Hvordan fortelle store barn at vi skal flytte fra hverandre?

[Kulla]

Jeg og samboer gjennom mange år har prøvd lenge, men vi får ikke til å fortsette å bo sammen. Dette sitter langt inne for oss begge, og jeg føler at det er egoistisk overfor barna våre,  men vi kan ikke bo i ett sånt forhold uten raushet,omsorg og kommunikasjon lengre. Mister helt overskuddet av dette, vi går rundt som zombier begge to , og det er jo ikke bra for felles barn det heller. Men hvordan er det best for våre barn på 16 og 20 år og få beskjeden? Hvordan gjøres det med samvær for så store barn? Jeg er så redd for at barna mine skal få det vanskelig på grunn av dette  kanskje de mister tilliten til oss? Har ikke fortalt dette til noen andre, siden vi vil fortelle barna først, så derfor spør jeg her om det er noen som kan komme med noen erfaringer? 

[sicario]

Min erfaring er at det fungerte fint å bli fortalt sannheten.

mamma og pappa er ikke kjærester lenger. Vi er verdens beste venner og vil alltid være glad i hver andre, men vi er ikke kjærester lenger.

Når vi ikke er kjærester lenger, er det bedre for oss alle at vi ikke bor sammen etc etc etc.

 

Jeg var 15 eller 16, husker ikke eksakt. Gikk aldeles strålende. Ingen traumer 😂.

16 åringer er ikke små barn. De skjønner forskjell på kjærester og venner. Ikke minst en 20 åring.

[Kulla]

sicario skrev (15 minutter siden):

Min erfaring er at det fungerte fint å bli fortalt sannheten.

mamma og pappa er ikke kjærester lenger. Vi er verdens beste venner og vil alltid være glad i hver andre, men vi er ikke kjærester lenger.

Når vi ikke er kjærester lenger, er det bedre for oss alle at vi ikke bor sammen etc etc etc.

 

Jeg var 15 eller 16, husker ikke eksakt. Gikk aldeles strålende. Ingen traumer 😂.

16 åringer er ikke små barn. De skjønner forskjell på kjærester og venner. Ikke minst en 20 åring.

Tusen takk! Så godt å høre❤ 

[AnonymBruker]

Ja, jeg tror det er viktig å formidle at man ikke er fiender. At man kommer til å fortsette å kommunisere om det som er felles: barna. At det er lov å nevne mamma når man er hos pappa og omvendt. At dere kommer til å fortsette å møtes når det er skoleavslutning, merkedager hvor det er naturlig at begge foreldre er tilstede. At det som var bra, var bra. De har ikke levd på en løgn hele barndommen. At dere har respekt for hverandre som mennesker og foreldre, etc.  

 

Anonymkode: b7aa3...5f1

[AprilLudgate]

sicario skrev (2 timer siden):

Min erfaring er at det fungerte fint å bli fortalt sannheten.

mamma og pappa er ikke kjærester lenger. Vi er verdens beste venner og vil alltid være glad i hver andre, men vi er ikke kjærester lenger.

Når vi ikke er kjærester lenger, er det bedre for oss alle at vi ikke bor sammen etc etc etc.

 

Jeg var 15 eller 16, husker ikke eksakt. Gikk aldeles strålende. Ingen traumer 😂.

16 åringer er ikke små barn. De skjønner forskjell på kjærester og venner. Ikke minst en 20 åring.

Kjenner og folk som virkelig ikke taklet det i den alderen. 

Men TS:

Må dere virkelig gjøre dette i desember?

Vent litt, og si det sammen. Avtal på forhånd hva dere skal si. 

[AnonymBruker]

Da jeg var 18-19 flyttet mine foreldre fra hverandre, og jeg kan huske at jeg tenkte at det var virkelig på tide..... Det var ikke så mye krangling, men stillheten var påtrengende og ikke veldig trivelig hjemme.

Vil tro at ungdommene dine har skjønt tegninga for lenge siden. 

Anonymkode: 1c90c...963

[Kulla]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg tror det er viktig å formidle at man ikke er fiender. At man kommer til å fortsette å kommunisere om det som er felles: barna. At det er lov å nevne mamma når man er hos pappa og omvendt. At dere kommer til å fortsette å møtes når det er skoleavslutning, merkedager hvor det er naturlig at begge foreldre er tilstede. At det som var bra, var bra. De har ikke levd på en løgn hele barndommen. At dere har respekt for hverandre som mennesker og foreldre, etc.  

 

Anonymkode: b7aa3...5f1

Ja, vi prøver å bestrebe oss på å være saklige. Gode tips, tusen takk! ❤

 

[Kulla]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da jeg var 18-19 flyttet mine foreldre fra hverandre, og jeg kan huske at jeg tenkte at det var virkelig på tide..... Det var ikke så mye krangling, men stillheten var påtrengende og ikke veldig trivelig hjemme.

Vil tro at ungdommene dine har skjønt tegninga for lenge siden. 

Anonymkode: 1c90c...963

Det er nok mulig at de skjønner mer enn vi tror. Har jo prøvd ei stund før vi bestemte oss. Lite direkte krangling her også, men de gode samtalene er dessverre helt fraværende. 🙄

[Kulla]

Fløff skrev (1 time siden):

Kjenner og folk som virkelig ikke taklet det i den alderen. 

Men TS:

Må dere virkelig gjøre dette i desember?

Vent litt, og si det sammen. Avtal på forhånd hva dere skal si. 

Nei vi må ikke det. Venter ihvertfall til begge er ferdige med tentamen og eksamen. Vi skal selvfølgelig fortelle det sammen  og til begge to samtidig. 

[AnonymBruker]

Bare å fortelle. De har nok skjønt selv at forholdet ikke er liv laga. Barna kan velge selv hvor de vil være hvor mye og trenger ingen faste rammer for dette når de er over 12 år. 

Anonymkode: a4ab0...bff

[Kulla]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Bare å fortelle. De har nok skjønt selv at forholdet ikke er liv laga. Barna kan velge selv hvor de vil være hvor mye og trenger ingen faste rammer for dette når de er over 12 år. 

Anonymkode: a4ab0...bff

OK. Tusen takk for svar👍

[AnonymBruker]

sicario skrev (12 timer siden):

Min erfaring er at det fungerte fint å bli fortalt sannheten.

mamma og pappa er ikke kjærester lenger. Vi er verdens beste venner og vil alltid være glad i hver andre, men vi er ikke kjærester lenger.

Når vi ikke er kjærester lenger, er det bedre for oss alle at vi ikke bor sammen etc etc etc.

 

Jeg var 15 eller 16, husker ikke eksakt. Gikk aldeles strålende. Ingen traumer 😂.

16 åringer er ikke små barn. De skjønner forskjell på kjærester og venner. Ikke minst en 20 åring.

Verdens beste venner? Er dere det eller var det for å pynte på ting? 

Anonymkode: f14b8...6ed

[AnonymBruker]

Hadde sagt det som det er. Samvær velger de selv samtidig kan dere nok godt foreslå noe for dem. Bor 20 åringen hjemme? For eksempel, 2 uker på hvert sted. Jeg har et barn på 16 og et yngre. 16 åringen foretrekker fortsatt annenhver uke hos far og meg. Vi bor i samme gate så praktisk sett er det ikke så tungvint. Selv om de er 16 og 20 så er det likevel to hjem og ikke et de skal forholde seg til. 

Anonymkode: f14b8...6ed

[Million]

Jeg snakket, mannen sto taus, men barnet vårt var 15 da jeg sa at vi skulle skille lag. Det gikk egentlig greit. Sønnen gråt en ørliten skvett i et minutt, så var det over. Godtok at sånn blir det.

Jeg har ikke sett noen som helst "ettervirkninger" av dette. Han har taklet det helt fint. Han har aldri gitt uttrykk for sorg eller at han er lei seg for at vi gikk fra hverandre osv, og sønnen min pleier å ta opp med meg det som ev plager han.

Sønnen har bodd sammen med meg hele tiden, og vært hos faren sin annenhver helg og i ferier en stund, inntil han ble så stor at det ble redusert til "når de måtte ha lyst" eller "Når det passer". Men vi fastholder fremdeles "annenhver jul" hos hver av oss.

Det har gått helt fint her.

Endret 30. november 2021 av Million

[AnonymBruker]

De er over den hormonelle alderen. Så dette går fint. Den på 20 bestemmer selv hvor skal bo. Den på 16 synes jeg også kan bestemme selv, med struktur så klart. 

Anonymkode: 485ab...12d

[sicario]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Verdens beste venner? Er dere det eller var det for å pynte på ting? 

Anonymkode: f14b8...6ed

Nå snakket jeg om mine foreldre og hvordan de fortalte til meg den gang jeg var 15-16 at de skulle skille seg. Det er over 20 år siden.

De var og er verdens beste venner. De er begge gift, men snakker ofte sammen og hjelper hver andre mye.

Heldigvis for meg og mine barn har vi foreldre/besteforeldre som er «verdens» beste venner selv om de ikke er gift/kjærester 😊

Når det er sagt, så er jeg også god venn med noen av mine eks kjærester. Er jo ikke unormalt det.

[AnonymBruker]

Si det som det er. Sannsynligvis skjønner ungene at ting ikke er optimalt som det er nå. 
 

Jeg skulle ønske at mine foreldre flyttet fra hverandre da jeg gikk på videregående. Det hadde vært bedre for meg med to hyggelige hjem med avslappet stemning i stedet for ett stille, anspent hjem. 
Nå er jeg 32 år og synes fortsatt det er til tider ubehagelig å besøke mine foreldre. 

Anonymkode: e4641...080

[AnonymBruker]

Jeg tror så store barn VET at foreldrene ikke er kjærlige og har et godt forhold, de merker det uansett hvor flinke dere tror dere er til å skjule dette. Så mitt spørsmål er mer hvor skal hvem flytte og skal noen beholde barndomshjemmet eller blir det solgt, slike ting betyr også noe for dem uansett om de et 15 eller 20.. Ta stilling til dette, bli enige - jobb med å være gode foreldre fem til dere har lagt kabalen, da kan dere fortelle at dere ikke lengre skal bo sammen. Ikke pakk det inn for mye men ikke utbroder heller, ikke fordel skyld eller si "ikke kjærester lengre", ikke bruk fraser som "vokst fra hverandre" eller "kjærligheten holdt ikke" bare hold det enkelt, vi skal ikke bo sammen mer men vi vil alltid være mamma og pappa og vi vil sammen det absolutt beste for dere, og det kan vi ikke få til når vi bor sammen. 

Anonymkode: 7fce5...9bc

[AnonymBruker]

Mine tips er å ikke juge ved å pynte på noe, men ikke svartmal heller. Gjør rom for vonde følelser og tanker ved å si at "vi forstår hvis dere synes dette er rart og vanskelig å venne seg til, håper dere klarer å snakke med oss om det hvis dere synes det er vondt eller har vanskelige tanker. Vi synes også det er vanskelig og rart, men ved å snakke sammen så skal vi prøve å finne ut av den nye hverdagen".

Samværet kan barna styre selv. Dere voksne bør bestrebe dere på å bo i nærheten av hverandre, så barna kan gå mellom som de ønsker. Kanskje vil de bo ett sted, eller litt hos hver. 

Anonymkode: a8b87...db5

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt, så må bare spørre😊. Er begge felles barn eller særkullsbarn? Har dere mindre barn også?

Anonymkode: 5354c...97d