Stemor når barnas mor er død. Råd?

[AnonymBruker]

Har vært sammen med en mann som har barn i snart 2 år nå. Moren til barna døde for 6 år siden. De er veldig positive og fine å være sammen med og jeg har blitt veldig glad i dem.

Vi snakker om å flytte sammen. Leser mange råd for stemødre men det er jo litt annerledes når barnas mor her er død. Føler jeg får en litt annerledes rolle og et større «ansvar» om dere forstår? Det er ikke negativt altså, vil bare prøve å være forberedt og ha tenkt igjennom ting så godt det lar seg gjøre. Barna hans er i starten av tenårene nå.

Noen tips?

Jeg har også barn forresten, og de går godt sammen. 

Anonymkode: 23311...cfc

[Gidavmeg]

Jeg har erfaring fra å være det barnet der moren var død. For meg var det viktig at stemor ikke skulle tro hun var noen ny mamma. Jeg hadde hat en mamma jeg. Det var fortsatt pappaen min som var min nærmeste omsorgsperson, selv om jeg hadde en stemor. Det var også viktig for meg at ikke bildene av mamma og mammas ting ble flyttet vekk. Mamma måtte få lov å være en viktig del av familien fortsatt. 

[AnonymBruker]

Gidavmeg skrev (28 minutter siden):

Jeg har erfaring fra å være det barnet der moren var død. For meg var det viktig at stemor ikke skulle tro hun var noen ny mamma. Jeg hadde hat en mamma jeg. Det var fortsatt pappaen min som var min nærmeste omsorgsperson, selv om jeg hadde en stemor. Det var også viktig for meg at ikke bildene av mamma og mammas ting ble flyttet vekk. Mamma måtte få lov å være en viktig del av familien fortsatt. 

Takk, fint å få innspill fra en som har opplevd å være barnet i en slik situasjon❤️
Jeg opplever innimellom at hans barn virker «lengtende» eller «ønskende» etter å ha en mer morsfigur. Det er ikke lenge siden en av hans barn mumlet «du må være glad for at du har en mamma» til mitt barn da hun var litt småfrekk med meg. Likevel har jeg holdt meg i passe avstand for å ikke trå noen på tærne, men vi snakker om deres mor innimellom og besøker graven sammen.

ts

Anonymkode: 23311...cfc

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hvis barna er i starten av tenårene går det kanskje an å ha en samtale med barna om dette? Høre hva de tenker, og hva de ønsker av deg som stemor? Være tydelig på at du selvsagt ikke ønsker å ta plassen til mammaen, men at du gjerne vil stille opp for dem i det daglige. 

 

Anonymkode: 2d094...796

[AnonymBruker]

Hvis ungene er såpass store, så kanskje prate åpent om dem med hvordan de vil ha det? Og ha rom for å la ting vokse seg til over tid. Hvis de bruker navnet ditt, og dere fortsatt har bilder og snakker om moren, så kan det vel være fint for dem om du er en ekstra kvinnelig omsorgsperson i livet deres.

Anonymkode: 3d7b1...413

[AnonymBruker]

Ta den plassen det er naturlig at du tar. Du vil merke det på barna. Med stor sannsynlighet vil du fungere som en mamma på sikt om de lar deg. Så heldige de er som har deg. 

Anonymkode: 01474...080

[AnonymBruker]

Jeg ville bedt faren snakke med dem, kanskje kan de snakke litt friere til ham om hva de ønsker.

Anonymkode: f7c0d...72e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ville bedt faren snakke med dem, kanskje kan de snakke litt friere til ham om hva de ønsker.

Anonymkode: f7c0d...72e

Ja, det var lurt. Sikkert lettere å være ærlig om hva man føler når ikke den personen det handler om sitter å hører på! 

Anonymkode: 2d094...796

[AnonymBruker]

Vet ikke med dere men denne traff meg rett i feelsa. Du har en viktig rolle, vær stolt av den selv når alt raser og du tror du ikke orker. Du betyr nok veldig mye for gjengen din. 🙂

Anonymkode: aeb53...6b3

[AnonymBruker]

Har en venninne som fikk stemor et par år etter moren døde som også var tenåring. Det var mye opp og ned, men det som var det verste og såreste for venninnen min var at alle tradisjonene de har hatt ble endret til sånn stemor ville ha de. Alt fra hva det blir servert på julaften til hvordan de gjør ting. Så vil anbefale deg å hvertfall ikke endre alt, men heller innføre dine tradisjoner i tillegg til deres tradisjoner. Min venninne følte at hele jula var ødelagt og alle de gode minnene og tradisjonene ble slettet fordi stemor ikke brydde seg. 

Dine stebarn var vel kanskje 7-8 når moren døde så de har kanskje andre ting de synes er viktige, min venninne var vel 12-13 da moren døde. 

Anonymkode: 41509...43b

[AnonymBruker]

Dersom du er tydelig muntlig på at du ikke skal "ta" plassen til mor, så vil de sannsynligvis slippe deg mer inn og la deg ta en mer morsaktig rolle. Når du trygger dem på at mor alltid kommer til å være den eneste moren deres, så slapper de av og kan ta deg inn i varmen uten å ha dårlig samvittighet overfor mor (det er vanlig å ha dersom mor blir "erstattet", enten hun er død eller ikke. Barn er lojale). 

Og som flere skriver over, la noen av mors tradisjoner leve videre. 

Anonymkode: 3c5c9...865

[AnonymBruker]

1 hour ago, Gidavmeg said:

Det var også viktig for meg at ikke bildene av mamma og mammas ting ble flyttet vekk. Mamma måtte få lov å være en viktig del av familien fortsatt. 

Som voksen, ser du på dette som like naturlig? 

Jeg har aldri vært i den situasjonen, men tror ikke jeg hadde vært særlig begeistret å gå å vasse i tingene til mannens avdøde kone, og ivalle fall ikke bilder av henne.

Jeg hadde ikke hatt problem med hva et barn ville ha på sitt rom, men jeg ville jo selv likt å bestemme hva som skal være i mitt hus.

Anonymkode: a4b03...c27

[Ulrikke]

Hvor gamle er de?

Du har kjent dem så lenge, så er de litt større (ihvertfall 10 år pluss?) så kan du snakke med dem åpent om dette. Si at du er glad i dem, at du overhodet ikke har noe ønske om å være mammaen deres fordi den mammaen de hadde var DERES flotte mamma - men at du mer enn gjerne er der for dem hvis de trenger noe. At du gjerne vil finne ut av dette sammen med dem, og at du ønsker dem alt godt, og at alt du vil er at de skal ha det bra og at dere skal ha det bra sammen.

Jeg har vært stemor til tre, som nå er voksne, siden yngste var knapt 2 år. Mor lever i beste velgående. Men dersom dette hadde skjedd oss og jeg hadde et forholdsvis nært forhold til ganske store barn, så ville jeg snakket med dem selv. Og også spurt hva det beste de visste at mamma lagde til middag var, hva hun gjorde i jula de vil at dere skulle gjøre og hva de vil at skal forbli en "mamma-ting".... Tror man kommer langt med åpen dialog hvor man formidler at man vil det beste, uten å utslette seg selv så klart!

Du virker som om du går inn i det med de beste forutsetninger for å få det til!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Som voksen, ser du på dette som like naturlig? 

Jeg har aldri vært i den situasjonen, men tror ikke jeg hadde vært særlig begeistret å gå å vasse i tingene til mannens avdøde kone, og ivalle fall ikke bilder av henne.

Jeg hadde ikke hatt problem med hva et barn ville ha på sitt rom, men jeg ville jo selv likt å bestemme hva som skal være i mitt hus.

Anonymkode: a4b03...c27

Jeg skjønner hva du mener, men jeg tror jeg hadde prøvd å svelge noen kameler for ungene sin del. Er jo ikke nødvendigvis snakk om å vasse i tingene hennes, men ikke fjerne alt. Det forstår jeg er viktig for et barn. 

Anonymkode: 2d094...796

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Som voksen, ser du på dette som like naturlig? 

Jeg har aldri vært i den situasjonen, men tror ikke jeg hadde vært særlig begeistret å gå å vasse i tingene til mannens avdøde kone, og ivalle fall ikke bilder av henne.

Jeg hadde ikke hatt problem med hva et barn ville ha på sitt rom, men jeg ville jo selv likt å bestemme hva som skal være i mitt hus.

Anonymkode: a4b03...c27

Det er en del av pakken når du velger en mann med barn fra før. Hvorfor skal du bestemme absolutt alt i huset? Det er også din manns og hans barns hus! 

Anonymkode: 9f94c...c0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Som voksen, ser du på dette som like naturlig? 

Jeg har aldri vært i den situasjonen, men tror ikke jeg hadde vært særlig begeistret å gå å vasse i tingene til mannens avdøde kone, og ivalle fall ikke bilder av henne.

Jeg hadde ikke hatt problem med hva et barn ville ha på sitt rom, men jeg ville jo selv likt å bestemme hva som skal være i mitt hus.

Anonymkode: a4b03...c27

Nå er det jo ikke bare ditt hus da. 

Anonymkode: c87ab...e78

[Milky]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er en del av pakken når du velger en mann med barn fra før. Hvorfor skal du bestemme absolutt alt i huset? Det er også din manns og hans barns hus! 

Anonymkode: 9f94c...c0c

Eh nei det er ikke en del av pakken å ha bilder av ekskona hengende i huset.. det hadde jeg aldri gått med på. Hva folk har i sitt rom er en annen sak

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Som voksen, ser du på dette som like naturlig? 

Jeg har aldri vært i den situasjonen, men tror ikke jeg hadde vært særlig begeistret å gå å vasse i tingene til mannens avdøde kone, og ivalle fall ikke bilder av henne.

Jeg hadde ikke hatt problem med hva et barn ville ha på sitt rom, men jeg ville jo selv likt å bestemme hva som skal være i mitt hus.

Anonymkode: a4b03...c27

Ditt hus? Er det ikke like mye barna sitt hus?  Det er vel heller ikke snakk om å «vasse i tingene», glad jeg ikke må ha deg som stemor!

Anonymkode: 8afce...8a9

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Milky said:

Eh nei det er ikke en del av pakken å ha bilder av ekskona hengende i huset.. det hadde jeg aldri gått med på. Hva folk har i sitt rom er en annen sak

Det er ikke ekskona, når hun er død. Det er barnas avdøde mor. Det er da helt normalt å fortsette å ha bilder av avdøde familiemedlemmer? Hvis hun hadde vært i live vil det mest sannsynlig ikke vært "ditt hus".

Anonymkode: 2b638...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ditt hus? Er det ikke like mye barna sitt hus?  Det er vel heller ikke snakk om å «vasse i tingene», glad jeg ikke må ha deg som stemor!

Anonymkode: 8afce...8a9

Hvis alle de flytter inn til henne, så er det vel hennes hjem?

Jeg hadde ikke utslettet meg og mitt om 3 stk flytta inn i mitt hus.

Anonymkode: 38036...0a4