Jeg går til samtale, noe mannen ikke liker.

[AnonymBruker]

Etter flere år med søvnproblemer samt en god del ting fra barndommen samt ting som har skjedd i voksen alder så så jeg ingen annen utvei enn å oppsøke en samtaletjeneste vi har på jobb for å få snakket med noen. 

Må bare poengtere at det er ikke noe galt med ekteskapet. Det har bare vært litt mye til meg over flere år.

Jeg skal benytte meg av denne tjenesten nå i en periode for å få litt orden på alt i hodet mitt rett og slett.

Og hjemme sitter en mann som føler seg litt skuffet over at jeg ikke føler jeg får samme hjelp/utbytte av å prate med han...og da får jeg dårlig samvittighet. Jeg har ikke noe annen forklaring enn at det er godt å snakke med noen som ikke kjenner meg personlig og som ikke er følelsesmessig knyttet til meg men jeg merker det plager han..

 

Råd?

Anonymkode: d05e9...331

[Sessan_]

Syns det høres ut som en ganske ego tankegang fra hans side. Hvorfor fokuserer han på seg selv, fremfor å være opptatt av hva som er best for deg? Det syns jeg er ganske merkelig… Saken handler jo om deg, så hvorfor prøver han å få den til å handle om seg selv?

[Gjest Dævendøtte]

Han er sikkert såret, men tankegangen hans er egoistisk.

Er det en mann du samtaler med? Kanskje han rett og slett er litt sjalu også? 

[AprilLudgate]

Oj, det var en utrolig rar slutning av ham.....

Som Sessan sier: hvorfor gjøre dette til en sak om seg selv?

Du har helseutfordringer. Oppsøker kvalifisert hjelp med dokumentert virkning. 

Merkelig.....

[AnonymBruker]

Så samboeren din ønsker ikke at du skal få den hjelpen du trenger? Det høres ut som han trenger hjelp!!

 

Han får bare fortsette å ikke like det. Men dette gjør du for helsen din. Det bør han støtte opp under! Ditt liv går ikke rundt han! 

Anonymkode: ba6c7...7dc

[AnonymBruker]

Prøv å grave litt mer i hvorfor han ikke vil du skal gå dit. Snakker dere godt sammen? Høres ut som om han ikke føler seg viktig og god samtalepartner for deg. Du må bare trygge han på at han er det men at det å gå til en profesjonell terapeut er noe annet. Han skal ikke være terapeut for deg, deg ville slite på forholdet. Det at du går dit kan være noe fint for dere, men snakk med han jevnlig mens du går dit. Du tenger ikke fortelle alt du snakker om der, men slipp han litt inn i hvordan du har det og fortelle hvor betydningsfull han er for deg så ordner det seg sikkert.

Anonymkode: c7f00...e06

[AnonymBruker]

Dævendøtte skrev (26 minutter siden):

Han er sikkert såret, men tankegangen hans er egoistisk.

Er det en mann du samtaler med? Kanskje han rett og slett er litt sjalu også? 

Det er faktisk en mann. Og min mann innrømmet at han følte på en slags følelsesmessig utroskap men han var klar over at det hørtes tøysete ut..

Anonymkode: d05e9...331

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det er faktisk en mann. Og min mann innrømmet at han følte på en slags følelsesmessig utroskap men han var klar over at det hørtes tøysete ut..

Anonymkode: d05e9...331

Er nok der skoen trykker mest ja. 

Siden du har slitt med dette i mange år, er det nok litt annen hjelp en prat med mannen din du trenger. Men det virker som mannen din er åpen og klarer å snakke om dette, så jeg vil tro det går seg til. 

Klarer å se det fra din manns side også, jeg hadde kanskje følt litt på det selv om min mann kunne snakke om "alt" med en kvinnelig samtalepartner (og ikke meg) som dukket opp via jobben hans.

Det viktigste er uansett at du føler deg bedre av dette. 

[AnonymBruker]

Det er fint at mannen din ønsker å være der for deg. Men, han er faktisk ikke kvalifisert til å yte den type hjelp. Og det hadde heller ikke vært rettferdig å forvente at han skal kunne hjelpe deg som faglært helsepersonell kan

Anonymkode: 3ffbc...614

[AnonymBruker]

Dævendøtte skrev (10 minutter siden):

Er nok der skoen trykker mest ja. 

Siden du har slitt med dette i mange år, er det nok litt annen hjelp en prat med mannen din du trenger. Men det virker som mannen din er åpen og klarer å snakke om dette, så jeg vil tro det går seg til. 

Klarer å se det fra din manns side også, jeg hadde kanskje følt litt på det selv om min mann kunne snakke om "alt" med en kvinnelig samtalepartner (og ikke meg) som dukket opp via jobben hans.

Det viktigste er uansett at du føler deg bedre av dette. 

Jeg er enig med deg. Jeg kan se hans side av saken også. Er bare så vanskelig å overtale han.

 

Det går nok seg til 😊

Anonymkode: d05e9...331

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Etter flere år med søvnproblemer samt en god del ting fra barndommen samt ting som har skjedd i voksen alder så så jeg ingen annen utvei enn å oppsøke en samtaletjeneste vi har på jobb for å få snakket med noen. 

Må bare poengtere at det er ikke noe galt med ekteskapet. Det har bare vært litt mye til meg over flere år.

Jeg skal benytte meg av denne tjenesten nå i en periode for å få litt orden på alt i hodet mitt rett og slett.

Og hjemme sitter en mann som føler seg litt skuffet over at jeg ikke føler jeg får samme hjelp/utbytte av å prate med han...og da får jeg dårlig samvittighet. Jeg har ikke noe annen forklaring enn at det er godt å snakke med noen som ikke kjenner meg personlig og som ikke er følelsesmessig knyttet til meg men jeg merker det plager han..

 

Råd?

Anonymkode: d05e9...331

Det er bra du får hjelp. Noen ganger er det bedre å snakke med andre som ikke er så nær deg. Forklar han det. Han føler seg nok bare litt såret og vil være der for deg. Men han må og godta og forstå at du trenger dette.

Anonymkode: 0aaac...eb9

[AnonymBruker]

Med mindre han er utdannet psykolog eller lignende kan han da virkelig ikke mene at han er kvalifisert til å hjelpe deg med traumer?? 

Anonymkode: 7855c...22b

[AnonymBruker]

Han vil nok bare føle seg til nytte. Min kjæreste gjennom 6 år mistet sin mor nettopp. Jeg hadde ett veldig nært forhold til hun også. Jeg håpet han ville «trenge» meg mer i perioden rett etter , men han skyvde meg litt bort og tilbrakte heller tid med sin søster og hennes mann. 
Det såret meg… mulig egoistisk av meg men vil jo være hans «nærmeste». 
De fleste menn ville vel sette pris på at du søker til andre for å snakke om problemer. De fleste gidder ikke høre på det og mener alt er klaging.. (om du forstår meg rett). 
Synes han er fin som ønsker at du deler med han. Så gå til de du snakker med men også oppdater og inkluder han også siden han ønsker det, 

Anonymkode: 47fc3...600

[AnonymBruker]

Fortell ham uten innpakning hvor tåpelig det er å bli fornærmet over du går til terapeut. 

Anonymkode: 44823...6c8

[K.A.]

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Med mindre han er utdannet psykolog eller lignende kan han da virkelig ikke mene at han er kvalifisert til å hjelpe deg med traumer?? 

Anonymkode: 7855c...22b

Nei, han mener ikke det. Det skriver jo TS svart på hvitt: han er klar over at det høres tøysete ut. Men det han føler er da helt naturlig og forståelig. Instinkter skiller ikke mellom profesjonelle terapeuter og potensielle rivaler, og TS sier ikke at mannen ikke aksepterer at hun går i terapi - bare at han ikke liker det. Det vi liker og ikke liker er ikke noe vi kan kontrollere.

Det er forøvrig ikke bare sjalusi-aspektet, men det er nærliggende for den som ikke går i terapi å lure på, "skal tro hva hun sier om meg når jeg ikke hører på", for forholdet vil jo naturligvis være et av temaene. Derfra er det kort vei til å tenke, "er det jeg som har skyld i hennes problemer?"

Jeg ville syntes det var rart om han likte at hun gikk i terapi. Og mangelen på forståelse fra en god del av de som her har svart forbløffer meg.

Endret 3. desember 2021 av K.A.

[~ m a u d e ~]

Det skjønner jeg veldig godt. Er det noen grunn til at du ikke valgte å heller snakke med en kvinne?

Jeg mistenker at de mest indignerte svarer ut fra tanken på at de var i trådstarters sted, og ikke så mye fra tanken om at deres mann klarte å snakke med en annen kvinne, men ikke med de.
 

Reagerer også på at du bruker begrepet ‘overtale’, trådstarter. Går du i terapi uten grunn? Nei, du går jo der fordi noe er galt. Da må du også velge å sette dine nåværende overbevisninger til side - og i alle fall det å være overbevist om at disse er de riktige og må pådyttes andre - inntil du blir bedre.

At noen på KG støtter deg i å ‘sette skapet på plass’ og ‘gi han inn’ og slike ting, er IKKE noen god indikator på at du bør det. I alle fall ikke så lenge man har tro på terapi.

Man kan ikke samtidig si at

1) du behøver hjelp og at en terapeut er rett sted fordi terapeuten har spesielle verktøy

og

2) at du allerede tenker helt riktig og at fremmede anonyme brukere er noen man skal ta rådene til fordi flertallet har nok rett og at du skal overtale andre

Man må velge, enten eller.

Enten profesjonell terapi, eller random råd fra ukjente. Disse to er i en ekstrem opposisjon til hverandre. Det blir som å gå til legen innimellom og spise den medisinen legen gir, og samtidig gå i en obskur alternativ behandling, hvor man gir råd på tvers av den vitenskapelige.

Jeg ville nesten vært mer bekymret for det siste, om jeg var din mann. Altså det at du søker råd i en slik sak her.

Har du ingen venninner du kan drøfte denne situasjonen med?

Endret 3. desember 2021 av ~ m a u d e ~

[~ m a u d e ~]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Fortell ham uten innpakning hvor tåpelig det er å bli fornærmet over du går til terapeut. 

Anonymkode: 44823...6c8

Du innser vel at ditt råd indikerer at du mener hun allerede er frisk som en fisk og ikke behøver terapi? 

[Hactar]

Mannen din er der i hverdagen og kan gi deg viktig støtte der. Terapeuten kan gi deg verktøy til å jobbe med deg selv. To helt forskjellige måter å gi hjelp på. Mannens støtte blir ikke mindre viktig av at du også får annen hjelp, kanskje hans støtte til og med blir viktigere. Terapi kan være hardt, og god støtte fra den nærmeste er uvurderlig. 

Endret 3. desember 2021 av Hactar

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fortell ham uten innpakning hvor tåpelig det er å bli fornærmet over du går til terapeut. 

Anonymkode: 44823...6c8

Dette. 

Anonymkode: 67d9f...c32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det er faktisk en mann. Og min mann innrømmet at han følte på en slags følelsesmessig utroskap men han var klar over at det hørtes tøysete ut..

Anonymkode: d05e9...331

Fint at han skjønner det er tøysete. Da kan kan ta ansvar for de tullete tankene sine og erkjenne at det er hans problem og noe han får jobbe med. 

Anonymkode: 67d9f...c32