Er voksen, savner samhold i familien min

[AnonymBruker]

Jeg er som sagt voksen. Har samboer men ingen barn. Har en forelder, og flere søsken som igjen har barn og egen familie. 

I dag kom den følelsen igjen. Av den kjipe sorten. Den som jeg klarer å glemme litt i hverdagen, som består av jobb og andre hverdagsaktiviteter. Den ensomme følelsen. 

I min familie så har vi ingen tett kontakt lenger. Bare noen overfladiske «fellessnapper» og når mine søsken tar kontakt, så er det kun når de trenger hjelp. Min ene gjenlevende forelder har sluttet å ta kontakt med oss barna helt, og er blitt en skygge av seg selv. 

Hvordan skal en klare å gå gjennom livet uten å kjenne tilhørighet til «en flokk»? Jeg har gode kollegaer og et par gode venner, men «hovedflokken» deres er jo deres egne familier. 

Er det andre med lignende erfaringer som har klart å danne seg en tankegang om at en har det bra her i livet selvom? 

Anonymkode: 0dea9...f46

[AnonymBruker]

Jeg har heller ingen «flokk». Ikke engang samboer…Heller ikke kollegaer siden jeg er syk. Du må ikke fokusere på alt du ikke har, heller det du har. Jeg har kun kontakt med min far. Og ett søsken; en eldre søsken. Hun ringer maks to ganger i året når hun trenger noe fra meg.

Jeg er mye alene. Og føler meg som en inntrenger nesten, og jeg er med en veninne og hennes familie. Evt jul med min søster og hennes flokk. Er skikkelig «outsider».  Har gitt opp å føle tilhørighet noe sted.

Anonymkode: a91ea...22c