Angre på abort

[AnonymBruker]

Er det noen i samme båt? Var usikker, veldig usikker, og det ble abort. Har angret siden. Gått over ett år. Tenker på det hver dag.

Ønsker å bli gravid igjen, men vet ikke om det ville ha hjulpet. Føler meg som en ondskapsfull, grusom person. Tenker på selvmord daglig.

Noen som har vært gjennom det samme? Hjalp det å bli gravid på nytt og få en baby? Eller fikk du enda dårligere samvittighet da, overfor den lille som kunne ha blitt født? 💔

Anonymkode: bb6d6...38c

[AnonymBruker]

Nei, jeg angrer på barnet jeg fikk.

Anonymkode: a64a8...a57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, jeg angrer på barnet jeg fikk.

Anonymkode: a64a8...a57

Misunner deg, rart som det høres ut.  Du er i alle fall et bedre menneske enn meg, som ikke tok abort.

Anonymkode: bb6d6...38c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Misunner deg, rart som det høres ut.  Du er i alle fall et bedre menneske enn meg, som ikke tok abort.

Anonymkode: bb6d6...38c

Vet ikke om det er så mye bedre å få ett barn som man angrer på? Tenker da stakkars barn som faktisk kom til verden, og har en mor som angrer på det. 
Jeg har tatt abort en gang. Angret senere. Men når jeg fikk de to nydelige barna jeg har nå, så ser jeg hvor bra det egentlig var at jeg tok abort. Jeg hadde ikke vært i stand da. Nå venter vi nummer tre. 
Du er ikke ett dårlig menneske som tok abort! Deg var nok en grunn for det.
Det hadde vært verre om du beholdt og angret på barnet ditt, det følger med ansvar og forpliktelser med barn i tillegg til eventuell anger. 

Anonymkode: 64549...bed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Misunner deg, rart som det høres ut.  Du er i alle fall et bedre menneske enn meg, som ikke tok abort.

Anonymkode: bb6d6...38c

Er det bedre å få et uønsket barn? Stakkars unge...

Anonymkode: d1e72...0bd

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det noen i samme båt? Var usikker, veldig usikker, og det ble abort. Har angret siden. Gått over ett år. Tenker på det hver dag.

Ønsker å bli gravid igjen, men vet ikke om det ville ha hjulpet. Føler meg som en ondskapsfull, grusom person. Tenker på selvmord daglig.

Noen som har vært gjennom det samme? Hjalp det å bli gravid på nytt og få en baby? Eller fikk du enda dårligere samvittighet da, overfor den lille som kunne ha blitt født? 💔

Anonymkode: bb6d6...38c

Om dette påvirker seg så sterkt enda må du bestille hastetime hos fastlegen.

Vær helt ærlig, og be om henvisning til DPS og rask hjelp i mellomtiden annensteds. 

Det man angrer på er jo gjerne en helt teoretisk situasjon, et slags urealistisk scenarie.

Men forskning viser at også selvvalgt abort gir psykisk uhelse hos kvinner lenge etter - det er ikke uvanlig. Det betyr ikke at valget var feil. 

For mange er det nok veldig sårt for eksempel når de kommer på ultralyden og helt i starten med planlagte barn senere, men - så innser nok mange at valget den gang da var riktig og nødvendig. 

Det var en grunn til valget. Og man valgte det vanskeligste valget der og da oftest av en klok grunn. 

Men - nå forteller du om daglige suicidale tanker, og da er tiden overmoden for å få hjelp.

Du er ikke ond eller grusom, sannsynligvis tok du dette valget av helt omvendte grunner. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det noen i samme båt? Var usikker, veldig usikker, og det ble abort. Har angret siden. Gått over ett år. Tenker på det hver dag.

Ønsker å bli gravid igjen, men vet ikke om det ville ha hjulpet. Føler meg som en ondskapsfull, grusom person. Tenker på selvmord daglig.

Noen som har vært gjennom det samme? Hjalp det å bli gravid på nytt og få en baby? Eller fikk du enda dårligere samvittighet da, overfor den lille som kunne ha blitt født? 💔

Anonymkode: bb6d6...38c

Jeg hadde det akkurat som deg. 
Det ble en stor sorg som jeg har bært med meg i alle år, men det har blitt til et blekt minne siden jeg har fått fire barn siden. 
Jeg var også veldig usikker, men jeg ble presset av barnefar. 
Arbeidsledig og dårlig råd var bakgrunnen til aborten. 
Men jeg fikk barn et par år etterpå , og det ble en trøst og jeg fikk mye annet å tenke på .
Jeg har derimot alltid lurt på om det var den lille jenta jeg aldri fikk. 
Jeg tror at jo mere usikker en er, jo verre blir det .
Men i dag har hev voksne barn og barnebarn og føler meg heldig og rik og takknemlig  

Anonymkode: 33c3b...b55

[AnonymBruker]

Denne skammen og følelsen her er du bare helt nødt til å legge fra deg. Det er ingenting ondskapsfullt eller galt med å ta abort og det gjør deg ikke til noe dårlig menneske! Vi er mange som har tatt abort og vi skal være heldige som har tilgang til trygge aborter i Norge så vi slipper å gå gjennom et helseskadelig svangerskap og være forelder mot vår vilje. 56 millioner kvinner, hvert fjerde svangerskap tar abort hvert år og dette forhindrer fattigdom, død, uhelse for den voksne og traumer for barnet om det hadde blitt født. Opp til 44.000 kvinner i u-land dør av mangelen på tilgang til trygg abort. Vi er så heldige her! 

Et embryo er ikke et barn og ditt liv er verdt med enn et embryo sitt. Du skal ikke gå rundt å tenke på avgjørelsen du tok, du gjorde det rette for deg da og må ikke la deg tynge ned av abort motstandernes ondskapsfulle klandring og holdninger. 

❤️

Anonymkode: 006f0...119

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Denne skammen og følelsen her er du bare helt nødt til å legge fra deg. Det er ingenting ondskapsfullt eller galt med å ta abort og det gjør deg ikke til noe dårlig menneske! Vi er mange som har tatt abort og vi skal være heldige som har tilgang til trygge aborter i Norge så vi slipper å gå gjennom et helseskadelig svangerskap og være forelder mot vår vilje. 56 millioner kvinner, hvert fjerde svangerskap tar abort hvert år og dette forhindrer fattigdom, død, uhelse for den voksne og traumer for barnet om det hadde blitt født. Opp til 44.000 kvinner i u-land dør av mangelen på tilgang til trygg abort. Vi er så heldige her! 

Et embryo er ikke et barn og ditt liv er verdt med enn et embryo sitt. Du skal ikke gå rundt å tenke på avgjørelsen du tok, du gjorde det rette for deg da og må ikke la deg tynge ned av abort motstandernes ondskapsfulle klandring og holdninger. 

❤️

Anonymkode: 006f0...119

Men jeg hadde vært i god stand til å ta vare på barnet. Har et ordnet liv, men var usikker og barnefar presset hardt for abort. Føler ofte jeg sviktet barnet mitt og at jeg fortjener å dø, vil dø.

Anonymkode: bb6d6...38c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei, jeg angrer på barnet jeg fikk.

Anonymkode: a64a8...a57

Håper ALDRI barnet ditt får vite det! 

Forstår ikke personer som kan angre på egne barn. 

Anonymkode: af83a...a04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg hadde det akkurat som deg. 
Det ble en stor sorg som jeg har bært med meg i alle år, men det har blitt til et blekt minne siden jeg har fått fire barn siden. 
Jeg var også veldig usikker, men jeg ble presset av barnefar. 
Arbeidsledig og dårlig råd var bakgrunnen til aborten. 
Men jeg fikk barn et par år etterpå , og det ble en trøst og jeg fikk mye annet å tenke på .
Jeg har derimot alltid lurt på om det var den lille jenta jeg aldri fikk. 
Jeg tror at jo mere usikker en er, jo verre blir det .
Men i dag har hev voksne barn og barnebarn og føler meg heldig og rik og takknemlig  

Anonymkode: 33c3b...b55

Er det en trøst om jeg forteller deg at kjente medium forteller at om man tar abort, så går sjela til den babyen over til den nye/neste babyen isteden, sånn at hun ble bare satt på vent en stund om du skjønner hva jeg mener.

Anonymkode: 83341...b96

[Gjest Chroma]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er det noen i samme båt? Var usikker, veldig usikker, og det ble abort. Har angret siden. Gått over ett år. Tenker på det hver dag.

Ønsker å bli gravid igjen, men vet ikke om det ville ha hjulpet. Føler meg som en ondskapsfull, grusom person. Tenker på selvmord daglig.

Noen som har vært gjennom det samme? Hjalp det å bli gravid på nytt og få en baby? Eller fikk du enda dårligere samvittighet da, overfor den lille som kunne ha blitt født? 💔

Anonymkode: bb6d6...38c

Hei, kjære deg! 
 

Jeg kjenner meg veldig igjen i de tankene og følelsene du beskriver. Her har det gått 9 år og det er fortsatt vondt, selv om det har blitt bedre. Jeg har fått ett barn i ettertid, det gjorde det verken bedre eller verre. 
 

Hvis du vil kan du sende meg en pm. ❤️

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en dame som mistet barn i dødfødsel. Hennes resonnering rundt det hele var at hvis det første barnet hadde overlevd så hadde hun sannsynligvis ikke fått de neste to (annen partner).

Jeg regner med at du har gjort det slutt hvis du følte deg presset til abort, jeg vil tro at noe sånt som abortpress tar knekken på de fleste forhold. Hvis du da får et barn med en ny (og forhåpentligvis bedre mann) så kan det fort bety at barnet du får er blitt til fordi du ikke hadde barn fra før. Hvis du likevel føler mer for det barnet som aldri ble enn det som du har levende hos deg, er det absolutt noe galt.

Anonymkode: 137c0...ed9

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Men jeg hadde vært i god stand til å ta vare på barnet. Har et ordnet liv, men var usikker og barnefar presset hardt for abort. Føler ofte jeg sviktet barnet mitt og at jeg fortjener å dø, vil dø.

Anonymkode: bb6d6...38c

Skjønner jeg godt er ekstra vondt når du opplevde utilbørlig press.

På den ene siden ender mange svangerskap i første trimester - så det er slettes ikke sikkert at alternativet var å fullføre et svangerskap.

Man vet også at barn som har dårlig/lite kontakt med en forelder har dårlig psyke. Det er rett og slett en langt tyngre bør å bære enn mange tenker på. Og det var kanskje noe av tankene du hadde. 

Du må til psykolog, og det helst i dag. 

Mulig du også bør legges inn frivillig om du mener dette helt bokstavelig. Kan du ringe noen du stoler på? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kjenner en dame som mistet barn i dødfødsel. Hennes resonnering rundt det hele var at hvis det første barnet hadde overlevd så hadde hun sannsynligvis ikke fått de neste to (annen partner).

Jeg regner med at du har gjort det slutt hvis du følte deg presset til abort, jeg vil tro at noe sånt som abortpress tar knekken på de fleste forhold. Hvis du da får et barn med en ny (og forhåpentligvis bedre mann) så kan det fort bety at barnet du får er blitt til fordi du ikke hadde barn fra før. Hvis du likevel føler mer for det barnet som aldri ble enn det som du har levende hos deg, er det absolutt noe galt.

Anonymkode: 137c0...ed9

Det er nettopp det; jeg elsker partneren min til tross for det som skjedde. I mitt sinn føles det som om det eneste som kan hjelpe er å få et barn, med han, så jeg på en måte «får igjen» noe av det jeg mistet - i det minste hennes/hans søsken. Kanskje de ville ha lignet etc. det høres kanskje sykt ut.

Anonymkode: bb6d6...38c

[AnonymBruker]

Fløff skrev (2 minutter siden):

Skjønner jeg godt er ekstra vondt når du opplevde utilbørlig press.

På den ene siden ender mange svangerskap i første trimester - så det er slettes ikke sikkert at alternativet var å fullføre et svangerskap.

Man vet også at barn som har dårlig/lite kontakt med en forelder har dårlig psyke. Det er rett og slett en langt tyngre bør å bære enn mange tenker på. Og det var kanskje noe av tankene du hadde. 

Du må til psykolog, og det helst i dag. 

Mulig du også bør legges inn frivillig om du mener dette helt bokstavelig. Kan du ringe noen du stoler på? 

Aborten skjedde i uke 11, så ville nok ha vært et levende barn på slutten av svangerskapet. 💔

Anonymkode: bb6d6...38c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Men jeg hadde vært i god stand til å ta vare på barnet. Har et ordnet liv, men var usikker og barnefar presset hardt for abort. Føler ofte jeg sviktet barnet mitt og at jeg fortjener å dø, vil dø.

Anonymkode: bb6d6...38c

Nei du har ikke sviktet barnet ditt. Et embryo er ikke er barn og det er ingen garanti for at embryoet hadde utviklet seg til et barn om du ikke tok abort heller. 50% graviditeter ender i spontanabort uansett. 

Det er vondt at du føler så mørkt om ditt eget liv og jeg tror det har med flere faktorer enn aborten å gjøre. Kom deg til psykolog og legg fra deg lasten. Du må videre i livet ditt og har ikke gjort noe galt! 

Anonymkode: 006f0...119

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Aborten skjedde i uke 11, så ville nok ha vært et levende barn på slutten av svangerskapet. 💔

Anonymkode: bb6d6...38c

Det kan være. Men mye skjer også før uke 18, etter, under fødsel - hva dersom hvis at.

Du kan ikke endre på at du hadde kjip kjæreste. Du føler det du gjør fordi du ikke ønsket dette på den måten. 

Tror jeg hadde følt det helt likt selv.

Jeg mistet i MA, og følte lenge jeg druknet i sorgen på en måte. Mye repetisjoner av hendelsesforløp, gjorde jeg noe galt, hvorfor/hvorfor ikke.

I de neste 2 årene var jeg jevnlig «på» disse tankene, og hadde mye greier med at «nå er det snart den datoen, blabla» og ble helt satt ut for hver vogn som trillet forbi.

Og så videre, i det hele tatt veldig mye «hvis atte dersom». 

Men du har bare nåtiden, og NÅ trenger du psykisk helsehjelp. Du kommer ikke unna det, du må ringe noen. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei du har ikke sviktet barnet ditt. Et embryo er ikke er barn og det er ingen garanti for at embryoet hadde utviklet seg til et barn om du ikke tok abort heller. 50% graviditeter ender i spontanabort uansett. 

Det er vondt at du føler så mørkt om ditt eget liv og jeg tror det har med flere faktorer enn aborten å gjøre. Kom deg til psykolog og legg fra deg lasten. Du må videre i livet ditt og har ikke gjort noe galt! 

Anonymkode: 006f0...119

Jeg synes ikke vi skal underkjenne TS sin opplevelse.

Hun følte utilbørlig press, og var 11 uker på vei. 

Det er en ganske heftig opplevelse for mange. Uansett grunn. 

[AnonymBruker]

Fløff skrev (8 minutter siden):

Jeg synes ikke vi skal underkjenne TS sin opplevelse.

Hun følte utilbørlig press, og var 11 uker på vei. 

Det er en ganske heftig opplevelse for mange. Uansett grunn. 

Det verste som har skjedd meg, tenker på det hver eneste dag. 

Anonymkode: bb6d6...38c