Mannen sier ting som sårer meg om min voksne sønn

[AnonymBruker]

Jeg har en mann som har gjort mye for min sønn. Tatt han med på reiser til landet sitt osv.  Min mann er utenlandsk. 

Men det begynte med at han ikke ønsket at min sønn skal bo hos oss. Sønnen bor hos faren. Sønnen er voksen, men fortsatt ung. Vi har liten leilighet og lite plass så sønnen er nok tjent med å bo hos faren uansett. Det som sårer meg er at mannen har begynt å si at han liker ikke min sønn. Og at han vet at min sønn er viktigere enn han for meg. Begynner hele tiden å fortelle meg om plassering på hvor sønnen min står i forhold til han selv. Greit: min sønn er nr 1 i livet mitt, men en mann betyr noe og. Er to forskjellige kategorier for meg. Men det sårte meg mye i går da mannen sier at han har ikke sansen for min sønns personlighet, og at han vil ha minst mulig med han å gjøre. Slike ord svir i en mors hjerte selv om sønnen er voksen og mannen må få ha sin mening. 

Jeg lurer på om mannen er sjalu på barnet mitt. Mannen har ikke barn selv. 

Overreagerer jeg? Hva ville du gjort og tenkt i en slik situasjon? 

Anonymkode: bd71e...6d3

[AnonymBruker]

Hmmm... Altså, har mannen en begrunnelse? Kan du se sønnen din med nye øyne? Er han bortskjemt? Har noe skjedd mellom dem? 

Det er klart at sønnen kommer først, og at mannen ikke bare kan kaste ut sånne ting. Han må hvertfall komme med en god begrunnelse. Så kan man begynne å tenke  på det han kommer med. Er det noe i det, eller er mannen rett å slett sjalu pp sønnen din? Kan du leve med dette? 

Anonymkode: 1c72d...461

[Hactar]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Begynner hele tiden å fortelle meg om plassering på hvor sønnen min står i forhold til han selv.

Dette er jo en veldig umoden vinkling. Den ballen bør du bare legge død og ikke la deg vikle inn i rangering av kjærlighet i to helt forskjellige relasjoner. 

Uansett hvordan din sønn er, så må kritikken komme fra et kjærlig perspektiv for at den skal være konstruktiv. Har han noe konkret han ønsker dere setter grenser for eller veileder sønnen i? Eller sier han bare at han ikke liker din sønn eller synes han har dårlig personlighet? I så fall blir jo spørsmålet hva han vil oppnå ved å si disse tingene, foruten å såre deg. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Hmmm... Altså, har mannen en begrunnelse? Kan du se sønnen din med nye øyne? Er han bortskjemt? Har noe skjedd mellom dem? 

Det er klart at sønnen kommer først, og at mannen ikke bare kan kaste ut sånne ting. Han må hvertfall komme med en god begrunnelse. Så kan man begynne å tenke  på det han kommer med. Er det noe i det, eller er mannen rett å slett sjalu pp sønnen din? Kan du leve med dette? 

Anonymkode: 1c72d...461

Det er vanskelig for det er sønnen min. 

Sønnen min har slitt lenge med psykisk sykdom. Har vært mye deprimert og hatt mye angst. Vi hadde han med til utlandet i sommer. Sønnen ble ganske rastløs for vi bodde på en øde plass hos min manns familie. Min mann stakk av støtt og stadig til venner av seg. Mens jeg og sønnen ble værende igjen med familien hans som snakker et språk vi ikke forstår. Men en av dem kan litt engelsk. Sønnen slet i situasjonen pga sin sosiale angst. Pluss at det ble vanskelig planlegging med mat fordi sønnen er kresen og det var ikke noe matbutikker i nærheten. Sønnen ville flytte til et hotell i en by et stykke unna, eller reise hjem igjen. Han fikk nok. Vi var der i to uker. Mannen ble sur fordi min sønn oppførte seg sånn. 

Min sønn har ikke jobb. Han skal prøve å finne en jobb som han kan fungere i. Min mann synes at han er lat mens jeg forstår at sønnen sliter psykisk. Og at det er grunnen til situasjonene som oppstår. Forsøkt å forklare mannen det men han vil ikke forstå. 

Tenker at mannen kan være sjalu på oppmerksomheten som jeg gir min sønn og at det er årsaken. Han har ikke barn selv. Og er veldig på å poengtere at min sønn har sin fars etternavn heldigvis osv. Jeg er skuffet på min mann, men har forståelse for min sønn. 

Vet derfor ikke om jeg må sette foten ned. Klarer ikke tanken på at min mann fortsetter slik. For meg betyr min sønn alt. Min mann sier at for han så er han bare et hvilke som helst menneske. Jeg blir trist av det for jeg kunne ønske at min mann tenkte litt mer på min sønn. Han er jo min sønn. 

Anonymkode: bd71e...6d3

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Hactar said:

Dette er jo en veldig umoden vinkling. Den ballen bør du bare legge død og ikke la deg vikle inn i rangering av kjærlighet i to helt forskjellige relasjoner. 

Uansett hvordan din sønn er, så må kritikken komme fra et kjærlig perspektiv for at den skal være konstruktiv. Har han noe konkret han ønsker dere setter grenser for eller veileder sønnen i? Eller sier han bare at han ikke liker din sønn eller synes han har dårlig personlighet? I så fall blir jo spørsmålet hva han vil oppnå ved å si disse tingene, foruten å såre deg. 

Var en tante av min mann som hadde fått mannen min til å rette fokus på hvor mannen står plassert i forhold til min sønn. Hun hadde sagt at min sønn er nr 1, og han kommer bak barna. Dersom han skulle leve et liv med meg så må han ha det i tankene, sa hun. Jeg ble veldig skuffet av den vinklingen som tanten hans tipset han om. Han ble sur først over det hun sa, men så tenkte han at det sikkert var fakta. Ikke bra når de begynner med slike vinklinger. 

Anonymkode: bd71e...6d3

[sicario]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

 

Overreagerer jeg? Hva ville du gjort og tenkt i en slik situasjon? 

Anonymkode: bd71e...6d3

Nei det gjør du ikke. Mannen din høres ærlig talt ut som en drittsekk

[AnonymBruker]

Just now, sicario said:

Nei det gjør du ikke. Mannen din høres ærlig talt ut som en drittsekk

Jeg kan bare ikke akseptere at mannen driver å snakker på den måten om min sønn. Jeg må nok ta en samtale med min mann om det. For det er jo ikke greit for meg. 

Anonymkode: bd71e...6d3

[AnonymBruker]

Her er det varsellamper overalt.

Alle vet at man ikke kan kritisere noen man ikke er både i familie med OG glad i. Du burde granske motivene hans for å gå etter sønnen din på den måten. Hva vil han oppnå? Ikke få ham til å svare på akkurat det, du vil aldri få et ærlig svar, men du må finne ut av det selv.

Alarmen min går på dette, altså..

Anonymkode: 69376...08b

[AprilLudgate]

En ting er at man er tilbakeholden med å la voksne barn bo hjemme sånn helt uten videre.

Jeg kan også forstå at man kan klinsje sammen på ferie - men....dere ble sittende igjen på en øde plass 🤷‍♀️ Hvem synes det er gøy? 

I dette tilfellet ville jeg vurdert å forlate mannen.

Ikle fordi han påpeker utfordringer, men fordi han sier fullstendig respektløse ting som «han er hvem som helst for meg, liker ham ikke» osv. Halloen. 

Man liker ikke alle, men kan holde det for seg selv. 

[Rosatoast]

Jeg kjenner det blinker røde lys i øynene mine. Her går varsellampa skikkelig, og at den ikke har gått hos deg TS syntes jeg er merkelig. 

Han her høres ut som en drittsekk først og fremst, ingen prater sånn - ingen tenker sånn. Hadde mannen min sagt slik til meg ville jeg satt han rimelig på plass, tåler han ikke hvordan jeg er eller livet mitt, nei da får han ha seg til helvete vekk. Og han her høres både sjalu og manipulerende ut. Undres også over hvorfor du og sønnen blir med å bo i en øde landsby utenlands, når du VET at sønnen din sliter. Dere kunne alle enten bodd på hotell, eller sønnen kunne blitt hjemme. Du som mamma burde vite bedre! 

Uansett, her virker det som at du må velge mellom sønnen og mannen din. Dette er kulturkrasj på høyeste nivå

[AnonymBruker]

Just now, Fløff said:

En ting er at man er tilbakeholden med å la voksne barn bo hjemme sånn helt uten videre.

Jeg kan også forstå at man kan klinsje sammen på ferie - men....dere ble sittende igjen på en øde plass 🤷‍♀️ Hvem synes det er gøy? 

I dette tilfellet ville jeg vurdert å forlate mannen.

Ikle fordi han påpeker utfordringer, men fordi han sier fullstendig respektløse ting som «han er hvem som helst for meg, liker ham ikke» osv. Halloen. 

Man liker ikke alle, men kan holde det for seg selv. 

Enig. Jeg ville sett på det som dumpegrunn dersom jeg sa det samme om noen i hans familie. 

Viser jeg bilder fra sønnen var liten så sier mannen at det er fortid. Ferdig med det sier han. Mens hjertet mitt blir såret av slik kommentar. 

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Her er det varsellamper overalt.

Alle vet at man ikke kan kritisere noen man ikke er både i familie med OG glad i. Du burde granske motivene hans for å gå etter sønnen din på den måten. Hva vil han oppnå? Ikke få ham til å svare på akkurat det, du vil aldri få et ærlig svar, men du må finne ut av det selv.

Alarmen min går på dette, altså..

Anonymkode: 69376...08b

Jeg må forsøke å finne ut av dette. Mannen har vært raus og har vist gode sider ovenfor sønnen også. Men han sier også ting som nevnt her som sårer meg veldig. 

 

Anonymkode: bd71e...6d3

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal du sette sønnen først. Mannen din liker ikke sønnen din fordi han sliter med depresjon og angst istedenfor for å være en sosial sommerfugl? 

Tull. Sønnen din er ikke en hardbarka kriminell med voldelige tendenser. Hadde han vært det, så hadde jeg forstått om mannen din ikke liker han og vil at du skal fokusere på han og ta avstand til sønnen din. Men det er ikke tilfellet.

Sønnen din kommer først. Får han hjelp fra psykolog? Be han gå til fastlegen og be om henvendelse. Angående jobb, be han ta kontakt med nav. De kan hjelpe med for eksempel tilrettelegging på jobb, eller arbeidstrening. 

Om mannen din ikke klarer å se forskjell på kjærligheten mellom foreldre og barn, og kjærligheten mellom romantiske partnere, så ville jeg ikke fått barn med han, i hvertfall. 

Anonymkode: 85887...ff7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Rosatoast said:

Jeg kjenner det blinker røde lys i øynene mine. Her går varsellampa skikkelig, og at den ikke har gått hos deg TS syntes jeg er merkelig. 

Han her høres ut som en drittsekk først og fremst, ingen prater sånn - ingen tenker sånn. Hadde mannen min sagt slik til meg ville jeg satt han rimelig på plass, tåler han ikke hvordan jeg er eller livet mitt, nei da får han ha seg til helvete vekk. Og han her høres både sjalu og manipulerende ut. Undres også over hvorfor du og sønnen blir med å bo i en øde landsby utenlands, når du VET at sønnen din sliter. Dere kunne alle enten bodd på hotell, eller sønnen kunne blitt hjemme. Du som mamma burde vite bedre! 

Uansett, her virker det som at du må velge mellom sønnen og mannen din. Dette er kulturkrasj på høyeste nivå

Jeg var ikke klar over at det ikke var butikk i nærheten. Var ikke klar over at det var så øde på min manns hjemsted. Planen var at vi skulle bo i kjellerleiligheten som var tom til familien hans. Men det ble ikke aktuelt da vi kom dit. De var igang med å pusse den opp. Visste ikke dette på forhånd. 

Anonymkode: bd71e...6d3

[Hactar]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Var en tante av min mann som hadde fått mannen min til å rette fokus på hvor mannen står plassert i forhold til min sønn. Hun hadde sagt at min sønn er nr 1, og han kommer bak barna. Dersom han skulle leve et liv med meg så må han ha det i tankene, sa hun. Jeg ble veldig skuffet av den vinklingen som tanten hans tipset han om. Han ble sur først over det hun sa, men så tenkte han at det sikkert var fakta. Ikke bra når de begynner med slike vinklinger. 

Anonymkode: bd71e...6d3

Brukt rett, er jo tanken ikke feil. Din oppgave som mor er å sette sønnen først i den forstand at du for eksempel ikke kan la hensynet til din mann gå ut over din sønn. Nå høres det ut som din sønn har noen vansker som din mann ikke vil eller kan forstå. Samtidig virker mannen ikke spesielt hensynsfull verken overfor deg eller din sønn, om den ferieturen er representativ for hvordan han oppfører seg. Fin tanke at dere skal treffe familien hans, men ikke så fin tanke at dere skal være statister i hans ferie mens han stikker på vennebesøk.

Ja, kanskje er det irriterende å planlegge rundt sønnens vansker, men det blir ikke noe bedre av å klage når sønnen ikke fikser så godt å dumpes i en situasjon med for mange utfordringer over for lang tid. Litt tilrettelegging, så kunne ferien blitt fin for dere alle. For eksempel kunne dere alle tre besøkt foreldrene hans først, og så kunne du og sønnen dratt på hotell og mannen kunne samlet opp vennebesøkene til da. Men for å kunne lage få gode løsninger, må også mannen godta at situasjonen er som den er, og ikke bare hevde sønnen håpløs når et dårlig planlagt opplegg forutsigbart nok går galt.

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg var ikke klar over at det ikke var butikk i nærheten. Var ikke klar over at det var så øde på min manns hjemsted. Planen var at vi skulle bo i kjellerleiligheten som var tom til familien hans. Men det ble ikke aktuelt da vi kom dit. De var igang med å pusse den opp. Visste ikke dette på forhånd. 

Anonymkode: bd71e...6d3

Mannen din visste nok dette jævlig godt skal du se. Han unnlot bare å si det, fordi i hans kultur så er det mannen sitt vel og men som står øverst på lista.

Hadde jeg plutselig stått i en slik situasjon, midt i ødemarka i utlandet hadde jeg ikke tenkt to ganger, før jeg fikk transport til nærmeste by for å bo der istedenfor. I og med at jeg hadde med sønnen min. 

Mye som ikke henger på greip her med både tankegangen din og hva du sier/gjør.

Endret 2. desember 2021 av Rosatoast

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Hactar said:

Brukt rett, er jo tanken ikke feil. Din oppgave som mor er å sette sønnen først i den forstand at du for eksempel ikke kan la hensynet til din mann gå ut over din sønn. Nå høres det ut som din sønn har noen vansker som din mann ikke vil eller kan forstå. Samtidig virker mannen ikke spesielt hensynsfull verken overfor deg eller din sønn, om den ferieturen er representativ for hvordan han oppfører seg. Fin tanke at dere skal treffe familien hans, men ikke så fin tanke at dere skal være statister i hans ferie mens han stikker på vennebesøk.

Ja, kanskje er det irriterende å planlegge rundt sønnens vansker, men det blir ikke noe bedre av å klage når sønnen ikke fikser så godt å dumpes i en situasjon med for mange utfordringer over for lang tid. Litt tilrettelegging, så kunne ferien blitt fin for dere alle. For eksempel kunne dere alle tre besøkt foreldrene hans først, og så kunne du og sønnen dratt på hotell og mannen kunne samlet opp vennebesøkene til da. Men for å kunne lage få gode løsninger, må også mannen godta at situasjonen er som den er, og ikke bare hevde sønnen håpløs når et dårlig planlagt opplegg forutsigbart nok går galt.

Helt enig. Turen var altfor dårlig planlagt.  Jeg skal ta en samtale med mannen om det. Jeg klarer ikke å leve med en mann som oppfører seg som dette lenger. Så jeg skal ta en samtale om det. Og finne ut hva jeg gjør videre. 

Anonymkode: bd71e...6d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Helt enig. Turen var altfor dårlig planlagt.  Jeg skal ta en samtale med mannen om det. Jeg klarer ikke å leve med en mann som oppfører seg som dette lenger. Så jeg skal ta en samtale om det. Og finne ut hva jeg gjør videre. 

Anonymkode: bd71e...6d3

Hjelper helt sikkert på konflikten å ta opp en tur som var for flere mnd siden. Konsentrer deg heller om nåsituasjonen og hvordan endre hans instilling. Hjelper ikke å dra opp gammelt grums, gjort er gjort og spist er spist.

Anonymkode: 80f9c...fd4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Rosatoast said:

Mannen din visste nok dette jævlig godt skal du se. Han unnlot bare å si det, fordi i hans kultur så er det mannen sitt vel og men som står øverst på lista.

Hadde jeg plutselig stått i en slik situasjon, midt i ødemarka i utlandet hadde jeg ikke tenkt to ganger, før jeg fikk transport til nærmeste by for å bo der istedenfor. I og med at jeg hadde med sønnen min. 

Mye som ikke henger på greip her med både tankegangen din og hva du sier/gjør.

Jeg burde løst ting anderledes, men sliter selv med å få økonomien til å gå rundt. Og hadde dårlig med midler for å være på hotell i flere dager. 

Anonymkode: bd71e...6d3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hjelper helt sikkert på konflikten å ta opp en tur som var for flere mnd siden. Konsentrer deg heller om nåsituasjonen og hvordan endre hans instilling. Hjelper ikke å dra opp gammelt grums, gjort er gjort og spist er spist.

Anonymkode: 80f9c...fd4

Det er sant. Men samtidig viktig at mannen kan forstå sine feil også. Men skal forsøke å ta samtalen med han og fokusere på nåsituasjon og mannens innstilling videre. 

Anonymkode: bd71e...6d3

[AnonymBruker]

Blir innstillingen for dårlig får mannen bare gå, for det sårer meg. 

Anonymkode: bd71e...6d3