Mannen min vil ha nr 3, jeg er usikker.

[AnonymBruker]

Hallo. Jeg har aldri hatt noen spesiell formening om hvor mange barn jeg ønsker meg. Jeg vet ikke med mannen min heller, annet enn at han alltid ha villet ha barn. 

Vi har altså blitt velsignet med to nydelige barn, hvor sistemann endelig kom etter to års prøving. Jeg er nå 31 år. 

Det har vært mye dårlig samvittighet for at jeg ikke kan dele meg i to, den forferdelige følelsen fordi jeg ikke kan sprette opp når mitt eldste barn trenger meg, og den dårlige samvittigheten for yngste som ikke alltid får alderstilpasset moro. Han blir liksom ofte bare med. 

I går snakket vi om babyer, hvor gøy det hadde vært på oppleve en baby til, men så sier mannen at vi bør begynne asap. Han vil gjerne ha flere og det nå. 

Jeg er bare redd for at jeg ikke klarer det. Samvittigheten har blitt bedre når vi har fått litt mer rutine på ting og ting falt på plass, men jeg føler at jeg ikke ønsker å "gjøre dette mot" barna mine en gang til. Jeg vil gjerne ha fler, men er altså redd for hvordan det blir med de andre to. Ser for meg at det vil være lurt å vente til yngste blir litt eldre, han er nå 8 mnd. 

Derfor lurer jeg på, er det noen som har hatt samme tanker, og hva gjorde dere med det og hvordan gikk det? Er det noen som valgte å la være? 

Anonymkode: d2a96...6c6

[AnonymBruker]

Hjelper deg kanskje ikke så mye, men jeg har vokst opp med kun ett søsken som er fire år eldre enn meg, og har alltid ønsket meg flere søsken  som foreldre føler man kanskje ikke at man strekker til, men gud så gøy det hadde vært å hatt flere å leke med i oppveksten ❤️ 

Anonymkode: 37292...097

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hjelper deg kanskje ikke så mye, men jeg har vokst opp med kun ett søsken som er fire år eldre enn meg, og har alltid ønsket meg flere søsken  som foreldre føler man kanskje ikke at man strekker til, men gud så gøy det hadde vært å hatt flere å leke med i oppveksten ❤️ 

Anonymkode: 37292...097

Det hjelper 💕 det er 4 år mellom mine barn og min søster er 4 år yngre enn meg. Jeg drømte alltid om en jevnaldrende før jeg og søsteren min fikk mer tilfelles. Nå gjør jeg ikke det. Mannen min har fire søsken, og hele familien hans har 4 barn eller fler og jeg ser at de har stor glede av hverandre.. Synes mødrene er superflinke😊 jeg er veldig redd for å ikke strekke til! Vi har litt forskjellig kultur, så det er kanskje tankegangen min som er litt til hinder her.. 

Anonymkode: d2a96...6c6

[AnonymBruker]

Jeg har en eldre bror som jeg har et veldig godt forhold til og er kjempeglad i. Han er tre år eldre enn meg.

Jeg har også to yngre søsken - 4 og 5 år yngre enn meg - og de har vært en plage hele livet. De ble skjemt bort (spesielt yngste) og det gikk ut over alle oss andre. 

Anonymkode: 8c9e4...fab

[AnonymBruker]

Du kan uansett vente litt med å bestemme deg.

Så kan du gjøre ny vurdering når minste har begynt å gå eller snakke litt. For å planlegge en baby til mens du allerede har en baby kan fort kjennes uoverkommelig ut.

Anonymkode: d315b...05b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har en eldre bror som jeg har et veldig godt forhold til og er kjempeglad i. Han er tre år eldre enn meg.

Jeg har også to yngre søsken - 4 og 5 år yngre enn meg - og de har vært en plage hele livet. De ble skjemt bort (spesielt yngste) og det gikk ut over alle oss andre. 

Anonymkode: 8c9e4...fab

Uffda, man skal jo ikke forskjellsbehandle. Ser jo tendenser til det hos noen, men der er jo de eldre veldig glad i de små, men der har aldersgrensen vært på 15 pr faktisk, så det blir jo litt annerledes.. 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du kan uansett vente litt med å bestemme deg.

Så kan du gjøre ny vurdering når minste har begynt å gå eller snakke litt. For å planlegge en baby til mens du allerede har en baby kan fort kjennes uoverkommelig ut.

Anonymkode: d315b...05b

Det er nettopp det. Føler jeg vil ha kvalitetstid med yngste også liksom.. Han er så liten enda! Og jeg aner jo ikke hvordan han blir som toåring feks. Med en nyfødt på slep da, og en vilter toåring, og en preteen seksåring, han virker jo veldig rolig og enkel nå, men gud vet hvordan det vil bli fremover 😅.. Nei.. Jeg må ha tid.. 

Anonymkode: d2a96...6c6

[AnonymBruker]

Jeg fikk fire barn i løpet av litt under seks år. Aldri angret! Selvfølgelig tøffe tider av og til, men gleden de har av å være en gjeng, og alltid ha noen å leke med - uvurderlig. 

Glad for at det ikke er større aldersforskjell mellom de.

Anonymkode: dd159...611

[AnonymBruker]

Jeg venter nr2 nå, og føler litt på det samme. Synes det er vemodig at sønnen min ikke skal få min fulle oppmerksomhet hele tiden, og jeg er redd han skal føle seg byttet vekk - til tross for at han bare er 17 mnd.

MEN, som flere her nevner, og som jeg har erfaring med selv også - stor søskenflokk er bare heldig. «Kan ikke mamma eller pappa, så har jeg alltid minst en som kan hjelpe meg likevel..» - kanskje ikke det første året til den minste som måtte komme, men etterhvert vil de ha likere interesser osv og kan hjelpehverandre og underholde hverandre. Nå vet ikke jeg hvor stor aldersforskjell det er på dine barn, men jeg tror egentlig at de bare ville hatt godt av det. Det er masse kjærlighet i en stor familie<3

 

Anonymkode: 1877e...bf7

[AnonymBruker]

Vi har to og det blir med to, men det er av andre årsaker. Jeg tror tre går helt fint De kan bli en fin gjeng, men da er det kanskje en fordel at de er tette, så mannen din har et poeng. Men han må jo bidra ekstra han også da. Vil tro det krever endel de første årene. 

Men vi holder oss til to, vi ser hvor fint det er for oss å kunne tilby dem begge egentid med hver av oss, vi er alltid nok på en måte. Det er veldig kjekt. Fint å være hjemme med et barn når de andre er ute på aktiviteter, fullt fokus på den ene. Ungene trives godt med det ser jeg. men hovedårsak her er at jeg er introvert og blir megasliten bare av mine to skravlehøner og at det går i ett, så JEG hadde ikke hatt det spesielt godt med enda mer ståk og leven. Ungene ville ikke hatt en god mor lenger tror jeg. Så det er årsaken her. Andre elsker ståk og leven og FÅR energi av det. Jeg er veldig motsatt. Og da er to nok. Selv om tre sikkert hadde gått det også, sånn praktisk sett osv. Men jeg må ha igjen bittelitt overskudd til meg selv også, kanskje egoistisk, men det får så være

Anonymkode: 79bed...8e1

[AnonymBruker]

Jeg syns overgangen fra 1 til 2 barn var vanskelig. Følte akkurat som deg at jeg ikke strakk til. I tillegg var eldste mye sjalu og kunne være hardhendt mot minste. Syns det var vanskelig og hardt å være tobarnsmor. 
 

Har alltid hatt lyst på tre barn og tenkt at fordelene veier opp for ulempene. Fikk derfor barn nr 3 når midterste var 2 år. Plutselig endret balansen i familien seg og vi har fått det mye mer harmonisk. De to eldste barna har blitt flinkere til å leke sammen og har stor glede av hverandre, men også av babyen. Syns oppriktig det ble lettere etter at babyen kom. Skal sies at baby kun er 3 måneder, så mye kan endre seg. Men har ikke angret hittil. 
 

Anonymkode: 07732...0a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg syns overgangen fra 1 til 2 barn var vanskelig. Følte akkurat som deg at jeg ikke strakk til. I tillegg var eldste mye sjalu og kunne være hardhendt mot minste. Syns det var vanskelig og hardt å være tobarnsmor. 
 

Har alltid hatt lyst på tre barn og tenkt at fordelene veier opp for ulempene. Fikk derfor barn nr 3 når midterste var 2 år. Plutselig endret balansen i familien seg og vi har fått det mye mer harmonisk. De to eldste barna har blitt flinkere til å leke sammen og har stor glede av hverandre, men også av babyen. Syns oppriktig det ble lettere etter at babyen kom. Skal sies at baby kun er 3 måneder, så mye kan endre seg. Men har ikke angret hittil. 
 

Anonymkode: 07732...0a7

Håper du slipper å «angre» noen gang, da..😅

Anonymkode: 1877e...bf7

[AnonymBruker]

Din kropp sier stopp! 

Det er ikke han som må gjennom svangerskap og belastningen og risikoen det er, ikke han som må gjennom fødsel og potensielt livstruende komplikasjoner, ikke han som må ofre kropp og helse, ikke han som må ofre jobb og fritid (i like stor grad som deg) så her må du ta vare på deg selv og ikke la hans glorifisering av å få barn trampe over deg! Skulle tro han så på å få baby like lett som å trykke på en godteriautomat og få utlevert det man vil ha. 

Anonymkode: 88f3b...3c9

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange svar 😊 kan se for meg at det kanskje er lettere å gå fra to til tre enn fra en til to. Kanskje jeg er i overkant bekymret for å ikke strekke til. 

Jeg har jo veldig lyst, men ikke akkurat nå. 

Nei dette må nok funderes en stund på 😊 

Anonymkode: d2a96...6c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det hjelper 💕 det er 4 år mellom mine barn og min søster er 4 år yngre enn meg. Jeg drømte alltid om en jevnaldrende før jeg og søsteren min fikk mer tilfelles. Nå gjør jeg ikke det. Mannen min har fire søsken, og hele familien hans har 4 barn eller fler og jeg ser at de har stor glede av hverandre.. Synes mødrene er superflinke😊 jeg er veldig redd for å ikke strekke til! Vi har litt forskjellig kultur, så det er kanskje tankegangen min som er litt til hinder her.. 

Anonymkode: d2a96...6c6

Jeg har 3 søsken, og kan ikke si det samme egentlig.

Har ikke-eksisterende forhold til ene søsken, veldig svak tilknytning til søsken 2. Søsken 3 og jeg har god kontakt når vi først snakkes, men det skjer utrolig sjeldent. 

Ville gått for det en har kapasitet til å følge ordentlig opp. 

Er stor forskjell på å vokse opp på 70-80 tallet i Italia og i Norge nå. Det er LANGT større krav til oppfølging fra foreldre i dag, og lite storfamilie som hjelper mye til.

Det bør bestemme antall unger - de skal vokse opp i dag og ikke i deres barnetid. 

Anonymkode: 79b37...67a