Hva er det som skjer med meg? Er det familielivet som tar på?

[AnonymBruker]

Har begynt å loke veldig i det siste.. aldri vært sånn før jeg er vanligvis veldig organisert og strukturert...en sånn som planlegger og holder orden på alt type

Vi har en gutt på 10, for 15 mnd siden fikk vi et planlagt barn til, så ved et uhell før jeg rakk å starte på prevensjon ble jeg gravid igjen da nr 2 var kun 3 mnd.. jeg ville ta abort men mannen var imot det så vi bestemte oss for å beholde. Nå er jeg hjemme i mammapermisjon med en baby på 4mnd, har en på 15 mnd i barnehage og en på 10.

Vi samarbeider bra sammen jeg og mannen, men siden han jobber så er det jeg som er oppe på nettene med ungene osv.. det har forsåvidt gått greit men jeg har savnet egen og alenetid såklart og føler jeg aldri bare kan sette meg ned i fred i noen minutter uten at noen trenger meg og jeg må gjøre noe...

Jeg prøver å ta igjen tapt søvn på dagtid når baby sover iblant men i det siste har jeg ikke klart å sovne uansett om jeg er megatrøtt..

Men denne uken skjer det virkelig noe med meg.. denne uken har vært ekstra tøff for eldstemann fikk korona og har vært hjemme i isolasjon hele uken, det har også vært en del problemer og drama med min psykisk syke svigermor som er utrolig krevende og kjefter på oss fordi vi ikke har nok tid til henne... og det gjør at mannen min går rundt og blir sur og deppa og det blir dårlig stemning hjemme når han får drittmld fra hun

Det som skjer er at jeg har begynt å glemme ting, nesten som jeg har demens! Jeg kan se i kjøleskapet feks og se åja vi er tom for melk da må jeg skrive det ned på handlelisten, tar fram mobilen for å skrive så husker jeg søren ikke hva det var jeg skulle skrive ned 5 sekund etter!

Idag mistet jeg begge bankkortene mine og har ikke sjans til å huske hvor og når jeg brukte de sist og hvor de kan være eller hvor jeg har plassert dem..

Igår husket jeg ikke navnet på trampoline når jeg snakket med sønnen min, sa sånne hoppe ting du vet greide ikke huske hva det het!

Lagde melk til minste ista og skulle gi det til han men så fant jeg ikke flasken jeg nettopp hadde lagd! Begynte og lete så har jeg pokker meg lagt det på bade noe jg ikke husker(...)

Går for å hente vann fra vankokern som skal være kokt så er det kaldt for har glemt å trykke på koke knappen.. osv slike loke ting...

Jeg skal begynnne jobbe om noen mnd hvordan skal det gå hvis jeg har blitt så fjern? Noen som har opplevd noe lignende? Er det bare at jeg er sliten eller kan det være noe mer alvorlig?

Anonymkode: fc26a...d8c

[Snedig]

Jeg kjenner meg faktisk veldig igjen. Og jeg hadde bare et barn å ta vare på. Jeg skyldte det på ammetåken, men tror nok det er mye pga søvnunderskudd. Det går over.

[AnonymBruker]

Samme her. Sånn er det for mange.

Anonymkode: b5b71...485

[Gjest WhisperingWind]

Miks av ammetåke og utbrenthet? 

Far burde iallefall støtte deg og ta tak i egen mor. 

 

[AnonymBruker]

Jeg husker lite fra hele første leveåret til min andre unge, født tett på nummer en - men ikke så tett som dine. 🤷 Jeg tror det er søvnmangel ja. 

Anonymkode: 790bf...466

[AnonymBruker]

Her må mannen stille opp mer på natt også selv om han jobber. Det var han som ville ha 2 så tette, da må han stille opp. Han får tåle å være litt trøtt på jobb noen dager (med mindre han er yrkessjåfør eller kirurg) sånn at du faktisk kan fungere i hverdagen. Har du familie som kan stille opp og passe litt så du kan få litt pause?

Han bør også la vær å la dårlig humør over moren sin gå ut over deg og barna hjemme, du må nesten bare si at du har all sympati med ham men det er en veldig krevende situasjon hjemme nå og du klarer ikke håndtere mer og du trenger at han stiller opp og ikke er sur osv hjemme. 

Anonymkode: c6219...9cf

[AnonymBruker]

Husker da jeg var alenemor til tre små. Stoppet SERIØST i hvert eneste veikryss i byen, glemte hvor jeg skulle hele tiden…

Gikk til lege, trodde jeg hadde fått svulst på hjernen eller noe. Fikk avkreftet dette.

Det gikk over etter en stund. 

Anonymkode: 134c2...f16

[AnonymBruker]

Du er utslitt! Du må få hjelp av mann og familie ❤️. Jeg hadde det også sånn de første årene av mitt barns liv. Jeg trodde seriøst at jeg var blitt dement.

Anonymkode: 3818d...072

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det sånn pga stress (jeg har ikke barn) - jeg sov ikke nødvendigvis lite, men jeg hadde en krevende jobb jeg ikke følte jeg hadde full kontroll over, og der jeg aldri fikk koblet av, og da opplevde jeg det du beskriver jevnlig i ukesvis. Sto med et ark i hånda, plutselig lå det på gulvet i et hjørne. Glemte ting eller gikk glipp av ting hele tida. Jeg tror stress over tid kan ha den effekten.

Anonymkode: 69311...6a5

[AnonymBruker]

Det er pga uregelmessig søvn, som har pågått over lang tid. Det svekker den kognitive funksjonen. Noen merker det mer enn andre. 

Jeg ble slik etter begge fødsler. Minste er nå 2,5 år, og jeg føler ikke at jeg er helt der jeg var før. Før var jeg kjapp i hodet, nå føler jeg at det noen ganger er vanskelig å tenke... Feks å regne matte 😅😅

Anonymkode: 7662a...b7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har begynt å loke veldig i det siste.. aldri vært sånn før jeg er vanligvis veldig organisert og strukturert...en sånn som planlegger og holder orden på alt type

Vi har en gutt på 10, for 15 mnd siden fikk vi et planlagt barn til, så ved et uhell før jeg rakk å starte på prevensjon ble jeg gravid igjen da nr 2 var kun 3 mnd.. jeg ville ta abort men mannen var imot det så vi bestemte oss for å beholde. Nå er jeg hjemme i mammapermisjon med en baby på 4mnd, har en på 15 mnd i barnehage og en på 10.

Vi samarbeider bra sammen jeg og mannen, men siden han jobber så er det jeg som er oppe på nettene med ungene osv.. det har forsåvidt gått greit men jeg har savnet egen og alenetid såklart og føler jeg aldri bare kan sette meg ned i fred i noen minutter uten at noen trenger meg og jeg må gjøre noe...

Jeg prøver å ta igjen tapt søvn på dagtid når baby sover iblant men i det siste har jeg ikke klart å sovne uansett om jeg er megatrøtt..

Men denne uken skjer det virkelig noe med meg.. denne uken har vært ekstra tøff for eldstemann fikk korona og har vært hjemme i isolasjon hele uken, det har også vært en del problemer og drama med min psykisk syke svigermor som er utrolig krevende og kjefter på oss fordi vi ikke har nok tid til henne... og det gjør at mannen min går rundt og blir sur og deppa og det blir dårlig stemning hjemme når han får drittmld fra hun

Det som skjer er at jeg har begynt å glemme ting, nesten som jeg har demens! Jeg kan se i kjøleskapet feks og se åja vi er tom for melk da må jeg skrive det ned på handlelisten, tar fram mobilen for å skrive så husker jeg søren ikke hva det var jeg skulle skrive ned 5 sekund etter!

Idag mistet jeg begge bankkortene mine og har ikke sjans til å huske hvor og når jeg brukte de sist og hvor de kan være eller hvor jeg har plassert dem..

Igår husket jeg ikke navnet på trampoline når jeg snakket med sønnen min, sa sånne hoppe ting du vet greide ikke huske hva det het!

Lagde melk til minste ista og skulle gi det til han men så fant jeg ikke flasken jeg nettopp hadde lagd! Begynte og lete så har jeg pokker meg lagt det på bade noe jg ikke husker(...)

Går for å hente vann fra vankokern som skal være kokt så er det kaldt for har glemt å trykke på koke knappen.. osv slike loke ting...

Jeg skal begynnne jobbe om noen mnd hvordan skal det gå hvis jeg har blitt så fjern? Noen som har opplevd noe lignende? Er det bare at jeg er sliten eller kan det være noe mer alvorlig?

Anonymkode: fc26a...d8c

Har født for 2,5 å siden er er like glemsk. Kan gå inn i klasserommet med et undervisningsopplegg og starte time, elevene sier dette hadde de gjort med meg uka før. Jeg husker ingenting. Ikke etter de påpeker det heller.

Anonymkode: 6290e...96b

[AnonymBruker]

Jeg har en på fire og fem. Har det fortsatt sånn, men mer i perioder. Jeg har ikke turt og gått til legen med det men tenkt jeg burde i flere år. Barna mine sover dårlig og det skjer ting hele tiden. Liten tid til å slappe av. Jeg tror ikke det hjelper så mye med en dag her og der. Jeg tror dette er det nye livet. Man skal huske og ordne så mye for barna i tillegg spiser det opp en selv, med lite hvile, søvn, ingen trening. Det går i ett. Kanskje bedre når de er 10? 

Anonymkode: 0ab9d...d72

[sommermor]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har hatt det sånn pga stress (jeg har ikke barn) - jeg sov ikke nødvendigvis lite, men jeg hadde en krevende jobb jeg ikke følte jeg hadde full kontroll over, og der jeg aldri fikk koblet av, og da opplevde jeg det du beskriver jevnlig i ukesvis. Sto med et ark i hånda, plutselig lå det på gulvet i et hjørne. Glemte ting eller gikk glipp av ting hele tida. Jeg tror stress over tid kan ha den effekten.

Anonymkode: 69311...6a5

Det er ikke helt sammenlignbart når du ikke har barn. Da har du alle muligheter til sammenhengende søvn som småbarnsforeldre ikke har.

[AnonymBruker]

Her har jeg det sånn avogtil, her kommer det av blant annet fibromyalgi og stress.

Anonymkode: bc261...331

[AnonymBruker]

Har det sånn av søvnmangel og overveldende følelse av alt for mye ansvar. Har et barn alene.

Anonymkode: d5a07...08f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Har begynt å loke veldig i det siste.. aldri vært sånn før jeg er vanligvis veldig organisert og strukturert...en sånn som planlegger og holder orden på alt type

Vi har en gutt på 10, for 15 mnd siden fikk vi et planlagt barn til, så ved et uhell før jeg rakk å starte på prevensjon ble jeg gravid igjen da nr 2 var kun 3 mnd.. jeg ville ta abort men mannen var imot det så vi bestemte oss for å beholde. Nå er jeg hjemme i mammapermisjon med en baby på 4mnd, har en på 15 mnd i barnehage og en på 10.

Vi samarbeider bra sammen jeg og mannen, men siden han jobber så er det jeg som er oppe på nettene med ungene osv.. det har forsåvidt gått greit men jeg har savnet egen og alenetid såklart og føler jeg aldri bare kan sette meg ned i fred i noen minutter uten at noen trenger meg og jeg må gjøre noe...

Jeg prøver å ta igjen tapt søvn på dagtid når baby sover iblant men i det siste har jeg ikke klart å sovne uansett om jeg er megatrøtt..

Men denne uken skjer det virkelig noe med meg.. denne uken har vært ekstra tøff for eldstemann fikk korona og har vært hjemme i isolasjon hele uken, det har også vært en del problemer og drama med min psykisk syke svigermor som er utrolig krevende og kjefter på oss fordi vi ikke har nok tid til henne... og det gjør at mannen min går rundt og blir sur og deppa og det blir dårlig stemning hjemme når han får drittmld fra hun

Det som skjer er at jeg har begynt å glemme ting, nesten som jeg har demens! Jeg kan se i kjøleskapet feks og se åja vi er tom for melk da må jeg skrive det ned på handlelisten, tar fram mobilen for å skrive så husker jeg søren ikke hva det var jeg skulle skrive ned 5 sekund etter!

Idag mistet jeg begge bankkortene mine og har ikke sjans til å huske hvor og når jeg brukte de sist og hvor de kan være eller hvor jeg har plassert dem..

Igår husket jeg ikke navnet på trampoline når jeg snakket med sønnen min, sa sånne hoppe ting du vet greide ikke huske hva det het!

Lagde melk til minste ista og skulle gi det til han men så fant jeg ikke flasken jeg nettopp hadde lagd! Begynte og lete så har jeg pokker meg lagt det på bade noe jg ikke husker(...)

Går for å hente vann fra vankokern som skal være kokt så er det kaldt for har glemt å trykke på koke knappen.. osv slike loke ting...

Jeg skal begynnne jobbe om noen mnd hvordan skal det gå hvis jeg har blitt så fjern? Noen som har opplevd noe lignende? Er det bare at jeg er sliten eller kan det være noe mer alvorlig?

Anonymkode: fc26a...d8c

Ta deg en prat med mannen du… Å begynne å rote sånn kalles gjerne ammetåke - og det du trenger er noen netter med søvn! Helst før du ender med fødselsdepresjon. 

Anonymkode: 6a3e9...a0f

[AnonymBruker]

Forslag: be den sinna svigermora de hjelpe. Enten kommer hun hjem til dere å lager middag, handler for dere eller vasker litt. 

Sov sammen med hu minste. Hun får nok ned pulsen din hvis du ligger ved siden av henne. 

 

Anonymkode: 1f6e1...efd

[Månestjerne]

Det høres ut som du trenger å få sove. Flere netter på rad. Her må mannen din ta litt tak og ta begge barna på morgenen i helgene og la deg få sove så lenge du trenger. Han får sove i ukedagene, da er det faktisk rettferdig at du får sove i helga. 

[Mayah]

Oi, slik har jeg vært siden eldstemann ble født, har to barn på 2 og 4. Jeg regner med at det er en fin miks av stress, lite/forstyrret søvn, det å måtte ha kontinuerlig kontroll på noe eller noen konstant og at det alltid skjer et eller annet, hjernen går konstant i en logistikk/3.skiftet-modus. Jeg tenker (og håper!) det blir bedre når barna blir større.