Gleder meg til babyen skal legge seg

[AnonymBruker]

Synes det er utrolig slitsomt for tiden. Babyen er sur og jævlig hele ettermiddagen. Bare sutring og hyling. Hyler for så vidt når hun er glad også. Takler ikke det støynivået, det er helt sykt. Gleder meg hver dag til ungen skal legge seg, må bare gjennom den helvetes leggingen så jeg får fred i 1-2 timer før jeg må legge meg tidlig fordi vet aldri hvordan natta blir og hvor mye/lite søvn jeg får før jeg må på jobb.

Når blir det bedre? 9mnd nå. Angrer sånn på det her, det er jo 100 stunder med dritt for hvert koselige øyeblikk. Det fine bare drukner i gråt og styr. Gruer meg til helg for da kan jeg ikke dra på jobb og være i fred.

Anonymkode: 6366e...14e

[AnonymBruker]

Kan egentlig ikke si noe mer enn at føler med deg og det blir bedre! Pluss at du og mannen din må være flinke og gi hverandre alenetid. Oppdra unger er hardt arbeid

Anonymkode: abb07...7a3

[Doktor Dyregod]

Forstår at du er sliten. Selv om det ikke er en stor trøst nå, så blir det bedere. Dere kommer til å ha mange fine stunder fremover

[AnonymBruker]

Vil bare si at du er ikke alene med å tenke slik, og jeg hadde forsåvidt en unge som ikke gråt hele tiden engang. For meg ble det faktisk ikke bedre følte jeg, før ungen var bortimot 4 år, nå er det storsett bare kos. Har endelig overskudd og total glede av å være mor.  Vil bare gi deg en god klem 🙂 

Anonymkode: 69dcc...145

[AnonymBruker]

TS,

virker som barnet tar etter deg. 

Anonymkode: 4b2f3...96c

[Snedig]

Tja hva skal jeg si.. det blir jo bedre. Men å gå å glede meg til ungen sover gjør jeg jo fortsatt, selv om ungen er 5 år. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

TS,

virker som barnet tar etter deg. 

Anonymkode: 4b2f3...96c

Jepp. FML. Vet ikke hva jeg forventet, var i alle fall jævlig dumt å innbille seg at det kom til å bli fint og trivelig med barn. Hadde gitt bort ungen om jeg kunne, kanskje den hadde blitt bedre hos noen andre. 

Anonymkode: 6366e...14e

[AnonymBruker]

Hang in there... 

Anonymkode: fe689...2f2

[Vimsepims]

Siden far mest sannsynlig er hjemme i permisjon nå så kan vel han ta kiddo på nettene også? Under hva sov-i-ro og beskjeden "ikke vekk meg med mindre det brenner" gjør...! PS, sørg for at de sover på samme rom, og at du ikke sover med de. Forvent å kom hjem til ferdig dekket bord, rene klær og rent gulv (du vet, de tingene du sørget for da du var i permisjon).

Det er absolutt INGEN grunn til at han ikke skal klare det samme! 🙂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Kan egentlig ikke si noe mer enn at føler med deg og det blir bedre! Pluss at du og mannen din må være flinke og gi hverandre alenetid. Oppdra unger er hardt arbeid

Anonymkode: abb07...7a3

Mannen min er kjempeflink, men han blir også sliten og trenger avlastning. Han burde fått mer egentlig.

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Vil bare si at du er ikke alene med å tenke slik, og jeg hadde forsåvidt en unge som ikke gråt hele tiden engang. For meg ble det faktisk ikke bedre følte jeg, før ungen var bortimot 4 år, nå er det storsett bare kos. Har endelig overskudd og total glede av å være mor.  Vil bare gi deg en god klem 🙂 

Anonymkode: 69dcc...145

4 år! 😩 Det er jo uendelig lenge til! Neida. Joda. Takk❤

Anonymkode: 6366e...14e

[Megplussto]

Kjenner meg igjen. Ut i fra egen erfaring og etter å ha snakket med venninner om dette så vil jeg si at det er helt normale følelser.

For oss ble det sakte men sikkert bedre etter baby ble 1-1 1/2 år. Var (og er) fortsatt perioder hvor vi følte mer på det enn andre etter barnet ble ett år også, men for oss var barnas første leveår skikkelig heftig og slitsomt. Er ikke rart man blir utladet. En 9 mnd gammel baby er virkelig midt oppi klengetiden, (kommer jo veldig an på barna man har og hvor mye egentid man er avhengig av selv som person), men våre hang på oss 24/7 med konstant syt, dårlig humør og dårlig søvn pga tanngjennombrudd og forskjellige utviklingsstadier i den perioden.

Nå er barna våre 6 og 3, og har fortsatt perioder hvor vi gleder oss skikkelig til leggetiden deres og bare synker sammen i sofaen helt utslitt etter lange dager. Men, periodene hvor hovedfølelsen av å være med de ikke er at det er slitsomt og totalt energitømmende er mye lengre og med kortere «dårlige perioder». Vi gleder oss jo fortsatt til alenetiden vår, men på en helt annen måte - er mer fordi vi gleder oss til å se neste episoden av favorittserier eller til å være sammen og kunne prate uten konstante avbrytelser, og ikke lenger så ofte fordi vi gleder oss til å få en pause fra ungene.

Selv om man er foreldre har man lov til å ønske og glede seg til stillhet, egentid og ro. Så ikke skam deg over følelsene dine - ta de heller på alvor og snakk med partneren din eller dine nærmeste, forsøk å skape rom til alenetid der du kan, og ikke minst forsøk å nyte den alenetiden du får så godt som mulig. Vit at det kan ta tid, men det vil bli bedre❤️❤️

Endret 3. desember 2021 av Megplussto

[AnonymBruker]

En baby er ikke "sur og jævlig" eller "sint" som noen også tror babyer er. Hvis man helt ærlig tror det så har man ganske lite forståelse for hvordan barnet har det, og da tenker jeg at det kanskje er lurt å spørre om å få en ekstra time på helsestasjonen for å snakke om dette og hvordan møte baby på en god måte

 

Anonymkode: 02b46...bb9

[AnonymBruker]

Vimsepims skrev (3 minutter siden):

Siden far mest sannsynlig er hjemme i permisjon nå så kan vel han ta kiddo på nettene også? Under hva sov-i-ro og beskjeden "ikke vekk meg med mindre det brenner" gjør...! PS, sørg for at de sover på samme rom, og at du ikke sover med de. Forvent å kom hjem til ferdig dekket bord, rene klær og rent gulv (du vet, de tingene du sørget for da du var i permisjon).

Det er absolutt INGEN grunn til at han ikke skal klare det samme! 🙂

Men han tar allerede en god del av nettene 😕 Jeg tar noen så han får sovet sammenhengende noen netter i alle fall. Han får til alt det der mye bedre enn jeg gjorde. Jeg fikser ofte middag når jeg kommer hjem men utenom det har han nokså god kontroll på alt. Det gjør det bare kjipere nesten🤦‍♀️ Årets mor her, blir sliten av å tilbringe 3-4 grinete timer med ungen min.

Anonymkode: 6366e...14e

[AnonymBruker]

Rundt 8-11 mnd var min også enormt høylytt, ble helt gal av det. Tror de tester ut stemmen sin eller noe sånt? 
 

bruk ørepropper! Sånne til konsert feks, sånn at du hører men ikke får fullt volum liksom. Jeg bruker mine AirPods med noise cancelling (men uten å spille av noe lyd). Å redusere støyen inn gjør at jeg får mye mer overskudd hvertfall ☺️

Anonymkode: 07a86...fa4

[Vimsepims]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Men han tar allerede en god del av nettene 😕 Jeg tar noen så han får sovet sammenhengende noen netter i alle fall. Han får til alt det der mye bedre enn jeg gjorde. Jeg fikser ofte middag når jeg kommer hjem men utenom det har han nokså god kontroll på alt. Det gjør det bare kjipere nesten🤦‍♀️ Årets mor her, blir sliten av å tilbringe 3-4 grinete timer med ungen min.

Anonymkode: 6366e...14e

Pappa har mulighet til å sove når barnet gjør det, det har ikke du. Nå er han i permisjon, du jobber. Slutt å ha dårlig samvittighet, nå er det far sin tur til å ta over frem til barnehagestart. Da må dere begge prestere på jobb, og kan sove på skift. Og i helgene kan dere jo ta hver deres natt. For meg så virker det som om du ikke sover nok, og at du har dårlig samvittighet over at mannen din mestrer situasjonen helt fint på egenhånd, men at du burde være mer deltagene til tross for at du jobber.

[Firtina]

Det blir bedre! Prøv å ikke ha så høye krav til deg selv. Ungen lever og er frisk, det får holde i de verste periodene. Du trenger ikke være supermamma. Jeg vet ikke om du er alene om ansvaret, men prøv å slapp av mens baby sover. Drit i å ta oppvasken den dagen.  La det være litt støv og blå i å re opp senga.  Prøv å ta deg tid til å ta vare på deg selv og hent deg inn igjen. Gjør noe du likte å gjøre før du fikk barn. Kanskje besteforeldrene kan avlaste litt? Eller gode venninner som kan hjelpe? Kanskje en av dem kan hjelpe litt  hjemme så du kan få en pause? 

Det er en så høy terskel for å be om hjelp. Det er egentlig veldig trist. Om vi gjør små ting for hverandre når ting er tøft, så hadde alle  hatt det litt bedre. Snakk med de rundt deg om det, be om hjelp. 

Det blir virkelig bedre. Min eldste er 24 år.. Hun har blitt skikkelig grei 😂😂 Hu. På 20 også. Flotte damer som gir meg masse glede og nå er mine beste venner og mine små babyer selfølgelig. 

Hun yngste er 7... Der er det rom for forbedringer 😂 men det er work in progress 💖

Jeg gleder meg fortsatt til leggetid. Men nå er det bare fordi da er dagens mas om jobb,lekser og stress ferdig. 

Du må bare overbevise deg selv om at dette klarer du!  

 

Leste nå at du jobber og far er hjemme. 

Da må du gi han et spark bak å be han ta middag og nattestell ❣️

Endret 3. desember 2021 av Firtina

[AnonymBruker]

Det går plutselig over. Vi hadde et barn som gråt i nesten ti måneder, og då hadde vi et søsken som bare var 20 mnd eldre. Det var skrekkelig travelt, og vi var nok ikke den beste utgaven av oss selv når jeg tenker tilbake. Det er faktisk lov til å tenke at dette er travelt og ikke særlig hyggelig. 

Lykke til. 

Anonymkode: ede2d...7f1

[AnonymBruker]

Å glede seg til ungen legger seg er jo en del av det å være forelder 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: b4d81...284

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

En baby er ikke "sur og jævlig" eller "sint" som noen også tror babyer er. Hvis man helt ærlig tror det så har man ganske lite forståelse for hvordan barnet har det, og da tenker jeg at det kanskje er lurt å spørre om å få en ekstra time på helsestasjonen for å snakke om dette og hvordan møte baby på en god måte

 

Anonymkode: 02b46...bb9

Dette. 

Anonymkode: b4d81...284

[AnonymBruker]

Vimsepims skrev (1 time siden):

Pappa har mulighet til å sove når barnet gjør det, det har ikke du. Nå er han i permisjon, du jobber. Slutt å ha dårlig samvittighet, nå er det far sin tur til å ta over frem til barnehagestart. Da må dere begge prestere på jobb, og kan sove på skift. Og i helgene kan dere jo ta hver deres natt. For meg så virker det som om du ikke sover nok, og at du har dårlig samvittighet over at mannen din mestrer situasjonen helt fint på egenhånd, men at du burde være mer deltagene til tross for at du jobber.

Det er da ikke alle unger som sover sammenhengende på dagtid.. eller man har de som bare sover trillende i vogn.

Merkelig å komme med råd uten å vite noe om bakgrunnen, eller om hvordan ungen sover på dagtid. Du vet da ikke hvordan pappaen sover? 

Hun skriver jo at hun tar noen netter, men at pappaen tar de fleste? Høres jo helt normalt ut det. Man skal jo avlaste hverandre!

Anonymkode: 288bc...67b