Manglende kommunikasjon

[AnonymBruker]

Vi sliter med kommunikasjonen vedrørende felles barn på 4 år. Barnet har omfattende hjelpebehov, bl.a. autisme med utviklingshemming.

Vi praktiserer en 50/50-ordning. 

Vi har aldri, siden barnet ble født, snakket om de utfordringene han har. Vi snakker kun om praktiske ting, som henting/bringing/utstyr/timeavtaler. 

Far mener vi ikke trenger å snakke sammen. Dette mener jeg er høyst nødvendig for å kunne kartlegge barnets behov (som stadig er i endring og må observeres nøye), sette inn nødvendige tiltak begge steder, vurdere tiltak, evaluere osv. 

Siden vi aldri snakker sammen, vet jeg ikke hvor mye han forstår av barnet og diagnosene. 

Vi har veldig forskjellige livsstiler, og jeg frykter dette påvirker barnet i negativ retning, da det har behov for forutsigbarhet og struktur i hverdagen. Dette vil ikke far høre på. 

Kommunikasjonen har gått helt i stå. Noen som har gode råd i denne situasjonen?

Anonymkode: 1c434...8e0

[AnonymBruker]

Dere har vel kanskje oppfølging av en instans utenfra? Kan det være en ide med en felles konsultasjon med en tredjepart? Her kan man jo ta opp en del av de problemstillingene du nevner og det blir i en nøytral setting for far. Men absolutt enig med deg, kommunikasjon er viktig med funksjonsfriske barn også og enda viktigere i deres situasjon når man har delt samvær. 

Anonymkode: 19247...649