Eksisterer kjærlighet utover reproduksjon?

[AnonymBruker]

All "kjærlighet", til og med den fra foreldre til barn, handler jo egentlig om reproduksjon når man ser nærmere på det. Og absolutt alt et menneske (og en gruppe mennesker) gjør, selv de mest tilsynelatende uselviske handlinger, kan analyseres tilbake til egoet og dets iboende behov for reproduksjon av seg selv.

Synes dette er både tragisk og vakkert å tenke på samtidig.

Tror du det eksisterer en form for kjærlighet som er strekker seg utover individets trang til reproduksjon? 

Anonymkode: 51615...927

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (På 3.12.2021 den 22.40):

All "kjærlighet", til og med den fra foreldre til barn, handler jo egentlig om reproduksjon når man ser nærmere på det. Og absolutt alt et menneske (og en gruppe mennesker) gjør, selv de mest tilsynelatende uselviske handlinger, kan analyseres tilbake til egoet og dets iboende behov for reproduksjon av seg selv.

Synes dette er både tragisk og vakkert å tenke på samtidig.

Tror du det eksisterer en form for kjærlighet som er strekker seg utover individets trang til reproduksjon? 

Anonymkode: 51615...927

Nei..jeg vet

[AnonymBruker]

Nope! 
 

Mennesker har en tendens til å forvirre fysisk tiltrekning med kjærlighet. Antageligvis fordi vi er vesener som trenger at det er en historie bak alt og at det ligger mening bak ting. Men det er det ikke. Enten har man løst å ligge med vedkommende eller så har man ikke det.  Rimelig straight forward. Og for de der ute som ikke får andre mennesker som de egentlig er tiltrukket av så er kjærlighetskonseptet en fin ting å gjemme seg bak når man innser at man må ta til takke med en ikke fullt så attraktiv mann.

Anonymkode: a7094...277

[Katten.2.0]

Homofili og infertilitet stikker hull på teorien din.

[AnonymBruker]

Ja. Vi har kjemi som kobler oss sammen selv etter fruktbar alder. 

Men de uten eller med en lav grad av empati og indre liv kan ikke oppleve dette. 

Vi andre kan føle kjærlighet. 

Anonymkode: 115b3...dca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja. Vi har kjemi som kobler oss sammen selv etter fruktbar alder. 

Men de uten eller med en lav grad av empati og indre liv kan ikke oppleve dette. 

Vi andre kan føle kjærlighet. 

Anonymkode: 115b3...dca

Er empati kjærlighet? Empati er i alle fall en veldig god følelse og ide å dele med andre og gjør verden bedre. Men alt vi gjør i empati kan også spores tilbake til egoet.

Det finnes jo svært gamle mennesker som har fått barn, og sterile som plutselig har fått barn så det er tydeligvis noe i mennesker som er innstilt på og søker reproduksjon selv etter fruktbar alder, sterilitet osv.

Anonymkode: 51615...927

[AnonymBruker]

Katten.2.0 skrev (7 timer siden):

Homofili og infertilitet stikker hull på teorien din.

Homofile mennesker har jo sex med hverandre (reproduksjonsakt) og får barn med hverandre stadig vekk nå til dags (noe som bare er fint synes jeg). Egoet søker å opprettholdes og reprodusere seg selv hvor enn det føler at det kan og har mulighet, ikke bare ved å få barn, via kunst f.eks, eller i grunn alt vi mennesker gjør. Er egoet kjærlighet? At to egoer finner noe til felles og dermed danner kjemi og deler tid og rom sammen? Selv det å dele noe med andre er jo egentlig et egoistisk behov om man ser nærmere på det. 

Anonymkode: 51615...927

[AnonymBruker]

ABM skrev (7 timer siden):

Nei..jeg vet

Har du lyst til å utdype hvordan du vet? Jeg er bare genuint interessert. 

Anonymkode: 51615...927

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nope! 
 

Mennesker har en tendens til å forvirre fysisk tiltrekning med kjærlighet. Antageligvis fordi vi er vesener som trenger at det er en historie bak alt og at det ligger mening bak ting. Men det er det ikke. Enten har man løst å ligge med vedkommende eller så har man ikke det.  Rimelig straight forward. Og for de der ute som ikke får andre mennesker som de egentlig er tiltrukket av så er kjærlighetskonseptet en fin ting å gjemme seg bak når man innser at man må ta til takke med en ikke fullt så attraktiv mann.

Anonymkode: a7094...277

Hmm, det går jo an å elske andre enn en kjæreste. De som er glad i f.eks barna sine. Det har jo fremdeles rot i egoet da. Men egoet er kanskje ikke så ille, spesielt ikke om flere egoer deler empati sammen, da kan ego være ganske hyggelig synes jeg 😊

Anonymkode: 51615...927

[Vera]

Om det kun handler om reproduksjon - hvorfor er man da sammen når man ikke lenger kan produsere barn? Jada, vi er flokkdyr og alt det der..men som regel har vi en venneflokk/familie som dekker det behovet..så hvor kommer da partner inn i bildet? 

[Gjest Smeltemann]

Hva med de som ikke ønsker barn?  

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har du lyst til å utdype hvordan du vet? Jeg er bare genuint interessert. 

Anonymkode: 51615...927

Jeg kjenner det i meg selv..men siden det er subjektivt kan vi jo f.eks. ta at mennesker tar til seg barn som ikke er sine og elsker de som egne unger...

Hvis du ikke vil flytte jeg-et..eller individets trang til reproduksjon opp på artsnivå da..?

I så fall hadde ikke folk grått i dagesvis etter at de begravde familiehunden tenker jeg..

[Gjest Tutte]

AnonymBruker skrev (På 3.12.2021 den 22.40):

All "kjærlighet", til og med den fra foreldre til barn, handler jo egentlig om reproduksjon når man ser nærmere på det. Og absolutt alt et menneske (og en gruppe mennesker) gjør, selv de mest tilsynelatende uselviske handlinger, kan analyseres tilbake til egoet og dets iboende behov for reproduksjon av seg selv.

Synes dette er både tragisk og vakkert å tenke på samtidig.

Tror du det eksisterer en form for kjærlighet som er strekker seg utover individets trang til reproduksjon? 

Anonymkode: 51615...927

Ja det tror jeg så absolutt. At vi er mange som kan føle kjærlighet til våre dyr også, beviser at det ikke bare handler om reproduksjon.

Endret 5. desember 2021 av Tutte

[AnonymBruker]

Ja det vet jeg at det gjør. 

Anonymkode: e764f...60d

[AnonymBruker]

Det er jo mange som er utrolig glade i kjæledyrene sine, nesten på lik linje med barn, og der er det jo NULL reproduksjonsmuligheter, så jeg tror absolutt at mennesker kan føle kjærlighet som ikke er knyttet til reproduksjon.

De fleste par holder jo faktisk også sammen selv om ungene er ferdig oppvokst og flyttet ut av redet og kvinnen ikke lenger er fruktbar. Dersom teorien om at forhold er KUN for reproduksjon så burde iallefall alle menn forlate kona så fort hun når overgangsalderen - selv om sjansene deres skulle vært bare 1 av 1.000.000 for å treffe en yngre dame å få barn med, så er det iallefall bedre enn 0% sjanse hjemme. 

Anonymkode: ecd0b...0ab

[AnonymBruker]

Jeg tror "kjærlighet" er en følelse som gjør at mennesker holder sammen og hjelper hverandre. Biologisk sett gir dette en stor fordel kontra dyr som lever i ensomhet.

Anonymkode: 64e91...2d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.12.2021 den 22.40):

All "kjærlighet", til og med den fra foreldre til barn, handler jo egentlig om reproduksjon når man ser nærmere på det. Og absolutt alt et menneske (og en gruppe mennesker) gjør, selv de mest tilsynelatende uselviske handlinger, kan analyseres tilbake til egoet og dets iboende behov for reproduksjon av seg selv.

Synes dette er både tragisk og vakkert å tenke på samtidig.

Tror du det eksisterer en form for kjærlighet som er strekker seg utover individets trang til reproduksjon? 

Anonymkode: 51615...927

Spørsmålet du burde stille er "Eksisterer kjærlighet i det hele tatt". I følge et ateistisk verdenssyn så er kjærlighet bare en kjemisk reaksjon i hjernen.

Anonymkode: a2200...857

[linsejesus]

46 minutter siden, AnonymBruker said:

Spørsmålet du burde stille er "Eksisterer kjærlighet i det hele tatt". I følge et ateistisk verdenssyn så er kjærlighet bare en kjemisk reaksjon i hjernen.

Anonymkode: a2200...857

Ateisme er ikke et verdenssyn, det er et syn, eller rettere sagt en personlig overbevisning, om at det ikke finnes en gud.

I en strengt materialistisk forståelse av verden kan nok ting som kjærlighet "reduseres" til hendelser i hjernen, men du finner nok ikke mange som er uenige i at opplevelsen av kjærlighet er høyst reell, uavhengig av hva man mener om sammenhengen mellom hjerne og bevissthet.

[linsejesus]

14 hours ago, Vera said:

Om det kun handler om reproduksjon - hvorfor er man da sammen når man ikke lenger kan produsere barn? Jada, vi er flokkdyr og alt det der..men som regel har vi en venneflokk/familie som dekker det behovet..så hvor kommer da partner inn i bildet? 

 

11 hours ago, ABM said:

Jeg kjenner det i meg selv..men siden det er subjektivt kan vi jo f.eks. ta at mennesker tar til seg barn som ikke er sine og elsker de som egne unger...

Hvis du ikke vil flytte jeg-et..eller individets trang til reproduksjon opp på artsnivå da..?

I så fall hadde ikke folk grått i dagesvis etter at de begravde familiehunden tenker jeg..

Hvis vi legger evolusjonsteorien til grunn, er ikke kjærlighet til folk utenfor familien, etter fruktbar alder, eller kjærlighet til dyr, noe som går imot dette. For det første fordi evolusjon ikke nødvendigvis leder til en "feilfri" tilpasning, den trenger bare å føre til tilpasninger som er gode nok til at arten føres videre. Og for det andre fordi evolusjon gjelder på gruppenivå og ikke bare individnivå. Se for deg to grupper mennesker hvor den ene er 100% egoistiske og kun bryr seg om seg selv og sin umiddelbare familie, og den andre gruppa har empati som strekker seg til hele gruppa. Den siste gruppa vil ha mye større sjanse for å overleve og bringe sine gener videre. Mennesker er flokkdyr, og evolusjonære mekanismer kan forklare hvorfor for eksempel kvinner ofte lever langt forbi fruktbar alder - for barn med bestemødre vil ha større sjanse for å overleve enn barn uten bestemødre.

Det kan virke som en kald måte å se det på. Personlig synes jeg det er en vakker ting, at på en brutal planet i et nådeløst univers har vi, på en måte mot alle odds, høyst reelle opplevelser av empati, kjærlighet og omsorg.

[AnonymBruker]

linsejesus skrev (32 minutter siden):

Ateisme er ikke et verdenssyn, det er et syn, eller rettere sagt en personlig overbevisning, om at det ikke finnes en gud.

I en strengt materialistisk forståelse av verden kan nok ting som kjærlighet "reduseres" til hendelser i hjernen, men du finner nok ikke mange som er uenige i at opplevelsen av kjærlighet er høyst reell, uavhengig av hva man mener om sammenhengen mellom hjerne og bevissthet.

Ateister har et materialistisk verdenssyn fordi de har ikke noe annet valg. 

Anonymkode: a2200...857