Føler meg konstant bortprioritert av kjæresten

[AnonymBruker]

Jeg føler meg kontstant bortprioritert av kjæresten ... er det jeg som overreagerer eller er det han som må skjerpe seg?

Vi er borte fra hverandre annenhver uke pga han bor med barna sine da. Av ulike årsaker pga jobben min og fordi jeg føler meg lite velkommen av hans barn, velger jeg å bo hjemme hos meg selv de ukene.

Jeg er vant til å vente til hans barn er i seng før vi kan snakke sammen, og jeg forlanger ikke at han skal ringe meg mens de er våkne. Hans eldste legger seg gjerne ikke før 23.00, så det blir ikke mye tid til overs.

På mandag som eksempel, snakket vi sammen sent på kveldstid- da hadde han ikke hatt mye tid til meg i løpet av dagen. Men i løpet av samtalen så virker han fjern og ufokusert, etter en stund kommer det frem at han chatter med en kunde samtidig som han snakker med meg..! Dette såret meg, at han ikke kunne sette av den lille tida vi har sammen på kvelden til bare meg. Likevel sa jeg ikke noe.

Så i går, jeg venter på at han skal ringe meg, han sender melding 22.45 om at han skal spise kveldsmat med sønnen sin, ringer etter det. Ok, tenker jeg. Så hører jeg ikke noe mer, og 23.15 ringer jeg han. På den tiden har jeg selv spist, og tenker at de sikkert er ferdige og spise. Da virker han superarrogang og avvisende, lurer på om han kan ringe meg opp igjen, han er opptatt i samtale med sønnen sin.

Da ble jeg sur og sa jeg skulle legge meg. Skal jeg liksom sitte oppe til langt på natt for å vente på å snakke med han? Er jeg virkelig helt urimelig som tenker at jeg kan snakke med kjæresten min etter klokka 23.00 på kvelden og at han da faktisk kan sette av tid til meg også? Føler jeg alltid er helt sist på lista, etter både barn og jobb og nabokatta omtrent.

Anonymkode: 559b1...9be

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da ble jeg sur og sa jeg skulle legge meg. Skal jeg liksom sitte oppe til langt på natt for å vente på å snakke med han? Er jeg virkelig helt urimelig som tenker at jeg kan snakke med kjæresten min etter klokka 23.00 på kvelden og at han da faktisk kan sette av tid til meg også? Føler jeg alltid er helt sist på lista, etter både barn og jobb og nabokatta omtrent.

Selv hadde jeg latt kjæresten min seile sin egen sjø den uka han har unger og heller tenkt på hvordan vi har det sammen den uka vi kan være sammen. 

Jeg synes du virker urimelig når du forventer at han skal ha tid hver kveld til deg når han har barna sine. 

Spørsmålet er egentlig hvordan han er når dere er sammen, ser han deg da? Prioriterer han samvær med deg og er til stede i forholdet?  

Vil også legge til at jeg prioriterer både jobb og barn før mannen min. Legger ikke jobben min til side fordi mannen min vil tidlig i seng, virkelig ikke! 

Endret 1. desember 2021 av Dævendøtte

[AnonymBruker]

Du høres ganske urimelig ut, og litt slitsom. Gi han litt rom. Jeg er selv alene med barn annen hver uke, og hadde ikke orket å ha en kjæreste hengende på telefonen med en gang barna var lagt seg.

Anonymkode: 888bc...cc2

[AnonymBruker]

Dævendøtte skrev (16 minutter siden):

Selv hadde jeg latt kjæresten min seile sin egen sjø den uka han har unger og heller tenkt på hvordan vi har det sammen den uka vi kan være sammen. 

Jeg synes du virker urimelig når du forventer at han skal ha tid hver kveld til deg når han har barna sine. 

Enig. 

Anonymkode: 9dbde...9ce

[AnonymBruker]

Det høret ut som det egentlig ikke passer spesielt godt for ham å måtte snakke hver kveld. Og at han heller ikke har behov for det.  

Anonymkode: ae6c5...575

[got2go]

Jeg skjønner ikke at han kan ta en tlf til deg mens barna er våkne jeg da. Det er ikke snakk om å sitte i tlf i timesvis, og han er vel ikke opptatt med barna hvert sekund den tida han har dem? Et lite kvarter i tlf tåler barna at han er i. Han har en forpliktelse når han er i et forhold også, ikke bare gi totalt faen i ts når barna er der, også er hun god nok når de har dratt. 

[AnonymBruker]

Beklager men du høres ekstremt slitsom ut. Men full jobb og alene med unger er det jammen slitsomt nok hvis man ikke skal måtte ringe en krevende kjæreste hver kveld også. 

Anonymkode: 6d4fc...c45

[AnonymBruker]

Her er du veldig urimelig. Hvorfor må du snakke med han hver kveld?? Hadde klikket om kjæresten min hadde mast på meg hver kveld etter at ungene er lagt - da trenger jeg å puste ut litt og ha tankene mine for meg selv. 

Anonymkode: 607b7...671

[AnonymBruker]

Jeg er av den mening at hvis en knapt nok ikke har tid til hverken melding eller en prat den uken en har barna hos seg, ja da burde en heller ikke inngå et forhold heller. 
Er ganske sikker på at denne mannen har tid til å prate med andre han har i sin omgangskrets når det måtte passe han. 
Er rart om barna krever at far sitter tilgjengelig hvert minutt , 24/7 

Anonymkode: bf294...f61

[MacadamiaNut]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg føler meg kontstant bortprioritert av kjæresten ... er det jeg som overreagerer eller er det han som må skjerpe seg?

Vi er borte fra hverandre annenhver uke pga han bor med barna sine da. Av ulike årsaker pga jobben min og fordi jeg føler meg lite velkommen av hans barn, velger jeg å bo hjemme hos meg selv de ukene.

Jeg er vant til å vente til hans barn er i seng før vi kan snakke sammen, og jeg forlanger ikke at han skal ringe meg mens de er våkne. Hans eldste legger seg gjerne ikke før 23.00, så det blir ikke mye tid til overs.

På mandag som eksempel, snakket vi sammen sent på kveldstid- da hadde han ikke hatt mye tid til meg i løpet av dagen. Men i løpet av samtalen så virker han fjern og ufokusert, etter en stund kommer det frem at han chatter med en kunde samtidig som han snakker med meg..! Dette såret meg, at han ikke kunne sette av den lille tida vi har sammen på kvelden til bare meg. Likevel sa jeg ikke noe.

Så i går, jeg venter på at han skal ringe meg, han sender melding 22.45 om at han skal spise kveldsmat med sønnen sin, ringer etter det. Ok, tenker jeg. Så hører jeg ikke noe mer, og 23.15 ringer jeg han. På den tiden har jeg selv spist, og tenker at de sikkert er ferdige og spise. Da virker han superarrogang og avvisende, lurer på om han kan ringe meg opp igjen, han er opptatt i samtale med sønnen sin.

Da ble jeg sur og sa jeg skulle legge meg. Skal jeg liksom sitte oppe til langt på natt for å vente på å snakke med han? Er jeg virkelig helt urimelig som tenker at jeg kan snakke med kjæresten min etter klokka 23.00 på kvelden og at han da faktisk kan sette av tid til meg også? Føler jeg alltid er helt sist på lista, etter både barn og jobb og nabokatta omtrent.

Anonymkode: 559b1...9be

Beklager å si det, men han her er ikke mye interessert. Barn eller ei, de har ikke krav på han 24/7…

Han kan ikke ringe til andre da eller.. venner eller familie? Eller er du liksom «hemmelig»? 
Hvis barna hans ikke liker deg, så velger han heller å kun ha kontakt med deg når de ikke er til stede??

Beklager igjen, dette høres dødfødt ut og han høres ut som en dott.

Er man glad i noen og interessert i dem, så har man ALLTID tid, uansett hva.

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som om han har måttet sette grenser fordi du er så krevende. Om dere hadde snakket et par ganger i uka kunne han sikkert snakket med deg selv om ungene var der, men om du vil snakke hele tiden så går jo ikke det. Da ville ungene blitt nedprioritert.

Når man er deltidsforeldre så blir det utrolig viktig å være tilstede når ungene er der, fordi man går glipp av halve livet deres. Det er mye, og derfor helt naturlig å prioritere å være mor/far de ukene man har barna. 

Anonymkode: 58bf0...39f

[AnonymBruker]

Jeg synes han høres arrogant ut, og hadde ikke giddet å være med en slik. Hvordan er han de ukene dere er sammen da? Er dette nyoppstått eller har han vært sånn hele tida?

Anonymkode: 0f7bc...b02

[AnonymBruker]

Hvor lenge er det du vil dere skal snakke på telefonen hver dag?

Jeg tenker det hadde vært lettere om dere kunne hatt litt kontakt ellers på dagen, men via snap/meldinger, istedet for en sånn tvungen telefonsamtale som det ikke blir tid til før sent på kvelden. Det er også lettere å sende noen meldinger mens man er på jobb eller mens man er med barna (uten å sitte med nesa i tlf såklart men virker jo som det er litt eldre barn som kanskje ikke må følges med på konstant)

Noe jeg synes høres litt rart ut: Siden den eldste ikke legger seg før 23 så må det jo være et stort barn, hvorfor er de sammen med faren hvert eneste minutt fra skolen er slutt til leggetid? Pleier ikke eldre barn å dra ut på aktiviteter, med venner, være på rommet sitt osv? Hvorfor kan han ikke kommunisere med deg i denne tiden, er det fordi barna ikke skal få vite om det?

Og selv om du ikke bor hos ham den uken, bør dere ikke forsøke å innføre deg med barna hans, ved at dere feks møtes ute 1 dag den uken, går ut og spiser eller drar på noe gøy med barna sammen? Om dere har vært sammen lenge nok til at det er naturlig liksom.. istedet for total separasjon. 

 

Jeg ville forøvrig også syntes det slitsomt å måtte ringe og ha lang samtale med kjæreste hver eneste kveld.. Jeg pleide alltid ringe kjæresten når jeg la meg da vi ikke bodde sammen men vi snakket jo ofte bare 2-3 minutter (og noen dager lenger om vi hadde mer å snakke om og begge hadde tid). Fordi jeg la meg først var det alltid jeg som ringte ham. 

Anonymkode: 9d93a...ca6

[AnonymBruker]

Så du er sur fordi ha nedprioriterer deg for ungene sine, ts? 

Dette kommer aldri til å gi seg. Så om du misliker det: finn deg en mann uten barn eller en mann som har barn, men er en dårlig eller fraværende far. 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 

Noe jeg synes høres litt rart ut: Siden den eldste ikke legger seg før 23 så må det jo være et stort barn, hvorfor er de sammen med faren hvert eneste minutt fra skolen er slutt til leggetid? Pleier ikke eldre barn å dra ut på aktiviteter, med venner, være på rommet sitt osv? Hvorfor kan han ikke kommunisere med deg i denne tiden, er det fordi barna ikke skal få vite om det?

 

Anonymkode: 9d93a...ca6

Det er da virkelig verken unormalt eller snodig å ha et barn som feks er 17, og kun tilbringer noen minutter sent på kveld med far og et barn som er 10 og behøver kjøring til aktiviteter og hjelp til lekser og en på 5 som behøver all annen tid? Typen har minst to barn. Han kan ha 7 for alt vi vet. De kan være fordelt på flere kull eller over lange aldersspenn.

Uansett er ts en voksen som fint klarer å sysselsette seg selv en uke uten bistand fra typen. Hun har han 100% uken etter.

Anonymkode: 69cd2...e27

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg føler meg kontstant bortprioritert av kjæresten ... er det jeg som overreagerer eller er det han som må skjerpe seg?

Vi er borte fra hverandre annenhver uke pga han bor med barna sine da. Av ulike årsaker pga jobben min og fordi jeg føler meg lite velkommen av hans barn, velger jeg å bo hjemme hos meg selv de ukene.

Jeg er vant til å vente til hans barn er i seng før vi kan snakke sammen, og jeg forlanger ikke at han skal ringe meg mens de er våkne. Hans eldste legger seg gjerne ikke før 23.00, så det blir ikke mye tid til overs.

På mandag som eksempel, snakket vi sammen sent på kveldstid- da hadde han ikke hatt mye tid til meg i løpet av dagen. Men i løpet av samtalen så virker han fjern og ufokusert, etter en stund kommer det frem at han chatter med en kunde samtidig som han snakker med meg..! Dette såret meg, at han ikke kunne sette av den lille tida vi har sammen på kvelden til bare meg. Likevel sa jeg ikke noe.

Så i går, jeg venter på at han skal ringe meg, han sender melding 22.45 om at han skal spise kveldsmat med sønnen sin, ringer etter det. Ok, tenker jeg. Så hører jeg ikke noe mer, og 23.15 ringer jeg han. På den tiden har jeg selv spist, og tenker at de sikkert er ferdige og spise. Da virker han superarrogang og avvisende, lurer på om han kan ringe meg opp igjen, han er opptatt i samtale med sønnen sin.

Da ble jeg sur og sa jeg skulle legge meg. Skal jeg liksom sitte oppe til langt på natt for å vente på å snakke med han? Er jeg virkelig helt urimelig som tenker at jeg kan snakke med kjæresten min etter klokka 23.00 på kvelden og at han da faktisk kan sette av tid til meg også? Føler jeg alltid er helt sist på lista, etter både barn og jobb og nabokatta omtrent.

Anonymkode: 559b1...9be

Det har du problemet ditt.

Anonymkode: fd84b...a7c

[AnonymBruker]

Jeg synes det er pussig at flere her synes det er naturlig at en forelder skal dedikere seg til barna hvert våkne øyeblikk en har sammen med de. 
Barn , så lenge de ikke er pittesmå, har egentid og gjerne noen fritidsinteresser også som de bruker tid på . 
Jeg hadde blitt sprø om jeg ikke skulle kunne ta en tlf, eller lest i en kon eller sett på tvn i løpet av en dag . 
Dette handler tydeligvis om at mannen liker å styre sin tid og sine forpliktelser uten «mas» og forventninger fra en partner. 
Han er litt sær synes jeg , og har ikke knekt koden til det å ha et forhold etter en skilsmisse/samlivsbrudd . 
Enten så lever en som singel til barna har blitt større, eller så begynner en å tenke at en er to til tider og blir mere åpen for å gi den nye partneren sin en liten sjanse til å føle seg inkludert. 
Samtaler der en lufter sine behov og ser realiteten i øynene 

Anonymkode: bf294...f61

[umAxa]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Føler jeg alltid er helt sist på lista, etter både barn og jobb og nabokatta omtrent.

Anonymkode: 559b1...9be

Det blir jo slik når du er i lag med en mann i full jobb (og du selv jobber), med barn, og det er delvis avstands-forhold i tillegg som du selv sier at du velger. 

Så logistikkmessig er dette vanskelig å alltid klaffe med å få nok tid til deg. 

Ja, han kan sette av tid i ny og ne, men hverdagen deres vil for det meste være slik frem til barna flytter ut, eller dere bor sammen.

En som har plenty tid til deg er en arbeidsledig mann, uten barn som følger deg over alt, men det vil du vel ikke ha?

[exictence]

Jeg ville ikke blitt sur fordi kjæresten ikke prioriterer meg. Hadde vel heller følt på en skuffelse om jeg hadde følt meg nedprioritert, men han må jo gjøre som han vil. Og du må gjøre det du vil. Hvis ikke dere er fornøyd med forholdet, så må dere ta en avgjørelse på om dere vil ha et forhold eller ikke.

Synes det var fint at du sa du ville legge deg. Så kan dere snakkes evt neste dag.

Endret 1. desember 2021 av exictence

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg synes det er pussig at flere her synes det er naturlig at en forelder skal dedikere seg til barna hvert våkne øyeblikk en har sammen med de. 
Barn , så lenge de ikke er pittesmå, har egentid og gjerne noen fritidsinteresser også som de bruker tid på . 
Jeg hadde blitt sprø om jeg ikke skulle kunne ta en tlf, eller lest i en kon eller sett på tvn i løpet av en dag . 
Dette handler tydeligvis om at mannen liker å styre sin tid og sine forpliktelser uten «mas» og forventninger fra en partner. 
Han er litt sær synes jeg , og har ikke knekt koden til det å ha et forhold etter en skilsmisse/samlivsbrudd . 
Enten så lever en som singel til barna har blitt større, eller så begynner en å tenke at en er to til tider og blir mere åpen for å gi den nye partneren sin en liten sjanse til å føle seg inkludert. 
Samtaler der en lufter sine behov og ser realiteten i øynene 

Anonymkode: bf294...f61

Hvis de blir like høyt prioritert hos mor den andre uka, vil de bli barn som antar at hele verden svirrer rundt dem og kun dem. 

Jeg droppet en slik mann, han var så full av dårlig samvittighet for samlivsbruddet og servet de minste ungene fra det kullet at det var helt håpløst å forholde seg til ham. De fikk sjelden gjøre noe alene også, siden han kjedet seg uten dem i noen timer. 

 

 

Anonymkode: 8aa0a...2ea

[AnonymBruker]

MacadamiaNut skrev (5 timer siden):

Beklager å si det, men han her er ikke mye interessert. Barn eller ei, de har ikke krav på han 24/7…

Han kan ikke ringe til andre da eller.. venner eller familie? Eller er du liksom «hemmelig»? 
Hvis barna hans ikke liker deg, så velger han heller å kun ha kontakt med deg når de ikke er til stede??

Beklager igjen, dette høres dødfødt ut og han høres ut som en dott.

Er man glad i noen og interessert i dem, så har man ALLTID tid, uansett hva.

dette

Anonymkode: 63dcb...6eb