Spørsmål til dere som har spontanabortert

[AnonymBruker]

Var du noen gang redd for at det ville skje/bekymret du deg? 

Hadde du en følelse på at det ville skje (ikke i form av symptomer, men en følelse fra du fant ut du var gravid)?

Tenkte du aldri på at det kunne skje deg?

Anonymkode: 1f16d...90a

[AnonymBruker]

Ja, hadde en dårlig følelse pga streken på graviditetstesten ikke ble sterkere. 

Anonymkode: b2cd9...ba2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, hadde en dårlig følelse pga streken på graviditetstesten ikke ble sterkere. 

Anonymkode: b2cd9...ba2

Signerer denne. Den økte ikke slik den burde, ellers ingen tegn eller annerledes fra de 4 vellykkede graviditetene.

Anonymkode: 9bbd3...6f7

[AnonymBruker]

Bekymret hver dag🤷‍♀️ Tre ganger har det gått bra, og tre ganger har det endt i spontanabort. 

Anonymkode: 6d6ae...ba8

[Blyana]

Første gang jeg var gravid i fjor så hadde jeg en følelse fra begynnelsen av ,  jeg var veldig bastant med mannen min og sa at det ikke var sikkert før det hadde gått noen måneder. Han var veldig på med å planlegge ting, mens jeg ville ikke planlegge noe eller fortelle noen om graviditeten. Når spottingen begynte rundt uke 5-6 så ble jeg enda mer usikker, og dessverre i uke 10 så gikk det galt. Nå er jeg gravid igjen,  i uke 6, og er dessverre enda negativ. Jeg tror når man først har hatt en spontanabort og så bruker tid på å bli gravid igjen så blir man automatisk redd for at det skal gå galt. Jeg håper det går bra denne gangen, men jeg tar ingenting for gitt. 

[Amatariel]

Min første SA kom som et totalt sjokk. Hadde to friske barn med null komplikasjoner i svangerskapet, så da jeg var gravid for tredje gang og plutselig fant en del blod ved dobesøk så kom det veldig brått på. Var nok en av dem som tenkte at SA ikke skjer meg...

Etter dette opplevde jeg en senabort, så da jeg ble gravid igjen etter denne igjen var jeg selvfølgelig mye mindre naiv. Tenkte at jeg sikkert ikke skulle klare å bli gravid igjen med en spire som holdt. Egentlig i overkant negativ. Men med rette... Testet positivt igjen og fulgte med testen denne gang. Økte en god del før den plutselig begynte å synke. Så da blodet kom var jeg 100% forberedt.

I svangerskap etter dette har jeg vært ekstremt bekymret og nesten tatt for gitt at jeg kom til å abortere. Men fikk et friskt barn, og er nå gravid igjen. Så til sammen altså 4 aborter og 4 barn.

[Elise93]

Jeg mista i uke 8 og var litt redd det skulle skje pga fravær av symptomer. Fikk bekreftet mistanken min da jeg var på tidlig UL og det ikke hadde utviklet seg siden uke 5.. Hadde ikke blødd ellernoe så legen mistenkte MA. Jeg begynte å blø av meg selv dagen etter UL. Så i neste svangerskap håper jeg på masse symptomer, kvalme, ja alt!! Da får man hverfall en liten bekreftelse på at det utvikler seg (selv om det ikke er 100% garanti). 

[AnonymBruker]

Første barnet ble til på p-pillen, så da vi skulle prøve på nr.2, så tenkte jeg aldri på at det kunne gå galt. Men det var tidlig SA, så tenkte at det er noe som skjer mange, og da går det sikkert bedre neste gang. Men mistet 6 ganger etter hverandre. Da mistet jeg helt troen. Men så ble jeg gravid igjen, og fra dag en så kastet jeg opp hele tiden, og måtte bli lagt inn allerede i uke 5, og da fikk jeg beskjed der, at med så sterke symptomer så kom det mest sannsynlig til å gå bra. Og jeg hadde jo ikke kastet opp noe med de jeg mistet. Og det gikk bra. 

Skulle gjerne hatt ett barn til, men blir veldig dårlig i svangerskapet, og etter å ha mistet 6 ganger, er jeg redd for å måtte gå gjennom det samme igjen. Og det orker jeg ikke. Og skal jo være utrolig glad for de 2 barna jeg har.

Anonymkode: c46cf...d76

[Blyana]

Merker jeg blir litt bekymret for ny SA når jeg ser mange nevner at kvalme er et positivt tegn, har lest det også andre steder. Jeg er ikke kvalm i det hele tatt, eneste jeg merker er ømme bryster, tretthet, murringer av og til og litt vondt i korsryggen, og nå litt mer hodepine. 

[Huldra85]

Blyana skrev (3 minutter siden):

Merker jeg blir litt bekymret for ny SA når jeg ser mange nevner at kvalme er et positivt tegn, har lest det også andre steder. Jeg er ikke kvalm i det hele tatt, eneste jeg merker er ømme bryster, tretthet, murringer av og til og litt vondt i korsryggen, og nå litt mer hodepine. 

Så lenge du har symptomer i de første månedene, trenger du ikke bekymre deg. (Er jo alltid en sannsynlighet, men å gå rundt å være konstant bekymra hjelper ingen) Jeg har kun hatt ømme bryster på 6 graviditeter. Da dette forsvant, endte det i spontanabort. Min mor slet med kvalme, da kvalmen forsvant, visste hun hvorfor🤷‍♀️

Jeg tok på puppene mine flere ganger hver dag frem til jeg kjente jevnlige spark😆

[Annabel]

Blyana skrev (5 minutter siden):

Merker jeg blir litt bekymret for ny SA når jeg ser mange nevner at kvalme er et positivt tegn, har lest det også andre steder. Jeg er ikke kvalm i det hele tatt, eneste jeg merker er ømme bryster, tretthet, murringer av og til og litt vondt i korsryggen, og nå litt mer hodepine. 

Jeg har ikke vært kvalm i det hele tatt og jeg er gravid i uke 25 nå - alt vel så langt🥰 Det er helt normalt å ha få symptomer også!

Da jeg opplevde en tidlig SA skjønte jeg det på forhånd fordi jeg tempet og opplevde et plutselig temperaturfall noen dager etter positiv test, i tillegg til at jeg følte ømhetene i puppene (som var mitt eneste symptom) forsvant. Spottingen startet samme dag, før blodet kom på kvelden eller dagen etterpå.

Burde egentlig skjønt allerede ved positiv test, ettersom denne var så svak. Vi hadde dog ikke forsøkt å bli gravide og jeg testet derfor ikke før etter uteblitt mens, og haddeingen kunnskap om hvor sterk en test burde være på dette tidspunktet. Skjønte i ettertid at testen var altfor svak til å være 17 dpo (tror jeg det var). 

[Blyana]

Huldra85 skrev (3 minutter siden):

Så lenge du har symptomer i de første månedene, trenger du ikke bekymre deg. (Er jo alltid en sannsynlighet, men å gå rundt å være konstant bekymra hjelper ingen) Jeg har kun hatt ømme bryster på 6 graviditeter. Da dette forsvant, endte det i spontanabort. Min mor slet med kvalme, da kvalmen forsvant, visste hun hvorfor🤷‍♀️

Jeg tok på puppene mine flere ganger hver dag frem til jeg kjente jevnlige spark😆

Takk for svaret ditt, det beroliger meg litt. Jeg får forsøke å ikke tenke så mye på det, så kanskje det er mulig å glede seg litt mer etterhvert. 

[Blyana]

Annabel skrev (2 minutter siden):

Jeg har ikke vært kvalm i det hele tatt og jeg er gravid i uke 25 nå - alt vel så langt🥰 Det er helt normalt å ha få symptomer også!

Da jeg opplevde en tidlig SA skjønte jeg det på forhånd fordi jeg tempet og opplevde et plutselig temperaturfall noen dager etter positiv test, i tillegg til at jeg følte ømhetene i puppene (som var mitt eneste symptom) forsvant. Spottingen startet samme dag, før blodet kom på kvelden eller dagen etterpå.

Burde egentlig skjønt allerede ved positiv test, ettersom denne var så svak. Vi hadde dog ikke forsøkt å bli gravide og jeg testet derfor ikke før etter uteblitt mens, og haddeingen kunnskap om hvor sterk en test burde være på dette tidspunktet. Skjønte i ettertid at testen var altfor svak til å være 17 dpo (tror jeg det var). 

Jeg tok en test i dag bare for å sjekke at jeg fremdeles hadde strek, og den var sterk. Så håper det er en spire som sitter. Min erfaring med SA er også at de få symptomene jeg hadde forsvant , puppene ble mindre og magen flat. 

Bare leste et sted at 80-85 % eller noe sånt opplever kvalme i løpet av svangerskapet, men godt å høre det kan gå bra uten å være kvalm også.  Grunnen til at jeg tenker det er negativt er fordi jeg var ikke kvalm forrige gang jeg var gravid heller, og det gikk jo feil vei til slutt.. 

[Huldra85]

Blyana skrev (2 minutter siden):

Takk for svaret ditt, det beroliger meg litt. Jeg får forsøke å ikke tenke så mye på det, så kanskje det er mulig å glede seg litt mer etterhvert. 

Ja, kos deg! I løpet av livet er ikke disse ukene så veldig lange.

Husk også at vi som svarer her, ikke representer gjennomsnittet. Jeg er eneste av mine venninner som har hatt spontanabort, og blitt utreda for habituell abort. Og vi tuller med at jeg har tatt en for laget😆

[Amatariel]

Blyana skrev (22 minutter siden):

Merker jeg blir litt bekymret for ny SA når jeg ser mange nevner at kvalme er et positivt tegn, har lest det også andre steder. Jeg er ikke kvalm i det hele tatt, eneste jeg merker er ømme bryster, tretthet, murringer av og til og litt vondt i korsryggen, og nå litt mer hodepine. 

Jeg har vært mer kvalm i mine svangerskap som ikke gikk bra enn dem jeg kjente null kvalme i og som gikk bra.

[Blyana]

Huldra85 skrev (1 time siden):

Ja, kos deg! I løpet av livet er ikke disse ukene så veldig lange.

Husk også at vi som svarer her, ikke representer gjennomsnittet. Jeg er eneste av mine venninner som har hatt spontanabort, og blitt utreda for habituell abort. Og vi tuller med at jeg har tatt en for laget😆

Har bestilt en tidlig ultralyd men det er noen uker til, det gjorde jeg ikke sist. Så håper å få bekreftet at det ser bra ut så langt da. Nei men uansett greit å høre fra dere som ikke har kvalme som symptomer i graviditet. 

Amatariel skrev (1 time siden):

Jeg har vært mer kvalm i mine svangerskap som ikke gikk bra enn dem jeg kjente null kvalme i og som gikk bra.

Høres ut som det er håp for meg også da 💓

[AnonymBruker]

Jeg har hatt fire mislykkede svangerskap så langt, en MA og tre SA. Alle gangene hadde jeg få symptomer, ingen kvalme, og alle svangerskapene endte før uke 9. Nå er jeg gravid i uke 13 og jeg har treg fordøyelse, ømme bryster (som jeg tar på mange ganger daglig som en slags bekreftelse, ganske koko), halsbrann og ekstrem luktesans når det gjelder kroppslukt (blæ). Jeg har også vært veldig kvalm i et par uker. 

Men jeg vet om flere som ikke ble kvalme før i uke 7-8, eller som ikke ble kvalme i det hele tatt, så jeg ville ikke brukt det som en indikator, Blyana.

Jeg har alltid vært negativt innstilt i alle svangerskapene og tenkt at det kommer til å gå galt, har ingen annerledes følelse nå selv om jeg har kommet mye lengre, hatt flere UL og fått en normal NIPT-test. Tror det bare er sånn jeg er

Anonymkode: 48a1c...bd6

[AnonymBruker]

Nei jeg var ikke redd for at det kunne skje og tanken streifet meg egentlig ikke engang. Alt så bra ut på blodprøver men så skjedde det allikevel. 

Gikk veldig fint da, var ikke smertefullt eller noen stor følelsesmessig belastning syns jeg. Det indikerte kanskje at jeg ikke var klar for barn allikevel og det var bare som en kraftig mens som var over på 5-6 timer ca 

Anonymkode: 1ff2e...b51

[AnonymBruker]

Jeg har hatt 3 vellykkede svangerskap, og vært kjemperedd for SA alle gangene. Den gangen jeg faktisk mistet (mellom nr 2 og 3) hadde jeg en merkelig ro rundt det hele. Det kom liksom ikke som noen overraskelse at jeg mista, og det var heller ikke mentalt vanskelig. Veldig rart...!

Anonymkode: e16ed...431

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Nei jeg var ikke redd for at det kunne skje og tanken streifet meg egentlig ikke engang. Alt så bra ut på blodprøver men så skjedde det allikevel. 

Gikk veldig fint da, var ikke smertefullt eller noen stor følelsesmessig belastning syns jeg. Det indikerte kanskje at jeg ikke var klar for barn allikevel og det var bare som en kraftig mens som var over på 5-6 timer ca 

Anonymkode: 1ff2e...b51

Helt enig, det var ikke en stort følelsmessig belastning å miste noen av de fire gangene, men det er kanskje fordi jeg hadde kommet så kort på vei

Anonymkode: 48a1c...bd6