Svært ulike behov

[AnonymBruker]

Jeg og min partner har ganske ulike seksuelle behov. Hen har nok med én gang i måneden og ville nok ikke merket det om det gikk ennå lengre heller, mens jeg kunne gjerne hatt sex flere ganger for dagen.

Sist vi snakket om dette sa jeg at jeg vi kanskje kunne lande på et kompromiss om å prøve å få til 2-3 ganger i uka. Da sa hen "maks 2" - som jeg reagerte litt på - hvorfor skulle vi sette et tak på det? Hen sier for øvrig at hen ikke er spesielt interessert i sex, men at hen liker det når vi har sex. Hen onanerer aldri.

Jeg må si noe av det som frustrerer meg mest i denne situasjoner er at når vi har sex, så er det helt supert. Men det ødelegger en del at det nesten alltid er jeg som tar initiativ, samtidig som det går lenge mellom hver gang. Sex er heller ikke noe som tar fryktelig mye tid eller krefter, så når årsaken til at det droppes oppgis å være "jeg må prioritere gjøremål x", så gir det ikke helt mening når det likevel er mange vinduer i løpet av kvelden etter at barna har lagt seg hvor vi kunne fått det til. Føler jeg sliter med å få kommunisert at det er viktig for forholdet vårt at dette funker.

Tips til hvordan komme fram til noe som er gjensidig tilfredsstillende?

 

Anonymkode: b672f...3ef

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg og min partner har ganske ulike seksuelle behov. Hen har nok med én gang i måneden og ville nok ikke merket det om det gikk ennå lengre heller, mens jeg kunne gjerne hatt sex flere ganger for dagen.

Sist vi snakket om dette sa jeg at jeg vi kanskje kunne lande på et kompromiss om å prøve å få til 2-3 ganger i uka. Da sa hen "maks 2" - som jeg reagerte litt på - hvorfor skulle vi sette et tak på det? Hen sier for øvrig at hen ikke er spesielt interessert i sex, men at hen liker det når vi har sex. Hen onanerer aldri.

Jeg må si noe av det som frustrerer meg mest i denne situasjoner er at når vi har sex, så er det helt supert. Men det ødelegger en del at det nesten alltid er jeg som tar initiativ, samtidig som det går lenge mellom hver gang. Sex er heller ikke noe som tar fryktelig mye tid eller krefter, så når årsaken til at det droppes oppgis å være "jeg må prioritere gjøremål x", så gir det ikke helt mening når det likevel er mange vinduer i løpet av kvelden etter at barna har lagt seg hvor vi kunne fått det til. Føler jeg sliter med å få kommunisert at det er viktig for forholdet vårt at dette funker.

Tips til hvordan komme fram til noe som er gjensidig tilfredsstillende?

 

Anonymkode: b672f...3ef

Jess...det som fungerer er å bytte mann..

[AnonymBruker]

Dessverre så går det ikke å tvinge noen til å ha mer sex enn de ønsker, eller tvinge noen til å få mindre sexlyst. 

Enten må du godta slik det er idag, om ikke så er det nok dessverre bare å bytte mann.

Anonymkode: c3adf...cdc

[wandagirl]

Har ikke noen andre tips enn du allerede har gjort. Snakke om det.. Om ikke dere kan møtes på det vil dette bli vanskelig med tiden. Personlig hadde jeg savnet å bli begjært og hatt sex så sjeldent. Det beste er å være med noen som har noenlunde lik sexlyst. Det er jo kjipt om man vet den andre presser seg selv til å ha sex om hen ikke vil, tar vekk litt av nytelsen? Kan bare anbefale at dere snakker mer om det. Kan dere finne løsninger hvor dere begge er fornøyd? Om hen ikke vil ha eller ønsker mer sex, er hen åpen for at du kan ha sex med andre? Er du åpen for det?

[AnonymBruker]

Om du presser, prøver å overtale, eller forhandle frem sex, kan jeg love deg at deg gjør vondt verre. 

Dersom personen er nærmest aseksuell, er det ikke noe du kan endre på. Dere må finne en måte å leve sammen på som ikke innebærer at noen har sex når de ikke vil. 
Kanskje dere finner en løsning der du har sex med andre? Eller onanerer mer? 

Anonymkode: 0234c...094

[AnonymBruker]

Det jeg lurer på, hvis hen går med på å ha sex med deg 2-3 ganger i uka, gir det deg noe ekstra å ha sex med en som faktisk ikke vil ha sex?

Anonymkode: 95536...c3a

[sicario]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

 

Jeg må si noe av det som frustrerer meg mest i denne situasjoner er at når vi har sex, så er det helt supert.
 

Sex er heller ikke noe som tar fryktelig mye tid eller krefter, så når årsaken til at det droppes oppgis å være "jeg må prioritere gjøremål x", så gir det ikke helt mening når det likevel er mange vinduer i løpet av kvelden etter at barna har

 

 

Anonymkode: b672f...3ef

2 poenger her. At det er supert når man har sex, betyr ikke at man verken ønsker eller trenger å ha sex noe oftere av den grunn. 
 

Jo. Sex kan oppleves som et ork og som noe som tar mye krefter. Noen trenger mer eller mindre hele dagen til å forberede seg på at man skal ha sex. Spontan sex er ikke noe alle verken trives med eller ønsker. Her er vi alle forskjellige.

Har selv droppet sex «1 million» ganger fordi jeg ikke gidder/orker. At det er et lite «tidsvindu» på kvelden man i praksis kan ha sex, betyr jo ikke at man vil.

 

Det er ikke så mye du får gjort en å kommunisere til partneren din hvor viktig sex er for deg. Men du kan ikke forvente at partner «stiller opp» og har sex med deg fordi du skal bli fornøyd.

Da må du/dere ta et valg på om det er så viktig at man kanskje skulle prioritert å finne en annen partner man er mer kompatibel med.

[Bamseklemmer]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tips til hvordan komme fram til noe som er gjensidig tilfredsstillende?

Anonymkode: b672f...3ef

Hvorfor var dere ikke ærlige å snakket om det seksuelle i datingfasen? Er det like tabubelagt da som nå?

Ulik sexlyst = Krasj i forholdet... Det bekrefter samtlige slike tråder... Hvorfor er det så tabubelagt å snakke om sex i tidlig fase, når dette skjer gang på gang?

Tips? det er å fremskape lik sexlyst er rettferdig... men da må den ene må jenke seg, og den andre må skaffe seg mere sexlyst. Det kan skje i felleskap som vanligvis burde være et teamwork mellom par. Hvis ikke det skjer, kommer bruddet før eller senere...

 

[eveready]

Kan lett leve meg inn i hvordan TS opplever dette, selv om jeg er mann og at det her er jeg som har mest lyst. Spriket i lyst for vår del er riktignok ikke så voldsomt som hun beskriver. Likevel blir frustrasjonen og følelsene rundt det veldig lett mye av det samme for den parten som syns det blir for lite intimitet og/eller sex.

 Og som for hennes del, vi har også strålende sex når det blir, som begge er storfornøyd med. Likevel prioriterer vi veldig ulikt. Og når det føles som bombesikkert at det blir kjempebra for begge hver gang, syns den med mest appetitt det er litt rart at den andre ikke vil ha mer, når den andre aldri ville fått et nei, og når det kastes bort ikke rent lite tid på andre ting som er opplagt mindre givende for begge. Føles som om det fineste vi har sammen ikke blir verdsatt som det burde, er det jeg som tenker, da. 

Bittelitt klokere kan paret bli på hverandre ved å forstå eventuelle ulikheter i "kjærlighetsspråk". Hvis den enes hovedspråk er fysisk intimitet og den andre legger større vekt på andre sider av forholdet og partner, kan det forklare ganske mye. Dette er tilfellet her for vår del, men dette handler mye om å møte hverandres behov. Og hvis begge blir bedre på dét, kan det ha invirkning på lyst og annen velvilje. (Og det sier min kjære til meg i klartekst!) Dessuten også forskjell mellom spontan og responsiv lyst, som det faktisk kan være krevende å bli klok på. Det er overraskende hvor lang tid som kan ha gått i et forhold uten å ha blitt bevisst nok på ganske viktige ulikheter sånn. 

Ikke helt enkelt dette, selv om partneren kan være fornøyd med tingenes tilstand og bare beklage at lysten og interessen er mindre hos han/ henne. Det blir lett at det oppfattes som den (sultneste) enes problem, selv om det egentlig går mer eller mindre ut over parforholdet i det lange løp. Som det burde være et felles ansvar å dyrke og ta vare på. Selv midt oppi alt mulig annet som kjemper om tid, oppmerksomhet og overskudd. Jeg har lagt det frem litt sånn at jeg syns vi må ha mer tid til å være kjærester midt oppi alt det andre. Med ALT det bør innebære.

 Her er jeg jo den parten som har vært mest frustrert og faktisk har tatt det opp, dessuten oppsøkt litt hjelp i form av sexolog. Etter 14 års samliv. Vi er i gang med en prosess for å komme hverandre bedre i møte. Litt slitsomt, men forhåpentligvis verdt det. Og bare å åpne opp og snakke sammen om det er et stort skritt å ta for den som har gått med mye innestengt frustrasjon over lang tid. Føles mest bra likevel, hvis man blir møtt og lyttet til. Men det kan også bli som å stange hodet i veggen hvis den andre ikke greier å snakke om det, som enkelte opplever. Hvordan man blir møtt av partneren når det hele kommer på bordet er kanskje ganske avgjørende for hva man vil tenke om utsiktene videre, tenker jeg. 

Det er veldig lettvint å tenke/mene at dette skulle vært avklart i startfasen av forholdet, eller at det skulle vært gjort til et tema på et tidligere tidspunkt...eller (hallo!) at løsningen "opplagt" er å avslutte forholdet og finne seg en ny partner. Man kan jo ha falt for hverandre og satset på forholdet av så mange gode grunner!!! Neida, sex er ikke alt, men det kan bli rimelig altoppslukende for den som blir gående frustrert mye av tiden. De som alltid får "nok" burde ikke gjøre seg til eksperter på å bagatellisere saken! Selv har jeg null erfaring med å ha manglende lyst, så det forstår ikke JEG meg på...selv etter årevis med grubling.

Helt uten kompromisser blir vel inngåelsen av et forhold heller sjelden? Og hvis kjærligheten til hverandre fortsatt er sterk etter mange år, er det vel riktigst å prøve å snu situasjonen hvis den ikke lenger føles holdbar for den ene parten i forholdet?! Jeg er i det minste enig med min kone om at folk gir opp alt for lett, jfr. skilsmissestatstikken. 

Når det er en kjent sak at ulik lyst er det ene seksuelle problemet par oftest oppsøker hjelp for, og som holder sexologer og terapeuter travelt opptatt, sier det vel seg selv at dette er noe man kan jobbe med, og at å gi opp håpet ikke bør være den første tanken som tenkes!. Det er alt annet enn unormalt å oppleve ulik lyst i et parforhold, selv om det er en mager trøst for den mest frustrerte parten, da. 

Å komme videre til noe bedre på den andre siden må jo innebære at begge parter engasjerer seg. Hvis ikke det er mulig, måtte man jo tenke sitt om hva partneren er villig til å gi for å styrke/bevare forholdet?! Heldigvis har jeg fått min kjære til å innse at dette betyr enormt mye for meg, og dermed også mye for oss som par. Hun vil ikke at dette skal fortsette å være så sårt og vanskelig for meg. Så nå har det blitt et nærmest daglig samtaletema, faktisk. Kan ikke konkludere med så mye ennå, men nå er ting i alle fall på vei videre til noe bedre, der det tidligere gikk liksom på autopilot. Og for lite ble sagt og snakket om.

Og jeg råder dere som kommenterer på slike innlegg til å vise litt mer forståelse for hvor sårt og vondt disse ulik-lyst-erfaringene kan oppleves, og vise litt mer hensyn. Folk vrenger sjela si her i sin fortvilelse, og heisann, der ble jeg en av dem! 

[AnonymBruker]

Ser det som vanlig anbefales å kunne treffe andre for sex utover de to gangene pr. uke som «innvilges» av samboer/ektefelle. Hvordan i alle dager skal det gjennomføres i praksis i de tidsvinduene TS skisserer er til rådighet i hverdagen? Skal man ha en alltid kåt og klar sexpartner i kjellerboden? Nei, dette funker ikke i praksis for noen. Tulleforslag.

Det vil dessuten være ensbetydende med at forholdet havarerer hvis man uttrykker misnøye med sexen i en slik grad at man ber om lov til å oppsøke utenforstående.

Jeg ser også at noen sier slikt må avtales i datingfasen. I et langt samliv vil nok dette kunne gå opp og ned, ja sågar snu tvert om. Hva man avtaler som 22-åring behøver ikke være det man ønsker som 40- eller 60-åring.

Jeg ser at noen anbefaler TS å bytte mann. Er det gitt at TS er kvinne og at samboer er mann?

Anonymkode: 3b364...b8b

[eveready]

Tydeligvis ja, "gode" forslag å få her, fra personer som er uten erfaring fra langvarige forhold. Eller som ikke har forståelse for hva det kan innebære av kompliserte utfordringer over tid. Det er tydeligvis lett for enkelte å raskt konkludere med at "dere passer jo bare ikke sammen".  (Alt er jo ikke perfekt, huff!) Om et par som kanskje har et flott vennskap, mange gode år sammen bak seg, familie, og et godt liv på så mange måter, men strever på dette ene området. De bør møtes med respekt og empati, ikke kynisme, sier nå jeg.

Er det virkelig så vanskelig å forstå at det store savnet faktisk kan ligge i at den det gjelder faktisk utelukkende ønsker mer intimitet med SIN partner, helt enkelt???77

For en god del av oss er monogami faktisk et gjensidig premiss for at forholdet skal bestå. Ergo er ikke "sidesprang på resept" noen aktuell løsning.

En del av oss er kanskje dessuten sånn skrudd sammen at sex er sterkt koblet til følelser og psyke, sånn at det er flere sider ved det seksuelle som griper inn i opplevelsen av forholdet. Og også selvfølelse, bekreftelse og andre emosjonelle behov som kan være "koblet på" det seksuelle. Og at det kun er sammen med kjæresten man ønsker disse behovene møtt og oppfylt. Håpet vil jo være at samlivet nærer kjærligheten og omvendt.

Ikke alle kan velge hvordan ens egen seksualitet skal være, og tilpasse og kompromisse den rundt hvilke som helst vanskelige omstendigheter. Den formes av livserfaringer og av forholdene man har vært i, og er i, blant annet. Og den er en del av ens personlighet og livsutfoldelse. Og det ene store ønsket kan være å kunne videreutvikle og dyrke seksualiteten med sin valgte partner, først og fremst.

Er selv midt oppi en "utluftingsprosess" i forholdet som handler om ulik lyst og ulike behov, og ja, det har vært mye tungt og slitsomt ved det, men jeg er ikke det minste i tvil om at det var klokere å åpne en dialog enn å gå rundt og ruge på det i enda flere år. Siden min partner er en klok og empatisk kvinne som det er lett å snakke med, har det åpnet for en større forståelse av hverandre i forholdet. Vi har kommet nærmere innpå hverandre, også seksuelt, i løpet av bare noen få uker. Dette fyller oss begge med tro på at årene som kommer kan bli enda bedre enn de som har vært. Men vi har litt å jobbe med videre fremover.

 

 

 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke sexen er så super for din partner som den er for deg.. Da ville hen hatt det oftere. 

Anonymkode: 72a82...c2c

[AnonymBruker]

Umulig å svare når du bruker «hen» for vet ikke hvilket kjønn som er hvem, og det er forskjell på kjønn og hva svaret er. 
 

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tror ikke sexen er så super for din partner som den er for deg.. Da ville hen hatt det oftere. 

Anonymkode: 72a82...c2c

mest sannsynlig synes ikke partner at vedkommende er attraktiv nok til å ha sex med oftere enn nødvendig. Om «hen» er en kvinne så kan det jo også tenkes at hun i tillegg til det har som de fleste andre kvinner total kaos i tankemaskinen og at det påvirker sexlivet.

Anonymkode: 9c766...a68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Umulig å svare når du bruker «hen» for vet ikke hvilket kjønn som er hvem, og det er forskjell på kjønn og hva svaret er. 
 

Anonymkode: 9c766...a68

Mener du at det avhenger av hvilket kjønn som går «sulteforet» om sex utenfor ekteskapet skal anbefales?

Anonymkode: 3b364...b8b

[sicario]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg tror ikke sexen er så super for din partner som den er for deg.. Da ville hen hatt det oftere. 

Anonymkode: 72a82...c2c

Trenger jo over hode ikke være noe sammenheng i at man ønsker oftere sex, fordi den er super da man har den.