Tenåringen vår blir så dårlig behandlet av kjæresten..

[AnonymBruker]

Som alle tenåringsforhold går det opp og ned.
Man skal lære seg ting, hormonene flyr, hjernen er halvveis på plass.

Men barnet vårt har en kjæreste som tidvis er veldig stygt med hen (vil ikke utlevere for nøyaktig).
Det er fullstendig rosenrødt når de er sammen og omgås, men når barnet vårt velger ting som kjæresten ikke liker/er uenig i (være med familien, venner, prioritere seg selv til tider), så blir denne kjæresten ganske ugrei.

Kjæresten kommer med utsagn ala «jaja om jeg dør snart så vit at jeg elsker deg da», som en siste kommentar i en diskusjon.
Vårt barn er veldig flink til å gi uttrykk for sårede følelser, og gir beskjed om hva som ikke føles greit.
Vi snakker veldig godt og åpent med barnet vårt, men dessverre er barnet også noe redd og usikker på seg selv, og antagelig veldig redd for å bli forlatt av denne kjæresten, som endelig dukket opp som noe veldig positivt i livet.

Vi omgås de mye, de er mye hjemme hos oss, og da er som nevnt alt fint.
Vi har lurt på om det kan være en ide å initiere en åpen samtale med dem, gjerne slike vi har med vårt barn, hvor vi snakker og reflekterer rundt grenser, hva som er ok, hvordan man skal ha det sammen og hvordan man oppfører seg mot hverandre.
Barnet vårt vet disse tingene veldig godt,  men klarer likevel ikke la være å konstant tilgi kjæresten for alle mulige handlinger.
Barnet vårt virker til å bli manipulert i en del situasjoner, og blir møtt med blokkering (på tlf og sosiale medier), når kjæresten blir sur, eller konfrontert med hvordan gitt oppførsel påvirker og sårer barnet vårt.
I andre tilfeller vrir kjæresten diskusjonene om til å handle om seg, når vårt barn prøver å sette grenser eller gi uttrykk for ting som oppleves veldig sårt og vondt.

Kan vi gjøre noe? Snakke med de sammen?
Alt vi gjør nå er å støtte, komme med tilbakemeldinger på at barnet vårt er flink som sier ifra, forteller at sånn oppførsel ikke er innafor og at man fortjener å bli behandlet bedre.
Vi utrykker ingen misnøye over kjæresten, men sier at vi ikke syns selve oppførselen alltid er greit.
Kjæresten er dog alltid inkludert av oss når barnet ønsker besøk, ha med kjæresten på familiære ting o.l.
Vi vil ikke drive barnet unna oss ved å være kritisk eller negativ til kjæresten, men er samtidig litt bekymret og ønsker jo ikke at barnet vårt skal få for vane å alltid godta å bli behandler stygt.

Anonymkode: f0a35...693

[AnonymBruker]

Kan du snakke med foreldrene til kjæresten? 

Anonymkode: b1c9d...848

[AnonymBruker]

Sorry, men de er for store, og dette er en helt intim og privat relasjon. Dere tråkker over grenser hvis dere begynner å involvere dere aktivt. Hvis du betrodde deg om forholdet ditt til en venninne, ville du nok ønsket at hun lyttet og var der for deg. Du ville nok IKKE ha ønsket at hun begynte å interagere med mannen din og fortelle ham hva han burde gjøre og hvordan man kommuniserer i et forhold. Dere kan ikke gjøre stort mer enn dere allerede gjør.

Anonymkode: d4907...aca

[Stargaze]

Tenker det kommer an på hvor gamle de er. 
Det er uansett ikke greit å få sånne meldinger av kjæresten. Og man må få lov å gjøre egne ting.

Du bør snakke med barnet ditt (ungdom?).

Prat rundt grenser, hvordan man bør behandle andre/bli behandlet selv. Viktigheten av ungdomstiden og muligheten til å gjøre ting en selv har lyst til. Selv om man har kjæreste.

Høres ut som om kjæresten er kontrollerende og manipulerende som blokkerer fra sosiale medier etc når ting ikke går som ønsket.

Varsellamper der altså

Vi må lære barna å våge å stå opp for seg selv.

[AnonymBruker]

Du er nødt til å lære barnet ditt at dette er kontrollering og psykisk vold og slettes ikke akseptabelt. Hvis barnet er under 18 år så syns jeg du skal sette hardt mot hardt og nekte barnet å fortsette forholdet for å understreke hvor uakseptabelt kjæresten oppfører seg. Hva hun lærer er normalt nå vil gjøre hun mer utsatt for å havne i psykisk og fysisk voldelige forhold senere og ikke se de røde flaggene, ikke klare å sette grenser og dermed være fanget i mishandling i mange år. 

Anonymkode: 73b28...772

[AnonymBruker]

Snakk med ditt barn. 
barnet ditt har lov å ha egne meninger og tanker, lov å avlyse ting, lov å prioritere andre ting. Hen har IkKe ansvar for kjærestens følelser eller handlinger.

 

Anonymkode: bc86c...dfe

[AnonymBruker]

Det eneste du/dere kan gjøre er å være der, støtte og snakke, snakke, snakke - så vil det gå over av seg selv. 

Anonymkode: 26869...1ed

[AnonymBruker]

Sønnen din trenger erfaring for å lære seg å luke ut sånne jenter. Akkurat nå er han ung og full av hormoner, og derfor er gutter gjerne litt underdanige jenter i den alderen, og finner seg i alt mulig. Dere bør ikke blande dere for mye, bare la ham lære dette selv. Men ta en prat om prevensjon.

Anonymkode: a0b30...33c

[AnonymBruker]

Om du ser at barnet ditt blir dårlig behandlet av kjæresten må du si ifra til barnet ditt om å stå opp for seg selv og ikke finnes seg i ting. 

Jeg ville grepet inn om dette foregikk i mitt hjem. 

Anonymkode: c12ed...002

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Sønnen din trenger erfaring for å lære seg å luke ut sånne jenter. Akkurat nå er han ung og full av hormoner, og derfor er gutter gjerne litt underdanige jenter i den alderen, og finner seg i alt mulig. Dere bør ikke blande dere for mye, bare la ham lære dette selv. Men ta en prat om prevensjon.

Anonymkode: a0b30...33c

Jøss, fikk du så mye informasjon vi andre ikke fikk ut av å lese innlegget?

Anonymkode: a3a65...c06

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jøss, fikk du så mye informasjon vi andre ikke fikk ut av å lese innlegget?

Anonymkode: a3a65...c06

Ja.

Anonymkode: a0b30...33c

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Alt vi gjør nå er å støtte, komme med tilbakemeldinger på at barnet vårt er flink som sier ifra, forteller at sånn oppførsel ikke er innafor og at man fortjener å bli behandlet bedre.

Vi utrykker ingen misnøye over kjæresten, men sier at vi ikke syns selve oppførselen alltid er greit.
Kjæresten er dog alltid inkludert av oss når barnet ønsker besøk, ha med kjæresten på familiære ting o.l.
Vi vil ikke drive barnet unna oss ved å være kritisk eller negativ til kjæresten, men er samtidig litt bekymret og ønsker jo ikke at barnet vårt skal få for vane å alltid godta å bli behandler stygt.

Anonymkode: f0a35...693

Jeg synes det høres ut som dere gjør mye riktig. Alt det du skriver her er veldig viktig. Jeg var selv i et forhold som ikke var bra for meg som tenåring, og foreldrene mine var veldig tydelige på hva de mente om ham. Det førte til at jeg "valgte ham" og tok avstand fra dem. Dermed ble jeg i forholdet lenger enn jeg sannsynligvis ville gjort ellers, fordi jeg ikke følte jeg hadde støtte hjemme, samtidig som jeg ikke ville gi dem rett...

Samtidig er det fint at dere støtter barnet deres i å si ifra og at noen ting ikke er greit. Selv om hen hele tiden tilgir og fortsetter forholdet nå, så vil nok dette ligge i bakhodet når det kommer til det punktet at forholdet blir revurdert. Og også i senere forhold.

Også vil jeg legge til at det slett ikke trenger å bli en vane å godta å bli behandlet stygt. Mitt første forhold lærte meg hvordan jeg absolutt ikke skal la noen behandle meg.

Anonymkode: d2a08...126

[AnonymBruker]

Jeg skal faktisk gå mot strømmen her og si at jeg synes dere kan foreslå å ha en felles prat om det dere har observert. Har dere sett denne kontrollerende oppførselen direkte? Jeg ville ha luftet ideen med deres barn og lyttet til hva hen føler om det. Det er ingen tvil om at deres barn må lære at slik oppførsel faktisk er psykisk vold, for det er jo dét det er.

Jeg synes derimot ikke at dere skal nekte dem forholdet, for da vil dere mest sannsynlig drive hen lengre inn i klørne på denne kjæresten. Det er det siste dere vil. Eventuelt kunne kanskje du eller din partner tatt en samtale med kjæresten på tomannshånd? Det vil nok kun fungere dersom dere personlig er vitne til noe av den manipulerende adferden. Da er det faktisk innafor å ha en liten samtale med kjæresten synes jeg, og det å nevne at noe av oppførselen faktisk talt klassifiseres som psykisk vold.

Mest sannsynlig har kjæresten vokst opp med foreldre som har en giftig relasjon til hverandre og har lært at det er kjærlighet etc. Forhåpentligvis kan hen være åpen for å lære hvordan sunn kommunikasjon faktisk fungerer. 

Anonymkode: 1ec5b...c1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

derfor er gutter gjerne litt underdanige jenter i den alderen, og finner seg i alt mulig.

Anonymkode: a0b30...33c

Det er ikke sant. God forskning der ungdommen har kunnet svare anonymt viser at langt fler jenter enn gutter blir mishandlet i nære relasjoner og det er bare tull at gutter generelt som kjønn er underdanig i den alderen. Tvert i mot er det jenter som forventes å være underdanige og unge jenter rapporterer om at unge gutter har normalisert vold i parforhold fordi de lærer det i porno. Det er veldig alvorlig å komme med så bastante meninger og presentere det som en sannhet om et så alvorlig emne som vold og mishandling i nære relasjoner, når det du påstår ikke stemmer. 

Overlat dette til oss som faktisk jobber med psykisk og fysisk vold i nære relasjoner. 

Anonymkode: 73b28...772

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er ikke sant. God forskning der ungdommen har kunnet svare anonymt viser at langt fler jenter enn gutter blir mishandlet i nære relasjoner og det er bare tull at gutter generelt som kjønn er underdanig i den alderen. Tvert i mot er det jenter som forventes å være underdanige og unge jenter rapporterer om at unge gutter har normalisert vold i parforhold fordi de lærer det i porno. Det er veldig alvorlig å komme med så bastante meninger og presentere det som en sannhet om et så alvorlig emne som vold og mishandling i nære relasjoner, når det du påstår ikke stemmer. 

Overlat dette til oss som faktisk jobber med psykisk og fysisk vold i nære relasjoner. 

Anonymkode: 73b28...772

Link? 

 

Anonymkode: 41a6a...6f2

[Trolltunge]

Jeg har tenåringer selv, og ville definitivt tatt det opp med kjæresten. Eventuelt også foreldrene til kjæresten, dersom det vedvarte og foreldrene var ok å prate med. 

Tenåringer er store barn. De er ikke ferdig opplært og utlært, og akkurat som jeg ville si ifra om mindre barn gjorde noe galt ville jeg gjort det angående store barn. Mine egne og andres. 

Vedkommende er antagelig ikke moden nok til å forstå at det er galt, men er absolutt ikke selv tjent med at slik oppførsel får fortsette, og kanskje utvikle seg, fordi ingen sier fra. 

Så ja, jeg hadde tatt en seriøs samtale. Med det beste i tankene for dette store barnet som fremdeles trenger rettledning. 

Mye mulig jeg hadde gjort det selv om kjæresten var 25 år. 

Endret 3. desember 2021 av Trolltunge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Sønnen din trenger erfaring for å lære seg å luke ut sånne jenter. Akkurat nå er han ung og full av hormoner, og derfor er gutter gjerne litt underdanige jenter i den alderen, og finner seg i alt mulig. Dere bør ikke blande dere for mye, bare la ham lære dette selv. Men ta en prat om prevensjon.

Anonymkode: a0b30...33c

Dette er ikke jente-oppførsel dessverre uansett hvor mye du prøver å vinkle det slikt. TS har en jente som dessverre blir utsatt for psykisk vold av kjæresten. Enda mer dessverre så er dette noe jenta må forstå selv, for hvis foreldrene blander seg for mye så risikerer de at jenta trekker seg nærmere kjæresten og motsetter seg foreldrene.

Anonymkode: b782d...0f0

[AnonymBruker]

Nei, dette kan dere ikke blande dere oppi

Anonymkode: d337b...71a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jøss, fikk du så mye informasjon vi andre ikke fikk ut av å lese innlegget?

Anonymkode: a3a65...c06

Samme her. Blokkering etc. er klassisk jentegreie

Anonymkode: a349d...166

[Gjest Kerrs Pink]

Holder med Trolltunge her altså! Det må være vondt for dere å se på at dette skjer med barnet deres.. 

Jeg var i et sånt forhold selv i mine unge tenår, dog var dette før some-tiden, men hadde mine foreldre vist seg støttende og sagt at hør her, begge to, dette ser vi skjer og det er faktisk ikke greit, så hadde det gitt meg en vekker lenge før. Det kunne spart meg årevis med dårlig selvbilde og manipulasjon. 

Jeg håper det dere lander på hjelper barnet deres ❤