Verken pappa, stemor eller broren min har spurt meg om hvordan jeg har det etter katten «min» døde… føler de ikke bryr seg om meg

[AnonymBruker]

Vil ikke være overdramatisk, men katten til tante og onkelen min som jeg har elsket mer enn noen andre, døde for noen dager siden, og ingen unntatt onkel har sagt noe til meg… den katten har vært der gjennom hele barndommen min, og alle vet hvor mye jeg elsket ham. Er det ikke rart at ikke noen spør meg om jeg har det bra? Sitter her alene på hybelen og har første eksamen i morgen, men gråter bare…

Anonymkode: a0f7e...ce6

[Silva Pluvialis]

Det er vondt å miste dyr. Ikke alle skjønner det, dessverre. Kondolerer. 

[Gjest SVK]

Jeg synes du bør fortelle din far, stemor og broen din at du er lei deg fordi katten er død.  Da vil du se at de bryr seg uendelig mye om deg! ♥️

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (Akkurat nå):

Det er vondt å miste dyr. Ikke alle skjønner det, dessverre. Kondolerer. 

❤️❤️

Anonymkode: a0f7e...ce6

[AnonymBruker]

Føler at de aldri spør meg om hvordan jeg egentlig har det eller viser at de ønsker å trøste meg om jeg åpenbart er lei meg, ikke bare nå på grunn av katten, men ellers også… Vet ikke hva jeg skal tenke:/ Pappa og broren min er jo menn, så det er kanskje derfor, og stemoren min er jo ikke egentlig familie, hun vil jo aldri bry som om meg som moren min ville hvis hun levde… Føler meg bare så alene noen ganger om hvordan jeg har det, og at jeg er redd for at ingen egentlig bryr seg om meg på ekte

Anonymkode: a0f7e...ce6

[AnonymBruker]

Sendte melding til broren min om at jeg var lei meg, og han bare svarte at jeg må jobbe med eksamen 😐

Anonymkode: a0f7e...ce6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Sendte melding til broren min om at jeg var lei meg, og han bare svarte at jeg må jobbe med eksamen 😐

Anonymkode: a0f7e...ce6

 Skjønner du er lei deg, men livet går videre. Om katten har levd med deg gjennom hele barndommen så var den gammel og da er det naturlig at den dør. Det var ikke din katt engang så hvorfor mener du at folk skal gi deg masse oppmerksomhet for det? Det er ikke naturlig å forvente at folk skal ta hensyn til deg i dette tilfelle

Anonymkode: dcc33...de0

[Gjest SVK]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Sendte melding til broren min om at jeg var lei meg, og han bare svarte at jeg må jobbe med eksamen 😐

Anonymkode: a0f7e...ce6

Ring broren din. Meldinger kan misforstås, kanskje skjønte ikke broren din hvor lei deg du faktisk er?  Ring broren din. Så ringer du faren din og stemoren din også. 

[Gjest SVK]

Just now, AnonymBruker said:

 Skjønner du er lei deg, men livet går videre. Om katten har levd med deg gjennom hele barndommen så var den gammel og da er det naturlig at den dør. Det var ikke din katt engang så hvorfor mener du at folk skal gi deg masse oppmerksomhet for det? Det er ikke naturlig å forvente at folk skal ta hensyn til deg i dette tilfelle

Anonymkode: dcc33...de0

Ja, livet går videre, men man bør også få tid til å sørge. Og jo man bør forvente at familien tar hensyn når man er lei seg.  Det er jo nettopp derfor det er viktig med familie, for da har man noen som kan støtte en når det er tungt. 

[AnonymBruker]

Mmmm.....

altså, jeg hadde selv virkelig ikke plukket opp signal om dette. Altså katten til tante/onkel og en voksen person. 

Anonymkode: 8f46c...0cf

[AnonymBruker]

Folk forstår ikke. Ikke alle har samme forholdet til dyr. 

Jeg mistet katten min, som hadde vært babyen min gjennom 18 år. En veldig spesiell katt, som alltid var der, og betydde enormt mye for meg i og med at jeg er alene. Jeg måtte rett tilbake på jobb, og alt det der. Var knust, gråt, sov ikke. Fikk en blomst fra en venninne. En annen venninne kom med en flaske vin og selskap på døra. Det betydde enormt. Men ellers var det stille. 

Jeg mistet mamma. Som jeg hadde et greit forhold til, snakket med på telefonen annenhver uke, så 1-2 ganger i året. Telefonen ringte i ett. Folk stod på døra med mat og omtanke. Jeg fikk nok 50+ blomsterbuketter. Når jeg kun var borte fra jobb en uke var det ikke måte på press (også fra fastlegen) om at jeg burde ta "fri" lengre. 

Ingen råd herfra dessverre, bortsett fra å senke forventningene. 

Anonymkode: d067a...4b0

[AnonymBruker]

Snakk med onkelen og tanten din om det. De vil nok like å høre at du også var så glad i katten og så kan dere snakke om den sammen. De er i samme sorg og vil forså deg💕

Anonymkode: c0dcf...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mmmm.....

altså, jeg hadde selv virkelig ikke plukket opp signal om dette. Altså katten til tante/onkel og en voksen person. 

Anonymkode: 8f46c...0cf

Jeg er bare 19 og den katten har vært med meg i oppveksten helt siden jeg var 5. Har tilbrakt nesten like mye tid hos tanten og onkelen min som hjemme, vi har et veldig nært forhold, og hver gang vi har vært på besøk hos dem har jeg ikke klart å slutte å snakke om hvor mye jeg har gledet meg til å se katten igjen. Pappa har aldri latt oss ha noe dyr, men jeg har alltid elsket katter, har hundrevis av bilder av den på mobilen som jeg alltid skal vise til venner osv. Elsket den katten bare så utrolig mye… Men skjønner jo at det høres rart ut at jeg blir så lei meg når det ikke er min😬 

Anonymkode: a0f7e...ce6

[Rumle]

Det er så vondt å miste et dyr man er glad i ❤ føler med deg 

Kan anbefale å skrive ned litt tanker og minner du har om katten, det kan hjelpe å få satt ord på følelser. Det hjelper å rydde litt i tankene. 

Endret 1. desember 2021 av Rumle

[AnonymBruker]

Ikke alle forstår noens forhold til dyr. Hadde nok ikke falt meg inn i halvsøvne heller å spørre noen hvordan det gikk etter en katt døde. Jeg har aldri hatt dyr, og kan ikke begripe at noen blir så knytt at de sørger over et dyr. 

Jeg anerkjenner at det skjer altså, og at jeg ikke forstår det - jeg sier bare at om man aldri har hatt dyr er det ikke sikkert de kommer på en gang at du er lei deg 😛 

Anonymkode: a4113...cc4

[AnonymBruker]

Men fikk du ikke oppmerksomhet tilbake når du spurte de hvordan de tar det? Og hvordan de har det? Rart om de bare ignorerer det da, men samtidig så er det engang slik at dyr betyr forskjellig, noe som er helt greit.

Jeg har hatt flere hunder, men jeg har et annet forhold til kjæledyr enn deg, og hadde ikke kommet på tanken å spørre noen rundt meg hvordan det går med dem etter dyrene går bort.

Men når de hadde spurt meg, hadde jeg selvsagt tenkt på det, og spurt samme spørsmål og vist oppmerksomhet tilbake.

Anonymkode: f3d20...eb7

[AnonymBruker]

Det er ikke så rart at ingen trøster deg når en katt som ikke en gang er din dør. Det er en katt, den var gammel og den var heller ikke din. 🤷‍♀️

Hvis du ringer din far og forteller at du ikke klarer å jobbe med eksamen fordi du er så lei deg pga. katten så kanskje du får noen trøstende ord? 

Anonymkode: 9a6b9...d09

[AnonymBruker]

Har du ringt tanta di da, eieren av katten, og spurt hvordan hun har det?

Anonymkode: e297f...0f4

[AnonymBruker]

Voksenlivet mangler ikke på død, ulykker, sykdom og vanskelige situasjoner. Dødsfallet til en katt havner langt nede... 

Jeg tror også man ettervert i livet lærer seg å glede over det (gamle) mennesker, eller dyr, har opplevd, i stedet for å sørge over tapet

Anonymkode: b6209...e86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

n mJeg er bare 19 og den katten har vært med meg i oppveksten helt siden jeg var 5. Har tilbrakt nesten like mye tid hos tanten og onkelen min som hjemme, vi har et veldig nært forhold, og hver gang vi har vært på besøk hos dem har jeg ikke klart å slutte å snakke om hvor mye jeg har gledet meg til å se katten igjen. Pappa har aldri latt oss ha noe dyr, men jeg har alltid elsket katter, har hundrevis av bilder av den på mobilen som jeg alltid skal vise til venner osv. Elsket den katten bare så utrolig mye… Men skjønner jo at det høres rart ut at jeg blir så lei meg når det ikke er min😬 

Anonymkode: a0f7e...ce6

Ja, for noen vil det ikke være det man tenker på - og som noen her sier:

har du ringt tante/onkel og spurt dem hvordan de har det?

Må innrømme jeg hadde stusset veldig om sønnen min som 19årimg skulle kommet til oss foreldre med en sånn vinkling. «Katten til tante døde, likte den - hvorfor viser dere ikke omsorg? Betyr jeg ingenting»?

Hadde klart å ha en OK samtale, men hadde lurt på om alt var helt greit helsemessig. Du overreagerer ekstremt, men kanskje det ligger mer bak og at katten mer er et «eksempel» på noe spø plager deg i relasjonen til familien. 

Anonymkode: 8f46c...0cf