Hva er det med mødre og deres barn?

[Gjest Trolletrine]

Hva er det egentlig som skjer med oppegående,samfunnsengasjerte og intelligente damer som får barn?Er så inderlig LEI av at mine venninner forandrer seg fra et oppegående menneske til å BARE ha fokus på det nydelige lille nurket i barnevognen!Som SELVFØLGELIG er det skjønneste,nydeligste og vakreste barnet som finnes!Er jo ikke mulig å snakke om noe annet i mer enn 5 minutter!Jeg forstår at det å få barn er et mirakel osv,og at ingen er objektive i forhold til sitt eget barn,men hallooo???Merkelig at ALLE barna er verdens vakreste da OG verden har ikke stoppet opp selv om noen har født et barn,uansett hvor mye mirakel det er!Og det er ikke alltid like underholdende for den i den andre enden av tlf.røret å ALLTID pludre med en baby midt i et forsøk på en samtale ....for så å selvsagt starte en ny samtale på hvor nyyyyydelig babyen er.

Noen som syns jeg er litt slem nå?

[Gjest LoisLane]

Ja.

[Gjest Violetta]

Nei jeg synes ikke du er slem, og jeg skjønner godt hva du mener.

Når det er sagt tror jeg det er helt naturlig at man fullstendig skifter fokus når man får barn. Ting som før var livsviktige får plutselig minimal betydning, i hvert fall for en periode. Jeg tror ikke dette er noe som er viljestyrt, men noe som naturen har lagt opp til skal skje naturlig.

Sier ikke at dette gjelder alle, men tror jeg tør si at det gjelder de fleste.

[Heffalompen]

<skjønner godt at vi mødre kan virke slitsomme på andre uten barn............ Jeg husker jeg prøvde å ta meg selv i det når jeg var nybakt mor.

Trøsten er at ettersom barna vokser til, fyller foreldrene livet sitt med noe annet også, og det blir igjen rom for å snakke om både venninne-greier og ellers samfunnsengasjerende saker.

Men å ikke la mødre få snakke om barna sine kan virke sårende. Akkurat som du sikkert syns det er sårende å ikke får gehør for det som opptar deg.

[Gjest Trolletrine]

Joda,Heffalompen-enig med deg.Men poenget er jo nettopp det at det er UMULIG å snakke om annet enn hvor nydelig barnet er,hvor søt det er når det gulper osv.Dermed er det jo faktisk JEG som blir såret hele tiden da,fordi vi aldri snakker om annet enn barn!!!Og som hele tiden får høre hvor tomt liv jeg har siden jeg ikke har barn,og som helst ikke skal uttale meg om noe som helst ang.barn,da jeg ikke er mor selv.Så altså er det meningen at jeg skal bare dikkedere med og om barna,uten at jeg kan ha en mening om barna utover at de er verdens søteste.Sånn er det nemlig i min vennekrets,og som du sier,-det går over når barna blir større,men da er det på`an igjen med NYE barn!Grrr...Skjønner at det er kos med barn,men tenk hvis jeg skulle bare snakket om f.eks.tapetsering non-stop til en som ikke er speielt interessert?Litt kjedelig i lengden,kanskje?

[Gjest LoisLane]

Joda,Heffalompen-enig med deg.Men poenget er jo nettopp det at det er UMULIG å snakke om annet enn hvor nydelig barnet er,hvor søt det er når det gulper osv.

←

For å ta deg på alvor - jeg kjenner meg ikke igjen i det hele tatt. Jeg har en skokk selv, og synes det er kjedelig å bare diskutere unger selv.

[Furstina]

Visst är det så för en del - precis som vissa gravida inte kan prata om annat än graviditeten.

För egen del märkte jag också att det var DET (graviditet eller min lilla baby) som folk ville prata om. Det hände något nytt i mitt liv och särskilt de som redan har barn ville fråga hur graviditeten gick eller hur det är med den lille.

Så det går båda vägar.

Tipset till dig är nog att ställa ANDRA frågor som för samtalet in på något annat.

Har ni planterat Tulpaner i hagen i år?

Har du lust att följa med på lite barnfri shopping och titta på skor till bröllopet/festen/något annat?

Hörde du vad Stoltenberg sa om oljefonderna?

Jordbävningen i Pakistan, är det inte hemskt?

Hur är det med din mamma?

[Gjest Dum Perignon]

Noen som syns jeg er litt slem nå?

←

Neida, du er ikke slem. Du er nok litt barnslig, og kanskje litt sjalu på småungene, men det går forhåpentligvis over. Kanskje allerede den dagen du får barn selv.

[Gjest Trolletrine]

[Gjest gjest1]

Hva er det egentlig som skjer med oppegående,samfunnsengasjerte og intelligente damer som får barn?Er så inderlig LEI av at mine venninner forandrer seg fra et oppegående menneske til å BARE ha fokus på det nydelige lille nurket i barnevognen!Som SELVFØLGELIG er det skjønneste,nydeligste og vakreste barnet som finnes!Er jo ikke mulig å snakke om noe annet i mer enn 5 minutter!Jeg forstår at det å få barn er et mirakel osv,og at ingen er objektive i forhold til sitt eget barn,men hallooo???Merkelig at ALLE barna er verdens vakreste da OG verden har ikke stoppet opp selv om noen har født et barn,uansett hvor mye mirakel det er!Og det er ikke alltid like underholdende for den i den andre enden av tlf.røret å ALLTID pludre med en baby midt i et forsøk på en samtale ....for så å selvsagt starte en ny samtale på hvor nyyyyydelig babyen er.

Noen som syns jeg er litt slem nå?

←

Nei jeg synes ikke du er slem. For jeg er hjertens enig!

Og det selv om jeg er mor til ei tulle på 2 år og venter nr 2 om et par uker.

Jeg husket når jeg gikk gravid med snuppa vår så var det alt folk kunne snakke med meg om, at jeg skulle ha barn. Jeg var ikke Niko lenger - jeg var gravide Niko som skulle endre hele meg og bli ei mor som ikke gjorde annet enn å sitte inne å kose med snuppa vår. Senere har venninnene mine kommet etter og blitt disse kvinnene de også, der alt de kan er baby, baby, baby.... Ja ikke alle da, men stort sett

Jeg hadde 2 svigerinner som fikk første barn 2 år før meg og hun ene kunne bare ordet BABY fra hun ble gravid til ungen var 2 år! Jeg fikk helt angst og bestemte meg for å ikke bli en av disse kvinnene. Det mener jeg at jeg klarte, selv om jeg også ser jo at det ble litt vel mye barne prat i begynnelsen. Mest med mamma og søsteren min da, men jeg prøvde å ha noe annet å prate om også. Slik at jeg ikke skulle ende opp som "alle de andre" jeg fikk fnatt av et år før

He, he.... klarer jeg det denne gangen også?

[Gjest gjest1]

Bare slik at det er sagt... fedre også blir ofte slik

[Gjest -jente33-]

Jeg har ikke barn selv ennå, men jeg synes det er helt naturlig at en nybakt mor er helt oppslukt i barnet sitt. Hun må gjerne få bare snakke om barnet i det uendelige. Hun blir tidsnok lei av det til slutt.

Jeg synes nok at alle vi andre bør holde kjeft og bare la den nybakte moren få være i drømmeverden i ammetåke tiden og gjerne en stund etter også. Hverdagen innhenter oss alle tidsnok likevel.

Skulle hun ta helt av etter et år og fortsatt er helt i tåka, og hun tidligere var oppegående og intelligent, da bør noen selvfølgelig si klart i fra!

[la Flaca]

OG verden har ikke stoppet opp selv om noen har født et barn,uansett hvor mye mirakel det er!

Og der er det du tar feil! Verden stopper fra det øyeblikket du får det lille nurket på magen, og hver gang du hører en lyd fra ungen, i form av gråt eller "mamma", eller når h*n smiler til deg eller klapper eller bare ER der. Det finnes nemlig ikke noe mer fengslende og fantastisk for en mamma (eller pappa forsåvidt) enn det lille vidunderet hun har satt til verden, stort sett. Du har bare ikke noe å stille opp - get used to it!

[Gjest Trolletrine]

Hvor lenge stopper verden opp da?Mine venner har hatt barn i opp til 11 år,og er fremdeles i ammetåke.

Ser på meg selv som en person som er rimelig oppegående og empatisk,og for all del-selvfølgelig unner jeg folk å være oppslukt av barna sine.Men mener at det etter noen år må være mulig å ha fokus litt andre steder også.

[Ciara]

Helt enig med Lotte00. Slike mødre (og fedre) er det mange av.

Noe mødre mister rett og slett sosial intelligens. Har noen venninner med barn, og jeg har interessert meg både for deres graviditet, fødsel og babyer. Hos noen av dem har ikke denne interessen blitt gjengjeldt for å si det sånn. Jeg har spurt hvordan det går med barnet, og får en lang monolog til svar. Til slutt har jeg ikke noe å si. Tror man endrer tema da? Eller spør om hvordan det går tilbake? Neida, da fortsetter man bare. Har måttet sitte å høre på en halvtimes redegjørelse for hvordan man monterer barnesete i bil! Det synes jeg er drøyt.

Jeg tror de aller fleste har forståelse for at man forandrer seg når man får barn, det kommer sikkert jeg også til å gjøre. At babyen er første prioritet er helt naturlig. Men det er ikke dermed sagt at man ikke kan interessere seg for andre, og feks stoppe talen om barnet når man har snakket i timesvis. Det har med sosial intelligens å gjøre, rett og slett, synes JEG...

[Ciara]

Når det er sagt, så møter jeg også mødre som er glade for å snakke om andre ting enn barn, så det er heldigvis ikke alle som er sånn!

[Suzy]

Joda,Heffalompen-enig med deg.Men poenget er jo nettopp det at det er UMULIG å snakke om annet enn hvor nydelig barnet er,hvor søt det er når det gulper osv.Dermed er det jo faktisk JEG som blir såret hele tiden da,fordi vi aldri snakker om annet enn barn!!!Og som hele tiden får høre hvor tomt liv jeg har siden jeg ikke har barn,og som helst ikke skal uttale meg om noe som helst ang.barn,da jeg ikke er mor selv.Så altså er det meningen at jeg skal bare dikkedere med og om barna,uten at jeg kan ha en mening om barna utover at de er verdens søteste.Sånn er det nemlig i min vennekrets,og som du sier,-det går over når barna blir større,men da er det på`an igjen med NYE barn!Grrr...Skjønner at det er kos med barn,men tenk hvis jeg skulle bare snakket om f.eks.tapetsering non-stop til en som ikke er speielt interessert?Litt kjedelig i lengden,kanskje?

←

Vi kan ta en prat når livmora di akkurat har spyttet ut en liten skrukkete fyr (eller frøken) så får vi se hvor interessert du er i alt annet

[Gjest Trolletrine]

Jammen!!!!!Snakker om når det går ÅR etter at nurket er født,-altså om det er normalt at man etter 10-11 år FREMDELES kun har fokus for babyen.....som forøvrig har blitt STOR i mellomtiden!!!

[Gjest gjest1]

Jammen!!!!!Snakker om når det går ÅR etter at nurket er født,-altså om det er normalt at man etter 10-11 år FREMDELES kun har fokus for babyen.....som forøvrig har blitt STOR i mellomtiden!!!

←

Det er noen som lever på babystadiet hele livet. Snakket med min niese som var passe irritert fordi bestemora hennes ville ha henne til å sitte på fanget. Når du er 15 år er ikke det det du har størst interesse av. Så av og til så er det ikke bare mødre som mister fokus.

[TT]

Jeg er egentlig litt enig. Og jeg har to små selv. De fleste av mine venninner er oppegående damer som har beholdt seg selv gjennom graviditet og små barn, men svært mange jeg kjenner kan kjede deg i hjel med å prate om barna sine i timesvis.

Men ALLE er ikke slik, så vennligst ikke skjær alle over en kam. Vi er mange småbarnsmødre som heller vil diskutere samfunnsaktuelle spørsmål (eller sminke og klær) i lunsjen på jobb, enn å bable om ungene. Min erfaring er at både når jeg var gravid, og ungene var små, skulle alle spørre MEG om alt mtp graviditet og småbarn. Og det kjeeeeedet meg. Men jeg måtte jo svare, man er da høflig.

Endel forandrer seg nok, men det er bare en periode. hormonene herjer og det er ikke så greit. Men hvis de ikke er blitt seg selv igjen når ungen er 1 år, da har de "gått i fellen" som jeg kaller det: nemlig glemt å være en egen person.