Barn sier ansatt i bhg kløp

[AnonymBruker]

Helt ut av det blå, etter han hadde lagt seg i kveld.

at «Per» i barnehagen hadde kløpet han i ansiktet..😳 det er en veldig flink ansatt som vi har fått et godt forhold til og ser ut som han er kjempegod med barna.

men hvorfor sier han det ut av det blå? Han har akkurat fylt 4.

jeg fikk han til å fortelle litt mer, uten å stille ledende spørsmål. Og storyen høres overbevisende ut, men jeg får meg likevel ikke til å tro at det har skjedd.

han har ingen «historie» med å dikte opp ting. Men samtidig er han jo bare 4 år.

greia var at han ville ut når de skulle sitte og spise, men han fikk ikke ut, og denne ansatte grabbet han i kinnet. Det gjorde ikke veldig vondt, men han ble lei seg.

hva tenker man når barnet sier sånn? Og tar jeg det opp eller ikke?🙁

Anonymkode: 37f59...560

[AnonymBruker]

Du spør hva som skjedde.

Mitt barn fortalte rundt samme alder at en ansatt hadde kløpet henne - faktum var at vesla hadde prøvd å stikke av ut porten, og den ansatte hadde grepet kjapt tak i armen for å stoppe henne. Noe lignende kan ha skjedd her.

Anonymkode: 7d5c5...bd8

[AnonymBruker]

Ja du får spørre. Er neppe noe heftig sak dersom det ikke er en synlig flekk å se. Eldste min på 5 anklager meg for å klipe eller gjøre så det blir vondt bare jeg er borti han når han er sint. 

Anonymkode: 37925...03e

[AnonymBruker]

Ikke bra å klype i ansiktet! Kanskje ganske løst for moro skyld. Men man klyper ikke i ansiktet for å få en til å spise.

Ble kløpet ganske hard i armene når jeg gikk i barnehagen på 90-tallet, men da var det en annen tid. Likevel dårlig men var vel litt mer akseptert da. Men aldri i ansiktet!

Anonymkode: 30038...45a

[AnonymBruker]

Ja, dette var tilsynelatende klyp i kinnet. Liksom med hele hånda, han viste meg.

som sagt klarer jeg ikke å tro at det har skjedd. Evt at det har skjedd noe helt annet, slik du over skisserer.

derfor jeg også tenker at jeg bare ikke skal si noe, kan bli ubehagelig for alle parter. Men føler meg usikker.

Anonymkode: 37f59...560

[AnonymBruker]

Vel, datteren vår sa at pappaen hadde slåss med en politimann, og at jeg sov ute på natta. 

Ellers har hun sagt at jeg har en kjæreste pappaen ikke vet om, og at faren slo henne så hardt at hun sov i 2 dager. 

Selvfølgelig er ikke noe av dette sant, hun var bare veldig glad i å skrøne! Holdt på i et par år fra 4 års alderen. Følte jo oss så dumme, men heldigvis skjønte jo de ansatte i barnehagen at det bare bare tull. Hun sa til og med at styreren hadde slått henne. Noe som også bare var tull.. Barn sier mye rart, men dere kan jo ta det opp om du føler det er noe sannhet i det, men mest sannsynlig er det bare fantasi. 

Heldigvis har barnet vårt sluttet med denne nå, 9 år, men har fortsatt en rar form for humor 🥴

Anonymkode: 48922...4d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, dette var tilsynelatende klyp i kinnet. Liksom med hele hånda, han viste meg.

som sagt klarer jeg ikke å tro at det har skjedd. Evt at det har skjedd noe helt annet, slik du over skisserer.

derfor jeg også tenker at jeg bare ikke skal si noe, kan bli ubehagelig for alle parter. Men føler meg usikker.

Anonymkode: 37f59...560

Du bør absolutt spørre hva som har skjedd. Høyst sannsynlig får du en forklaring som gjør at du får lagt bort tvilen. Dersom det mot formodning skulle være slik at den ansatte har trått over en grense, er det viktig at det kommer frem.

'Du, lille Petter sa i går kveld at du hadde kløpet ham i ansiktet da han ville gå fra matbordet uten lov?  Hva var det som skjedde egentlig, fireåringer sier jo så mye rart...'

Anonymkode: 7d5c5...bd8

[AnonymBruker]

Noen barn finner på ting, men de fleste små har også tidvis en ganske annen virkelighetsforståelse enn det som er riktig.

Min nevø på samme alder beskylder meg tidvis for dytting eller liknende. Som regel skjer dette ved at vi for eksempel leker en litt aktiv lek og at han snubler/dunker hodet/treffer noe/slår seg på et vis, slik små barn gjør i blant. Da er han umiddelbart opptatt av å plassere «skyld» for det som har skjedd, og den skylden skal for all del ikke være hans. Så da beskylder han tante for å ha dyttet/slått/kløpet, selv om jeg ikke var direkte involvert i hendelsen. Det samme kan også skje dersom jeg kommer borti han ved et uhell, og han får vondt. Da har tante gjort noe med vilje, selv om det er åpenbart for alle rundt at det ikke stemmer.

Det kan jo også faktisk hende at barnet har blitt kløpet. Men jeg tenker det er lurt å være åpen for at virkelighetsforståelsen kanskje ikke alltid stemmer. At barnet kan ha opplevelse av å ha blitt kløpet, mens det som har skjedd i virkeligheten kanskje var noe annet, men som like fullt gjorde vondt for barnet.

Anonymkode: c3129...043

[AnonymBruker]

Treåringen min fortalte nylig de i barnehagen at pappaen hans er død. Det er han altså ikke. Barn sier mye rart. Om det skjer flere ganger kan du jo spørre de voksne i barnehagen.

Anonymkode: 2c1c1...43b

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Vel, datteren vår sa at pappaen hadde slåss med en politimann, og at jeg sov ute på natta. 

Ellers har hun sagt at jeg har en kjæreste pappaen ikke vet om, og at faren slo henne så hardt at hun sov i 2 dager. 

Selvfølgelig er ikke noe av dette sant, hun var bare veldig glad i å skrøne! Holdt på i et par år fra 4 års alderen. Følte jo oss så dumme, men heldigvis skjønte jo de ansatte i barnehagen at det bare bare tull. Hun sa til og med at styreren hadde slått henne. Noe som også bare var tull.. Barn sier mye rart, men dere kan jo ta det opp om du føler det er noe sannhet i det, men mest sannsynlig er det bare fantasi. 

Heldigvis har barnet vårt sluttet med denne nå, 9 år, men har fortsatt en rar form for humor 🥴

Anonymkode: 48922...4d3

Så har man jo barn som forteller om vold og seksuelle overgrep i barnehagen også - og det er sant.

Men spør barnehagen om det skjedde noe. 

[AnonymBruker]

Jeg jobber i barnehage og blir anklaget for ganske mye rart av barna hele tiden. F.eks. kan jeg komme borti et barn i den smale garderoben vi har ig barn kan si "hei! Hvorfor dytta du meg?" Og jeg bare... gikk forbi og kom borti med lillefingeren. 😅

Barn har en annen virkelighetsoppfatning.

Du kan spørre den aktuelle ansatte hva som skjedde, uten å bebreide han. Si hva din sønn har sagt og spør hva den ansatte mener skjedde. 

Kanskje den ansatte har bøyd seg ned og tatt tak i kinnene til barnet på tull og sagt "neeeei, du får ikke gå ut nå" med et smil og på en tullete måte. Jeg tuller ofte med barn på en fysisk måte, men så mangler de ordene for å forklare hva som har skjedd. Har skjedd et par ganger det siste tiåret at barn har fortalt tvilsomme ting hjemme som foreldrene har tatt opp med meg. Jeg skader jo ikke barn, de er med på leken, men gjenfortellingen hjemme har høres tvilsom ut og foreldrene har spurt. 🤣

Jeg er også den ansatte som har et godt forhold til barna og de søker meg slik du sier din sønn gjør til denne ansatte. Barn søker ikke voksne de ikke liker. 🤗

Men ta det opp, ikke vær redd for å spørre. 

Anonymkode: 48d0c...978

[AnonymBruker]

Kan du si litt hva barnet mener skjedde?

Anonymkode: 48d0c...978

[Cornix]

Hva definerer barnet som klyping? Kanskje han bare stoppet ham fra å gå fra bordet, og det eneste ordet han kom på for å beskrive situasjonen var "kløp". Han følte seg såret fordi han ikke fikk gjøre som han ønsket, og det gjorde nok psykisk vondt- men barnet har ikke forståelse for det enda, så velger et ord som beskriver fysisk smerte? 

Snak heller med den barnehageansatte. 

[AnonymBruker]

Fløff skrev (15 minutter siden):

Så har man jo barn som forteller om vold og seksuelle overgrep i barnehagen også - og det er sant.

Men spør barnehagen om det skjedde noe. 

Ja, derfor skrev jeg at de bør snakke om det, hvis de føler det er riktig. 

 

Anonymkode: 48922...4d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Kan du si litt hva barnet mener skjedde?

Anonymkode: 48d0c...978

Blir jo ikke det samme når jeg skal prøve å gjengi, men han lå ved siden av meg for å sove. Vi var bare stille.

så plutselig sier han «N.N. Kløp meg i går»

han har ikke helt greie på hva i går er, bare at det har vært tidligere, så er ikke nødvendigvis i går selv om han sier det 😛

jeg sa hva mener du? Han sier «sånn her» og viser - grabber seg selv i kinnet med hele hånda.

jeg sa hvorfor det? Uten å vise sjokk eller noe. Han sa fordi jeg ville ut men det var ikke lov.

jeg spurte om N.N var sint, han sa ja.

gjorde det vondt? Han sa litt, men han gråt ikke. Han ble bare lei seg.

som igjen for meg låter som at han har egentlig blitt irettesatt, og derpå fornærma, så jeg spør igjen «så du ville ut når det ikke var utetid…?»

han sa ja, så jeg ville ned fra stolen, og så ble N.N sint og kløyp meg - og viser igjen.

så jeg sa åh, du satt på stolen..? Han sa ja vi skulle spise men jeg ville ut, osv osv.

 

Anonymkode: 37f59...560

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det må være 1 av 2 ting. Enten har det vært en situasjon, som sikkert har en forklaring. Eller så er det fri fantasi. Selv om vi ikke har opplevd det med han før, så kan det jo være første gang.
 

vet at jeg ikke klarte å gjengi samtalen så godt, men den var 10 minutter lang, og med kroppsspråk og tonefall 😛 

 

Men etter det har fått lagt seg litt inni holdet tenker jeg også . enn om det hadde vært andre veien, og han hadde sagt sånn til N.N om meg f.eks 👀

 

 

alt i alt føler jeg meg ganske trygg på at det ikke har skjedd (på den måten). Likevel var jeg (og er fortsatt) usikker på om jeg burde si noe eller bare late som han aldri har sagt det.

han er mitt fjerde barn, men aldri vært i denne situasjonen før.

Anonymkode: 37f59...560

[AnonymBruker]

Høres jo veldig merkelig ut, både å finne på noe sånt og fortelle om det på den måten, men også at noe sånt skulle ha skjedd. Så dette var veldig rart.

Jeg hadde tatt det opp med den voksne. Og også hatt en ny samtale om dette med barnet.

Anonymkode: 48d0c...978