Hva er det med mødre og deres barn?

[Gjest Leola]

At kvinner som nettopp har fått barn er opptatt av det lille vesenet de har satt til verden er bare helt naturlig. Det som jeg synes er slitsomt er de som skryter uhemmet av ungene sine. De er så vakre og skjønne, så flinke på skolen, så gode i all slags sport, osv ... DA får jeg "fnatt" - kan ikke fatte at de ikke hører hvor dumt det høres ut. Har en kollega som er sånn og jeg får nesten daglig servert bilder av disse vidunderbarna

[Gjest SumoBryter]

EniGGG!

Det er vanskelig å finne mødre som vil prate om annet enn barna sine...

[Gjest Gjest]

Er ikke ammetåka en fysiologisk greie som gjør at hjernen fungerer annerledes slik at man skal fokusere mest på barnet sitt. Mener jeg har hørt noe slik. Når det gjelder mødre som snakker om sine store barn, så må vi huske på hvor stor plass barnet tar i denne personens liv. Dere snakker sikkert mye om det som er viktigst for dere også. Men skjønner at konstant skryt er slitsomt.

[Gjest Gjest]

Helt enig - det er forståelig at fokus endrer seg, men det går an å befare noe av medmenneskeligheten sin.

Jeg har fem "gode" venninner med barn, tre av dem er vel ikke gode lenger, fordi det bare handler om DEM og BARNA DERES hele tiden. De to andre er fortsatt flotte mennesker - riktignok ser vi lite til hverandre, men vi har gode samtaler når vi først møtes.

[Gjest LoisLane]

Å si at alle mødre er sånn, blir vel omtrent like saklig som å si at alle single er håpløst egosentriske og har ikke annet å snakke om enn festing, karriere og eget sjeleliv.

Og for ordens skyld: Det mener jeg ikke.

[Gjest Gjest]

Til siste her: Ja, men det må du tåle. Dette er tross alt forumet for nettopp skråblikk og generaliseringer.

Det blir forferdelig slitsomt hvis vi ikke kan lov til å spissformulere oss!

Vi kan ikke liste opp hver gang vi mener noe at det "gjelder ikke den og den og den og den......"

:grine2:

[Gjest GreenSky]

Jeg har/hadde en venninne som jeg har gitt litt opp etter at hun fikk barn. Hun er 8 år eldre enn meg, og prøvde i flere år før det gikk. Så jeg forstår at barnet er viktig for henne. Men hun snakker om ungen så og si hele tiden. Og ungen er fryktelig bortskjemt. Hun (ungen) er nesten 4 år gammel og bruker bleie enda. Og når jeg besøker henne og samboeren (hun vil helst være hjemme, ikke på cafe) snakker de om hvor mye ungen har bæsja i bleia osv under middagen. Det var bare et eksempel. Hun snakker om ungen hele tiden, og ungen henger (bokstavelig talt) rundt beina våre når jeg er på besøk. Huff. Hver gang!