Traumer og parforhold

[AnonymBruker]

Hei!

jeg har vært sammen med kjæresten i 1 år nå,og det er noen ting som jeg kjenner jeg har vanskeligheter med. Vi har et avstandsforhold,men tanken er at vi skal flytte sammen om ikke veldig lenge.

jeg vet hun har blitt utsatt for diverse ting i barndommen som hun er redd skal «jakte» hun senere i livet. Jeg vil ikke dømme hun på det,og jeg har tenkt at hun forteller meg om det når hun er klar.

Greia er at jeg merker at hun har vanskeligheter for å kontrollere følelsene sine. Hun kan bli helt utrolig sint på småting,og det er nesten ikke vits å prate til hun hvis hun er stresset. Føler meg bare i veien,og hun stresser over ting som jeg ikke fatter. Hvis jeg prater med hun i telefonen så kan hun bli sint når hun parkerer, fordi det tydeligvis er så mye stress. Hun klager over meg at det blir så mye «greier» når vi diskuterer,men jeg tror ikke hun ser selv at hun blir sint over småting. Jeg sitter bare igjen med en merkelig følelse, fordi jeg vet jeg ikke har gjort noe feil, men hun er sint på meg selvom. Jeg har alltid vært en positiv sjel,men jeg føler hun blir trigga av holdningene mine når jeg prøver å tenke positivt. Jeg føler meg veldig fleksibel,og vil helst unngå krangler. Men jeg føler jeg må si ifra når jeg er uenig i noe elementært, eller hun stresser og er sint på unødvendige ting. Jeg syntes ikke det er greit å bli slengt smådritt etter,og sånn oppførsel er ikke greit ovenfor meg.

jeg vil veldig gjerne finne ut av hvordan man skal ta dette her,og hvordan man evt kan finne en løsning på det. Når vi er sammen har vi det stort sett veldig bra,men det er dette med diskusjoner som plager meg. Hun blir liksom veldig barnslig og kjører isfront. Hun hever stemmen med en gang og begynner å gråte bare av småting. Jeg hever aldri stemmen og vil alltid løse diskusjoner gjennom å prate rolig og forholde seg rolig på en ordentlig måte. Blir liksom litt skremt av at man kan reagere sånn når vi ikke har barn engang.

jeg vil bare prøve å forstå hun,og hjelpe hun på best mulig måte. Det innebærer IKKE å finne seg i å bli behandlet sånn,for jeg sitter igjen med en så ambivalent følelse,men å kanskje forsklare hun hva jeg føler,og at hun kanskje må ha profesjonell hjelp på traumet?

Anonymkode: d819c...f43

[AnonymBruker]

Prøv å begrens samtalene til når hun faktisk har tid og fokus til å sette seg ned i sofaen og være fokusert på dere, og ikke snakke så mye sammen når hun er ute å gjør andre ting, kjører bil, handler osv. Siden hun blir lett irritert på utenforstående ting og det går utover deg. 

Anonymkode: b934b...9f2

[AnonymBruker]

Hun burde går i terapi. Og å behandle deg ufint er ikke greit. 

Du må vite at følelser aldri er feil. Hun må få lov til å ha vanskelig sterke følelser. 

Når du sier hun overreagerer på småting blir jeg veldig mistenksom. Det er ikke sikkert det er smått for henne. At du sier til henne at reaksjonen hennes er feil vil alltid eskalere situasjonen. 

Også må du snakke med henne og ikke spørre på KG. 

 

Anonymkode: 128ea...fda

[AnonymBruker]

Det er mange muligheter for hjelp, både via lege og lavterskel i kommunen. 

Traumer er ikke noe som forsvinner, det er som en skade som må repareres. Mange lever med alle mulige traumer og har nok en holdning på at ; ja ja dette går jo bra, jeg klarer meg, tenker ikke på det lenger, vil ikke ha hjelp. Uten å være bevisst på hvor mye plass et traume kan ta, det er igrunn uendelig.. Alt blir preget. 

Hjernen vår er plastisk, på godt og vondt.. Den formes av og med traumer men kan også repareres. 

 

Anonymkode: 4d586...a8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

jeg føler jeg må si ifra når jeg er uenig i noe elementært, eller hun stresser og er sint på unødvendige ting.

Her sier du noe som du kanskje ikke tenker over. Det som er elementært for deg, er ikke nødvendigvis det for henne, og å bli irettesatt på såkalt elementære ting kan være fryktelig provoserende. Hva er det som gjør at du føler du må si fra når du er uenig. Hva er hensikten din med å si fra? Og hvis hun stresser eller er sint for ting du syns er unødvendig så kan du heller prøve å bidra til å minske stresset fremfor å påpeke at hun er stresset og at det er unødvendig. 

Jeg er enig i at du ikke skal godta å bli behandlet dårlig, men folk reagerer forskjellig på forskjellige ting - og hadde min samboer kommentert på at jeg blir irritert når jeg parkerer så hadde han fått høre det! Jeg syns nemlig det er en stressende situasjon, hvor jeg skal ha oversikt over flere ting på en gang, i tillegg til å unngå og kræsje i de idiotene som surrer bak bilen i det jeg skal rygge. Jeg kan heller ikke snakkes til når jeg kjører i byen på ukjente steder. Jeg kan ikke fordra det og det har lite med traumene mine å gjøre. 

Også burde hun få hjelp med traumene sine. At hun bærer på vanskelige ting alene gjør ikke situasjonen noe bedre. 

Anonymkode: 2a280...a9c

[AnonymBruker]

Ville ikke vurdert barn før hun har fått traumeterapi! Greit nok at du gjerne kan takle dette. Og du kan jo bare dumpe henne når du har fått nok. Men det kan ikke et barn gjøre. Her er det snakk om 50/50 og kanskje mer siden det er snakk om en mor!

Det du beskriver minner meg om eksen min (mann). Vi hadde det veldig fint når han var i godt humør. Men disse eksplosjonene over småting ble verre og verre, og det ble voldsomt uforutsigbart. Jeg gikk jo på nåler til slutt. Det gikk ikke i lengden! Jeg kunne IKKE fikse han ihvertfall, ikke var det min jobb heller. Selv om det kunne virke som han mente det.

Anonymkode: c5a9d...a9f

[AnonymBruker]

TS, bagasje eller ikke bagasje, tenker du virkelig i de baner å flytte sammen med ei som har sinneproblemer?

Been there, done that. Gjentar ikke den feilen en gang til. 

Anonymkode: c9ec9...e76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

...hadde min samboer kommentert på at jeg blir irritert når jeg parkerer så hadde han fått høre det! Jeg syns nemlig det er en stressende situasjon, hvor jeg skal ha oversikt over flere ting på en gang, i tillegg til å unngå og kræsje i de idiotene som surrer bak bilen i det jeg skal rygge. 

Anonymkode: 2a280...a9c

Alle kan bli irritert av hverdagsting. Men hvorfor ringe kjæresten mens man parkerer, dersom det alltid er en stressende situasjon? 

Anonymkode: baaca...57e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

TS, bagasje eller ikke bagasje, tenker du virkelig i de baner å flytte sammen med ei som har sinneproblemer?

Been there, done that. Gjentar ikke den feilen en gang til. 

Anonymkode: c9ec9...e76

Helt enig. Jeg skjønner ikke hvorfor TS mener at dette er noe å satse på? Hun viser allerede nå så mange negative sider ved seg selv, og allikevel så er fokuset å flytte sammen. Denne dama må fikse seg selv og sine problemer før hun drar andre mennesker med i sin negative verden.

Anonymkode: af4cc...85b