Hvordan forberedte dere at dere skulle ha barn, rent økonomisk?

[AnonymBruker]

Jeg er i slutten av tyveårene, og har nylig begynt i full jobb etter studiene (jobber vel ca 130%). Under studiene har jeg spart forholdsvis mye og kjøpt leilighet. Dersom vi hadde solgt 2-roms leiligheten vår kunne jeg teoretisk sett akkurat betalt ned studielånet og blitt gjeldsfri. Det samme gjelder samboeren. Foreløpig er det bare jeg som jobber fulltid, fordi samboeren ikke har funnet den rette jobben. Det handler nok mer om at han er litt kresen, enn at det ikke finnes jobber. Samtidig ønsker vi oss barn, og planen vår var å begynne å prøve i slutten av 2023. Forutsatt at samboeren også tar en jobb, kan vi kjøpe en bolig til mellom 4 og 5mill. Det holder ikke langt i boligmarkedet her.. I det området vi ønsker å etablere oss, litt utenfor Oslo, holder det til en leilighet med to soverom, eller (om vi er heldige) et rekkehus som ikke har vært pusset opp siden 1960-tallet. Jeg vil skape et hjem hvor vi kan få to barn uten at vi måå flytte noe sted, slik at vi kan bli ved samme barnehage/ skolekrets. Hvor det ikke er veldig langt til familien, men samtidig ikke lenger til jobb enn at jeg rekker hjem innen leggetid..  Jeg er motivert til å pusse opp selv, og til å pusse opp i takt med at økonomien tillater det. Så fra mitt perspektiv er det helt ok å kjøpe oppussingsobjektet til avdøde Olga. Men om vi skal pusse opp selv, hadde det vært fint om det skjedde før en eventuell graviditet, for det er typisk jeg som legger ned det arbeidet. Jeg er også motivert til å spare, enten det er til nyere bolig eller oppussing. Samboeren er veldig innstilt på barn, men til min forundring virker det ikke som at han tenker noe særlig over hvordan vi kan skape gode rammer for de ungene. Han har i alle fall ingen plan, og velger å jobbe deltid fordi han ikke har fått tilbud om en studierelevant stilling. Hadde han tatt en mindre relevant stilling, og jobbet fullt, hadde han frem til nå kunnet spare over 200.000kr. Innen 2024 vil han med jobb kunne spare 200.000kr til, noe som hadde kommet godt med.. Spørsmålet mitt er hva som dere mener at er lurt å få på plass før man får barn.. og kanskje hvilke "krav" jeg bør stille til samboeren, uten at jeg er urimelig. Misforstå meg rett; jeg tar dette relativt med ro, - det er ikke krise om vi bor i 2-roms med barn i noen år, men jeg vil jo helst tilrettelegge for en fin barselsperiode og et godt oppvekstmiljø. 

 

Anonymkode: 57ecf...244

[AnonymBruker]

Det høres ut som om mye av det økonomiske tapet og det økonomiske ansvaret vil stå på deg så da må du vel egentlig velge noe som DU kan leve med..

Anonymkode: e9936...031

[AnonymBruker]

Gjeldfritt hus. Gjeldfri utleiebolig  Nye gjeldfrie biler. Høy lønn. 6-7 hundre tusen på bok/ aksjer/fond. Da følte jeg at barn kunne begynne å bli planlagt. 

Anonymkode: 030e2...dc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Gjeldfritt hus. Gjeldfri utleiebolig  Nye gjeldfrie biler. Høy lønn. 6-7 hundre tusen på bok/ aksjer/fond. Da følte jeg at barn kunne begynne å bli planlagt. 

Anonymkode: 030e2...dc2

Jeg kjenner sivilingeniører og leger som ikke engang har betalt ned gjelden på sine utleieboliger og biler. 
 

Men er vel annerledes når man er fra slemdal og arver. 

Anonymkode: 76bdf...748

[AnonymBruker]

Vi eier hus, må vel og merke pusses opp, men jeg er sammen med en snekker som ordner alt mulig. 
han har en god og stabil jobb. Jeg er student, får også AAP noe som gir meg rett på foreldrepenger. Vi har et godt nettverk rundt oss. Resten ordner seg. 

Anonymkode: 4405e...b16

[Trøndere1]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi eier hus, må vel og merke pusses opp, men jeg er sammen med en snekker som ordner alt mulig. 
han har en god og stabil jobb. Jeg er student, får også AAP noe som gir meg rett på foreldrepenger. Vi har et godt nettverk rundt oss. Resten ordner seg. 

Anonymkode: 4405e...b16

Resten ordner seg. Jeg ville ikke satset på det. Man kan bli alvorlig syk, få langvarige helseplager alle mulige scenario. Da kan man takke seg selv for å ha planlagt økonomien nøye. Jeg hadde aldri satset på at det ordner seg. Det er et barn vi snakker om her. Et menneske. 

[Bruspulver]

Vi har levd på relativt stramt budsjett de siste 3 årene. Det begynte fordi vi forlovet oss og kjøpte en leilighet. Begge i full jobb. Etter bryllupet fortsatte vi sparingen som før, men da til egenkapital til ny bolig. Tok over en stor enebolig fra tidlig 1960-tallet (oppussingsbehov og potensiale) rett før jeg endelig ble gravid (prøvd i over 1 år). Planen er å gjøre om kjelleren til utleie, dette undersøker vi nærmere nå og har hyret en arkitekt for å se på planløsning og søknad til kommunen. Når utleiedelen står ferdig vil vi fort kunne få inn 10-13K/mnd skattefritt. Dette er penger som vil komme veldig godt med i familieøkonomien etter hvert. 

Det handler om prioriteringer. Nå skal det sies at vi har ganske så grei økonomi - vi har begge mastergrader og relevante jobber med god lønn. Men i bunn og grunn har vi kuttet ut veldig mye - vi er sjelden ute på byen og drikker alkohol, kjøpte en bruktbil uten å ta opp lån, lager middagsplan hver uke og ukeshandler, følger nøye med på tilbud og kampanjer både på mat og alt av hva vi trenger til huset. Samtidig har vi brukt 300K på nytt kjøkken og sikkert 100K+ på oppussingsmaterialer, verktøy og nødvendigheter som følger når man går fra leilighet til en svær enebolig. Sitter også igjen med en del kapital til å kunne gjøre i stand kjelleren til utleie. 
 

Når det kommer baby i hus vil det jo automatisk bli litt mindre sparing, men det hører med. Det er ikke som om denne graviditeten kom overraskende på. Utover dette så har vi ikke direkte spart penger til det å få barn/kjøpe inn utstyr man trenger. Regner med vi tar innkjøpene litt her og litt der. 

[AnonymBruker]

Forberedte ingenting egentlig. Hadde hus og jobb (fikk barn som 35-åring). Det ble slutt mellom oss, så økonomien er ikke like bra såklart. Men jeg tjener godt og beholdt huset, så det går helt fint. Synes foreløpig ikke det koster så mye med barn, annet enn barnehage og litt klær av og til. 

Men jeg ville absolutt prøvd å få mannen i full jobb. Og jeg hadde aldri greid å pusse opp med baby hjemme/som gravid, så det ville jeg prøvd å unngå. Jeg tror heller ikke jeg ville prioritert å betale ned studielån, hvorfor tenker du det?

Anonymkode: f137a...1ff

[AnonymBruker]

Vi var 23 år og studenter. Vi fikk en engangsstønad fra lånekassen, og mannen hadde en god sommerjobb. Det gikk fint selv om vi ikke hadde den største vogna og kjøpte noen ting brukt. Høres ut som dere fint vil klare å prioritere det dere trenger 

Anonymkode: b1ee2...04e

[AnonymBruker]

Tolk utdannelse,skaffet meg fast jobb, kjøpte leilighet, betalte ned leilighet, sparte i fond, aksjer og bankkonto. 

Ingen økonomiske bekymringer. 

Anonymkode: 0b13f...3f0

[AnonymBruker]

Trøndere1 skrev (9 timer siden):

Resten ordner seg. Jeg ville ikke satset på det. Man kan bli alvorlig syk, få langvarige helseplager alle mulige scenario. Da kan man takke seg selv for å ha planlagt økonomien nøye. Jeg hadde aldri satset på at det ordner seg. Det er et barn vi snakker om her. Et menneske. 

Ok, hvis du Sier det så  nå aner du ikke hvor mye vi har oppspart da. 

Anonymkode: 4405e...b16

[AnonymBruker]

dere kan fint på i to roms leilighet med et barn. Den beste sparingen nå er faktisk å betale ned på leiligheten, og spare underveis. Det kan også ta tid før dere blir gravide så da sparer dere samtidig. Det koster mye mindre i lån med leilighet og da kan dere spare med. Anbefaler dere å bo litt lengre i leiligheten framfor å kjøpe hus med en gang. Din samboer må ogås forstå at jobb = penger, så kan han med mer erfaring bli mer kresen. 

vi har nå spart og nettopp begynt prøving. vi eier leilighet vi betaler  11.000 månedlig. Vi setter av 10. 000 månedlig hver til sparing på enebolig. vi setter også inn 12. 000  på felles regningskonto som går til boliglån og alle regninger. da har vi 8.000 igjen av utbetalt lønn hver månedlig. 

På et år sparer vi derfor ca 120.000 hver pluss å bygge opp buffer til uforutsette hendelser på regningskontoen. samlet blir det 240.000

Anonymkode: c429b...16a

[AnonymBruker]

Vi eide leilighet og hadde begge faste jobber med fin lønn. Men med både studielån, billån og huslån. Var 30 år begge to.

Ellers sparte vi ikke noe for å kunne ha barn, har uføreforsikringer osv dersom noe skulle skje og en god bufferkonto fra før av. Barna koster jo veldig lite så lenge de går i barnehage. Ønsker oss ting vi trenger til jul/bursdag, arver masse utstyr og klær og kjøper ellers hovedsakelig brukt. 

Sparer barnetrygden til barna i hvert sitt fond.

Anonymkode: 153de...01f

[AnonymBruker]

Vi hadde ikke lyst på barn før nå nylig. Da var begge allerede i full jobb (i yrket vi utdannet oss til) og eide en leilighet med plass til et barn + en bil + litt sparepenger. Dette var ikke noe vi hadde gjort pga. tanken på barn, det bare ble sånn fordi vi ikke har hatt lyst på barn før vi nå er over 30 så da er vi allerede "etablerte".

Det vi gjør nå for å forberede oss etter at jeg ble gravid er at vi sparer litt penger på en felles konto som vi kan bruke om en av oss må ta ulønnet permisjon før bhgstart. 

Anonymkode: 56989...6d8

[AnonymBruker]

Ferdigutdannet, med fast jobb og eide en passende bolig for de første leveårene. 

Men den viktigste forberedelsen var de årene vi hadde som kjærester og samboere før vi fikk barn, hvor vi lærte oss å håndtere store og små vanskelige situasjoner i livet sammen. Ingenting koster som en skilsmisse. 

Anonymkode: 673f4...7e5

[AnonymBruker]

Vi venter til vi begge hadde fast fulltidsjobb og vi hadde kjøpt egen bolig før vi prøvde å få barn Ellers gjorde vi ingenting spesielt økonomisk. 

Anonymkode: 73ee9...a80

[AnonymBruker]

Vi hadde fulltidsjobber med grei lønn begge to. Rom for å spare hver måned. Eide egen bolig. Bestemte oss for at det var godt nok, og prioriterte deretter. 

Anonymkode: eed86...307

[AnonymBruker]

Var midt i studier. Ingenting oppspart, dog ingen gjeld /kreditt gjeld. Og fikk barn midt i eksamen. Besto alle eksamen, fortsatte med gjemnestudier med nr 2 på vei. 2 år etter første kom, så kjøpte vi hus. Uten fancy jobber noen av oss. Bor slik vi ønsket, stille og rolig plass på bygda. Barna har ikke manglet noe, selv om vi ikke er rike. 

Men skjønner det blir mer økonomisk press, der boligprisene er skyhøye, og man må ha million lønninger for å klare seg. 

Anonymkode: c087a...34f

[IDGAF]

Jeg er gravid nå. Ventet til vi var ferdigutdannet, hadde fast jobb på begge to, egen leilighet (3-roms) og en bil vi eier ca. halvparten av. Har en grei buffer og litt sparepenger på fond. Noe mer har vi ikke, og stresser ikke med mer heller, det ordner seg. 

(Vi har såklart uføreforsikring og livsforsikring)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Gjeldfritt hus. Gjeldfri utleiebolig  Nye gjeldfrie biler. Høy lønn. 6-7 hundre tusen på bok/ aksjer/fond. Da følte jeg at barn kunne begynne å bli planlagt. 

Anonymkode: 030e2...dc2

Troll 🤣

Anonymkode: 15c93...51e