2 åring og 8 mnd baby sliter meg helt ut..

[AnonymBruker]

Pusser opp hus og samboer er borte mens jeg er hjemme. Ja, jeg vet at det er helt feil å pusse opp med små barn men når man får kjøpe av barndomshjemmet grunnet sykdom til mor så var svaret enkelt. Vi kunne ikke la denne sjansen gå ifra oss. Vi har barnevakt men kan ikke bruke henne hele tiden. Problemet er at jeg rett og slett ikke takler å være med de alene og jeg er ærlig om det. Hadde 2 åringen vært enklere å håndtere hadde det vært noe helt annet.. Føler 2 åringen er veldig vanskelig å forklare men hun er veldig «overalt», trasser mye og er veldig krevende. Mange blir sliten av henne og ikke bare jeg..
 

2 åring skriker og trasser på alt. Spiser ikke mat til noen måltid, unntak yoghurt og griser massivt med maten. Ofte sitter 2 åringen med en skje i munnen og tygger på skjeen.. Er så dritt lei av å prøve å servere mat at her hjemme blir det brødskiver som duger til middag da alt annet går i søpla.. 2 åringen konkurrerer med oppmerksomhet til lillebror på 8 mnd, og dette er veldig vanskelig å sjonglere. Om jeg sitter med minstemann på fanget så skal størstemann også sitte på fanget og omvendt, og jeg føler de knuffer seg fram til å sitte å rive i meg hele kvelden. Prøver å finne på noen aktiviteter men 2 åringen eier ikke fokus og klarer ikke å fullføre en aktivitet før noe annet skal skje, og derfor blir ofte puslespill og maling bare kaos og irritasjon. 

Ofte prøver jeg å gi masse kjærlighet til 2 åringen å lar henne sitte på fanget og det hjelper litt, men da går det utover minstemann igjen som føler jeg forbigått å blir liggende på gulvet å styre. Føler jeg har konstant dårlig samvittighet.. Elsker å ha to tette barn, men etter 2 åringen ble så trass så sliter jeg skikkelig!  
 

 

Anonymkode: 4d6f3...7f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Prøver å finne på noen aktiviteter men 2 åringen eier ikke fokus og klarer ikke å fullføre en aktivitet før noe annet skal skje, og derfor blir ofte puslespill og maling bare kaos og irritasjon. 

Toåringen din er en toåring.......... dere med to tette har så ekstremt høye forventninger til de pittesmå

Anonymkode: 2077d...f42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Toåringen din er en toåring.......... dere med to tette har så ekstremt høye forventninger til de pittesmå

Anonymkode: 2077d...f42

Åja..

Anonymkode: 4d6f3...7f2

[AnonymBruker]

Gratulerer, dere har selv satt dere i det. Hva forventet du egentlig ved å få to så tette?

Anonymkode: f6e72...62a

[AnonymBruker]

Dropp oppussingen. Den kan utsettes, det er vel ikke sånn at huset holder på å falle sammen i dette sekund? Oppussing, baby og toåring er bare ikke en gjennomførbar situasjon når du ikke klarer å være alene med barna. Og ja, jeg vet hvor tøft det er med to så små barn, jeg har vært der. Vi pusset faktisk opp selv, men kun en begrenset periode med innvendig maling, og vi hadde barnevakt. Ellers hadde det ikke vært mulig, og da hadde vi utsatt den oppussingen. 

Anonymkode: 9a849...39f

[AnonymBruker]

Ja, første året er absolutt verst. 😢 Så blir det kanskje litt bedre når minste blir 1,5 men da eldste kommer i trass i full blomst. Og før eldste er ferdig, så kommer yngste til å komme i trassalderen, og etter det eldste i 6-7 års "krise" (da de plutselig oppfører seg som små tenåring).

Så fem år senere har du 5 åring og en 7 åring og er totalt utslitt, og du og samboeren sklidd fra hverandre sånn at dere ikke skjønner hvordan komme tilbake. Og livet er bare slit og mas. 

Men allikevel, hver gang her på forumet noen skriver "Oj, jeg har visst plutselig blitt gravid igjen, jeg har jo en baby ennå" - svarer alle at dette går så bra, og ja det er slit men også kos med tette. 😳😳

Sannheten er at man burde aldri engang vurdert å ha to tette, jo mindre begge jobber deltid og har mulighet å være mye hjemme, eller har besteforeldrene i umiddelbar nærhet, som er villige til å bidra, hver eneste dag helst. 

😰😰 beklager, utslitt mor her også. Men det går jo på et vis.. altså. 

Anonymkode: b2e4b...7af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, første året er absolutt verst. 😢 Så blir det kanskje litt bedre når minste blir 1,5 men da eldste kommer i trass i full blomst. Og før eldste er ferdig, så kommer yngste til å komme i trassalderen, og etter det eldste i 6-7 års "krise" (da de plutselig oppfører seg som små tenåring).

Så fem år senere har du 5 åring og en 7 åring og er totalt utslitt, og du og samboeren sklidd fra hverandre sånn at dere ikke skjønner hvordan komme tilbake. Og livet er bare slit og mas. 

Men allikevel, hver gang her på forumet noen skriver "Oj, jeg har visst plutselig blitt gravid igjen, jeg har jo en baby ennå" - svarer alle at dette går så bra, og ja det er slit men også kos med tette. 😳😳

Sannheten er at man burde aldri engang vurdert å ha to tette, jo mindre begge jobber deltid og har mulighet å være mye hjemme, eller har besteforeldrene i umiddelbar nærhet, som er villige til å bidra, hver eneste dag helst. 

😰😰 beklager, utslitt mor her også. Men det går jo på et vis.. altså. 

Anonymkode: b2e4b...7af

Jeg vil si det ikke begynner å bli sånn ganske greit før minstemann nærmer seg fire år… Jeg vil helt ærlig ALDRI anbefale noen å få to tette, med mindre de nærmer seg overgangsalderen slik at de bare må kjøre på. Synes det var lite kos, lite søvn, og mye beinhardt arbeid.
Hilsen vært der selv 🙈 

Anonymkode: 9a849...39f

[AnonymBruker]

Åh, føler jeg var litt vel nagativ kanskje. Jeg kan kanskje si at når minste er 8 mnd, slik som nå, er det absolutt verst. Det er fordi det er først nå din eldste skjønte at yngste er en konkurrent. Et barn slik som henne, som kan bevege seg, vil ta lekene, vil ha oppmerksomhet, begynner å ha egen vilje. Så din eldste går først nå i full sjalusi modus, det er på tross av at babyen er allerede 8 mnd. Men disse 8 mnd trodde hun at baby er en slags "dukke", eller en katt om du vil, som ligger på mamma, av og til smiler, men gjør ikke mer ut av seg. 

Perioden du har nå er spesielt slitsomt fordi dere sover vel også dårlig. Og det begynner å tære på med flere måneder av søvnmangel. 

Hold ut å overleve til yngste har begynt å gå. Da blir det andre utfordringer, men det blir litt lettere. 🙈 Ta en dag om gangen, rett og slett. 

Anonymkode: b2e4b...7af

[AnonymBruker]

Det som fungerte best av aktiviteter da våre var på den alderen var bading (i badebalje inne), å sitte på gulvet sammen med dem og holde på med det de viste interesse for og først og fremst å være ute. Men det var sommer da den yngste var 8 mnd, jeg tror det hadde vært verre på denne tiden av året. 

Å ikke få til å sitte i ro med puslespill eller maling er helt vanlig for en toåring. Nå som våre er 1,5 og 3 har slike aktiviteter begynt å være et alternativ. Bortsett fra at den yngste til tider kaster alt på gulvet, spiser det eller ødelegger for den eldste.

Man kan aldri si noe om hvordan dette med to tette er for andre enn seg selv. Det har ikke vært alt for slitsomt for oss til nå, og veldig koselig. Jeg er mye alene med dem pga. mannens jobb. Men den eldste har alltid sovet ganske godt, og sov natten gjennom før yngste ble født. Og jeg hadde ikke hatt overskudd til oppussing i tillegg.

Uansett så tror jeg det er vanlig at det blir lettere. Barna blir mer og mer selvstendige. 

 

Anonymkode: 15a0f...c8e

[AnonymBruker]

Avslutt oppussingen og fokuser på barn og familie. Huset kan vente, men barna er bare små én gang. 

Jeg skjønner det er kjipt å vente med oppussing. Men det er ennå kjipere om noen år når dere ser tilbake og føler dere har gått glipp av denne korte perioden med barna.

Og du, husk at eldste er bare 2 år. Hun virker nok kjempe stor siden minstemann er bare 8 mnd. Men hun er veldig liten fortsatt. Det å sitte på fanget ditt med eller uten lillebror gjør mye for henne. Kos deg med barna og legg opp dagene så godt du kan til det!

Anonymkode: c4324...ca5

[AnonymBruker]

Innse at oppussingen kommer til å ta lengre tid enn forventet. 

Mannen kan jobbe på huset kveldene etter barna er lagt og muligens en dag i helgen hvis du har overskudd til det. 

Ikke slit deg ut, det er ikke verdt det. 

Vi er selv nettopp ferdige med å pusse opp ett hus. Brukte 10 mnd, hadde vel forventet 6. Men det var ikke mer tid enn kvelder etter barna var lagt og kanskje en dag i helgen til egen arbeid. 

Vurder om dere vil/har råd til å sette bort noe av arbeidet til fagfolk. Det er magisk når ting bare skjer i huset mens du er borte. 

Ellers så ordner dette seg, innse at et er en unntakstilstand som kommer til å kreve alt du har. Men det går over, det blir bra til slutt 😊

Anonymkode: af479...866

[AnonymBruker]

Gå ut! Har selv to barn i samme alder og det enkleste er faktiskt å være ute. Kle de godt, sett minsten i vogna og dra på lekeplassen. 

Når jeg skal gjøre noe som å lage mat eller faktiskt bare ha et pusterom så setter jeg på TVen og lar eldste se på mens jeg leker med minsten, eller setter han forran tven han også mens jeg gjør noe annet. 

Tar også en kjøretur iblandt, eller drar på kjøpesenteret om jeg trenger noe. 

Jeg senker også standarden max og driter i rot og kaos, det ryddes etter leggetid. 

Anonymkode: e5bee...123

[AnonymBruker]

Ikke ha høye forventninger til toåringen. Hun er faktisk en baby som ikke har evne til å forstå særlig mye enda. Gris blir det. 

Anonymkode: 75f2a...3be

[AprilLudgate]

Har dere råd til å betale for en del tjenester?

Det er jo litt skilsmisseoppskrift med to tette og oppussing av hus.

Eventuelt utsette oppussing til ungene er litt eldre, bo en periode i leid bolig mens det pågår. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Pusser opp hus og samboer er borte mens jeg er hjemme. Ja, jeg vet at det er helt feil å pusse opp med små barn men når man får kjøpe av barndomshjemmet grunnet sykdom til mor så var svaret enkelt. Vi kunne ikke la denne sjansen gå ifra oss. Vi har barnevakt men kan ikke bruke henne hele tiden. Problemet er at jeg rett og slett ikke takler å være med de alene og jeg er ærlig om det. Hadde 2 åringen vært enklere å håndtere hadde det vært noe helt annet.. Føler 2 åringen er veldig vanskelig å forklare men hun er veldig «overalt», trasser mye og er veldig krevende. Mange blir sliten av henne og ikke bare jeg..
 

2 åring skriker og trasser på alt. Spiser ikke mat til noen måltid, unntak yoghurt og griser massivt med maten. Ofte sitter 2 åringen med en skje i munnen og tygger på skjeen.. Er så dritt lei av å prøve å servere mat at her hjemme blir det brødskiver som duger til middag da alt annet går i søpla.. 2 åringen konkurrerer med oppmerksomhet til lillebror på 8 mnd, og dette er veldig vanskelig å sjonglere. Om jeg sitter med minstemann på fanget så skal størstemann også sitte på fanget og omvendt, og jeg føler de knuffer seg fram til å sitte å rive i meg hele kvelden. Prøver å finne på noen aktiviteter men 2 åringen eier ikke fokus og klarer ikke å fullføre en aktivitet før noe annet skal skje, og derfor blir ofte puslespill og maling bare kaos og irritasjon. 

Ofte prøver jeg å gi masse kjærlighet til 2 åringen å lar henne sitte på fanget og det hjelper litt, men da går det utover minstemann igjen som føler jeg forbigått å blir liggende på gulvet å styre. Føler jeg har konstant dårlig samvittighet.. Elsker å ha to tette barn, men etter 2 åringen ble så trass så sliter jeg skikkelig!  
 

 

Anonymkode: 4d6f3...7f2

Den fasen rundt 2-3år er slik for de fleste, du får trøste deg med at det blir bedre og at det er en del av en normal utvikling.

Anonymkode: ffde7...276

[Prelunia]

Har to tette selv,  og er tidvis ekstremt sliten. De er cirka like gamle som dine.  Det jeg gjør for å lette hverdagen er :

- senk kravet til deg selv , og barna. Lett å tenke at 2åringen er stor, men det er han jo ikke.

- jeg tar med barna på ting som må gjøres i huset, og de hjelper til det de kan. Når jeg lager middag deler 2åringen opp grønnsaker osv. Med en liten kniv ,mens han står på en stol ved siden av meg. Babyen sitter i stolen og følger med , og får diverse kjøkkenredskaper å leke med. Hvis 2åringen er veldig grinete ser han på tv mens jeg lager mat. 

-lager store porsjoner av middager innimellom og fryser ned  . Dette tiner jeg opp på krisedager, f.eks hvis en/begge er syke , eller alt er kaos. 

- rydder opp sammen med 2åringen på kvelden. Skryter masse , og gjør det til en lek. Dette synes han er gøy. Dermed kan jeg slappe av når de har lagt seg.

- bestiller fra oda og får alt levert på døra. Da slipper jeg og dra på butikken.

- huset ser ok ut, ikke strøkent og nyvasket,  men det er alltid ok rent , ok ryddig osv

- pusser ikke opp hvis kun er for det estetiske. 

- er mye ute med de. 

- Sittet alltid på gulvet . Det er rart hvor mye mindre klengete de er så lenge jeg bare sitter der.. De kan leke rundt meg og egentlig for seg selv , jeg bare sitter der 😅

- inkluderer 2åringen i bleieskift (henter ting til meg   , smører krem osv.(

- prøver å gjøre alt samtidig med begge. Må en skifte bleie, så skifter jeg ALLTID på begge. De legger seg og står opp likt. Lurer har de ikke likt. Hvis jeg er alene med begge bærer jeg den ene mens jeg går frem og tilbake på verandaen og triller den andre i søvn.

Dette er noen tips. Likevel har jeg mange dager som er slitsomme, men det viktigste er å senke kravene. 

. 

 

[AnonymBruker]

Jeg kom inn i tråden bare for å refse de som kom med kommentarer lm at man har satt seg selv i situasjonen ved å velge to tette, men når jeg leser at dere i tillegg har satt dere i en situasjon med to tette, oppussing og en forelder som jobber borte - da må jeg altså snu om å bli den personen jeg skulle refse selv. Selvgjort er velgjort, som nevnt over er vel sjeldent oppussing et must med mindre huset er falleferdig - og da flytter man ikke inn med små barn! 🤷🏼‍♀️ Lei inn folk, flytt til besteforeldrene/venner/søsken for et par ukers tid. Hvis det ikke står om liv, så settes oppussingen på vent de ukene man er alene med barna, eller enda bedre, helt til permisjonstiden er over og minste også går i barnehage. 

Hilsen mor til 3åring, gravid og takler ikke å være alene med 3åringen for tiden. Jeg vet hvor sinnsykt frustrerende det er. Hadde jeg kastet inn oppussing her, hadde jeg gått fra vettet. Vi fikser litt småting i huset av og til, med vi mener jeg samboer, og da stikker jeg til svigers eller mamma de timene det tar slik at jeg ikke må håndtere barnet helt alene. 

Anonymkode: 43514...72e

[AnonymBruker]

To tette er slitsomt. Avlast med barnehage når du kan uten dårlig samvittighet. Her har mine rukket å bli 3 og 4 og i løpet av det siste halve året nå har det gått fra å være kaos til kos. Så det kommer, og det blir faktisk bare bedre og bedre  

Anonymkode: decbf...788

[AnonymBruker]

Dere er ikke så snille med dere selv som vil presse oppussing inni hverdagen! 

En 2-åring og en baby er jo mye mer enn en heldagsjobb. Viktig med egen hvile oppi dette, ellers blir dere utbrent og skilt 😁

Prøv å utsette oppussing, prioriter kun mest nødvendig, dere kan sove med gammel tapet på veggene inntil videre. Taket bør være tett, og kjøkken og bad må fungere 😁

Anonymkode: 3689e...41e

[AnonymBruker]

Altså, alle dere som sier, å utsette oppussing, det er jo ikke sikkert det er realistisk.. 

En annen ting, å flytte og betale noen for oppussing, det kan gå, hvis man har penger. 

Men utsette oppussing.. hvis de har allerede startet, så er vel ting revet ned? Hvis de har startet, så var vel bad og kjøkken ikke er til å leve med? Men man jo sette opp nye skap for oppbevaring, i det aller minste. Og gjør man det uten å pusse opp rommet ferdig, så er man ganske låst i etterkant. Da ender man jo å leve med gammel tapet, eller uten lister, i ti år etter. 

Det å bo med små unger med gammelt og upraktisk bad, kjøkken, uten passende oppbevaring - det er ikke mindre, men bare mer stressende, synes jeg. Å bo i halvt oppusset hus,  kan være døden for forholdet. 😳

Anonymkode: b2e4b...7af