekymre meg for arbeidsmarkedet når jeg kun har C i snitt? 

Anonymkode: a0951...626

Gjør det bra i den første jobben du får, så jobber du deg oppover. Alt handler om hvor godt du gjør det på jobb. Etter den første jobben betyr karakterene fra studiet ingen ting. Men er du god i det du gjør og er en liknende person tar det deg langt. 

 

Anonymkode: 0e975...373

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

For noe tøys.

Jeg har studert ind.øk. Fikk ikke noe penger hjemmefra, ingen hjalp meg til verken sommerjobb mens jeg studerte eller jobb etter endt utdannelse. Levde sparsommelig og tjente nok på somrene til at jeg slapp deltidsjobb i studieårene.

Jobbet ekstremt mye rett etter studiene  og jobber fortsatt mye mer enn gjennomsnittet (men sikkert mindre enn heltene rundt omkring på Norges intensivavdelinger).

Jeg skjønner at du har noen greit blomstrende fordommer mot ind.økere, men jeg som kjenner haugevis av ind.økere kjenner meg ikke igjen i noe av det du uttrykker her.

Til HI, du har vel skrevet her inne før tror jeg. C i snitt og manglende motivasjon. Da svarte jeg at C ikke er et problem, men manglende driv og stå-på-vilje er et problem. Vil man ha en god jobb må man også legge mye arbeid i jobben. Ingen for superlønninger for en enkel 8-16 jobb, heller ikke ind.økere.

Anonymkode: a9f59...0a5

Går i vg3 og vurderer sterkt gå indøk, og vil etter sannsynlighet komme inn dersom jeg gir på nå i eksamensperioden. Jeg er innvandrer fra arbeiderklassen, og noe som kanskje holder meg mest igjen er det faktumet at jeg er omringet av overlegne rikinger med null sympati...

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har overhodet ingen fordommer, tvert imot, Facts Over Feelings for min del. Skal vi snakke om Hardcore fakta og statistikk - noe du burde være kjent med - så er det litt morsomt hvordan du lar hele innlegget være følelsespreget. 

Jeg har aldri sagt at ALLE på Indøk får penger hjemmefra, men veldig mange GJØR det. Det er bare et faktum.

Vi har ingen bevis på her i tråden at du "jobbet hardt rett etter studiene" ei heller har vi her i tråden bevis på at du "ikke fikk penger hjemmefra".

Så la oss forholde oss til fakta. Over 20% av studentene i Norge må dra kredittkortet eller leve av forbrukslån. Det er de aller fattigste og mest desperate.

Så har du de som er i bedre posisjon, de får penger hjemmefra. Ved UiO - regner med at du har hørt om noe som heter Universitetet i Oslo? Der er det hele 50% som får penger hjemmefra. Da snakker vi hele FØKKings universitetet og absolutt ALLE retninger ved UiO. Snittet er altså 50% for HELE universitetet. Det er veldig mange studenter som mottar hjelp hjemmefra.

https://universitas.no/sak/65592/37-prosent-av-norske-studenter-far-pengehjelp-fra-/

Ved BI er det snakk om 31%. Dette er for øvrig tall fra 2018 / 2019, og det er før studentene ble truffet brutalt av Korona-pandemien, slik at denne prosenten som får penger hjemmefra er enda høyere enn linken nå viser.

I tillegg så vet vi - av denne ferske linken fra 2021 - at studenter som har foreldre med høyere utdanning, fullfører oftere enn studenter som har foreldre med lav utdanning.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/WOnLoa/foreldrenes-utdanning-paavirker-studenter

Gjett hva som gjerne kommer med høy utdanning og fast jobb? Joda, en god jobb. Spesielt for foreldre som er 40++ år. Dette er den generasjonen som fikk både utdanning og leiligheter omtrent gratis, servert på et sølvfat og selvsagt hjelper disse foreldre, barna sine med penger og mye mer.

Det ble publisert allerede i 2014, at bortimot 50% allerede på daværende tidspunkt fikk penger hjemmefra. 

Og så er det noen som også heller ikke vil innrømme at de får penger hjemmefra, selv ikke i anonyme undersøkelser. 

Dette var fra 2014:

https://e24.no/karriere-og-ledelse/i/K3reMG/unge-faar-20000-kroner-av-foreldrene-hvert-aar

Du skjønner, i motsetning til deg og sånne som svarer som du gjør, så har jeg fakta på min side og jeg vet hva jeg prater om når jeg først skal diskutere. Det er et godt tips til deg også fremover, at du helst diskuterer det du har peiling på. 

En ting til: All studiestøtte er ikke jevnt fordelt ca 40 - 50% på alle studiene. Det har vært undersøkelser som viser at typiske studier som SivØk ved NHH / BI og ellers jus, medisin ++, mottar enten mer penger enn gjennomsnittet eller har generelt sett enda flere studenter som mottar penger hjemmefra i prosent.

Med andre ord, prosenten av de som mottar f eks penger hjemmefra for å studere historie, er nok lavere enn gjennomsnittet.

Indøk er intet unntak. Indøk tiltrekker de fra høyere / øvre middelklasse og oppover. Det er det som er fakta. Så finnes det noen blant Indøkere som er fra "arbeiderklassen", men de er få, og de er definitivt IKKE i flertall.

De som går ved Indøk - og det vet jeg - har stort sett foreldrene som har høyere utdanning, god lønn og fast jobb.

 

Anonymkode: b5b84...e41

Du kommer jo med mange gode poenger, men det første innlegget ditt var jo bare ment for å provosere.

Det er selvsagt en grunn at utdanninger med høyt snitt og gode karrieremuligheter får mer støtte hjemmefra. Dette er vanligvis studier der man må jobbe veldig mye, og da har man ikke energien til å ta på seg en deltidsjobb slik en som studerer historie fint kan klare.

Det er også slik at de som kommer inn på slike prestisjestudier får støtte, på grunn av at de har blitt oppmuntret til å velge disse fra foreldrene. De som velger dette har ofte foreldre som prioriterer utdanning høyt, og da er det naturlig å gi støtte. Det er flere foreldre som ønsker at barna skal studere noe prestisjefullt fremfor historie, sosiologi, eller liknende. Foreldre påvirker barnas utdanningsvalg til stor grad, og mange som går for studier som ikke leder til noe særlig jobb, har fått lite opplysning hjemmefra og de hjemme er sannsynligvis lite engasjerte i utdanningsvalget.

Jeg, f.eks., er fra arbeiderklassen, og lever helt greit på det. Men foreldrene mine vil prioritere at jeg skal studere noe prestisjefullt, og sender penger dersom jeg trenger det. Så det kan fint stemme at mange av de på indøk får støtte hjemmefra av samme grunn som meg, og det trenger ikke å ha noe med at de er noe spesielt rike fra før av, selv om majoriteten kommer fra øvre middelklasse. Så om jeg skal på indøk så kan det godt hende at jeg blir misforstått og sett på som en soss siden jeg får litt pengestøtte hjemmefra, og får indøk-stemplet på meg fordi jeg jobber hardt.

Anonymkode: afaac...d0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Går i vg3 og vurderer sterkt gå indøk, og vil etter sannsynlighet komme inn dersom jeg gir på nå i eksamensperioden. Jeg er innvandrer fra arbeiderklassen, og noe som kanskje holder meg mest igjen er det faktumet at jeg er omringet av overlegne rikinger med null sympati...

Det er selvsagt en grunn at utdanninger med høyt snitt og gode karrieremuligheter får mer støtte hjemmefra. Dette er vanligvis studier der man må jobbe veldig mye, og da har man ikke energien til å ta på seg en deltidsjobb slik en som studerer historie fint kan klare.

Det er også slik at de som kommer inn på slike prestisjestudier får støtte, på grunn av at de har blitt oppmuntret til å velge disse fra foreldrene. De som velger dette har ofte foreldre som prioriterer utdanning høyt, og da er det naturlig å gi støtte. Det er flere foreldre som ønsker at barna skal studere noe prestisjefullt fremfor historie, sosiologi, eller liknende. Foreldre påvirker barnas utdanningsvalg til stor grad, og mange som går for studier som ikke leder til noe særlig jobb, har fått lite opplysning hjemmefra og de hjemme er sannsynligvis lite engasjerte i utdanningsvalget.

Jeg, f.eks., er fra arbeiderklassen, og lever helt greit på det. Men foreldrene mine vil prioritere at jeg skal studere noe prestisjefullt, og sender penger dersom jeg trenger det. Så det kan fint stemme at mange av de på indøk får støtte hjemmefra av samme grunn som meg, og det trenger ikke å ha noe med at de er noe spesielt rike fra før av, selv om majoriteten kommer fra øvre middelklasse. Så om jeg skal på indøk så kan det godt hende at jeg blir misforstått og sett på som en soss siden jeg får litt pengestøtte hjemmefra, og får indøk-stemplet på meg fordi jeg jobber hardt.

Anonymkode: afaac...d0e

Det er ikke slik at en som studerer historie "har masse energi" til overs. Her er det snakk om opphoping av et visst økonomisk segment av befolkingen - nemlig øverste middelklasse og oppover, som sikter seg systematisk inn på ulike studier og har foreldrene i ryggen som kan sponse de med en del. 

En som studerer historie må slite godt for å få A i snitt, og det er A i snitt man trenger innenfor historie hvis det skal være verdt papiret det er skrevet på. 

For noen år siden ble det påpekt at mulighetene for en humanist med A i snitt, tilsvarer en ingeniør med C i snitt. Så med tanke på jobbmuligheter, må humanisten bruke en del tid på studier for å få noe ut av det. Mange historie-studenter lider dermed når de ikke har foreldre som kan sponse de. Fordi historie som studium er som regel ikke "trekkplaster" for øvre middelklasse, det er mer et trekkplaster for mer spesielt interesserte folk som kanskje er rikelige på kulturell kapital (kan noe historie fra før av) men har ikke økonomiske midler sånn ellers og da må de slite med en dårlig betalt og irrelevant deltidsjobb mens de prøver å score A i snitt, og det er veldig hardt, bare så det er sagt.

Men så har du også historiestudenter som enten har mor eller far som professor eller førsteamanuensis, og slike foreldre har nok penger de også. 

Mitt poeng er dermed at det skader alle studenter det å IKKE ha foreldre som kan hjelpe dem og andelen blant de fra øvre middelklasse som får hjelp fra foreldre, er som regel høyere enn gjennomsnittet for alle under ett. 

Jeg ønsker å påpeke ellers en ting til:

NHH er som kjent den nærmeste konkurrenten til Indøk. Hvis du ser på antallet SivØk fra NHH og Indøk fra NTNU som tar utveksling, så ser du helt sinnssyke tall, nemlig på et sted mellom 60 - 70%. Minst 60% for NHH og minst 70% for Indøk spesifikt (Kilde: Bindeleddet).

https://www.nhh.no/nhh-bulletin/artikkelarkiv/2020/februar/bergen-sender-flest-av-studentene-pa-utveksling/

Det er som det står i artikkelen, SKYHØYT i forhold til alle andre. 

Ønsker å påpeke en feil i artikkelen dog. Det står at "NTNU sender flest studenter", men prosentmessig sender NTNU svært få. Det er nesten 43.000 studenter ved NTNU og når NTNU sender ut 1.490 studenter, så er det snakk om så vidt 3% av hele studentmassen.

Bare dette her viser hvor elite Indøk er, når de selv sender minst 70%. Det betyr at det er prosentmessig en massiv overrepresentasjon av Indøk blant de 1.490 studenter som NTNU sender ut på utveksling.

I tillegg, så vet man at de fleste Indøk reiser til USA og Sveits for utveksling. To veldig dyre land å studere i. 

NHH-ere pleier å holde seg mer til Europa, men selv de utveksler mye til de store byene i Europa, som igjen koster masse penger å studere i og er ca like dyre som Oslo og Bergen.

Samlet sett er det UNDER 3% av det totale antallet studenter som tar en utveksling. Det var snakk om 8.500 studenter rett før Korona-pandemien ut av totalt 305.000 studenter.

Akkurat nå er det UNDER 900 studenter på utveksling av et totalt antall studenter på 310.000. Det er ikke engang 1%.

Det sier litt om hvor ekstreme NHH og Ind.Øk ved NTNU er når man har økonomiske midler som slår resten av studentene med massive marginer, kun på grunn av økonomiske midler. 

Når du sier at øvre middelklasse ikke er "spesielt rikt". Det er iallfall rikt nok til at man kan støtte sine barn og gi dem den beste starten på livet. 

Det å være øvre middelklasse i Norge og studere ved NTNU uten skolepenger er å være "rik", hvis man slipper økonomiske bekymringer og får greit med penger hjemmefra.  

Øvre middelklasse kan man si er alle som har en av foreldrene som tjener minst 600.000 kroner. 

Man ser i hvilket sjikt man havner med 600.000 kr eller mer. 

https://frifagbevegelse.no/loaktuelt/hva-er-en-vanlig-lonn-i-norge-dette-sier-statistikken-6.158.795580.c6ce3ac0eb

Er det noe Korona-pandemien har minnet oss på, så er det nettopp hvor viktig det er å ha foreldre som er VILLIGE til å sende deg penger, og vi har sett hva Korona har gjort med studentene sine deltidsjobber. 

Korona-pandemien pulte studentene sine deltidsstillinger sønder og sammen. Her snakker vi banging fra alle kanter. 

Det sentrale her er to ting, og jeg vil dele det i to kategorier:

1) En må i utgangspunktet ha foreldre på papiret, altså at de lever

Og

2) De må være villige til å hjelpe.

Som sagt, de trenger ikke alltid være rike, men har du foreldre "på papiret" og de er villige til å "ofre litt" for deg, så slår du allerede de i gruppa som er:

3) Studenter som IKKE har foreldre overhodet. Altså foreldre som enten er døde eller er syke

eller 

4) Studenter som har foreldre, men foreldre gir lang blaffen i barna sine og lar dem slite selv

 

Anonymkode: b5b84...e41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er ikke slik at en som studerer historie "har masse energi" til overs. Her er det snakk om opphoping av et visst økonomisk segment av befolkingen - nemlig øverste middelklasse og oppover, som sikter seg systematisk inn på ulike studier og har foreldrene i ryggen som kan sponse de med en del. 

Sier ikke de har masse energi til overs, men sier at studier som historie generelt er langt mindre krevende enn prestisjestudier med høyt inntakssnitt.

Det er en sosial tendens at man arver det foreldre gjør, som jeg nevnte tidligere... Det er innlysende at foreldre med gode jobber råder barna til å velge studier som fører til gode jobber.

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

En som studerer historie må slite godt for å få A i snitt, og det er A i snitt man trenger innenfor historie hvis det skal være verdt papiret det er skrevet på. 

For noen år siden ble det påpekt at mulighetene for en humanist med A i snitt, tilsvarer en ingeniør med C i snitt. Så med tanke på jobbmuligheter, må humanisten bruke en del tid på studier for å få noe ut av det. Mange historie-studenter lider dermed når de ikke har foreldre som kan sponse de. Fordi historie som studium er som regel ikke "trekkplaster" for øvre middelklasse, det er mer et trekkplaster for mer spesielt interesserte folk som kanskje er rikelige på kulturell kapital (kan noe historie fra før av) men har ikke økonomiske midler sånn ellers og da må de slite med en dårlig betalt og irrelevant deltidsjobb mens de prøver å score A i snitt, og det er veldig hardt, bare så det er sagt.

Igjen, sosiale tendenser. Velger man historie, så er man ofte ikke opplyst nok eller klar over at det knapt finnes relevante jobber. Det er en grunn til at foreldre med gode jobber ikke ville rådet barna til å velge historie... Og at de som velger dette ikke er klar over dette, er jo litt deres egen skyld. Sier ikke at det er dumt å velge historie, men velger man det, så bør man ha en plan eller i hvert fall være klar over konsekvensene av det.

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Men så har du også historiestudenter som enten har mor eller far som professor eller førsteamanuensis, og slike foreldre har nok penger de også. 

Mitt poeng er dermed at det skader alle studenter det å IKKE ha foreldre som kan hjelpe dem og andelen blant de fra øvre middelklasse som får hjelp fra foreldre, er som regel høyere enn gjennomsnittet for alle under ett. 

Det er jo dessverre slik det er; sosial ulikhet. Hva mener du er løsningen?

Selv har jeg vært klar over dette. Mine foreldre er fra arbeiderklassen, men har tenkt å sponse meg dersom jeg skulle ha behov, sier de. Likevel skal jeg trolig klare meg fint alene, på tross av at jeg vurderer å studere indøk i Trondheim selv. Leia er dyr, og jeg vil gå i minus hver måned, regner jeg med. Derfor har jeg allerede fra da jeg var 15 fått meg jobb (nei, mamma eller pappa fiksa ikke, da har knapt noe nettverk selv), og jeg har stått på i helger og hver sommer. Har ikke hatt en ordentlig ferie der jeg bare kan sove lenge og faktisk kjenne at jeg kjeder meg, helt siden jeg kom ut i arbeidslivet. Nå har jeg spart opp en stor buffer som vil komme meg til gode under studietida, og jeg har ofret russetiden min (ikke det at jeg har vært noe veldig gira på det heller, da).

Sosial ulikhet er ekte. Men enhver av oss som ikke har det beste utgangspunktet i livet har mulighet til å se muligheter og ta tak selv, og gripe fatt i disse. Jeg er klar over at jeg ikke hadde det dårligste utgangspunktet selv, men da jeg var mye yngre hadde familien mye dårligere råd. Og jeg vet det ikke er alle som kan få til dette, f.eks. unge med foreldre med rusproblemer osv., men jeg tør å påstå at ganske mange kunne klart å gjøre som meg - om de bare hadde tenkt litt langsiktig. Russetida tar helt av, og jeg kjenner mange fra arbeiderklassen som ikke har jobb, men de pøser på i russetida. Hvor kommer pengene fra? Og kunne ikke disse blitt spart og brukt på studier i stedet? Sier ikke at alt, men mye er selvforskyldt av studentene selv i dag. Og livet er urettferdig, de som allerede har foreldre fra øvre middelklasse har som sagt fordeler, men i et land som Norge har de fra arbeiderklassen likevel muligheter til å klatre opp, men ikke alle klarer eller har tålmodighet til å klare det.

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg ønsker å påpeke ellers en ting til:

NHH er som kjent den nærmeste konkurrenten til Indøk. Hvis du ser på antallet SivØk fra NHH og Indøk fra NTNU som tar utveksling, så ser du helt sinnssyke tall, nemlig på et sted mellom 60 - 70%. Minst 60% for NHH og minst 70% for Indøk spesifikt (Kilde: Bindeleddet).

https://www.nhh.no/nhh-bulletin/artikkelarkiv/2020/februar/bergen-sender-flest-av-studentene-pa-utveksling/

Det er som det står i artikkelen, SKYHØYT i forhold til alle andre. 

Ønsker å påpeke en feil i artikkelen dog. Det står at "NTNU sender flest studenter", men prosentmessig sender NTNU svært få. Det er nesten 43.000 studenter ved NTNU og når NTNU sender ut 1.490 studenter, så er det snakk om så vidt 3% av hele studentmassen.

Bare dette her viser hvor elite Indøk er, når de selv sender minst 70%. Det betyr at det er prosentmessig en massiv overrepresentasjon av Indøk blant de 1.490 studenter som NTNU sender ut på utveksling.

I tillegg, så vet man at de fleste Indøk reiser til USA og Sveits for utveksling. To veldig dyre land å studere i. 

NHH-ere pleier å holde seg mer til Europa, men selv de utveksler mye til de store byene i Europa, som igjen koster masse penger å studere i og er ca like dyre som Oslo og Bergen.

Samlet sett er det UNDER 3% av det totale antallet studenter som tar en utveksling. Det var snakk om 8.500 studenter rett før Korona-pandemien ut av totalt 305.000 studenter.

Akkurat nå er det UNDER 900 studenter på utveksling av et totalt antall studenter på 310.000. Det er ikke engang 1%.

 

Ser ut til at du har ganske stor oversikt over dette her, har du studert statistikken lenge, og hva har gjort deg så interessert i å fordype deg?

Ja, mange fra NHH og indøk reiser på utveksling. Ja, de har generelt bedre råd. Men som jeg sa tidligere, så er det sosial mobilitet dette handler om. Arbeiderklassefolk er underrepresentert.

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det sier litt om hvor ekstreme NHH og Ind.Øk ved NTNU er når man har økonomiske midler som slår resten av studentene med massive marginer, kun på grunn av økonomiske midler. 

Når du sier at øvre middelklasse ikke er "spesielt rikt". Det er iallfall rikt nok til at man kan støtte sine barn og gi dem den beste starten på livet. 

Det å være øvre middelklasse i Norge og studere ved NTNU uten skolepenger er å være "rik", hvis man slipper økonomiske bekymringer og får greit med penger hjemmefra.  

Øvre middelklasse kan man si er alle som har en av foreldrene som tjener minst 600.000 kroner. 

Man ser i hvilket sjikt man havner med 600.000 kr eller mer. 

https://frifagbevegelse.no/loaktuelt/hva-er-en-vanlig-lonn-i-norge-dette-sier-statistikken-6.158.795580.c6ce3ac0eb

Handler om prioriteringer. Er usikker på om foreldrene mine tjener 600 000 til sammen. Likevel har de råd til å sende penger til både meg når jeg skal studere og mitt eldre søsken som studerer nå.

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er det noe Korona-pandemien har minnet oss på, så er det nettopp hvor viktig det er å ha foreldre som er VILLIGE til å sende deg penger, og vi har sett hva Korona har gjort med studentene sine deltidsjobber. 

Ja, det er viktig. Men studentene i dag skulle som sagt vært flinkere til å spare opp en buffer i ungdomsårene så de slipper å gjøre det mens de studerer. Det er betydelig enklere å gjøre det mens man går vgs regner jeg med.

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Korona-pandemien pulte studentene sine deltidsstillinger sønder og sammen. Her snakker vi banging fra alle kanter. 

Det sentrale her er to ting, og jeg vil dele det i to kategorier:

1) En må i utgangspunktet ha foreldre på papiret, altså at de lever

Og

2) De må være villige til å hjelpe.

Som sagt, de trenger ikke alltid være rike, men har du foreldre "på papiret" og de er villige til å "ofre litt" for deg, så slår du allerede de i gruppa som er:

3) Studenter som IKKE har foreldre overhodet. Altså foreldre som enten er døde eller er syke

eller 

4) Studenter som har foreldre, men foreldre gir lang blaffen i barna sine og lar dem slite selv

 

Anonymkode: b5b84...e41

 

Anonymkode: afaac...d0e

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Sier ikke de har masse energi til overs, men sier at studier som historie generelt er langt mindre krevende enn prestisjestudier med høyt inntakssnitt.

Anonymkode: afaac...d0e

Har ikke studert historie, men ser for meg at det er mye lesing. I tillegg så er det mange historienerder som elsker historie, disse kan nok legge ekstreme antall timer i studiet. Så selv om det ikke er høyt snitt eller lukrativt å studere historie så tror jeg det kan være høyt nivå på mange av studentene og dermed også har konkurranse om de gode karakterene. 

Ville aldri rådet noen til å studere historie jeg heller. Men ikke alle tenker økonomi. 

12 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Ja, det er viktig. Men studentene i dag skulle som sagt vært flinkere til å spare opp en buffer i ungdomsårene så de slipper å gjøre det mens de studerer. Det er betydelig enklere å gjøre det mens man går vgs regner jeg med.

 

Anonymkode: afaac...d0e

Det er ikke her de store forskjellene kommer, men hvor raskt man kommer inn på boligmarkedet. Eventuelt om man f.eks har mulighet til å bo hos foreldrene under studiene. 

Anonymkode: 94155...692