Er vi på vei til slutten av forholdet ?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen fire år. 
 

Tiden er kommet til spørsmål om avgjørelser av store ting og vi blir ikke enig. Jeg vil ha barn. Han vil ikke ha, men er med på det likevel for «min skyld». Jeg vil ikke at han skal gjøre meg en tjeneste. Jeg vil at han faktisk skal ønske barn med meg. 
 

En ting mer: han har et barn fra før og har sterilisert seg etter det (vi ville eventuelt få barn med IVF behandling.). Jeg ønsker han skal reversere steriliseringen, siden han sier han ønsker familie med meg. Han nekter å gjøre det. 

Anonymkode: bd6a3...a05

[blåbærpai]

Dette er ikke liv laga, bokstavlig talt. Ville gått videre.

[AnonymBruker]

Ikke få barn med noen som egentlig ikke vil. (For sin egen del) 

 

De kommer til å mislike deg eller barnet for det. Og være en dårlig forelder. 
 

Og du kommer til å bære nag, fordi du fikk barn med feil person

Anonymkode: 73d7d...f8a

[AnonymBruker]

Jeg er 31 år og føler jeg ikke har tid til å møte en ny som jeg kan får barn med. 

Anonymkode: bd6a3...a05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg er 31 år og føler jeg ikke har tid til å møte en ny som jeg kan får barn med. 

Anonymkode: bd6a3...a05

Men det er jo du som har valgt å bruke de siste fire år på en mann som ikke egentlig vil ha barn med deg.

Ta konsekvensene av de valgene du har gjort for livet ditt, ikke overlat disse konsekvensene til dine barn. De er uskyldige.

Anonymkode: 76651...f22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men det er jo du som har valgt å bruke de siste fire år på en mann som ikke egentlig vil ha barn med deg.

Ta konsekvensene av de valgene du har gjort for livet ditt, ikke overlat disse konsekvensene til dine barn. De er uskyldige.

Anonymkode: 76651...f22

Hvordan tar jeg konsekvensene mener du? At jeg bør dra?

Anonymkode: bd6a3...a05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan tar jeg konsekvensene mener du? At jeg bør dra?

Anonymkode: bd6a3...a05

Ja. Dra. 

Anonymkode: e7948...c58

[AnonymBruker]

Hva vil du helst? 

Gamble, og satse på at du treffer en ny som vil gjøre deg gravid? 

Gamble, og se om du kan bli gravid med donor? 

Bli, og sats på å bli stemor og etterhvert stebestemor? 

Han synes jeg skal få lov å slippe. Ikke mas på han. Det er hans kropp. 

Anonymkode: d087d...58d

[AnonymBruker]

Du har gjerne 10 år til å fa barn på så er ikke for seint å finne ny mann som faktisk ønsker barn med deg.

Anonymkode: b0034...4cb

[AnonymBruker]

Er 50 år og kan telle på rappen ti par, i det ene hadde han to fra før og sterilisert seg, jeg vet om der han ikke ville ha, men enten gav etter «for hennes skyld», eller hun ble gravid ved et uhell (eller «uhell») - det har fått bra med alle sammen. Mennene har blitt gode, dedikerte fedre ig de fleste har fått EB eller to til. Mennene ble klare underveis, enten i løpet av svangerskapet eller senere. Har yo bekjente der gun fikk for hans skyld - og fyren stakk av - han ene etterhvert, han andre da barnet var nyfødt - og stilte ikke lenger opp for barnet. Så rådene over er preget av teori, ikke livserfaring. Om din kjæreste er en bra far for sitt barn og går med pø ivf for din del, kjør på. Men ikke gjør forskjell på ditt eget kg hans barn fra før, det vil være vondt for storesøskenet, og i tillegg vil han kanskje kompensere ig det går utover både deg og barbet. 

Anonymkode: 773d5...21c

[AnonymBruker]

Det er da mange som får barn for å beholde kjærligheten. Kjenner flere menn som har gjort dette. Og de har elska ungen. Men dette gjelder sikkert ikke alle. Men å gjøre store kompromisser i livet for kjærligheten er ikke uvanlig. Barn, flytte til utlandet, ta på seg ansvaret som stemor/stefar. Mange ganger går dette helt fint. De som sier noe annet veit ikke hva de snakker om.

Jeg ville oppsøkt parterapi. Kanskje dere kan få oversikt om det er en god idé å fortsette eller ikke.

Anonymkode: e2b1f...d95

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har vært sammen fire år. 
 

Tiden er kommet til spørsmål om avgjørelser av store ting og vi blir ikke enig. Jeg vil ha barn. Han vil ikke ha, men er med på det likevel for «min skyld». Jeg vil ikke at han skal gjøre meg en tjeneste. Jeg vil at han faktisk skal ønske barn med meg. 
 

En ting mer: han har et barn fra før og har sterilisert seg etter det (vi ville eventuelt få barn med IVF behandling.). Jeg ønsker han skal reversere steriliseringen, siden han sier han ønsker familie med meg. Han nekter å gjøre det. 

Anonymkode: bd6a3...a05

Vil han ha familie med deg eller ikke? Jeg ble forvirra. Og på hvilen måte? Genetiske barn? 

Anonymkode: e2b1f...d95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vil han ha familie med deg eller ikke? Jeg ble forvirra. Og på hvilen måte? Genetiske barn? 

Anonymkode: e2b1f...d95

Ja at han vil ha familie med meg altså få barn med meg, men det er jo en klar undertone av at han er med på det fordi at jeg ønsker det. Hans første barn ville han ha selv siden han ikke hadde fra før. Jeg savner at han skal ønske det på samme måte som første og ikke bare gjøre det for min skyld. 
 

ts 

Anonymkode: bd6a3...a05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er 50 år og kan telle på rappen ti par, i det ene hadde han to fra før og sterilisert seg, jeg vet om der han ikke ville ha, men enten gav etter «for hennes skyld», eller hun ble gravid ved et uhell (eller «uhell») - det har fått bra med alle sammen. Mennene har blitt gode, dedikerte fedre ig de fleste har fått EB eller to til. Mennene ble klare underveis, enten i løpet av svangerskapet eller senere. Har yo bekjente der gun fikk for hans skyld - og fyren stakk av - han ene etterhvert, han andre da barnet var nyfødt - og stilte ikke lenger opp for barnet. Så rådene over er preget av teori, ikke livserfaring. Om din kjæreste er en bra far for sitt barn og går med pø ivf for din del, kjør på. Men ikke gjør forskjell på ditt eget kg hans barn fra før, det vil være vondt for storesøskenet, og i tillegg vil han kanskje kompensere ig det går utover både deg og barbet. 

Anonymkode: 773d5...21c

❤️Takk for svar som har litt bakkekontakt. Dette var betryggende å lese. Kanskje jeg bare skal la prinsesse drømmen gå og akseptere jeg ikke får drømme scenario av en familie hvor begge ønsker det med hverandre og alt klaffer. Han er verdens snilleste på alle fronter ellers. Men på dette tema sliter vi med kommunikasjon i tillegg.  
 

ts 

Anonymkode: bd6a3...a05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er da mange som får barn for å beholde kjærligheten. Kjenner flere menn som har gjort dette. Og de har elska ungen. Men dette gjelder sikkert ikke alle. Men å gjøre store kompromisser i livet for kjærligheten er ikke uvanlig. Barn, flytte til utlandet, ta på seg ansvaret som stemor/stefar. Mange ganger går dette helt fint. De som sier noe annet veit ikke hva de snakker om.

Jeg ville oppsøkt parterapi. Kanskje dere kan få oversikt om det er en god idé å fortsette eller ikke.

Anonymkode: e2b1f...d95

Takk for svar. Jeg har vurdert terapi. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal introdusere tanken til han og hvordan man finner en i praksis. Ikke at penger har mye å si for vi har begge god råd, men hva pleier slikt å koste? Har du erfaring med det? Hvordan er prosessen?

Anonymkode: bd6a3...a05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for svar. Jeg har vurdert terapi. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal introdusere tanken til han og hvordan man finner en i praksis. Ikke at penger har mye å si for vi har begge god råd, men hva pleier slikt å koste? Har du erfaring med det? Hvordan er prosessen?

Anonymkode: bd6a3...a05

Ts

Anonymkode: bd6a3...a05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er 31 år og føler jeg ikke har tid til å møte en ny som jeg kan får barn med. 

Anonymkode: bd6a3...a05

Du har plenty tid ikke kast den vekk på nåværende❤️

Anonymkode: 23f1c...7b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

❤️Takk for svar som har litt bakkekontakt. Dette var betryggende å lese. Kanskje jeg bare skal la prinsesse drømmen gå og akseptere jeg ikke får drømme scenario av en familie hvor begge ønsker det med hverandre og alt klaffer. Han er verdens snilleste på alle fronter ellers. Men på dette tema sliter vi med kommunikasjon i tillegg.  
 

ts 

Anonymkode: bd6a3...a05

Jeg vet ikke helt. For det første så spiller det jo inn hvordan dere har det ellers. Har dere det veldig bra sammen? 

I tillegg synes jeg faktisk ikke at en mann skal føle seg "tvunget" til å få barn. Jeg mener uansett det er helt feil og at det bør være et valg begge to ønsker. Så klart unntaket er jo uhell. 

Og hvis mannen egentlig ikke ønsker barnet, er sjansen mye større for at far ikke stiller opp. Som igjen er emosjonelt skadelig for barnet. 

Men hvis dette er viktigst for deg, så er det ikke for sent å møte en annen å få barn med. Jeg har til og med en venninne som møtte sin mann da hun var 36 og året etter fikk de barn. Hun er nå 38 og blitt tobarnsmor og gift. 

 

Anonymkode: 98eaa...b91

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for svar. Jeg har vurdert terapi. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal introdusere tanken til han 

Anonymkode: bd6a3...a05

"Jeg synes vi skal gå i parterapi for å få hjelp og veiledning angående spørsmålet om barn. Vi kommunikerer dårlig på dette punktet."  

Hvis han ikke er åpen for det, så tror jeg du gjør best i å avslutte forholdet. Dårlig kommunikasjon = dårlig forhold.

Anonymkode: ec1b7...2a7

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt merkelig at han heller vil ha donor barn enn å reversere steriliseringen, det hadde fått meg til å tenke at han ikke vil dette og det er hans måte og ikke involvere seg fullt på. Men det er nå bare meg. Uansett jeg hadde aldri hatt lyst til å få barn med en mann som egentlig ikke vil ha barn.

Det at du har valgt å være i forhold med han i 4 år til tross for at du visste han ikke vil ha barn er ditt valg, men hadde jeg vært deg hadde jeg gått videre eller innfunnet meg med at det ikke blir barn.

Anonymkode: e1b92...58e