Ensom katt uansett?

[Gjest Trolletrine]

Hei!

Ser i forskjellige innlegg her inne at samtlige katteeiere anbefaler to katter hvis man har innekatt.

Har selv en innekatt og begynner å virkelig lure på hva jeg skal gjøre.Jeg fikk katten i februar,-han var da 2 år gammel,og hadde aldri satt sine poter utendørs.Hos meg derimot,går han ut hver dag,dog bare rett utenfor og aldri lenge.Jeg snakker mye med han ,og føler jeg gir han mye oppmerksomhet.Men kommer snart til å skifte jobb,og får litt lengre arb.dager.Så lurer vel egentlig på om han har det bra som han har det,eller om vi må finne en søster eller bror til han Men hvordan vil isåfall det gå,med tanke på hvor brelete og enebarnaktig han er mot meg nå?Noen som har erfaringer?Tips?

[Gjest Spacegirl]

Jeg har en katt som i praksis var innekatt, da den ikke likte så godt å være ute. Den så ut til å trives, var kjempekosete og fikk mye oppmerksomhet. Men da jeg skaffet katt nr.2 ble det mye mer liv i ham. Den første uka gikk det ikke så bra. Fresing og slossing og surmuling. Men etterhvert har de blitt bestevenner, og katt nr. 1 har blitt mye livligere. Istedet for å bare ligge og slappe av i sofaen, springer han nå rundt med den andre katten. Lekesloss, jager hverandre rundt omkring og når de slapper av så vasker de hverandre. Han virker mye lykkeligere nå som han har en kattevenn enn han gjorde før. Selv om han jo forsåvidt virket fornøyd da også. Så jeg vil anbefale en katt til.

(Og siden katt nr.2 kom i hus. har katt nr.1 gått ned hele 2 kilo. Antagelig fordi han beveger seg mer, og de kiloene hadde han bare godt av å bli kvitt )

[Gjest Gjest]

Støtter det som blir sagt her. Selvsagt kan det gå greit å ha en enslig innekatt, men streber vi ikke alle mot at kattene våre skal ha det optimalt?

Noen katter trives best i sitt eget selskap, ingen tvil om det. Men å være helt alene som innekatt gir katten en veldig begrenset verden, og faren for at den etterhvert begynner å kjede seg er til stede. Er blitt veldig skeptisk til å ha katter inne slik alene, etter jeg har sett flere tilfelelr der innekatter har fått adferdsproblemer (den ene bråket om natta for å få oppmerksomhet av eier).

Selv har jeg to innekatter, og jeg ser jo hvor enorm mye glede de har av hverandre. De galloperer rundt her inne, og fanger hverandres haler. Jeg ville aldri orket å løpe så mye rundt sammen med en katt til alle døgnets tider. Jeg ville rett og slett ikke klart å ha en enslig innekatt som jeg kunne gitt et verdig liv. Jeg har dager da jeg er borte en hel arbeidsdag, og så lenge synes jeg ikke katter skal måtte være hjemme alene. Selv om de sover mye, så er de også veldig avhengige av oppmerksomhet og stimuli.

Synes altså du skal ta sjansen på å få deg en katt til, selv om det vil føre til litt knuffin kattene imellom i begynnelsen. Dette er det verdt, med tanke på hvor enromt mye kattene får glede av hverandres selskap

Fairy: var inne og så på bildene av pusene dine, og må si de var helt fantastisk nydelige

[Gjest Spacegirl]

Fairy: var inne og så på bildene av pusene dine, og må si de var helt fantastisk nydelige

←

Tusen takk

*stolt kattemor*

[Gjest Varg-Menja]

Katter kan stort sett alltid lære å tolerere hverandre, selv om det ofte blir litt krangling i starten. Den eldste katten min er egentlig også ett grinete enebarn, og hun går stort sett og kjefter og surmuler på de andre tre kattene. Men hun setter pris på selskapet og innimellom ligger hun og sover sammen med de andre, eller lar dem vaske seg osv, så jeg tror nok hun hadde savnet dem hvis de ble borte.

[MiniMjau]

Jeg har en katt, hun er 4 år og jeg innbiller meg at hun er ganske enstøing og ganske sær, men etter å ha lest denne tråden så er hun kanskje normal? Hun har utemuligheter, men jeg er redd for at hun kjeder seg eller er ensom, men tør ikke anskaffe en katt til fordi jeg er redd de ikke vil gå sammen, og at den evt nye katten får et liv hvor han konstant må "passe seg" for katt nr 1, og at han så ikke vil trives.

[Gjest Varg-Menja]

og at den evt nye katten får et liv hvor han konstant må "passe seg" for katt nr 1, og at han så ikke vil trives.

←

Det tror jeg ikke du trenger å være redd for. Min erfaring er at katter ikke lar seg terrorisere av andre i noen særlig grad. Eldste katten min er som sagt en skikkelig grinebiter, og knurrer og slår etter de andre når de kommer innenfor rekkevidde. Og de tar seg ikke nær av det i det hele tatt, det tok dem bare ett par uker å venne seg til at hun bare er sånn. De ignorerer henne stort sett, og hopper bare unna dersom hun slår etter dem.

[Gjest Ninakanin]

Jeg skal skaffe ny katt nå, for jeg ser at den første innekatten min er veldig ensom...

Skaff deg to!

[Gjest Trolletrine]

Takk for mange kjempegode svar!

Er nå i gang med å skaffe en katt til,men da lurer jeg altså på andre ting

Bør jeg skaffe meg en katt av motsatt kjønn,eller samme?

Og har de separate matskåler?Og kan de bruke samme toalett?

[Gjest Varg-Menja]

To katter av motsatt kjønn er det størst sjangse for at går godt sammen, siden de ikke vil være konkurrenter om territoriet. Men to katter av samme kjønn går som regel fint det også, og kattene bør uansett kastreres/steriliseres, noe som også gjør tilpasningen glattere.

I begynnelsen bør den nye katten ha egen skål og toalett, da den gamle katten kan oppfatte det som fornærmende at den nye bruker kassen dens, og nekte den det. Som regel vil de godta å bruke hverandres skål og toalett, men dersom de ikke skulle gjøre det får du plutselig problemer med en katt som gjør fra seg overalt, så det er bedre å være føre var. Så kan du eventuelt gå tilbake til ett toalett, dersom de allikvel bruker det samme. Hver sin matskål bør de ha uansett, så de kan spise samtidig.

[Gjest Gjest]

Bør jeg skaffe meg en katt av motsatt kjønn,eller samme?

←

Kjønn spiller ingen rolle så lenge du kastrerer kattene. Da blir de som intetkjønn å regne, og det blir ingen knuffing om territoriet. Jeg vil råde deg til å tidligkastrere den nye katten (dvs før den blir kjønnsmoden), så vil den ikke prøve å yppe mot den eldre katten når den kommer i puberteten. Med hormoner i kroppen blir det gjerne med knuffing.

Jeg har to hannkatter, det har jeg hatt tidligere også. De går kjempebra sammen, er uadskillelige bestekompiser