Når han deler lite

[AnonymBruker]

Når vi snakker om fortiden så forteller han i grove trekk, hvis jeg spørr litt mer så virker det som han blir litt irritert og kan kommentere. Det var da mye du skulle spørre om nå. 

Små ting som fortell meg litt mer om sønnen din, hvilken interesser har han, hva gjorde dere sammen når han var yngre, til spørsmål om hvorfor tidligere forhold tok slutt. 

Jeg er åpen person og det er uvant å ikke kunne dele det ene og det andre fra små ting til store ting med personen som påstår han er hodestups forelsket og ser en fremtid sammen. Vært sammen i flere måneder men føles som de dype samtalene uteblir, hverdags small talk og så stopper det.

Er det så uvanlig å ønske å vite mest mulig når man vurderer å flytte sammen, der vi begge har barn og baggasje fra tidligere forhold.

En annen ting som jeg syns er ubehagelig er at om jeg deler noe privat og trodde det kom til å forbli mellom oss så har han plutselig fortalt faren sin om det. Begynner å lukke meg selv på grunn av det. 

 

Anonymkode: ef98f...c63

[Hadley]

At det er OK for ham å dele alt mulig privat dere sier, mens han ikke vil FORTELLE deg om SØNNEN SIN ENGANG, burde sette igang varsellamper.

Sikker på at dere begge er interessert i et forhold?

Du er ikke bare en booty-call? Hvis han har fem bitches og du er den ene  som begynner å prate om å møte barnet hans, får han nok panikk.

 

[AnonymBruker]

Høres ut som han har mye dritt å skjule han der.. 

Anonymkode: e1e32...6cf

[AnonymBruker]

Altså han deler jo noe, men alt er liksom så overfladisk. 

Snakker aldri om de årene har var gift, sjelden noe om barnet sitt.

Jeg babler i vei om mine men er litt enveis kommunikasjon føler jeg. 

Kanskje jeg bør begynne å holde tilbake også, se om han tar hint ? 

Anonymkode: ef98f...c63

[AnonymBruker]

Hadley skrev (9 minutter siden):

At det er OK for ham å dele alt mulig privat dere sier, mens han ikke vil FORTELLE deg om SØNNEN SIN ENGANG, burde sette igang varsellamper.

Sikker på at dere begge er interessert i et forhold?

Du er ikke bare en booty-call? Hvis han har fem bitches og du er den ene  som begynner å prate om å møte barnet hans, får han nok panikk.

 

Neida, sønnen vet om meg altså. Så ikke en hemmelighet at vi er sammen  

Anonymkode: ef98f...c63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Altså han deler jo noe, men alt er liksom så overfladisk. 

Snakker aldri om de årene har var gift, sjelden noe om barnet sitt.

Jeg babler i vei om mine men er litt enveis kommunikasjon føler jeg. 

Kanskje jeg bør begynne å holde tilbake også, se om han tar hint ? 

Anonymkode: ef98f...c63

Hva skulle han ta ut av at du holder tilbake? Menn tar ikke sånne hint. Enten sier du rett frem at du syns det er rart at han ikke deler mer om sønnen sin som burde vært det viktigste og største i livet hans han stolt og engasjert prater om eller så pakker du sakene å drar fra han fordi han åpenbart har lite empati og engasjement for både sønnen sin og for å bonde med deg! 

Anonymkode: e1e32...6cf

[AnonymBruker]

Det han fortalte videre. Visste han at det var hemmelig? I så fall er han ikke til å stole på! 🚩🚩🚩🚩

Anonymkode: ada44...a4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg er åpen person og det er uvant å ikke kunne dele det ene og det andre fra små ting til store ting med personen som påstår han er hodestups forelsket og ser en fremtid sammen. Vært sammen i flere måneder men føles som de dype samtalene uteblir, hverdags small talk og så stopper det.

Dere er rett og slett forskjellige, jeg er nok litt lik mannen din.

I begynnelsen av forholdet til mannen min, spurte han meg om hvordan dagen min hadde vært. Bra, sa jeg. Og trodde jeg var ferdig med samtalen. Men han ville vite hva jeg hadde gjort litt mer detaljert og for meg føltes det bare teit å dele ubetydelige ting med ham. 

Mulig faren hans er en av de få han kan dele ting med og at det faller mer naturlig for ham å prate "om alt". 

 

Anonymkode: 55217...12a

[AnonymBruker]

Har det slått deg at du kommuniserer feil, ts? 

Jeg hadde også blitt irritert om noen spurte og grov som en nesevis gammel bestemor. Min fortid er min. Det er jeg som bestemmer om og når og hva jeg vil dele med deg. Da må du vise nok respekt til å ikke spørre. Deler jeg ikke? Ok. Da er jeg ikke i humør, eller du oppfører deg ikke slik at jeg har lyst til å dele. For at mennesker skal dele må de først ha en åpen, likeverdig samtale. En samtale inneholder sjeldent spørsmål. Den inneholder meninger og innrømmelser og nyanser, men sjelden spørsmål.

Så heller enn å spørre deg selv hva som er galt med hans adferd - hva med å spørre deg selv (eller han’) hva som er galt med din adferd? For det er den eneste adferden du kan endre. Og den eneste du kan forsøke å endre.

Anonymkode: ba4bc...a8c

[AnonymBruker]

Angående å dele ting fra fortiden. Det gjorde jeg med eksen, og det brukte han i mot meg. Jeg er veldig forsiktig med det nå.

Anonymkode: ada44...a4d

[AnonymBruker]

Rødt flagg. 
Jeg hadde dumpet han.

Anonymkode: 80de5...a7c

[AnonymBruker]

Han dveler ikke ved fortiden, og forteller nok det han vil og det han synes er viktig. Og alt som har vært, er virkelig ikke nødvendig å vite om det er normale mennesker.

Anonymkode: 47882...716

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

En samtale inneholder sjeldent spørsmål. Den inneholder meninger og innrømmelser og nyanser, men sjelden spørsmål.

Det er det rareste jeg har lest på KG, i dag.  Evnen til å stille spørsmål, og gode oppfølgere, er det jeg ser mest etter i en samtalepartner. Det du beskriver, høres ut som toveis monologer. M50 

Anonymkode: dd473...b4e

[McMary]

Dere er for forskjellige på noe som kommer til å bli vanskelig å leve med over tid. Jeg syns det er skikkelig kjedelig med folk som ikke deler noe historie, tanker, meninger eller følelser, bare prater om vær og vind. Å bo sammen en slik hadde jeg fått fnatt av. Gode samtaler gir nærhet som gir god sex, også når forelskelsen er over. Det motsatte er ikke ideelt.