Utslitt pedagogisk leiar.

[AnonymBruker]

Hei. Eg har arbeida som ped.leiar i 8 år. Eg orker faktisk snart ikkje meir. Etter jobb idag har eg ikkje orka noko som helst. Ingen overskott til mine barn. Føler meg litt apatisk og utslitt.

Eg elsker arbeidet med barna på gulvet men fokuset er som regel på skaffa vikar og overeva dagen. Sykefravær og vikarbruk er svært høgt i alle år... Eg er så sliten. Får ikkje arbeidsro når ting er så ustabilt. Drittlei av å læra opp nye folk, synest det er veldig slitsomt. Føler til tider at eg ikkje klarer å ta meg ordentlig av barna når det er så mykje stress, press og høgt tempo. F.eks liker barn som har sovet å sitte på fanget og våkne, men så må eg springe bort til to barn som biter og slår. Greie ikkje vere over alt... siste fire barnegrupper har vi også hatt fleire barn samtidig med sterk impulsivitet og snevert toleranse vindu. PPT fokusere nesten bare på miljøretta tiltak, som organisering og visualisering. Trenger mest eigentlig meir kompetente folk med trygg relasjon til barna. Dei tilsette manglar kompetanse og skjønner ikkje ein gong at det er vårt ansvar og jobb å forhindra at svært impulsive barn kjem opp i situasjoner dei ikkje har forutsetninger til å greie. Nesten litt sånn "har du prøvd å vere litt meir som kari som liker å perle stille i ein krok". Det blir totalt kaos når eg drar heim. Føler eg ikkje heilt klarer jobben min skikkelig når eg forsøker å utvikla personalgruppa mtp barn som utfordrer.

Burde eg gå ned til 80 %?

Burde eg søkja etter noko anna arbeid? 

Kva burde eg gjera? 

Det blir ikkje betre, sånn er jobben...

Anonymkode: c0da4...d72

[AnonymBruker]

Hva med å se deg om etter en ny jobb? Miljøskifte er sunt, kanskje det er bedre i en annen barnehage? Forhør deg rundt om du har mulighet  ellers er vel barnehagelærer noe innskrenket i hva du har mulighet til å jobbe med utenfor barnehage, hva med å ta en videreutdannelse? 

Anonymkode: 2189c...ad1

[Milky]

Skjønner deg godt ts, opplever det samme som deg. Null vikarer å få, og når man først får en så er de helt ubrukelige. Da kunne jeg like godt vært alene. Men nå er vi i en periode med mye sykdom, det går nok over. Personlig er jeg sykemeldt 20% fordi jeg er så sliten, også fordi jeg er gravid. Får veldig dårlig samvittighet, vil ikke tenke meg hvordan det er der den dagen jeg ikke er tilstede ila uken. Men noen ganger må man tenke på seg selv først. Du kan evt høre med legen, tviler på at arbeidsgiver vil la deg gå ned i stilling når det allerede mangler personale

[AnonymBruker]

Ta en annen utdannelse. En med mindre ansvar. Gjorde det selv og det er mye bedre! 

Anonymkode: f2324...23d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ta en annen utdannelse. En med mindre ansvar. Gjorde det selv og det er mye bedre! 

Anonymkode: f2324...23d

Hvilken utdannelse tok du? Eneste minuset er at med mindre ansvar så går man ned i lønn 😕 

Anonymkode: 2189c...ad1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvilken utdannelse tok du? Eneste minuset er at med mindre ansvar så går man ned i lønn 😕 

Anonymkode: 2189c...ad1

Helsesekretær. Ja det er minusen. For meg stod det mellom å ha energi til det som virkelig var viktig i livet mitt (barna) eller penger. Vi lever litt mer sparsomt, men har det 1000 ganger bedre. 

Anonymkode: f2324...23d

[AnonymBruker]

Du burde prøve en ny barnehage. Jeg jobber selv som barnehagelærer og har aldri opplevd noe så ekstremt som du beskrives. Ja det kan være ekstremt hektisk, tungt, underbemannet osv, men vi jobber alle sammen og jeg føler at kollegaene mine har høy kompetanse og at vi alle drar lasset sammen. 

Anonymkode: 2b9fc...448

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hei. Eg har arbeida som ped.leiar i 8 år. Eg orker faktisk snart ikkje meir. Etter jobb idag har eg ikkje orka noko som helst. Ingen overskott til mine barn. Føler meg litt apatisk og utslitt.

Eg elsker arbeidet med barna på gulvet men fokuset er som regel på skaffa vikar og overeva dagen. Sykefravær og vikarbruk er svært høgt i alle år... Eg er så sliten. Får ikkje arbeidsro når ting er så ustabilt. Drittlei av å læra opp nye folk, synest det er veldig slitsomt. Føler til tider at eg ikkje klarer å ta meg ordentlig av barna når det er så mykje stress, press og høgt tempo. F.eks liker barn som har sovet å sitte på fanget og våkne, men så må eg springe bort til to barn som biter og slår. Greie ikkje vere over alt... siste fire barnegrupper har vi også hatt fleire barn samtidig med sterk impulsivitet og snevert toleranse vindu. PPT fokusere nesten bare på miljøretta tiltak, som organisering og visualisering. Trenger mest eigentlig meir kompetente folk med trygg relasjon til barna. Dei tilsette manglar kompetanse og skjønner ikkje ein gong at det er vårt ansvar og jobb å forhindra at svært impulsive barn kjem opp i situasjoner dei ikkje har forutsetninger til å greie. Nesten litt sånn "har du prøvd å vere litt meir som kari som liker å perle stille i ein krok". Det blir totalt kaos når eg drar heim. Føler eg ikkje heilt klarer jobben min skikkelig når eg forsøker å utvikla personalgruppa mtp barn som utfordrer.

Burde eg gå ned til 80 %?

Burde eg søkja etter noko anna arbeid? 

Kva burde eg gjera? 

Det blir ikkje betre, sånn er jobben...

Anonymkode: c0da4...d72

Disse pokkers koronatiltakene gjør at folk må bli hjemme for et snufs, og underbemanningen i barnehagene og helsesektoren må tas tak i før alle som jobber der blir knekt. Et problem som har vart lenge nok.  Så klager de over at folk blir ufør, havner I psykiatrien eller ikke fikser livet sitt lengre. Det er et ordtak som heter å spare seg til fant, og det passer fint inn her. Folk hadde så god arbeidsmoral før og holdt til over pensjonsalder. Har det noe med arbeidsforholdene før i tiden å gjøre tro? 

Anonymkode: 893aa...d7e

[AnonymBruker]

Har du jobba heile tida i same barnehage? Kunne du prøvd å bytte jobb? Om du bur på ein liten stad skjønner eg at det ikkje nødvendigvis er så lett. 
Å gå ned til 80% trur eg ikkje løyser noko på sikt. Då får du berre enno mindre tid til borna. 
Eg jobbar ikkje i barnehage sjølv, så veit ikkje om det er mogleg, men kan du ta opp med styrar at de treng kompetanseheving av dei ufaglærte, at de treng meir stabile ansatte, kanskje faste vikarar?

Anonymkode: 1193d...276

[AnonymBruker]

Å bytte jobb er mange ganger den beste måten å komme seg ovenpå, spesielt hvis det er langvarige problemer på arbeidsplassen som ikke blir tatt tak i. Antar det ikke er du som ansetter og har personalansvar, men du bør gi klar melding til den som har det at det enten må ansettes mer kompetente folk eller så kommer du til å finne deg ny jobb. Det må gjerne gås aktivt inn for å få tak i kvalifiserte folk/vikarer, bor dere et sted med bhglærerutdanning kan man kontakte skole, linjeforening e.l. og forsøke å få tak i vikarer, eller kontakte en vgs med barne og ungdomsarbeiderfag for å få tak i folk som har noe faglig bakgrunn og ikke minst en interesse for å gjøre det bra. 

Anonymkode: f6daf...7f0

[AnonymBruker]

Milky skrev (3 timer siden):

Skjønner deg godt ts, opplever det samme som deg. Null vikarer å få, og når man først får en så er de helt ubrukelige. Da kunne jeg like godt vært alene. Men nå er vi i en periode med mye sykdom, det går nok over. Personlig er jeg sykemeldt 20% fordi jeg er så sliten, også fordi jeg er gravid. Får veldig dårlig samvittighet, vil ikke tenke meg hvordan det er der den dagen jeg ikke er tilstede ila uken. Men noen ganger må man tenke på seg selv først. Du kan evt høre med legen, tviler på at arbeidsgiver vil la deg gå ned i stilling når det allerede mangler personale

Dette er årsaken til at barnehager sliter med å få vikarer&at de beste slutter, det er FORKASTELIG hvordan vikarer blir behandlet i enkelte barnehager.

Anonymkode: c683a...d52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei. Eg har arbeida som ped.leiar i 8 år. Eg orker faktisk snart ikkje meir. Etter jobb idag har eg ikkje orka noko som helst. Ingen overskott til mine barn. Føler meg litt apatisk og utslitt.

Eg elsker arbeidet med barna på gulvet men fokuset er som regel på skaffa vikar og overeva dagen. Sykefravær og vikarbruk er svært høgt i alle år... Eg er så sliten. Får ikkje arbeidsro når ting er så ustabilt. Drittlei av å læra opp nye folk, synest det er veldig slitsomt. Føler til tider at eg ikkje klarer å ta meg ordentlig av barna når det er så mykje stress, press og høgt tempo. F.eks liker barn som har sovet å sitte på fanget og våkne, men så må eg springe bort til to barn som biter og slår. Greie ikkje vere over alt... siste fire barnegrupper har vi også hatt fleire barn samtidig med sterk impulsivitet og snevert toleranse vindu. PPT fokusere nesten bare på miljøretta tiltak, som organisering og visualisering. Trenger mest eigentlig meir kompetente folk med trygg relasjon til barna. Dei tilsette manglar kompetanse og skjønner ikkje ein gong at det er vårt ansvar og jobb å forhindra at svært impulsive barn kjem opp i situasjoner dei ikkje har forutsetninger til å greie. Nesten litt sånn "har du prøvd å vere litt meir som kari som liker å perle stille i ein krok". Det blir totalt kaos når eg drar heim. Føler eg ikkje heilt klarer jobben min skikkelig når eg forsøker å utvikla personalgruppa mtp barn som utfordrer.

Burde eg gå ned til 80 %?

Burde eg søkja etter noko anna arbeid? 

Kva burde eg gjera? 

Det blir ikkje betre, sånn er jobben...

Anonymkode: c0da4...d72

Uff, eg har det akkurat på same vis. Og er lærar på ungdomssteget.

Meir og meir ansvar/ fleire oppgåver. Ein kontakrlærarjobb som i gjennomsnitt tek 6 gongar so langt tid som det er avsatt til den (og då knip eg inn på alt). Meir sjukdom i personalet, mindre støtte til dei som treng det mest. Ppt har vort ein vits.

Det må skje ei endring. Men kvardagen har eg ikkje overskot til å tenke på det.

Anonymkode: 94f99...8ee

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei. Eg har arbeida som ped.leiar i 8 år. Eg orker faktisk snart ikkje meir. Etter jobb idag har eg ikkje orka noko som helst. Ingen overskott til mine barn. Føler meg litt apatisk og utslitt.

Eg elsker arbeidet med barna på gulvet men fokuset er som regel på skaffa vikar og overeva dagen. Sykefravær og vikarbruk er svært høgt i alle år... Eg er så sliten. Får ikkje arbeidsro når ting er så ustabilt. Drittlei av å læra opp nye folk, synest det er veldig slitsomt. Føler til tider at eg ikkje klarer å ta meg ordentlig av barna når det er så mykje stress, press og høgt tempo. F.eks liker barn som har sovet å sitte på fanget og våkne, men så må eg springe bort til to barn som biter og slår. Greie ikkje vere over alt... siste fire barnegrupper har vi også hatt fleire barn samtidig med sterk impulsivitet og snevert toleranse vindu. PPT fokusere nesten bare på miljøretta tiltak, som organisering og visualisering. Trenger mest eigentlig meir kompetente folk med trygg relasjon til barna. Dei tilsette manglar kompetanse og skjønner ikkje ein gong at det er vårt ansvar og jobb å forhindra at svært impulsive barn kjem opp i situasjoner dei ikkje har forutsetninger til å greie. Nesten litt sånn "har du prøvd å vere litt meir som kari som liker å perle stille i ein krok". Det blir totalt kaos når eg drar heim. Føler eg ikkje heilt klarer jobben min skikkelig når eg forsøker å utvikla personalgruppa mtp barn som utfordrer.

Burde eg gå ned til 80 %?

Burde eg søkja etter noko anna arbeid? 

Kva burde eg gjera? 

Det blir ikkje betre, sånn er jobben...

Anonymkode: c0da4...d72

Først av alt vil jeg som foreldre si TUSEN TAKK for at du holder ut og TUSEN TAKK for alt du gjør for barna våre!!!

Jeg har selv barn som har vært i miljøet du beskriver og det har ikke vært noen tvil om at den som har holdt hele sirkuset sammen har vært en enkelt ildsjel/særdeles kompetent person med høy integritet og arbeidsmoral! Vedkommende har «jobbet mot strømmen» via å ikke ta snarveier, via å ikke snu ryggen til, via å bry seg, ta ansvar og strekke seg lengre der andre ikke orker.

I slike miljø er det tydelig at det er ledelsen som må ta tak, fordi det har blitt en destruktiv arbeidskultur.

Jeg har hatt barn som har fortalt om en hverdag som høres ut som i en jungel; barna sloss, kaller hverandre stygge navn og er ugreie med hverandre. Når jeg spør etter den ene voksenpersonen som jeg vet ikke tolererer dette, har barnet brast ut i gråt, fordi den voksenpersonen er nå borte, sykmeldt. Den ene tryggheten og stabiliteten barna har hatt, er ikke der. Men vet du hva: jeg skjønner den voksne godt. Det er hele systemet som er defekt. Det kan ikke og skal ikke være avhengig av at enkeltpersoner strekker seg lengre enn det som nesten er menneskelig. 
 

Jeg tror derfor det dessverre er mange slike skjebner som du beskriver. Systemet er underbemannet, og kanskje forventningene er for høye til hva dere skal rekke i løpet av en dag.. jeg vet ikke.

Det jeg vet er at det hjelper ingen om du møter veggen og ikke makter ditt eget yrke noe mer. Det hjelper ikke barna dine som trenger deg som foreldre, og det hjelper heller ikke barnet mitt som er så glad i deg og avhengig av deg i sin hverdag, som både veileder og beskytter.

Det du må gjøre først og fremst er å ta vare på deg selv! Så ja, snakk med legen din, be om sykmelding om det er hva du trenger for å komme deg på beina igjen. Også bør du vurdere:

kanskje skal du søke deg ny arbeidsplass? Kanskje bør du skifte miljø, slik at du får noe ny giv? Ny energi?  Nye utfordringer? Du har vært der i 8 år, og vet nå hva den jobben innebærer. Med mindre det blir store omveltninger på arbeidsplassen din som fjerner de utfordringene du hele tiden blir satt til å håndtere (slukke branner) - så slutt.

Skift jobb. Det er mitt råd.

Før du også blir «omvendt» til en av de som ikke orker å bry seg, også mister lidenskapen og den ilden du har i deg. 
 

Lykke til! ❤️

[Grågåsa]

Hadde det akkurat som deg og valgte å skifte jobb. Jobber nå i et bofellesskap. Mistet ped.ledertillegget, men ellers samme lønn. 

 

[Era Vulgaris]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hei. Eg har arbeida som ped.leiar i 8 år. Eg orker faktisk snart ikkje meir. Etter jobb idag har eg ikkje orka noko som helst. Ingen overskott til mine barn. Føler meg litt apatisk og utslitt.

Eg elsker arbeidet med barna på gulvet men fokuset er som regel på skaffa vikar og overeva dagen. Sykefravær og vikarbruk er svært høgt i alle år... Eg er så sliten. Får ikkje arbeidsro når ting er så ustabilt. Drittlei av å læra opp nye folk, synest det er veldig slitsomt. Føler til tider at eg ikkje klarer å ta meg ordentlig av barna når det er så mykje stress, press og høgt tempo. F.eks liker barn som har sovet å sitte på fanget og våkne, men så må eg springe bort til to barn som biter og slår. Greie ikkje vere over alt... siste fire barnegrupper har vi også hatt fleire barn samtidig med sterk impulsivitet og snevert toleranse vindu. PPT fokusere nesten bare på miljøretta tiltak, som organisering og visualisering. Trenger mest eigentlig meir kompetente folk med trygg relasjon til barna. Dei tilsette manglar kompetanse og skjønner ikkje ein gong at det er vårt ansvar og jobb å forhindra at svært impulsive barn kjem opp i situasjoner dei ikkje har forutsetninger til å greie. Nesten litt sånn "har du prøvd å vere litt meir som kari som liker å perle stille i ein krok". Det blir totalt kaos når eg drar heim. Føler eg ikkje heilt klarer jobben min skikkelig når eg forsøker å utvikla personalgruppa mtp barn som utfordrer.

Burde eg gå ned til 80 %?

Burde eg søkja etter noko anna arbeid? 

Kva burde eg gjera? 

Det blir ikkje betre, sånn er jobben...

Anonymkode: c0da4...d72

Du jobber på småbarnsavdeling? Hva med å prøve deg på storbarn? Ja, det er mer lyd og action, men også større mulighet for å legge til rette for en annen måte å jobbe på. 
Jeg er også pedagogisk leder, og i perioder hvor jeg har følt at jeg trenger å gjøre noe annet, har jeg jobbet i helsesektoren, både i avlastningsbolig, eller i kollektiv for rus/psykiatri/ ambulerende tjenester hos brukere i hjemmet deres. 

Du kan jo ta tilleggsutdanning, som for eksempel spesialpedagogikk, og satse på å få jobb i PPT, eller ta styrerutdanning. Jeg vil ikke anbefale å ta et skritt ned, og ta fagbrev. Du har jo allerede en bachelor, så da er det mer fornuftig å bygge på den.

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt. Jeg slutta å jobbe i barnehage for 2 år siden og har det mye bedre nå... Har virkelig elsket jobben og vært så glad i alle barna de 15 årene i yrket. Savner de få gode stundene der jeg hadde tid til å la et barn sitte på fanget, undre meg sammen med de over ting, være kreativ osv. Men disse stundene ble det færre av. Det stresset jeg hadde hengende over meg omtrent hele tiden, det savner jeg absolutt ikke. Jeg innså etter hvert at jeg bare var en del av problemet. En av de flinke som strakk meg i alle retninger, for å slukke branner og pynte over sannheten. Etter et halvt år der jeg var eneste fast ansatte på småbarnsavdeling, ofte var alene med en ny vikar som måtte ha veiledning og fikk stadig vekk spørsmål fra foreldre ved henting om hvordan jeg hadde det, de syntes jeg så sliten ut osv. Da klarte jeg ikke være profesjonell eller strekke meg lenger... hadde bare lyst å gråte når foreldrene spurte hvordan dagen hadde vært...

Anonymkode: 05fe3...258

[Nøytraleliten]

Hei.

Det høres slitsomt ut å stå i en jobb man opplever tærer på deg psykisk og fysisk. Det høres også ut som en sykemelding kun vil gi deg midlertidig pause, og ikke løse utfordringene du beskriver.

Lederansvar er et stort ansvar, et ansvar man ikke kan unngå når man har en slik stilling. Du nevner at du undres om du bør gå ned i stillingsprosent. Det kan jo hende, dersom du trives i jobben at det kan være det rette for deg. Gi deg litt mer energi og tid til overs med dine barn. Det kan jo også hende at etter 8 år som leder, så trenger du å prøve noe nytt eller kanskje fortsette i jobb uten lederansvar? Det vil kanskje gi deg noe mer ro i kroppen og sjel at du slipper det ekstra ansvaret som opptar mer tid, energi og forårsaker stress.. det er kun du som kan vite hva som er riktig for deg. Har du noen du kan ventilere til? Det kan ofte lette litt om man har noen man kan snakke med. Kanskje ventilere hos en terapeut eller en nøytral person (uten å bryte taushetsplikten). 

Noen av symptomene du beskriver kan også minne om utmattelse/utbrenthet. Kan være lurt å snakke med en lege og få en vurdering på det. Snakk ut om hvordan du føler deg. Jeg er sikker på at du finner ut av dette, kanskje i samråd med en lege eller god støtte rundt deg? 😊

 

Endret 11. desember 2021 av Nøytraleliten
Korrigering skrivefeil

[AnonymBruker]

Vi blir alle sliten etter en arbeidsdag. Det er ingen grunn til å se etter ny jobb…

Anonymkode: 69f2d...995

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi blir alle sliten etter en arbeidsdag. Det er ingen grunn til å se etter ny jobb…

Anonymkode: 69f2d...995

🤡🤡🤡

Anonymkode: 35178...ee6

[AnonymBruker]

Varm klem til deg, høres ganske så kjent ut det du beskriver, selv om de siste 6 mnd spesielt har vært ekstra tøffe med mye sykdom for barnehager overalt. Bemanningen er i utgangspunktet veldig tynn, med kun max 2 timer pr dag hvor normen om bemanning er oppfylt, og det er dager uten sykefravær. 
 

Jeg holdt ut som ped.leder i 22 år, før jeg kjente at nå må jeg gjøre noe annet. Etter fylte 50 år hadde jeg ikke klart mange år til. Jeg har tatt 60 studiepoeng med spesialpedagogikk for å få flere ben å stå på. Tenkte vel at jobb som støttepedagog, med ansvar for barn med spesielle behov, og ikke ansvar for «alt» var mest nærliggende. Var heldig og fikk jobb som spesialpedagog på skole og jeg stortrives! Jobber med enkeltelever, nok tid til planlegging, møter etc i tillegg til undervisning. 
 

Masse lykke til, barnehage er en magisk arbeidsplass på gode dager, men et utmattende hamsterhjul andre dager! 

Anonymkode: 87058...0d9