Hvordan orker folk å ha barn? Gråting, skriking!

[AnonymBruker]

Mener ikke dette for å shame noen, jeg syns alle som har barn er noen superhelter med krefter jeg bare kan beundre og hylle! 

Vegg i vegg har jeg en nabo med to små barn som kom på rappen etterhverandre. Når den værste skrikeperioden med nr 1 var over så kom nr 2 som skriker og gråter gjennom hele døgnet. Jeg vet ikke om det er normalt eller om den kan ha reflux eller andre smerter som gjør at den holder på hele tiden. 

Både med naboens barn og venninners barn går jeg lei og da mener jeg LEI som pokker av lyden i babyene om de holder på mer enn et minutt. Etter to minutter får jeg nesten spader og må vekk! Nå sitter jeg her i dag igjen på hjemmekontor og hører nabobarnet gråte. Er jeg over snittet lettirritert som lurer på hvordan dere foreldre orker?! Tenker dere selv hver gang baby gråter at nå får det være nok snart eller har dere ikke den følelsen? Hva syntes dere om skrikete babyer før dere fikk barn, har dere alltid vært tolerante eller skjedde det noe magisk med tolmodigheten når dere fødte deres eget? 

Lurer oppriktig og må bare bøye meg i støvet for dere alle som sliter og står på! 

Anonymkode: 2190b...5e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mener ikke dette for å shame noen, jeg syns alle som har barn er noen superhelter med krefter jeg bare kan beundre og hylle! 

Vegg i vegg har jeg en nabo med to små barn som kom på rappen etterhverandre. Når den værste skrikeperioden med nr 1 var over så kom nr 2 som skriker og gråter gjennom hele døgnet. Jeg vet ikke om det er normalt eller om den kan ha reflux eller andre smerter som gjør at den holder på hele tiden. 

Både med naboens barn og venninners barn går jeg lei og da mener jeg LEI som pokker av lyden i babyene om de holder på mer enn et minutt. Etter to minutter får jeg nesten spader og må vekk! Nå sitter jeg her i dag igjen på hjemmekontor og hører nabobarnet gråte. Er jeg over snittet lettirritert som lurer på hvordan dere foreldre orker?! Tenker dere selv hver gang baby gråter at nå får det være nok snart eller har dere ikke den følelsen? Hva syntes dere om skrikete babyer før dere fikk barn, har dere alltid vært tolerante eller skjedde det noe magisk med tolmodigheten når dere fødte deres eget? 

Lurer oppriktig og må bare bøye meg i støvet for dere alle som sliter og står på! 

Anonymkode: 2190b...5e5

Men nå elsker du kanskje ikke nabobarna mer enn ditt eget liv? Jeg er ikke spesielt begeistret for andres barn, men jeg tåler mye av mine egne. Kan ikke huske hvordan tålmodigheten var med barn før jeg fikk, og jeg mister seff tålmodigheten med egne også. Men for meg er det verdt det. Det er ikke for alle.

Anonymkode: 412dd...26c

[AnonymBruker]

Å få barn er for de som liker å følge strømmen og gjør det samfunnet forventer. Det er på en måte en samfunnsplikt. 

Er mange som ikke tenker særlig nøye igjennom det å få barn, og noen gjør det fordi de ha vært sammen i mange år og tenker at nå er det vel på tide fordi dama er blitt 30. Eller dama er 35 og sa må de forte seg. 

De fleste bare blir gravide og lar det skje og gjør det beste ut av det. 

Så er det de som tenker mye på det å få barn og hva det egentlig innebærer. 

Anonymkode: edf65...2fd

[AnonymBruker]

Husker jeg tenkte det samme selv og når jeg hadde nieser og nevøer på besøk så var jeg utrolig lei etter bare en time og var glad når det ble rolig igjen. 

Har alltid tenkt at jeg ikke skal ha barn for jeg har aldri orket det maset med barn,  men her sitter jeg idag med to nydelige barn og har en tålmodighet jeg aldri trodde jeg skulle få. Man føder ikke bare barn, man føder også tålmodighet, kjærlighet, styrke og utholdenhet de barnløse bare kan drømme om😂

Anonymkode: f8f93...541

[Jadzia]

Jeg er «allergisk» mot barnegråt og sutring. Jeg hater det intenst! Jeg blir rett og slett sinna av unger som skriker og Skriker og skriker. Det skjærer i ørene på meg. Jeg er veldig lydsensitiv, og barn som skriker er noe av det verste jeg kan utsettes for. 
 

Likevel har jeg to unger. Og joda, den skrikingen gjør til tider vondt i øra. Men jeg har en helt annen tålmodighet med mine enn med andres. Lyden er ikke like skjærende, like irriterende osv. det handler om kjærligheten til egne barn. Den gjør det overkommelig og håndterbart. Andres barnegråt kan ikke sammenlignes engang med eget barna gråt. Folk fortalte meg det før jeg fikk barn og. Men jeg forstod ikke hvor stor forskjell det var, før jeg faktisk opplevde det selv

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Husker jeg tenkte det samme selv og når jeg hadde nieser og nevøer på besøk så var jeg utrolig lei etter bare en time og var glad når det ble rolig igjen. 

Har alltid tenkt at jeg ikke skal ha barn for jeg har aldri orket det maset med barn,  men her sitter jeg idag med to nydelige barn og har en tålmodighet jeg aldri trodde jeg skulle få. Man føder ikke bare barn, man føder også tålmodighet, kjærlighet, styrke og utholdenhet de barnløse bare kan drømme om😂

Anonymkode: f8f93...541

Slutt å rakke ned på barnløse på en sånn "jeg holder på å le meg ihjel av barnløse" måte!! 

Anonymkode: 77c5a...084

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Husker jeg tenkte det samme selv og når jeg hadde nieser og nevøer på besøk så var jeg utrolig lei etter bare en time og var glad når det ble rolig igjen. 

Har alltid tenkt at jeg ikke skal ha barn for jeg har aldri orket det maset med barn,  men her sitter jeg idag med to nydelige barn og har en tålmodighet jeg aldri trodde jeg skulle få. Man føder ikke bare barn, man føder også tålmodighet, kjærlighet, styrke og utholdenhet de barnløse bare kan drømme om😂

Anonymkode: f8f93...541

Jeg har både tålmodighet, kjærlighet,  styrke og utholdenhet, og jeg har ikke engang barn 😁

Anonymkode: 6a5d3...20e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Husker jeg tenkte det samme selv og når jeg hadde nieser og nevøer på besøk så var jeg utrolig lei etter bare en time og var glad når det ble rolig igjen. 

Har alltid tenkt at jeg ikke skal ha barn for jeg har aldri orket det maset med barn,  men her sitter jeg idag med to nydelige barn og har en tålmodighet jeg aldri trodde jeg skulle få. Man føder ikke bare barn, man føder også tålmodighet, kjærlighet, styrke og utholdenhet de barnløse bare kan drømme om😂

Anonymkode: f8f93...541

Takk for at du deler! Syns det var en veldig fin og beskrivende måte å forklare det på som gjør at jeg forstår mer om hva som endrer seg i seg når man blir mamma 😊❤️

Anonymkode: 2190b...5e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Slutt å rakke ned på barnløse på en sånn "jeg holder på å le meg ihjel av barnløse" måte!! 

Anonymkode: 77c5a...084

Jeg er barnløs og finner ikke noe nedrakkende med det hun skrev. Er vel heller at smileyen illustrerer at det kan være et galehus med all skrikingen, som jo gjør det litt komisk at man holder ut, men at man holder ut pga kjærlighet og tolmodighet som bare genereres til egne barn selvom man objektivt sett kan forstå at andre syns det virker slitsomt 

Anonymkode: 2190b...5e5

[AnonymBruker]

Jadzia skrev (52 minutter siden):

. Andres barnegråt kan ikke sammenlignes engang med eget barna gråt. Folk fortalte meg det før jeg fikk barn og. Men jeg forstod ikke hvor stor forskjell det var, før jeg faktisk opplevde det selv

Ja, det er nok noe uforklarlig som gjelder med bånd med egne barn. 

Takk for at du deler! Da skjønner jeg mer av hvordan dere orker 😛❤️

Anonymkode: 2190b...5e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Slutt å rakke ned på barnløse på en sånn "jeg holder på å le meg ihjel av barnløse" måte!! 

Anonymkode: 77c5a...084

Litt sensitiv i dag? Det er ingen som har rakket ned på barnløse her 

Anonymkode: 09160...720

[AnonymBruker]

Jeg orker egne barns gråt, men kan ikke fordra andre ungers grining, sutring osv.  Å fly med andre unger som skriker er for jævlig og har selv om jeg har barn ingen tålmodighet med andres skriking.   Synes fortsatt at vil ungen skrike en helt flytur så hold deg hjemme!  Vi kjørte heller bil i 10 timer fordi ungene våre skrek på flyet og jeg ville ikke utsette andre for det. Altfor få småbarnsforeldre tar hensyn til deres barns lydforurensning og trekker seg unna.

Anonymkode: f58d4...a42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mener ikke dette for å shame noen, jeg syns alle som har barn er noen superhelter med krefter jeg bare kan beundre og hylle! 

Vegg i vegg har jeg en nabo med to små barn som kom på rappen etterhverandre. Når den værste skrikeperioden med nr 1 var over så kom nr 2 som skriker og gråter gjennom hele døgnet. Jeg vet ikke om det er normalt eller om den kan ha reflux eller andre smerter som gjør at den holder på hele tiden. 

Både med naboens barn og venninners barn går jeg lei og da mener jeg LEI som pokker av lyden i babyene om de holder på mer enn et minutt. Etter to minutter får jeg nesten spader og må vekk! Nå sitter jeg her i dag igjen på hjemmekontor og hører nabobarnet gråte. Er jeg over snittet lettirritert som lurer på hvordan dere foreldre orker?! Tenker dere selv hver gang baby gråter at nå får det være nok snart eller har dere ikke den følelsen? Hva syntes dere om skrikete babyer før dere fikk barn, har dere alltid vært tolerante eller skjedde det noe magisk med tolmodigheten når dere fødte deres eget? 

Lurer oppriktig og må bare bøye meg i støvet for dere alle som sliter og står på! 

Anonymkode: 2190b...5e5

Det er helt jævlig å stå i babygråt. Det trigger en biologisk.

Går mye bedre med nummer to (han gråter mye mindre og). Men nummer en skrek hele tiden og jeg tenkte det var nok en million ganger. Ville kaste meg selv og ungen ut av et vindu.

Anonymkode: aa2a7...88a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Husker jeg tenkte det samme selv og når jeg hadde nieser og nevøer på besøk så var jeg utrolig lei etter bare en time og var glad når det ble rolig igjen. 

Har alltid tenkt at jeg ikke skal ha barn for jeg har aldri orket det maset med barn,  men her sitter jeg idag med to nydelige barn og har en tålmodighet jeg aldri trodde jeg skulle få. Man føder ikke bare barn, man føder også tålmodighet, kjærlighet, styrke og utholdenhet de barnløse bare kan drømme om😂

Anonymkode: f8f93...541

Signerer. Men det gjelder bare gråt fra og med en viss alder. Ikke konstant babyskrik. 

Anonymkode: aa2a7...88a

[AnonymBruker]

Har heldigvis ikke en skrikerunge. Av de jeg kjenner som har skrikerunger er enkelte helt traumatiserte. En venninne vurderte å skille seg bare for å bli kvitt ungene i hvert fall halvparten av tiden. Andre bryr seg ikke. De som ikke bryr seg får vanligvis mer bråkete unger på sikt, som er mer plagsomme for omverdenen.

Anonymkode: 2f1e1...450

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Litt sensitiv i dag? Det er ingen som har rakket ned på barnløse her 

Anonymkode: 09160...720

Jo. Tålmodighet, kjærlighet, styrke og utholdenhet har ingenting med å ha barn eller ikke å gjøre. Det kommer an på hvordan man er og hva slags liv man lever. Det finnes også foreldre som ikke har noe av dette i seg. 

Anonymkode: 77c5a...084

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Slutt å rakke ned på barnløse på en sånn "jeg holder på å le meg ihjel av barnløse" måte!! 

Anonymkode: 77c5a...084

😳 Wtf ?! 

Anonymkode: f8f93...541

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jo. Tålmodighet, kjærlighet, styrke og utholdenhet har ingenting med å ha barn eller ikke å gjøre. Det kommer an på hvordan man er og hva slags liv man lever. Det finnes også foreldre som ikke har noe av dette i seg. 

Anonymkode: 77c5a...084

Å hva hadde det der med barnløse å gjøre? Nå får du gi deg 

Anonymkode: 09160...720

[AnonymBruker]

"Egne barns gråt er forferdelig, andre ungers gråt er lydforurensning" - dette var det en gammel mann som sa til meg for over 25 år siden. (Og, ja. Jeg hadde barn da 😉 ) . Og det stemmer jo.... Altså, når egne barn gråter er det jo fælt, og man gjør det meste for å stoppe gråten ❤️ . Andre unger som gråter? Plagsomt, og "kan ikke foreldrene få stoppet det bråket!"  (Ok, babyer på fly er et unntak, der synes jeg bare synd på både foreldre og baby.)

Anonymkode: be135...4f1

[AnonymBruker]

Handler det ikke mest om vane da? Man blir jo vant til «ekstreme ting» som andre ikke fatter at man holder ut. Samt at man tåler mer av folk man elsker enn folk man ikke har noe spesielt forhold til.

Tror det handler mer om vane enn at foreldre er så ekstremt mye mer tålmodige og sterke enn andre. 

 

Anonymkode: d3eda...c1e