Hva skal jeg gjøre med mine foreldre

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en vanskelig oppvekst med mine foreldre, da spesielt min mor. 
hun fungerer ikke sosialt og ingen av de har noen gang virkelig sett meg. 
De har aldri visst følelser for verken hverandre eller oss barna. Og det som de evt har visst oss har virket stivt og falskt. 
 

de har gjort ekstremt mye vondt mot meg i en lang periode da jeg prøvde å komme meg ut fra et voldelig forhold. Da jeg aldri følte meg elsket hos de så ville jeg heller være sammen med en sosiopat enn å flytte hjem. (Hengte meg ut i jobben/høyskolen/venner/exkjæreste/politiet) og min mor valgte til og med å begynne hos samme private psykolog som jeg gikk til på det tidspunktet. For å overbevise vedkommende om at alt som skulle komme ut av min munn om de er løgn. 
 

de er ekstremt fasade mennesker og har aldri hatt skyld i noe. De må alltid ha noen å legge skylden på. Jeg er den eneste av barna som gjennomskuer de begge og jeg har derfor alltid fått rollen som det sorte får. 
 

Jeg har blitt mobbet fordi jeg lukta vondt når jeg var yngre i starten på puberteten. Min mor tok aldri noen prater med meg når det kom til puberteten , mensen, hygiene, sex osv.. gikk to år før jeg fortalte jeg hadde mensen

 

min far har alltid ropt til meg og mine søsken og skremt livet av oss. Sprunget etter oss og kaldt oss stygge ting. 
mitt selvbilde ble tidlig ødelagt.. 

 

mye grunnleggende de aldri har lært noen av oss .. det viktigste for de har vært at de har en fin fasade. Og hver gang noe går galt, som feks mitt søsken som fyllekjørte så var det jeg som fikk skylden fordi jeg hadde utsatt min familie så mye gjennom mitt dårlige forhold. 
 

det har skjedd ekstremt mye. Men det som virkelig har preget meg er at jeg aldri har følt meg elsket og de viser ingen følelser. Min mor prater bare om helt merkelige ting og klarer ikke å fungerer sosialt. De svartmaler meg til hele familien siden jeg har et problem med de. 
 

jeg har barn selv nå og de er veldig interessert i de men overhode ingen interesse for å ordne ut ting med meg. De bare later som ingenting og bagatelliserer alle følelsene mine når jeg snakker med de. 
 

synes det er ekstremt vanskelig.. hver gang jeg sier ifra om noe så drar de offer kortene. 
 

det viktigste for min mor spesielt er å bake hundre kaker og overdrevent mye mat og bilder av henne og barnebarna på Instagram /snappchat/ Facebook. 
 

Jeg har klart å nå inn til min far ved et par anledninger men vi kommer oss ingen vei videre pga min mor og hans behov for å beskytte henne .. 

det har gått så langt nå at jeg får klump i magen hver gang de skal komme på besøk og kan slite med å sove.. 

et eksempel på at de ikke viser følelser : 

jeg sa jeg var gravid med deres første barnebarn og ga de 2 ultralyd bilder. Ingen av de sa noe. Min far tok en telefon før han svarte oss. Gikk sikkert 10 min før de sa kleint : gratulerer. Så sa de ingenting mer. 
 

de har alltid alltid skuffa meg.. 

Anonymkode: 49873...014

[Alauda]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har hatt en vanskelig oppvekst med mine foreldre, da spesielt min mor. 
hun fungerer ikke sosialt og ingen av de har noen gang virkelig sett meg. 
De har aldri visst følelser for verken hverandre eller oss barna. Og det som de evt har visst oss har virket stivt og falskt. 
 

de har gjort ekstremt mye vondt mot meg i en lang periode da jeg prøvde å komme meg ut fra et voldelig forhold. Da jeg aldri følte meg elsket hos de så ville jeg heller være sammen med en sosiopat enn å flytte hjem. (Hengte meg ut i jobben/høyskolen/venner/exkjæreste/politiet) og min mor valgte til og med å begynne hos samme private psykolog som jeg gikk til på det tidspunktet. For å overbevise vedkommende om at alt som skulle komme ut av min munn om de er løgn. 
 

de er ekstremt fasade mennesker og har aldri hatt skyld i noe. De må alltid ha noen å legge skylden på. Jeg er den eneste av barna som gjennomskuer de begge og jeg har derfor alltid fått rollen som det sorte får. 
 

Jeg har blitt mobbet fordi jeg lukta vondt når jeg var yngre i starten på puberteten. Min mor tok aldri noen prater med meg når det kom til puberteten , mensen, hygiene, sex osv.. gikk to år før jeg fortalte jeg hadde mensen

 

min far har alltid ropt til meg og mine søsken og skremt livet av oss. Sprunget etter oss og kaldt oss stygge ting. 
mitt selvbilde ble tidlig ødelagt.. 

 

mye grunnleggende de aldri har lært noen av oss .. det viktigste for de har vært at de har en fin fasade. Og hver gang noe går galt, som feks mitt søsken som fyllekjørte så var det jeg som fikk skylden fordi jeg hadde utsatt min familie så mye gjennom mitt dårlige forhold. 
 

det har skjedd ekstremt mye. Men det som virkelig har preget meg er at jeg aldri har følt meg elsket og de viser ingen følelser. Min mor prater bare om helt merkelige ting og klarer ikke å fungerer sosialt. De svartmaler meg til hele familien siden jeg har et problem med de. 
 

jeg har barn selv nå og de er veldig interessert i de men overhode ingen interesse for å ordne ut ting med meg. De bare later som ingenting og bagatelliserer alle følelsene mine når jeg snakker med de. 
 

synes det er ekstremt vanskelig.. hver gang jeg sier ifra om noe så drar de offer kortene. 
 

det viktigste for min mor spesielt er å bake hundre kaker og overdrevent mye mat og bilder av henne og barnebarna på Instagram /snappchat/ Facebook. 
 

Jeg har klart å nå inn til min far ved et par anledninger men vi kommer oss ingen vei videre pga min mor og hans behov for å beskytte henne .. 

det har gått så langt nå at jeg får klump i magen hver gang de skal komme på besøk og kan slite med å sove.. 

et eksempel på at de ikke viser følelser : 

jeg sa jeg var gravid med deres første barnebarn og ga de 2 ultralyd bilder. Ingen av de sa noe. Min far tok en telefon før han svarte oss. Gikk sikkert 10 min før de sa kleint : gratulerer. Så sa de ingenting mer. 
 

de har alltid alltid skuffa meg.. 

Anonymkode: 49873...014

Leit at du har hatt det så vondt. Men nå er du voksen og bør forsøke å slutte å hige etter dine foreldres anerkjennelse. Du trenger den ikke for å leve et bra liv. 

[AnonymBruker]

Alauda skrev (1 minutt siden):

Leit at du har hatt det så vondt. Men nå er du voksen og bør forsøke å slutte å hige etter dine foreldres anerkjennelse. Du trenger den ikke for å leve et bra liv. 

Takk for svar☺️ De lar meg desverre ikke få noe avstand fra de, til tross for at jeg har fortalt at jeg ikke orker mer. Nå merker jeg at bare jeg får varsel fra de på sosiale medier så begynner jeg å tenke negative tanker.. 

Anonymkode: 49873...014

[AnonymBruker]

Du bør blokke dem på sosiale medier. Vær  sterk og vis det ved  å ta avstand til dem - kutt kontakten. Pass opp for flygende aper 

Anonymkode: 77439...1c4

[AnonymBruker]

Flygende aper?

Anonymkode: 49873...014

[AnonymBruker]

De lar deg ikke kutte kontakten? Kutt kontakten, stå opp for deg selv og si at du ikke er interessert i å ha noe med de å gjøre grunnet forferdelig oppvekst og deres totale ansvarsfraskrivelse i etterkant.

Jeg får vondt av deg, du fortjente så mye bedre oppvekst og kjærlighet enn du har fått. De foreldrene der har tydeligvis store psykologiske problemer, og de skulle aldri fått barn!

Beklager at du ble ett av de.❤️

Anonymkode: 281fa...a93

[AnonymBruker]

Samme som meg. Jeg fikk skylda for at faren ble innlagt på psykiatriske da jeg var ni år. Han ble innlagt fordi han var utro,og konsekvensene av det, så de dekket over hva som hendte med å si at jeg var en veldig vanskelig unge somførte han til psykiatrisk innleggelse… 

Alle i slekta har hatet meg på det, og faren min drar og «sladrer» til søstrene sine hver gang han kommuniserer med meg (som er så sjeldent som mulig) , for da går det alltid galt. Han var så voldelig og drev og fortsatt driver med psykisk mishandling av alle sine (voksne) nærmeste, og hele farsslekta har latt det gå sport i å mobbe og håne meg i alle årene. kutta kontakten med slekta der. De snakker ikke annet enn dårlig om samtlige som bor i den bygda/halvøya de bor i, og iq-nivå på 48…

Min mor også, holder på som hun vil, ved et par anledninger har de sittet og drukket med min bror og for og hans partner, og snakker dårlig om meg, for jeg deltar aldri i deres senkvelder. Faren lyver om meg. Lyver og påstår at jeg skylder han penger. Jeg skyldte han noe for femten år tilbake, og brukte fire år på å tilbakebetale han med renter. Jeg har alltid vært fattig. Men har betalt han. Han eier flere boliger og har godt med penger. Han har også fått over en halv million kr i leie av meg. Likevel skal han snakke om meg og lyve om meg til alle. Sette meg i et dårlig lys. Hvis jeg sier ifra til min mor, hvis hun er ufin mot meg så svarer hun bare: så får jeg kjeft igjen. Tar aldri ansvar for sine handlinger. Legger alt over på meg. Så jeg kan aldri si ifra heller. Hun har tilogmed begynt å si til barnet mitt at jeg «var en vanskelig unge» som barn. Vel ja, jeg skrek da  jeg ble slått. Og jeg var aldri en lykkelig unge. Ellers holdt jeg meg på rommet mitt og leste bøker for da var jeg ikke til bry for de.

 På barneskolen trodde alle at jeg var lat (hadde astma som moren min aldri fortalte til skolen i alle barneskoleårene, og astmamedisin fikk jeg ikke med meg på skolen) og dum (jeg ble svært stille og innesluttet og snakket ikke med noen. Bare lærerinne som visste at jeg kunne, fordi skriftlig var alt bra, men jeg ble mobbet og holdt utenfor og det var vel det enkleste, jeg sa jo aldri noe) 

Det er utrolig mye jeg har måtte lært meg selv i oppveksten,  og av andre enn hjemme. Derfor er det så viktig å bryte den sirkelen og ikke følge deres mønster i noenting som helst. Jeg har måttet banet en ny vei  for de neste generasjonene. For den oppførselen og all volden føres ikke videre. 
 

Vær glad du er såpass oppegående at du vet at det er galt å ha en sånn væremåte som de. Det er det viktigste. Føler med deg. 

 

Anonymkode: 6cd82...dd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

De lar deg ikke kutte kontakten? Kutt kontakten, stå opp for deg selv og si at du ikke er interessert i å ha noe med de å gjøre grunnet forferdelig oppvekst og deres totale ansvarsfraskrivelse i etterkant.

Jeg får vondt av deg, du fortjente så mye bedre oppvekst og kjærlighet enn du har fått. De foreldrene der har tydeligvis store psykologiske problemer, og de skulle aldri fått barn!

Beklager at du ble ett av de.❤️

 

Anonymkode: 281fa...a93

❤️

Anonymkode: 49873...014

[AnonymBruker]

On 12/1/2021 at 9:08 PM, AnonymBruker said:

Jeg har hatt en vanskelig oppvekst med mine foreldre, da spesielt min mor. 
hun fungerer ikke sosialt og ingen av de har noen gang virkelig sett meg. 
De har aldri visst følelser for verken hverandre eller oss barna. Og det som de evt har visst oss har virket stivt og falskt. 
 

de har gjort ekstremt mye vondt mot meg i en lang periode da jeg prøvde å komme meg ut fra et voldelig forhold. Da jeg aldri følte meg elsket hos de så ville jeg heller være sammen med en sosiopat enn å flytte hjem. (Hengte meg ut i jobben/høyskolen/venner/exkjæreste/politiet) og min mor valgte til og med å begynne hos samme private psykolog som jeg gikk til på det tidspunktet. For å overbevise vedkommende om at alt som skulle komme ut av min munn om de er løgn. 
 

de er ekstremt fasade mennesker og har aldri hatt skyld i noe. De må alltid ha noen å legge skylden på. Jeg er den eneste av barna som gjennomskuer de begge og jeg har derfor alltid fått rollen som det sorte får. 
 

Jeg har blitt mobbet fordi jeg lukta vondt når jeg var yngre i starten på puberteten. Min mor tok aldri noen prater med meg når det kom til puberteten , mensen, hygiene, sex osv.. gikk to år før jeg fortalte jeg hadde mensen

 

min far har alltid ropt til meg og mine søsken og skremt livet av oss. Sprunget etter oss og kaldt oss stygge ting. 
mitt selvbilde ble tidlig ødelagt.. 

 

mye grunnleggende de aldri har lært noen av oss .. det viktigste for de har vært at de har en fin fasade. Og hver gang noe går galt, som feks mitt søsken som fyllekjørte så var det jeg som fikk skylden fordi jeg hadde utsatt min familie så mye gjennom mitt dårlige forhold. 
 

det har skjedd ekstremt mye. Men det som virkelig har preget meg er at jeg aldri har følt meg elsket og de viser ingen følelser. Min mor prater bare om helt merkelige ting og klarer ikke å fungerer sosialt. De svartmaler meg til hele familien siden jeg har et problem med de. 
 

jeg har barn selv nå og de er veldig interessert i de men overhode ingen interesse for å ordne ut ting med meg. De bare later som ingenting og bagatelliserer alle følelsene mine når jeg snakker med de. 
 

synes det er ekstremt vanskelig.. hver gang jeg sier ifra om noe så drar de offer kortene. 
 

det viktigste for min mor spesielt er å bake hundre kaker og overdrevent mye mat og bilder av henne og barnebarna på Instagram /snappchat/ Facebook. 
 

Jeg har klart å nå inn til min far ved et par anledninger men vi kommer oss ingen vei videre pga min mor og hans behov for å beskytte henne .. 

det har gått så langt nå at jeg får klump i magen hver gang de skal komme på besøk og kan slite med å sove.. 

et eksempel på at de ikke viser følelser : 

jeg sa jeg var gravid med deres første barnebarn og ga de 2 ultralyd bilder. Ingen av de sa noe. Min far tok en telefon før han svarte oss. Gikk sikkert 10 min før de sa kleint : gratulerer. Så sa de ingenting mer. 
 

de har alltid alltid skuffa meg.. 

Anonymkode: 49873...014

Du er voksen. Get over it. Å dyrke det negative gjør deg jo bare negativ. 
de gjorde så godt de kunne, og nei, kanskje var det ikke bra nok, men du er ikke der nå. Du er her. Du er mor, du er voksen. 

Anonymkode: 1850d...4b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du er voksen. Get over it. Å dyrke det negative gjør deg jo bare negativ. 
de gjorde så godt de kunne, og nei, kanskje var det ikke bra nok, men du er ikke der nå. Du er her. Du er mor, du er voksen. 

Anonymkode: 1850d...4b6

Ok

Anonymkode: 49873...014

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du er voksen. Get over it. Å dyrke det negative gjør deg jo bare negativ. 
de gjorde så godt de kunne, og nei, kanskje var det ikke bra nok, men du er ikke der nå. Du er her. Du er mor, du er voksen. 

Anonymkode: 1850d...4b6

For et patetisk svar. Klart slikt legger igjen spor i noen selv om man er voksen.

Anonymkode: 4d70d...0e9

[intexus40]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Flygende aper?

Anonymkode: 49873...014

Betegnelsen «flygende ape» kommer fra den amerikanske familiefilmen Trollmannen fra Oz fra 1939, hvor Judy Garland spiller Dorothy, ei ung jente som sammen med sin hund Toto beveger seg inn i drømmelandet for å finne den magiske byen Oz. ... En flygende ape er derfor en person som løper ondskapens ærend.6. feb. 2017

På godt norsk er dette personer som blir brukt av psykopater for å spre lørgner og dritt.  Feks at en mor setter et søsken opp mot et annet for å trykke ned og hevde seg selv

 

[AnonymBruker]

intexus40 skrev (3 minutter siden):

Betegnelsen «flygende ape» kommer fra den amerikanske familiefilmen Trollmannen fra Oz fra 1939, hvor Judy Garland spiller Dorothy, ei ung jente som sammen med sin hund Toto beveger seg inn i drømmelandet for å finne den magiske byen Oz. ... En flygende ape er derfor en person som løper ondskapens ærend.6. feb. 2017

På godt norsk er dette personer som blir brukt av psykopater for å spre lørgner og dritt.  Feks at en mor setter et søsken opp mot et annet for å trykke ned og hevde seg selv

 

Takk for forklaringen  , aldri hørt før☺️

Anonymkode: 49873...014

[intexus40]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for forklaringen  , aldri hørt før☺️

Anonymkode: 49873...014

Bare hyggelig 🙂 Håper det ordner seg for deg.

[AnonymBruker]

intexus40 skrev (Akkurat nå):

Bare hyggelig 🙂 Håper det ordner seg for deg.

Det gjør det nok☺️ Har en nydelig egen familie nå som betyr alt for meg. 

Anonymkode: 49873...014

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (På 1.12.2021 den 21.18):

Takk for svar☺️ De lar meg desverre ikke få noe avstand fra de, til tross for at jeg har fortalt at jeg ikke orker mer. Nå merker jeg at bare jeg får varsel fra de på sosiale medier så begynner jeg å tenke negative tanker.. 

Anonymkode: 49873...014

Hva mener du med «ikke lar»?

Du har barn og må være voksen nå. Også ovenfor foreldrene dine.

Neste gang de tar kontakt svarer du at du har prøvd mange ganger å ta avstand, men nå som du har egne barn ser du virkelig hvor mye som ikke var eller er riktig.

Du ønsker ikke kontakt med dem, og de må bare respektere det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Du er voksen. Get over it. Å dyrke det negative gjør deg jo bare negativ. 
de gjorde så godt de kunne, og nei, kanskje var det ikke bra nok, men du er ikke der nå. Du er her. Du er mor, du er voksen. 

Anonymkode: 1850d...4b6

Her er jeg enig.

Har en søster som ofte skal dra opp barndommen og alt det negative moren vår gjorde/ikke gjorde. Hun bærer så mye nag, at det fortsatt spiser henne opp. Og hun skal krangle med mamma.

På et tidspunkt må man ta ansvar selv, og la det gå.

Det hjelper ikke å ta det opp. Eneste som skjer er at du ikke får det du så gjerne higer etter, og istedet blir du lei deg. Har du pratet med psykolog om det? Spørs om ikke du hadde fått samme svar der. Bearbeide må du gjøre selv dessverre. Foreldrene dine har et annet syn på oppvekst ol enn deg, og da vil du nok ikke komme gjennom.

Og det er fullt ut mulig å droppe kontakt. Bare si at du ikke klarer mer kontakt og be de respektere det. Og eventuelt blokk osv.

Anonymkode: e45bf...9e6

[intexus40]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det gjør det nok☺️ Har en nydelig egen familie nå som betyr alt for meg. 

Anonymkode: 49873...014

Har selv hatt slike mennesker i familie.. selv om det sies at blod er tykkere enn vann.. Lev livet slik du vil og omgås med mennesker som gir deg mer enn der tar fra deg. Blodsbånd eller ei.  Du er din egen lykkes smed.

[Eryn]

❤️ Føler med deg. Det er vanskelig.

Prøv å forsone deg med at de mest sannsynlig aldri kommer til å bli i stand til å ta det oppgjøret med fortiden som du ønsker. Eller bli i stand til å elske deg slik du ønsker, og slik de burde.... og det er ikke din feil.

Ha de på avstand, sett grenser. 

[AnonymBruker]

Enig med dere alle. Og det er spesielt etter jeg selv har fått barn at jeg kan forstå hvorfor jeg har hatt det slik som jeg hadde det i min oppvekst og slik jeg fortsatt har det sammen med de..☺️  Hvordan jeg har hatt det har jeg fått bearbeidet med meg selv på et vis.  Men jeg synes det er vanskelig å være så tett på mine foreldre som føler de aldri har gjort noen feil og at det er jeg som er skylden til alt det vonde ☺️Og alt er fasade rundt de og de later som det aldri har skjedd noen ting.

Mange skriver : bare kutt kontakten. Er det egentlig så enkelt?😅 

Anonymkode: 49873...014